Slider

+ 18 nye smittetilfeller på ei uke i Härjedalen

av

Folkehelsomyndigheten rapporterer at 18 mennesker i Härjedalen testet positivt på Covid 19 i uke 49. Det er det nest høyeste smittetallet på ei uke siden pandemien startet. Så langt i pandemien er det påvist 157 smittetilfeller i vår nabokommune på andre siden av Riksgrensen.

I Jämtlands län er det 323 nye smittede i uke 49, og en person til er død som følge av Covid 19. Pandemien har dermed kostet 69 Jämter livet så langt. Positivt er det likevel at trenden med noe lavere smitte i lånet for hver uke som går fortsetter. I uke 47 var det 446 som fikk påvist smitte og i uke 48 var det 356 korona

Skolested Glåmos (+)

av

Glåmos skole ble tatt i bruk i november 1959, og feiret sitt 60-årsjubileum høsten 2019. Skolen fikk et nybygg i 1994. Skolen har blant annet egen gymsal. Glåmos barnehage ligger nær skolen.

Dagsrytmen til Glåmos oppvekstsenter er 8.15 – 13.55. Skolen har leksehjelp for 3. – 4. trinn med pedagoger en skoletime 13.10 – 13.55.

Det er fysisk aktivitet for 5. – 7. trinn siste timen på fredag sammen med skolens assistent. Elevene har medbestemmelse på type aktivitet. Onsdager i partallsuker er helsestasjonen åpen for skole, barnehagebarn og foreldre.

Skolen har SFO fra klokken 06.30 – 16.30. Virksomhetsleder er Monica Nilssen, og avdelingsleder er Anne Marie Mørtvedt.

Glåmos skole høsten 2020. Foto: Tove Østby

Artikkelen er produsert med støtte fra Fritt Ord.

+ Vedtok nytt finansreglement

av

I kommunestyret i kveld vedtok man det nye økonomi- og finansreglementet for Røros kommune. Dette skjer i forbindelse med den nye kommuneloven.

– Dette er forsøkt og rette seg inn på det som er relevant for oss og den situasjonen vi er i. Vi har ikke mange penger som vi kan investere per dags dato, sa økonomisjef Roger Mikkelsen.

Kommunen er pålagt å ha et økonomi- og finansreglement, men har samtidig stor frihet for hvordan dette skal utformes. I forbindelse med ny innføringen av ny kommunelov, velger kommunedirektøren å erstatte eksisterende økonomi- og finansreglementer med et nytt, felles reglement for økonomistyring, budsjettering, finansiering og attestasjon/anvisning.

I utarbeidelsen av reglementet er det lagt vekt på de områdene som faktisk anses for å være relevante for kommunen i årene som kommer. Det er også tatt høyde for framtidige effektiviseringer ved bruk av ny teknologi. Det er på den annen side ikke lagt vekt på å bestemme regler for plassering av ledig kapital i forskjellige finansprodukter eller lånefinansiering i andre låneprodukter enn det som brukes i dag. Det er lagt vekt på at klima og miljøperspektivet er viktig og vil bli enda viktigere i budsjettering, rapportering og planlegging i fremtiden. Det er også tydeliggjort ansvar og forpliktelser i forhold til disponering av kommunens bankkonti, og attestasjon og anvisning av bilag.

Disse vurderingene har ført til at dokumentet er relativt kort og konkret. Kommunedirektøren anser dette som en fordel med tanke på oppfølging og internkontroll. I tillegg vil dette også gi kommunestyret en sterkere rolle når det gjelder vurderinger som skal eller kan gjøres om kommunens finansielle situasjon skulle endre seg betydelig i de nærmeste årene.

Vedtak/innstilling:

Vedlagte forslag til økonomi- og finansreglementet for Røros kommune vedtas med følgende endringer:

Endringer til punkt 3.4.1, kulepunkt 2 og 3:
2: siste setning endres til: prioritering av disse forslagene vedtas av formannskap og kommunestyre
3: Endres til: I tillegg møter kommunedirektør, kommunalsjefer, tillitsvalgte, virksomhetsledere og andre relevante personer ved behov.

