Slider

Senterpartiet har i lang tid hatt flere kreative virkelighetsoppfatninger

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)

Det går bra med Norge. Og det går bra med lokalsamfunnene i distriktet. Men det skulle man ikke alltid tro om man lytter til Senterpartiets leder. Det er ikke måte på hvor vondt og vanskelig det er å leve i distriktsnorge ifølge Senterpartiet. 

Da NRK faktasjekket Vedums påstand om at regjeringen sentraliserer svarte han at faktasjekker flatet ut debatten, og at han var lei av slike faktasjekker.

Senterpartiet har i lang tid hatt flere kreative virkelighetsoppfatninger.

Det siste er at det foregår et distriktsopprør. Det er mulig Vedum og hans venner er i ferd med å virvle opp et opprør, men tilbakemeldingene vi får er at folk har det bra i distriktene. 

Solberg-regjeringen bygger by og bygd sammen gjennom gode vekstvilkår og god infrastruktur som styrker distriktene. Siden Høyre overtok makten har samferdselsbudsjettet økt med over 80 prosent. Det betyr at folk og varer kommer raskere fram. 

EØS-avtalen gir dessuten næringslivet og hjørnesteinsbedriftene i distriktene tilgang til viktige markeder. Dette er et være eller ikke være for mange bedrifter i distriktene. Laksenæringen som er helt avhengig av EØS har rundet 100 mrd i eksport. Det er ikke feil å si at det går så det suser. 

Og når det gjelder naturressursene våre og skremmebildet Senterpartiet forsøker å skape om at disse skal selges, så er det helt feil. Nå setter Høyres programkomite inn støtet og slår fast at vi vil ha på plass ytterligere mekanismer som hindrer at Norge blir sårbart for politisk press fra fremmede makter gjennom deres investeringer. 

Når det gjelder beredskapen er det også forsøkt skapt et bilde fra Senterpartiets om at folk bør kjenne seg utrygge, at ting ikke er på stell. Dette er et vrengebilde. Folk kan kjenne seg trygge i distriktene.

Vi er tre politikere som er genuint opptatt av beredskap og som har reist rundt de siste tre månedene for å ta tempen på beredskapen. Vi har yrkesbakgrunn fra viktige redningsetater: brann, helse og politi. 

Vårt «funn» etter besøkene så langt er at mye står bra til samtidig som det finnes noen huller. Det viser seg at brann- og redning ønsker selv å bli brukt og kurset mer som beredskapsressurs. Krav fra Arbeidstilsynet gjør at brannvesenet bygger nye brannstasjoner i hele fylket.

Her ligger det et potensiale for en enda bedre beredskap med utgangspunkt i moderne bygg. Å bruke brannvesenet mer er noe Senterpartiet overraskende nok også er imot. 

Senterpartiet går til valg på å stanse utvikling og gå baklengs inn i framtida. De går til valg på alt de ikke vil gjøre og alt de vil reversere, selv om samfunnsutviklingen roper på nye og bedre løsninger. De går til valg på å tåkelegge alt denne regjeringen har gjort. 

I tillegg går de til valg på et samarbeid med venstresiden. Vi er spente på hva som skjer når løsningene til SV, Rødt, MDG skal få gjennomslag. Som kjent har disse en klar forestilling om hvordan samfunnet skal se ut og staten vil ta større plass. Hva skjer da med sentraliseringen Vedum?

Ingvill Dalseg -fylkespolitiker (H), Olav Noteng – lokalpolitiker (H) og Guro Angell Gimse -stortingsrepresentant (H)

+ Stiller spørsmål om mangel på politisk behandling

av

Rob Veldhuis (H) stiller spørsmål til ordfører Isak Busch (AP) om det han omfatter som mangel på politisk behandling av saken der Røros kommune har signert en intensjonsavtale om å kjøpe et hus for 6,25 millioner.

Veldhuis sitt spørsmål er gjengitt i sin helhet under.

