Slider

+ Tildelinger fra Verdensarvrådet

av

Verdensarvrådet for Røros bergstad og circumferensen har gjort tre tildelinger i høst. Forbonde- og lasskjørerunionen er tildelt kr 40.000 ,- til forprosjektet for å styrke rammevilkårene for lasskjørerne.

Rørosmuseet har fått to tildelinger. En tildeling på kr 50.000,- til prosjektet «Digital formidling av samisk språk og historie i bergstaden Røros».

I tillegg er Rørosmuseet tildelt kr 95.000,- til videreføring av prosjektet «Skilting av verdensarven». Rørosmuseet, kommunene og verdensarvkoordinator har gjennom flere år samarbeidet om informasjonsskilting av verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Arbeidet pågår kontinuerlig ut fra tilgjengelige ressurser og er prioritert i tiltaksdelen til Forvaltningsplanen for verdensarven Rørs bergstad og Circumferensen for 2019-2023.

Tilskuddet er til utarbeiding og oppføring av skilt langs Rv 30 ved innkjøring til Røros sør-fra (Håneset) i samarbeid med Destinasjon Røros, og til utarbeiding og oppføring av skilt på Svalåsen, Fv.26, i Engerdal kommune, hvor tema lasskjøring skal vektlegges spesielt. Arbeidene med disse er i gang, og videreføres i 2021.

+ Den første julestemningen

av

Den første julestemningen er kommet til Røros, og pyntingen til Jul på Røros 2020 er godt igang. Røros Speidergruppe har hengt opp flettet girlander i ekte granbar og lys over Kjerkgata. Dette er en oppgave som speidergruppa har hatt i mange år. Hele sentrum skal være ekstra pyntet de siste ukene før jul i år.

Snart er også Bergmannsgata pyntet, og det store juletreet skal tennes lørdag 28. november. Jul på Røros skal løfte den magiske julestemningen man finner i den gamle trehusbebyggelsen og verdensarven Røros. God julestemning får man også av å høre lyden av dombjeller og lukten av juletre.

Visit Røros har gått fra det tradisjonelle Julemarked Røros over fire dager til nostalgisk julestemning hele desember. Den lune atmosfæren og de gode juleopplevelsene venter uansett hvilken ukedag det måtte være.

Snart er Bergmannsgata også klar for Jul på Røros. Foto: Tove Østby


Foto: Tove Østby

Over 1,3 milliardar kroner til idretten og frivillige organisasjonar

av

Pressemelding fra Regjeringen

I dag betalar Lotteri- og stiftelsestilsynet ut pengar til resterande søknadar i andre runde av regjeringas kompensasjonsordning for betydelige inntektsbortfall for idretten og frivillige organisasjoner. Utbetalingane gjeld arrangement som fann stad før 31. august.

– Eg veit at desse pengane kjem godt med mange stader. Vi har heldigvis veldig mange menneske i dette landet som er engasjerte i idrett eller i frivillig sektor, men på grunn av pandemien har det dessverre vore mindre aktivitet og mindre inntekter enn vanleg. Det er viktig for regjeringa å legge til rette for at det også i framtida skal finnast eit lokalt idrettslag eller ein frivillig organisasjon å engasjere seg i, seier kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.

Etter at koronakrisa inntraff har sektoren tilsaman fått utbetalt over 1,3 milliardar kroner frå denne kompensasjonsordninga.

I første søknadsrunde blei det utbetalt 270 millionar kroner.

I denne andre runden er det samla beløpet på 1,05 milliardar kroner og kompensasjon en omfattar 25 615 ulike arrangement og aktivitetar.

– Vi er glade for at vi raskt og effektivt har sikra utbetaling til dei mange organisasjonane i landet vårt som opplever bortfall av inntekter på grunn av covid-19-pandemien. Vi ønskjer med dette å bidra til å oppretthalde den aktiviteten som let seg gjennomføre, seier kultur- og likestillingsministeren.