Nytt punkt 11:
«Reglementet revideres innen ett år etter konstituering av nytt kommunestyre.»

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Vedtok ny planstrategi

av

I kommunestyret i kveld vedtok Røros kommune sin nye planstrategi for perioden 2020 til 2023. Mange høringsinnspill i høringsperioden førte til endringer i sluttutkastet.

– Vi skal få helthetlige planer og skal ikke ha så mange planer i kommunen på sikt. De skal bli lagtt opp som strategiplaner fremover, og vi skal se relasjonen mellom planer og økonomi bedre enn i dag, sa kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås.

Røros kommune har utarbeidet forslag til kommunal planstrategi for perioden 2020-2023 i tråd med plan- og bygningsloven §10-1. Planstrategien tar ikke stilling til mål og tiltak, men er en arena for å drøfte utviklingstrekk og muligheter i kommunen. Det skal gjennom planstrategien tas stilling til om kommuneplanen skal rulleres helt eller delvis, eller om den skal videreføres slik den er. Ved å definere kommunens planbehov kan man gjennom tidlig prioritering sørge for at kommunens planarbeid blir behovsstyrt og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

Regjeringen vektlegger i «Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging» at FNs 17 bærekraftsmål skal prege denne periodes planstrategi. De globale målene samt status på Røros per nå har dannet grunnlaget for forslag av ny planstrategi.

Høring

Utvalg for plansaker la forslag til planstrategi, planstruktur, planbehov for 2020-2023 på høring 1. oktober 2020. Svarfrist var 1. november. Vi mottok totalt 8 innspill til planen fra følgende instanser:

  • MDG
  • Rådet for likestilling av personer med nedsatt funksjonsevne
  • Eldrerådet
  • Innlandet fylkeskommune
  • Trøndelag fylkeskommune
  • Fylkesmannen i Trøndelag
  • Direktoratet for mineralforvaltning
  • Os kommune

De overordnede tilbakemeldingene på planstrategien var at det er et oversiktlig og gjennomarbeidet dokument, hvor både positive utviklingstrekk og utfordringer er synliggjort.

Det kom inn også gode tilbakemeldinger på hvordan Røros kommune vektlegger innlemmelse av FNs bærekraftsmål i det videre arbeidet, spesielt i planoversikten hvor planer og strategier er knyttet opp mot konkrete bærekraftsmål. Det er samtidig kommet fram noen forslag til endringer.

Innstilling:

Røros kommune vedtar vedlagte utkast til planstrategi 2020-2023 med kommunedirektørens anbefaling av endring og tillegg.

Innstillingen ble enstemmig vedtatt.

+ Tilsett av helse etter gravemaskinvelt

av

En gravemaskinfører er tilsett av helse etter at gravemaskinen han arbeidet i, veltet under arbeid. Velten skjedde i veiarbeidsområdet på FV 31 Brekkveien ved Risvollen. Politiet melder om mindre skader. Politiet oppretter sak.

+ Bare negative tester etter smittesporing

av

De som ble testet i forbindelse med smittesporing etter at besøkende til Røros testet positivt ved hjemkomst, har har fått negative testsvar. Det dreier seg om ansatte som har hatt med en familie på fem, som tilbragte helgen på Røros, før de kom hjem til Oslo og testet positivt der. Oslo kommune gjennomførte smittesporingen.

Dette er ett av flere eksempler på at antatte smittebærere har vært på Røros, uten at det har ført til spredning her. Fortsatt er det to personer på Røros, som har fått påvist smitte. Det skjedde etter at en turbuss med flere smittede var på Røros. De vandret rundt gatene på Røros, og de besøkte butikker og serveringssteder.