Ordfører,

På dialogkonferansen fikk formannskapet utfyllende informasjon om grunnlaget for å legge inn et bud på en eiendom som nylig lå ute for salg. Jeg trekker ikke behovet i tvil for en barnebolig til ressurskrevende barn og unge.

Det er også flott at administrasjonen er løsningsorientert, men jeg mener at det prosessen rundt ikke er bra. Det har ikke vært en politisk prosess rundt avgjørelsen å legge inn et bud på 6,25 mill. til eiendommen, prosessen er kjørt uten involvering av formannskap og/eller kommunestyret. I e-posten din fra 18.09.2020 kunne jeg lese: «Røros kommune har et omfattende behov for barnebolig tilpasset bestemte formål. Det har vært jobbet tverrfaglig med dette hos kommunedirektøren over tid.» da burde det være mulig å bli orientert om behovet, utfordringer og mulighetene før, mener jeg.

Hva er ordførerens syn på at kommunestyret ikke er orientert og involvert tidligere i prosessen?

Veldhuis sitt spørsmål blir besvart av ordfører Busch i morgendagens formannskapsmøte.

+ Stenges fredag

av

Planovergangen ved Lokkstallen stenges for all trafikk i perioden 02.10. kl 08.00 – 05.10. kl 12.00 på grunn av arbeid. Gående vil det bli lagt til rette for slik at man kan gå over planovergangen, men det kan bli stengt også for gående i kortere perioder.

Spordrift skal utbedre ballast som ligger under/i planovergangen. Det kommer en pakkmaskin på skinnene, som arbeidet skal utføres med. Stengingen innebærer at Tollef Bredalsvei blir stengt for gjennomgående trafikk.

Ballasten i planovergangen er av dårlig kvalitet med mye finstoff som krever utskiftning.
Denne utskiftningen av ballast må utføres i forkant av at det kjøres pakkmaskin over banen.

+ Hjulgave til de eldre

av

Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt Røros kommune kr 122 375, – fra tilskuddsordningen tilskudd til aktivitetstilbud og besøksvert for sårbare eldre. Tildelingen gjelder for 2020/2021. Midlene skal benyttes til prosjektet innkjøp av treningssykler Thera Trainer med Motiview.

I likhet med mange andre kommuner rundt om i landet, har eldre ved sykehjemmet og omsorgsboligene i Røros kommune hatt noen tøffe måneder med lite sosial omgang og mindre fysisk aktivitet grunnet koronasituasjonen. For å prøve å bedre situasjonen for de eldre som føler seg ensomme og er understimulert sosialt, ønsker kommunen å legge til rette for at de eldre kan samles omkring sykkelkonseptet fra Motiview.

Flere eldre kan samles om å sykle på ulike typer sykler inne mens de ser at de beveger seg rundt i kjente omgivelser på en TV. Det gir en mulighet til å dra tilbake til steder en har vært eller «reise på tur» og oppleve nye steder.

Motiview er et norsk konsept utviklet i Bergen. I følge søknaden fra Røros kommuner er Motiview kjent for å gi økt livskvalitet, bedre mobilitet og mindre smerte, bedre søvn og økt matlyst, raskere rehabilitering samt minnefremkalling og mestringsfølelse. Det er planlagt at syklene skal plasseres i Øverhagaen bo-, helse-, og velferdssenter som åpnet for kort tid siden. Tilbudet kan benyttes både av beboere ved sykehjemmet, HDO-boliger og omsorgsboliger. Tilbudet vil kunne driftes både av fysioterapeuter og ansatte ved sykehjemmet og omsorgsboligene. Frivillige og pårørende kan også være med å drifte aktiviteten. Fysioterapitjenesten skal sørge for forsvarlig opplæring i bruk av sykler og program for samarbeidspartnere.