Det er Lotteri- og stiftelsestilsynet som forvaltar ordninga for Kulturdepartementet og du kan lese meir om ordningane her: https://lottstift.no/nokkeltal-krisepakke-2/

Ordninga held fram for perioden frå 12. mars til 31. desember med søknadsfrist 15. januar 2021. Du kan lese meir om denne ordninga her: https://lottstift.no/krisepakke-3-for-frivilligheita/

+ Usunn kommuneøkonomi

av

I formannskapet i dag ble budsjett og økonomiplan for 2021 – 2024 vedtatt. Kommunedirektør Kjersti Jensås sa at kommunen er usunn i økonomien ved at man bruker millionbeløp fra disposisjonsfondet.

– Vi er usunn i økonomien vår at vi bruker fem millioner i 2020 og budsjettert 8,2 millioner i 2021 av disposisjonsfondet. Det er vanskelig å si at vi har et budsjett i balanse når vi bruker det beløpet på 8,2 millioner, sa Jensås.

Den demografiske utviklingen setter kommunens økonomi under stort press i planperioden. Det ligger et skille i driftsøkonomien på grunn av at det blir færre barn i skolealder i kommunen de neste fire årene og samtidig blir vi flere eldre.

Det ligger inne en økning på et tosifret millionbeløp som skal brukes på helse- og omsorg i perioden, og en reduksjon på cirka fem millioner for oppvekst.

Utfordringer i oppvekst

For Røros skole ser det greit ut i 2021 men utover i planperioden vil det bli store kutt der også understreket Jensås.

– For 2021 er det økt i budsjettet til Røros skole. Sammenhengen videre er at vi har ingen flere arenaer hos virksomhet oppvekst i planperioden som det kan kuttes i. Så derfor blir det store utfordringer for Røros skole de neste fire årene, sa Jensås videre.

Saksopplysninger:

Generelle bestemmelser for budsjettprosessen
Formannskapet er etter kommuneloven pålagt å fremme forslag om årsbudsjett for det kommende kalenderår. Det skal gjøres rede for de grunnleggende prinsippene kommunen har benyttet ved fremstillingen av årsbudsjettet. Organiseringen av arbeidet med budsjettet skal også beskrives. I tilknytning til bevilgningen skal det angis mål og premisser. Dette kan likevel utelates dersom bruken åpenbart følger av bevilgningens tekst.

I henhold til budsjettreglement vedtar kommunestyret nettorammer for virksomhetsområdene og det delegeres til kommunedirektøren å fordele midler innenfor rammene. I oppstillingen av budsjettet følger kommunene de anbefalinger som er gitt for god kommunal regnskapsskikk.

Frist for utlegging til alminnelig ettersyn er minst 14 dager før behandlingen i kommunestyret, jfr. kommuneloven § 14-3. Kommunen er pålagt å vurdere tilstrekkeligheten av dette, og kommunedirektøren anser denne fristen som tilstrekkelig.

I henhold til kommuneloven § 14-3 skal kommunestyret før årsskiftet vedta rullerende økonomiplan og neste års budsjett. Planen skal omfatte hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlig inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Økonomiplanen skal for hvert år i planperioden være i balanse.
I henhold til plan- og bygningslovens § 11-1 skal kommuneplanen ha et handlingsprogram som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Økonomiplanen etter kommunelovens § 44, kan inngå i handlingsdelen.

Saksvurdering:

I 2015 til 2018 leverte kommunen historisk gode resultat, 2019 ble avsluttet med et langt svakere resultat enn budsjettert, og for 2020 prognostiseres resultatet å bli ytterligere svekket, det vil høyst sannsynlig ikke bli mulig å foreta en netto avsetning til disposisjonsfond for 2020. Dette vil ikke bli endelig klart før vi får kjennskap til eventuelle ytterligere økonomiske tiltakspakker fra myndighetene. Prognosene viser spesielt avvik i de største sektorene, helse og omsorg, og oppvekstsektoren. For 2021, er det forsøkt å svare opp utfordringene vi ser i 2020 med konkrete innsparingstiltak over alle sektorer. Den planlagte endringen i skolestruktur blir ikke gjennomført. Dette medfører at både 2021 og de neste årene i økonomiplanperioden vil avsluttes med betydelig svakere resultater enn hva vi har sett i de senere årene.