Så langt er 1664 testet på Røros, og 71 av dem ble testet i uke 49. Resultatet er 1662 negative tester og 2 positive. Dette viser at smitteverntiltakene i hele Rørossamfunnet er meget effektive. Det viser også at denne innsatsen er meget lønnsom. Store smitteutbrudd andre steder i Norge, og ellers i verden, viser at det er svært viktig å fortsette smittevernarbeidet på dette nivået.

Snart starter vaksineringen, og Røros har faktisk en sjanse til å komme igjennom pandemien på en veldig god måte, om folk fortsetter å gjøre smitteverntiltakene som trengs. I går gjennomførte kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad smittevernskurs for handelstanden medlemmer. Handelstanden har fortsatt fokus på smittevern, og det viser seg at det kan være mulig å hindre smittespredning selv med fulle handlegater.  

+ Speiderløftet er viktig

av

Inga Brynhildsvold Løseth (15) er en ivrig speider i Røros Speidergruppe. Fordi Inga sin familie er en speiderfamilie, har hun vært med som lederbarn siden hun var lita. Hun setter pris på samholdet i Speideren, det er som en stor familie man kan være trygg med.

– Vi hjelper hverandre dersom vi trenger det, sier Inga.

I løpet av et år har speiderne mange ulike aktiviteter fra tur i skogen til å knyte knuter. Inga kommer til å fortsette med speideren så lenge hun orker og har tid.

Tidligere i høst var hun med på Speidertinget. Der blir det att opp ulike saker fra blant annet Speiderforumet eller Roverforumet.

– Speidere og rovere er veldig forskjellige ting. Speiderne er de som er under 15-16 år, og rovere er det som er litt eldre og kule, forklarer Inga.

Sakene blir tatt opp, så blir de vedtatt eller ikke vedtatt, det er helt opp til hva saken er. Inga var en av de yngste speiderne som deltok på tinget, som denne gangen foregikk digitalt. Speiderne var spredd utover hele landet. De skulle egentlig samles til ting, men på grunn av koronasituasjonen ble det ikke Silk. Dette var første gangen Inga var med på Speidertinget. Hun synes det var tung å ha tinget digitalt. I tillegg gikk det veldig fort.

– Du tenkte at nå har vi nettopp startet, og så har du sittet der i 3-4 timer, sier Inga. Hun satt alene under tinget. En sak som vekket hennes interesse er om speiderløftet.

– Det er ganske stor sak, for det er noe speidere vedtar etter aspiranttiden. Den er jeg ganske opptatt av. Norges Speiderforbund kan heller ikke høres splittet ut når vi har den samtalen. Det var mange delte meninger. Jeg tror det var den saken som var mest oppsiktvekkende for alle, sier Inga. Hun legger til at om det er Gud eller livssyn, så bør de prøve å samles seg mer, og ikke være splittet. Men det er opp til neste speiderting. Det er to år mellom hvert speiderting.

Inga ble med på Speidertinget fordi hun synes det hørtes spennende ut. I tillegg er det lærerikt å få vite hvordan Norges Speiderforbund styres. Selv om Inga var en av de yngste som deltok på tinget føler hun at hun ble hørt. De tar alt på alvor.

+ Mye mat under treet i år

av

Norge er kjent som matpakkelandet, på grunn av tradisjonen med å ha med seg nistemat på jobb. I år er den store julegavetrenden matpakker også under juletreet. Kjetil Kvarteig, som er ansvarlig for lokalmat i Coop Midt-Norge har sett denne trenden utvikle seg over år. Han har derfor tatt initiativ for å få lokalmatprodusentene til å lage pakkeløsninger.

Disse pakkeløsningene har allerede vist seg å være en kjempesuksess.