+ Byggepris til hytte bygd av Kjellmark

av

Statskogs nye hytte i Hessdalen er kåret til Månedens bygg for september av Tenk Tre. Hytta er bygd av Johan Kjellmark AS. Hytta har 100 kvadratmeter, panoramautsikt og en form som minner om en svevende UFO. Hytta er tegnet av den trondheimsbaserte arkitekten August Schmidt, og er satt opp av elementer i massivtre. Det er kun brukt noen få stålbærere for å få hytta til å stå stødig. Disse pilarene skaper en svevende følelse, men det gjør også at avtrykket etter hytta begrenses. For Statskog har miljø og bærekraft vært et gjennomgående tema gjennom hele byggeprosessen.

– For oss var det helt naturlig å bygge hytta i massivtre. Det gir et lunt og fint utseende, og har en rekke miljømessige fordeler, sier regionleder for Statskog i Midt-Norge, Carl Libach.

Både formen og den svevende konstruksjonen er spesiell. Men det stopper ikke der. Det finnes ikke en tradisjonell vinduskarm i hele bygget. Alle vinduene ligger på en måte utenpå hytta.

– Knapt en eneste vegg er helt rett. Soverommene gir utsikt til stjernehimmelen, og flere detaljer er plassbygde. Denne hytta blir en juvel i samlingen av utleiehytter som vi tilbyr Dette er en hytte utenom det vanlige. Det er knapt en linje i hytta som er helt rett, og den gir deg panoramautsikt og nærhet både til uforklarlige lysfenomen og til den vakre naturen i området rundt. Vi gratulerer Statskog med UFO-hytta, en verdig vinner av Månedens bygg, sier Eva Kristin Grøndal, friluftskoordinator hos Statskog.

Tenk Tre er et initiativ fra en rekke bedrifter og organisasjoner på tvers av hele verdikjeden i norsk skog- og trenæring. Sammen ønsker de å vise hvordan skog og tre kan bidra i det grønne skiftet. Blant aktivitetene er også kåringen av månedens bygg gjennom hele året. Prisen går til et bygg som utmerker seg både estetisk og funksjonelt, og som på en god måte dokumenterer hvordan man kan bygge mer klimasmart med tre. Blant 12 månedsvinnere kåres til slutt Årets Bygg. 

+ FHI anbefaler ingen grenseåpning

av

Folkehelseinstituttet anbefaler Regjeringen å endre reiserådene litt også denne uken, men blant forslagene er ikke åpning av grensa til Jämtland og Härjedalen. Det anbefales heller ikke åpning til noen av de andre svenske regionene. Derimot anbefales det at Blekinge og Södermanland går fra gult til rødt.

FHI anbefaler også at det innføres innreisekarantene for de finske regionene Helsingfors og Nyland. Det anbefales at den finske regionen Päijät-Häme endres fra rødt til gult.

Det er Regjeringen som fastsetter reiserådene, og det er ventet at dette blir bestemt i løpet av dagen. De nye reiserådene gjelder fra natt til lørdag 3. oktober.

+ Tilskudd for å motvirke ensomhet blant hjemmeboende eldre

av

Fylkesmannen i Trøndelag har tildelt Røros kommune kr 450 000, – i tilskudd for å motvirke ensomhet blant eldre som bor hjemme. Tilskuddet gjelder for 2020/2021. Det er gitt kr 350 000,- til kulturvert og kr 100 000,- til utstyr som beskrevet i søknaden fra Røros kommune.

Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning for raskt å legge til rette for mer aktivitet for denne sårbare målgruppen i den pågående koronasituasjonen. Formålet er å motvirke ensomhet og passivitet og å skape aktivitet, deltakelse, sosialt fellesskap og møteplasser.

Tilskuddet er gitt ut fra tilskuddsordningens regelverk med vekt på tildelingskriterier, søknadens budsjett, forventet måloppnåelse og framdriftsplan. Tilskuddet er gitt til formålet som er beskrevet i søknaden fra kommunen.

Tilskuddet skal anvendes til konkret aktivitet som kommer målgruppen raskt til gode i den pågående koronasituasjonen. Tilskuddsmidlene skal ikke brukes til investeringer, inventar og ordinær drift eller tiltak som har næringsmessig virksomhet som hovedmål.