En netto bruk av disposisjonsfond på 2,2 millioner kroner i 2021 viser med all tydelighet at kommunen ikke har en driftsøkonomi som er tilstrekkelig solid.

Innstilling:

1. Skattøre

Skattøre settes til den maksimale sats som Stortinget fastsetter.

2. Eiendomsskatt

a) Eiendomsskatten skrives ut med hjemmel i Eiendomsskatteloven §§2og3.

b) Med hjemmel i Eiendomsskatteloven §§ 3 og 4 utskrives det eiendomsskatt i hele kommunen.

c) Eiendomsskatt for bolig- og fritidseiendommer utskrives med en sats på 4,00 promille.

d) Eiendomsskatt for andre eiendommer og anlegg utskrives med en sats på 4,75 promille.

e) For verker, bruk og annen næring utskrives skatt på det særskilte skattegrunnlaget redusert med en syvendedel i 2021, jfr. overgangsregel til §§ 3 og 4 førsteledd, første punkt.

f) Eiendomsskatten skal betales i like terminer, samtidig med kommunale avgifter/eiendomsgebyrer.

g) Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen vedtatte eiendomsskattevedtekter. For boligeiendommer fastsettes eiendomsskatt jfr eiendomsskatteloven §8 C-1 på grunnlag av verdien satt i skattelovens § 4-10 andre ledd multiplisert med 0,7.

h) Boligeiendommer, fritidseiendommer, næringseiendommer og landbrukseiendommer tilordnes et bunnfradrag på kr.0,-.

h) Fredede bygg, kommunale bygg og andre vedtatte bygg fritas jfr eiendomsskatteloven §§ 5 og 7

3. Låneopptak

Kommunestyret godkjenner låneopptak inntil kroner 153 114 500,- for å dekke investeringer i 2021 beskrevet i punkt 4 i innstillingen. Låneopptak gjøres i henhold til kommunens finansreglement.

4. Disponering av driftsrammer

De totale driftsrammene som kommer frem av skjema 1A, 1B og B3 vedtas. Rammene disponeres av kommunedirektøren og forutsettes videredelegert gjennom egen disponerings-/anvisningsfullmakt.

5. Disponering av investeringsrammer

De totale investeringsrammene som kommer frem av skjema 2A og 2B vedtas. Rammene disponeres av kommunedirektøren og forutsettes videredelegert gjennom egen disponerings-/anvisningsfullmakt.

6. Budsjett for kontrollutvalget

Vedlagte budsjettforslag for kontrollutvalg med en total ramme på 1 099 000,- vedtas

7. Gebyrregulativ 2021

Vedlagte gebyrregulativ vedtas. Gebyrer som behandles av staten i forbindelse med årets behandling av statsbudsjett oppdateres i gebyrregulativet etter at vedtak er gjort i Stortinget.

8. Økonomiske handlingsregler

Finansielle måltall for å sikre fremtidig økonomisk handlingsrom videreføres:

Skjermbilde fra sakspapirene.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Denne planen får endelig politisk behandling i kommunestyremøtet om to uker.

+ Flyruta normaliseres

av

Det er nå bekreftet at sammenkoblingen av flyruta Røros-Oslo-Ørland opphører, og Røros – Oslo blir igjen operert som selvstendig rute. Normaliseringen skjer fra 22. november. Dette vil blant annet innebære nattparkert fly på Røros natt til tirsdag, onsdag, torsdag og fredag.

-Dette er en gladmelding en torsdags morgen. Dette er noe vi fra lokalt hold har vært opptatt av å få på plass i lang tid, og dette er svært positivt for regularliteten på flyruta, sier ordfører Isak V. Busch.