+ Forlag med røtter fra Falkberget

av

Hver år før jul, gir Fjellheimen Forlag ut «Jul i Fjellheimen». I år kom den 48. utgaven. Fjellheimen Forlag ble opprinnelig startet av Johan Falkberget. Forlagsvirksomheten lå nede tidsrommet 1970-1993 før Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Johannes Sundt gjenreiste Fjellheimen Forlag i 1994. Samme år kom den 22. årgangen av Jul i Fjellheimen. Slik har det fortsatt hvert år siden. Tor Enget kom inn i forlaget i 2015.

Johan Falkberget startet forlaget i 1949. Falkberget var mer medarbeider enn driver. De var fem – seks stykker som stod for forlaget. Blant annet Aage sin onkel, Lars Aas. En av hensikten til Falkberget var at han skulle hjelp skribenter som ikke ble tatt opp av Gyldendal og de store forlagene.

I dag er det Aage Aas, Tor Inge Mølmann og Tor Enget som driver forlaget. I tiden etter at dagens drivere tok over har det blitt gitt ut over 30 lokale bøker. Blant annet bibliografien til Hans Svenne om Falkberget. I tillegg har forlaget vært distributør av bøker, som Kølbrennerboka til Asbjørn Ryen. Svartvik-boka er ei populær bok som forlaget har gitt ut. Det er få bøker som går med overskudd, eller som kommer i balanse. De fleste bøkene hadde ikke kommet ut uten sponsorer. Eller uten Fjellheimen Forlag.

– Det har mye å bety at det eksisterer lokale forlag. Må være så innbilsk å tru at flere av desse bøkene aldri hadde sett dagens lys dersom det ikke hadde vært for lokalt forlag. Vi håper at yngre krefter viderefører forlagsvirksomhet på Røros, sier Tor Inge Mølmann. Det er nesten bare lokale bøker for Fjellheimen forlag har gitt ut. Bøker med tilknytning til Rørosregionen.

Seterboka er også ei populær bok. Den er trykt opp igjen et par ganger. Men det har hendt flere ganger at forlaget har forregnet seg, og trodd at avsetningen skulle bli større enn den ble. Når ei bok har vært nesten utsolgt, har det blitt trygt opp flere bøker, som de også har forregnet seg på. Markedet var mer mettet enn man trodde.

Tor Enget tror at de som er interesserte i lokal litteratur, de kjøper bøker uansett. Dette er ikke noe som de kan lese på nett.

Første bokutgivelse

I oktober 1950 kom forlaget med sin første bokutgivelse, et nytt opplag i ett bind av de to fortellingene Tater-Erik (1910) og Erika (1911) av Jens Trøan (1883-1911). Johan Falkberget skrev i anledning nyutgivelsen:

Jens Trøan fikk sin åndsdåp av Bjørnsons ungdomsbøker og Jakob Breda Bulls folkelivsbilder og mottok senere sterke inntrykk fra romantikkens tilbakevenden kring århundreskiftet.

Tater-Erik og fjellbondens datter Ragnhild Gullikstads kjærlighetshistorie er lyrisk beveget, stemningsrik og spennende som en hektisk fransk elskovsnovelle. Det påståes – uten at det egentlig kan føres bevis for det – at skildringen støtter seg til en selvoppleving i dikterens ungdom. 

Tater-Erik og Erika fikk, da de kom ut for snaut en mannsalder siden, en strålende mottagelse i pressen, men så innhentet døden den lovende dikter. Han gikk bort to uker før Erika forelå.

Jens Trøan var lærer i sin heimbygd. På fedrenegården Trøan i det gamle Røros Landsogn har fjellfolket reist ham en bauta.

Røroskalenderen

Fra 1995 har forlaget gitt ut Røroskalenderen hvert år. Men ikke i år. Det er liten interesse for kalenderen blant de yngre. Det er mistanke om at interessen for papirutgaven jamt over er dårligere når det gjelder bøker også blant unge. Forlaget har ingen nye bokprosjekt på gang nå. Det er første gangen de ikke har noe bokprosjekt gående.