Tilskuddet skal brukes opp i kalenderårene 2020/2021. Dersom midlene ikke brukes fullt ut eller at kommunen ikke trenger hele tilskuddet til prosjektet/aktiviteten, må tilskuddet tilbakebetales snarest til Fylkesmannen. Tilskuddsordningen er etablert som en engangsbevilgning og avsluttes ved utgangen av 2021.

+ Ønsker besøksvenner

av

Røros Røde Kors ønsker å starte opp et nytt tilbud med besøksvenn. I løpet av oktober blir det et informasjonsmøte på depoet. Røros Røde Kors er mest kjent for hjelpekorpset som deltar på søk, let og sanitetsoppdrag. Mens omsorg har vært litt inn og ut i korpset. Tidligere har de hatt blant annet hatt tilbudet med besøksvenn med hund. Korpset har også vært engasjerte i kvinnekaféen MIA i samarbeid med Røros Frivilligsentral, Røros Voksenopplæringssenter og Røros Sanitetsforening.

– Det er jo noen sånne brikker, og vi har jo Avholdshytta, og hatt med flyktninger inn der. Men nå tenker vi at vi skal få strukturert det enda mer. Og prøve å få til noen faste besøksvenner, sier styremedlem i Røros Røde Kors, Gitte Iren Søberg Dahlen.

Hun har vært i kontakt med Frivilligsentralen for at de ikke skal tråkke på hverandres arenaer, og hørt litt om hva som allerede finnes. Det er landet litt på at det er de yngre som Røde Kors skal fronte seg mot.

– Men vi tenker at de som er interessert i å kunne være besøksvenn. Der tenker vi alle aldre. Men at man har fylt 18 år. Det handler litt om ansvar, møte med andre og kunne stå i ting.

De som melder seg som besøksvenn hos Røros Røde Kors blir ikke utkalt på søk, let og sanitetsoppdrag. Dersom de gjerne vil bidra med det, så er de selvsagt mulighet til det også. Men tanken er at alle aldre uansett yrke eller om man har noen utfordringer i forhold til helse så trenger Røde Kors dem.

– Vi tror at de fleste har mange rundt seg, men det er mange som er ensomme. Og trenger kanskje bare en å ta en kaffekopp med, sier Gitte Iren.

Under pandemien har det vært en periode man ikke har kunnet ha besøksvenner og lignende tilbud. Nå er man kommet dit at dette kan gjøres, og Røros Røde Kors ønsker å komme i gang. Gitte Iren håper at de får mange frivillige, som også er med å styrer litt i forhold til hvilken brukergruppe de kan rette seg mot.

– Det skal stemme med hver enkelt. Kjemi er veldig viktig. Her skal det kartlegges, og det skal kjennes riktig både for den som mottar en besøksvenn og den som er besøksvenn, sier hun. Gitte Iren har selv vært besøksvenn. Hun flyttet til Røros fra Elverum, og har vært med i Røde Kors der som besøksvenn.

– Jeg synes det var kjempetrivelig. Det gir meg mye med å kunne bidra, og gi noe til noen som er ensomme. Det behøver ikke å være mer enn å komme på en kaffekopp og ta en prat. Mens yngre kanskje har mer behov for å komme seg ut på ting. Vi skal ikke erstatte noe støttekontakt og slike ting, vi skal være et tillegg. Det skal ikke være imot at man har det fra før, så kan man også få en besøksvenn, sier hun.

I første omgang trenger Gitte Iren en henvendsele fra de som ønsker å vite mer om hva en besøksvenn er. Hva det vil si å være i omsorgstjenesten i Røde Kors. Hun håper at så mange som mulig ihvertfall møter opp og får litt informasjon.

Onsdag 14. oktober skal Røros Røde Kors ha et informasjonsmøte. På møtet kommer det besøk fra Trondheim. Hun som er leder for distriktet med omsorg, og en som fungerer som besøksvenn i dag.