+ Vokser innen kosmetikk

av

Beauty Eiendom AS kjøper Thorsen Biovital AS og overtakelsen skjer i løpet av 2020.  Selger er Bård Bergsjø, som har eid Thorsen Biovital i 42 år. Han avslutter på topp, med et overskudd på oppunder 6  millioner kroner og omsetning på over 40 millioner kroner i 2020. Thorsen Biovital AS er Norges største fotterapeut- og fotpleiegrossist. I tillegg leverer firmaet hudpleieprodukter og beautyprodukter til klinikker og salonger i hele Norge. Blant kundene er fotterapeuter, hud- og spa-terapeuter og frisører. Pandemi og stenging av virksomheter førte til redusert omsetning i år, men ledelsen sier dette trolig vil ha mindre og si for fremtidig drift. 

– På noen områder gir det oss et bredere tilbud, og dettte åpner også vei inn i noen nye markeder. Oppkjøpet koster en del, men vi har forventninger om at det skal gi mye mer på sikt. Dette er med å legge til rette for videre vekst og utvikling, sier styreleder Frode Røste til Rørosnytt.

Dette er det andre oppkjøpet selskapet gjennomfører på nokså kort tid. Tidligere er Tone Lise Akademiet as tatt inn i virksomheten. 

Styreleder Frode Røste sier oppkjøpet er  en nyttig tilvekst til konsernet som nå slår seg sammen under en paraply på kosmetikksiden.

– Her vil det samlet jobbe over 60 mennesker og omsetningen vil for kosmetikk siden utgjøre over 150 mnok. Konsernet omsetter samlet i 2020 for over 500 mnok og syselsetter over 200 mennesker, sier Røste.

+ Tilskudd til Miljøfyrtårnsertifisering

av

Matråd får tilskudd fra Røros kommune til Miljøfyrtårnsertifisering. Matråd har fått innvilget et tilskudd på kr 5000,-.

I tilskuddsbrevet skriver kommunen at de ønsker å gratulere og takke for at Matråd har bestemt seg for dette. Bedriften er med å bidra til at vi når FNs bærekraftsmål.

Matråd at de er en kompetansebedrift innen næringsmiddel og vann. Deres visjon er å bidra til god matkvalitet gjennom analyse og rådgiving. Matråd har fire årsverk, og er lokalisert i Havsjøveien næringspark. Her har bedriften et akkreditert laboratorium hvor de utfører en rekke analyser på drikkevann, mat, og miljøprøver.

+ 72,4 millioner fra Husbanken

av

Øverhagaen bo-, helse og velferdssenter har fått tilskudd fra Husbanken. Det er byggetrinn 1 på Øverhagaen som nå har fått utbetalt et tilskudd på 72,4 millioner fra Husbanken. Røros kommune er veldig godt fornøyd med samarbeidet de har med Husbanken, og har hatt en god dialog gjennom hele forprosjektet. Tilskuddet dekker nesten 50% av byggekostnaden. Det gjør at kommunen får en svært lav pris per kvadratmeter for denne type bygg.

Husbanken har også gitt tilskudd på 3,7 millioner for bygging av 7 leiligheter i Ol-Klemetsaveien.

-Vi bruker jordvarme til oppvarming på bo-, helse og velferdssenteret, og får støtte fra Enova på 480 000 kroner til å etablere energibrønner. Selv om det nye bygget blir dobbelt så stort som det gamle, vil vi med den nye energiløsningen spare omtrent 400 000 kroner i året i utgifter til oppvarming, sammenlignet med dagens fjernvarme, skriver Røros kommune på sin hjemmeside.