– Selv om mange av bøkene, kanskje spesielt Falkberget-biblioografien, er for et smalt publikum, så er den veldig viktig da for de som er Falkberget interessert og som forsker på Falkberget, sier Tor. Det er et livsverk, når man har holdt på i 45 år og samlet. Det er helt grunnleggende for de som skal forske i Falkberget for ettertiden, legger Tor Inge til.

Jul i Fjellheimen

Juleheftet Jul i Fjellheimen ble populært. Bladet hadde lesere i hele fjellregionen og kom ut hvert år i perioden 1949-1969, i alt 21 årganger. Det fikk snart en fast stamme av dyktige skribenter og illustratører.

– Det har sin verdi. Det er mange som vil ha det til jul, sier Tor. I årets blad har han skrevet om skiskyting i Øversjødalen. Det startet de med tidlig, kanskje var de aller først i hele landet. Det første bildet fra et individuelt skiskytterrenn i Øversjødalen er fra sesongen 1929/30. Det er mange Norgesmesterskap med ski og børse i bygda. Storhetstiden var fra slutten på 1950-tallet og hele 60 og 70-tallet. Det kom en ny bølge rundt 80 og 90-tallet.

I årgang nr. 1 av Jul i Fjellheimen møtte leserne Johan Falkberget, Petra Torske, Konrad Oudenstad, Chr. Lodgaard, Jon Kværneng, Georg Granberg, Arne Skjølsvold, Kristian Dahle, Einar Døhl, Abraham Sandnes, Magnus Hamlander, Otto Bernhard Prytz, Jens Halstein, John Myhren, Anders Bækken, Sigmund Stafne, Jens Tyvold, Steinar Flaten, Anders Bjørgård, Reidar Solli, Reidar Ryen, Johan Wesselvold og Liv Lodgaard.

Det første året kom juleheftet ut i 3.000 eksemplarer. Allerede året etter hadde opplaget steget til 5.000 før det økte til 7.500 i toppåra 1954-1956. Så begynte nedgangen. Opplaget i dag er 1200 stk. Juleheftet kostet kr. 2.- de ti første åra. Fra midten av 1960 tallet måtte leseren betale kr. 3.50 for Jul i Fjellheimen.

Til Jul i Fjellheimen er de avhengige av å ha andre som bidrar som skribenter. Det er mange som sitter på god lokalhistorie. Årets blad har fått mange gode tilbakemeldinger. Det var mer julefortellinger i bladet i den første perioden til bladet. Falkberget får som regel plass i Jul i Fjellheimen.

Veien videre

Driverne av Fjellheimen Forlag i dag har et ønske om å finne noen som kan føre forlaget videre. De har vært i kontakt med noen aktuelle, men de er ikke kommet til noe endelig resultat.

– Er det noen som er interessert så kan de ta kontakt, sier driverne.

Fjellheimen Forlag ble stiftet av Johan Falkberget, Sigmund Stafne, Olav Kvikne, Kåre Prytz og Lars Aas. Det konstituerende møtet fant sted 14. oktober 1949. Senere kom også Per Aas med i redaksjonen.

+ Håper det dukker opp flere pakker

av

Ved siden av trappa ned til Elon og Princess, og minibanken, står et juletre og en nisse og venter på pakker. Gavene skal deles ut til de som trenger det mest. Mellom letingen etter gaver til de som har alt, er det mulig å finne gaver til det som trenger alt. Innsamlingen av gaver et et samarbeid mellom flyktningetjenesten Røros, Frivillighetssentralen og NAV.

I pandemiens år har det ikke kommet inn like mange pakker som tidligere år. I 2018 var givergleden stor. Over 550 gaver ble delt ut til 90 barn og 80 voksne i Røros, Os og Holtålen. Foreløpig er det litt skrint ved årets tre. Jo Inge Indset håper på mange pakker de siste dagene innsamlingsaksjonen varer.

Jo Inge Indset intervjuet av Tore Østby

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.