– Møtet har vi satt til 14. oktober klokken 18 her på depoet. Det er sikkert mange spørsmål, og det forplikter ikke noe å møte. Ønsker man å vite mer, ønsker man å prøve seg. Vi har et enkelt kurs for de som skal være besøksvenn, for det handler litt om å bli kjent med hva Røde Kors er. Grunnleggende førstehjelp er viktig for Røde Kors. I tillegg er det den psykososiale førstehjelpen, og det å vite hva besøksvenn går inn på. Det handler litt om å sette litt grenser for seg selv også. Man kan jo oppleve at noen har det veldig vanskelig, og hva gjør man da. Men man får en kontaktperson her på Røde Kors som man ta de tingene med. Man står ikke alene, sier Gitte Iren.

Det tas hensyn til den som er besøksvenn hvor mye tid som skal brukes, og det tas hensyn med hvem som Røde Kors får inn som har et behov, slik at det blir tilpasset riktig.

– Har du mulighet til en time i uken, så er det kjempe topp. Det holder massevis det, sier Gitte Iren.

Hver besøksvenn får en fast som de er sammen med. Det er en trygghet for både den som er besøksvenn og den som får det. Man kan også styre det ganske mye selv sammen med den man skal være hos. Hvordan de tenker det skal fungere som, om besøksvennen bare skal komme hjem og ha en prat eller om de skal ut og gå en tur. Hvilken dag, hvilke tidspunkt det avtales dem imellom. Det er slike ting som Gitte Iren kommer til å spørre litt om i forkant. Hun vet at behovet for besøks venn finnes i Røros. Dette kan også være en vinn-vinn situasjon for andre som er ensomme.

– Folk som er ensomme selv, kan være en god ressurs for andre som sitter ensomme, sier Gitte Iren. Hun legger til at dersom folk er nysgjerrige og har spørsmål rundt besøksvenn, og kanskje ikke får til å møte på informasjonsmøtet, kan de gjerne ta kontakt på mail eller telefon.

Tøffe valg og ikke flaks bak lite smitte

av

Leder av redaktør Tore Østby

Til tross for svært mange besøkende og stor aktivitet på Røros hele sommeren, står vi igjen med svært få smittetilfeller. Noen kaller det et mirakel, og det er mye snakk om flaks. Litt flaks har kanskje vært med i bildet, men den største grunnen til dette er noen tøffe valg, og svært godt arbeid med smittevern hele tiden.

I den store dugnaden i kampen mot spredning av covid-19, har Røros bidratt fra dag en, og litt før det. Det første vanskelige valget var avlysning av Vinterfestspill i Bergstaden. Før myndighetene hadde kommet med sine regler og klare råd, vedtok Formannskapet å stoppe arrangementet. I den samme perioden sa kommunelegen nei til å ta imot ei gruppe fra Hurtigruta. Fokuset var på å hindre smittespredning, og det ble vist vilje til å ta store økonomiske tap om nødvendig.

Fra denne dagen mobiliserte handelstanden, og fikk opp antibac over alt. Røros Produkter produserte med en gang dispensere for antibac, og hele lokalbefolkningen sluttet opp om alle tiltak. Underveis er det funnet alternative løsninger på mye. I sommer ble bondens marked gjennomført i en noe nedskalert utgave, nå skjer noe av det samme med julehandelen.

I år gikk alt galt, men det ble bra likevel. Bergstadcup i fotball og yngres cup i håndball ble avlyst, og i dag ble det klart at det ikke blir julemarked i gatene i begynnelsen av desember. Beslutningen om det ble tatt av de som lever av handel, og det står det respekt av.

I sommer fikk handelstanden godt betalt for alle tiltakene, for folk strømmet til Røros som aldri før. Denne sommeren går inn i historien som en av de beste. Nå ligger alt til rette for at julehandelen også kommer til å nå historisk nivå.