Røros kommune får også klimasatsmidler til Øverhagaen-prosjektet for å bruke massivtre i konstruksjonene over bakkenivå. Til dette får de 1 775 000 kroner som skal dekke merkostnaden med å bruke massivtre. Klimasats er en støtteordning fra Miljødirektoratet, for kommuner og fylkeskommuner som vil kutte utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

SVs Andre Samepolitiske Konferanse

av

Pressemelding:

I helga avholdt SV sin andre samepolitiske konferanse – heldigitalt på grunn av koronaepidemien. Konferansen valgte blant anna et nytt Samepolitisk Råd for partiet. Nå girer SV-samene opp til stortingsvalg.


SVs 2ndre Samepolitiske Konferansen valgte et nytt Samepolitisk Råd, som erstatter styret som har vært virksomt siden 2018. Styret består av sju faste rådsmedlemmer og sju vara. Sosialistisk Ungdom utnevner en av de sju faste medlemmene og en av de sju varaene.- Vi jobber stort sett over nett, i ei gruppe der både faste rådsmedlemmer og vara deltar, og har i praksis temmelig flat struktur, sier gjenvalgt leder av Rådet, Mikkel Berg-Nordlie. 

– Vi ser fram til å jobbe videre med både gamle og nye viktige saker, sier nyvalgt styremedlem Gaebpien Hilde Marie Danielsen. 

Vindkraft, språk og rasisme 

– De siste årene har vi jobba spesielt mye med saker som har å gjøre med samisk språk, sånn som barnehage- og skolesaker, og tradisjonelle næringer, som kampen mot arealinngrep i reindriftsområder fra vindkraftindustrien og andre. Vi fortsetter også arbeidet med antirasisme og inkludering: vi prøver å bidra til at det samiske er en del av Norges offentlige samtale om rasisme, og ønsker et inkluderende Sápmi. 

Fra Nettverk og Styre – til Forum og Råd

SV begynte å lage et samepolitisk organisasjonsledd i 2017. Fram til nå har dette gått under navnet SVs Samepolitiske Nettverk, men konferansen i helga vedtok et navnebytte til SVs Samepolitiske Forum, og styret får navnet SVs Samepolitiske Råd.

– I SV finnes allerede noe som kalles «nettverk» for ulike politiske felt, men det samepolitiske leddet i partiet skiller seg fra disse på mange måter, derfor har vi vedtatt å skifte navn. Det samepolitiske arbeidet er noe som berører nesten alle deler av politikken, både i SV og hos andre partier. Betegnelsene Forum og Råd er kjent fra samepolitiske organisasjonsledd i andre partier, sier Berg-Nordlie.  

Girer opp mot valgår

SV forbereder seg nå på valgkampåret 2021 – men ikke til Sametingsvalget. Konferansen i 2019 bestemmte at SV-samene ikke stiller liste til Sametinget neste valg, men setter alle krefter inn på riks-, fylkes- og kommunepolitikken. 

Nyvalgt rådsmedlem Gaebpien Hilde Marie Danielsen er nominert til andreplass på Sør-Trøndelag SVs stortingsliste. 

-Jeg er både stolt og svært ydmyk for andreplassen som nominasjonskomiteen har innstilt meg på. Om min andreplass blir stående så er jeg klar for å gjøre en solid innsats for SV i valgkampen. Jeg går for stortingsplass, sier Gaebpien Danielsen. 

En samisk stemme fra SV på Stortinget 

-Jeg har en grunnleggende sosialistisk stemme, og ønsker å jobbe for fellesskapet i alle saker. Kommune Norge sliter idag med for lite overføringer fra staten, dette får svært uheldige konsekvenser for innbyggerne da kommunene ser seg tvunget til å nedprioritere velferdstjenester. Det må vi gjøre noe med, ellers ender dette med større ulikheter i våre samfunn, sier Gaebpien Danielsen.

– Stortinget trenger en samisk stemme, og den akter jeg å være om jeg får sjansen. Bærebjelken i mange samiske områder er reindrifta, og den må bestå uten inngrep i dens beitearealer.

– Det handler for meg å bygge broer mellom kulturer, og løfte frem den samiske kulturen med kunnskap. Kunnskapsforståelse for hverandres kulturer er nøkkelen. Og det mener jeg er nøkkelen uansett ut ifra hvilken kultur eller etnisitet man har. Alle er vi likeverdige, sier Gaebpien Danielsen

  SV på samisk – og på kvensk

Samepolitisk Konferanse vedtok flere forslag til endringer i partiets vedtekter, som partiets Landsmøte i 2021 blir å ta stilling til. Konferansen foreslår blant anna at partiet, som nå kun har navn på norsk og nordsamisk, også skal få navn på samiske minoritetsspråk som sørsamisk og lulesamisk.

– Vi oppfordrer dessuten partiet til å gå i kontakt med miljøer som har kompetanse på de nasjonale minoritetene sine språk, og få vedtatt partinavn også på disse språkene. Det er for eksempel naturlig at SV har et navn på kvensk, i tillegg til norsk og samisk, sier rådsleder Mikkel Berg-Nordlie.

– Det er ikke sånn at partiet alltid må bruke alle sine formelle navn. Men vi trenger i mange sammenhenger å ha formelt vedtatt hva partinavnet er på urfolksspråk og nasjonale minoritetsspråk. Dette er språk som er hjemmehørende i Norge og brukes i Norge. 

Digital samekonferanse

SVs Samepolitiske Konferanse ble avholdt lørdag 7. november. Konferansen skulle egentlig vært avholdt på Tøyen i Oslo men ble pga. korona tiltak avholdt digitalt. Dette er den andre samepolitiske konferansen SV avholder i historien. Den første var i Tromsø i 2019.

– Det er planlagt å avholde slike konferanser annethvert år, men siden vi er i oppstartsfasen trenger vi litt hyppigere konferanser akkurat nå, sier Berg-Nordlie  

SVs Samepolitiske Råd 2020-2022 består av:

Mikkel Berg-Nordlie (leder – fra Nordland og Troms, bor i Oslo)

Odd-Are Hansen (Troms)

Ernly Eriksen (fra Finnmark, bor i Nordland)

Gaebpien Hilde Marie Danielsen (Fra Nordland/Nordmøre bor i Trøndelag)

Inga Marie Nymo Riseth (fra Nordland, bor i Oslo)

Lina Maria Karlsen (fra Finnmark/Troms, bor i Oslo)

Theo Johan Vælidalo (SU, Finnmark)

Sire K. Gaski (vara, fra Finnmark, bor i Nordland)

Bente Owren (vara, fra Finnmark, bor i Bergen)

Hege Marie Endregård (vara, fra Trøndelag, bor i Østfold)

Kim-Alexander Olsen (vara, fra Vestfold)

Ragnhild Freng Dahle (vara, Bergen)

Jan Gunnar Tollefsen Kaino (vara, fra Troms, bor i Møre og Romsdal)

samt én til vara fra SU som skal utnevnes. 

+ Invitert til å åpne Femundløpet

av

Kulturminister Abid Raja er invitert til å åpne Femundløpet 2021.

Foto: Tove Østby

«Har du noen gang opplevd friluftsliet med hund og slede?»

Slik starter invitasjonen til Abid Raja, som er skrevet under av ordfører i Os kommune og leder i Regionrådet for Fjellregionen Runa Finborud, Ordfører i Røros kommune Isak V. Busch og styreleder i Femundøpet AS Steinar Munkhaugen.

Raja er ikke invitert bare til å åpne arrangementet, men til å forestå starten i de forskjellige klassene. Han er invitert til å delta i de internasjonale TV-sendingene, og til å være med å kjenne på livet i ett av sjekkpunktene.

Femundøpet 2021 skal foregå fra 4. februar. Femundløpet er verden største langdistanse hundeløp, og har også status som Norgesmesterskap i 2021. Femundløpet vil legge til rette for et opphold og program som hensyntar Covid 19 og gjeldende smittevernbestemmelser.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.