Dette skyldes to faktorer, som ikke har så mye med flaks å gjøre. Det ene er åpenbart at Røros er et trygt sted å dra til, fordi alle tar smittevern på alvor. Når lokalbefolkningen spriter seg grundig hele tiden, tar våre gjester etter. Når det legges til rette for sikker servering, så fungerer det også. Det andre er at Røros er fantastisk i seg selv. Noen tenker kanskje at det er flaks, men det er det ikke. Denne byen er bygd opp på blod svette og tårer. Den er bygd med kjærlighet, derfor er den vakker. Det hjalp oss i sommer, men det kommer til å hjelpe oss enda mer mot jul.

Det er ingen steder det er mer jul enn på Røros. Julepyntede gater og små hyggelige arrangementer gir en julestemning, som ikke finnes andre steder. Alle som er glad i jula fortjener å gjøre julehandelen på Røros. I år spiller det ikke så stor rolle om det ikke passer den ene helga det er julemarked, for i år vil «gruvesluskenes sønner og døtre» skape julestemning hver dag fra 28. november og ut desember. Gode valg gir god jul. Litt flaks gjør heller ingen skade.

+ Miljødirektoratet kontaktet om cyanidtønner

av

Fylkesmannen har kontaktet Miljødirektoratet i forbindelse med Rørosnytts avsløring av at det er dumpet tønner med cyanid i dagraset ved Storwarts.

Cyanid ble levert til flotasjonsverkene i tønner. Per Morten Hoff gjenkjente tønnene på bildet, da Rørosnytt viste ham dette bildet.

– Dette er en sak for Miljødirektoratet – de er kontaktet i saken, sier Marit Lorvik, som er seksjonsleder forurensing ved Fylkesmannen i Trøndedlag

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal ha inneholdt cyanid. Per Morten Hoff sa han hadde et håp om at forurensnngsmyndighetene skulle undersøke saken, og gjøre tiltak for å hindre en giftskandale. Nå er Miljødirektoratet på saken.

Cyanid er svært giftig. Det skal mindre enn et mikrogram til for å ta livet av et menneske. I litteraturen er det begått mange mord med Cyanid, og virkelighetens verden, ble giften brukt i under andre verdenskrig for å ta livet av jøder og andre i gasskamre. I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.

Slik så innholdet i tønnene ut. Lukten og fargen
kan gi assosiasjoner til marsipan, men innholdet er
livsfarlig giftig.

– Jeg husker spesielt den dagen vi skulle kaste noen jerntønner. Noen av de var veldig tunge og var fulle av et eller annet. Disse tønnene stod på noen sviller så de var i god stand. Men en tønne hadde ligget på jordgulvet og vi var litt nysgjerrig på hva som var i tønnene. Den tønna som hadde ramlet ned var rimelig rusten og vi fikk opp lokket. I tønna lå det noe som så ut som marsipanegg. Det luktet til og med marsipan eller mer i retning av bitter mandel. Jeg husker vi spurte arbeidsleder hva det var og fikk til svar at det var noe de brukte til flotasjonen. Det var cyanid i en eller annen form. Vi fikk beskjed om å være forsiktige. Vi brukte hansker men ikke annet verneutstyr. Vi fikk tønnene opp i  tralle og kjørte flere lass og dumpet de i hullet. Mantraet var: ha det åt hølet, sier Per Morten Hoff til Rørosnytt.

Blåsyre (hydrogencyanid) er en flyktig og fargeløs væske med lukt av bittermandel. Cyanider er salter av hydrogencyanid, for eksempel de lett løselige saltene kaliumcyanid og natriumcyanid. I og med at Per Morten Hoff og de andre kjente lukt, kan det tyde på fukt i den som det var rustet hull i allerede i 1975.

Det er ei stor grop foran Stigersboligen etter dagraset. Området er gjerdet inn, fordi kantene er ustabile, og det går fortsatt små ras der. I gropa foran huset ligger mye avfall, og deriblant tønner med cyanid. Foto: Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.