Slik feirer vi id på Røros

Fadi Alzidan og familien feirer id hjemme sammen med venner og familie. I Syria var markeringen større, men også på Røros feires avslutningsfesten på ramadan med kaker, gaver og familietid.

Skredderen Fadi kom til Norge fra Syria for 6 år siden og har slått seg ned på Røros med familien. På mandag feiret de Id al-fitr, som er en av to id-feiringer i året og som markerer slutten på den islamske fastemåneden ramadan. Vanligvis går feiringen over tre dager.

– Når det er id tar barna på seg nye klær og så besøker vi hverandre og lager god mat og har med oss gaver til alle barna. Vi feirer egentlig i tre dager, men i Norge har det som regel blitt en eller to, forteller Fadi.

På mandag kveld hadde Fadi og familien invitert venner hjem til fulldekket bord og festligheter. Ali Yasin og Haitham Arsalan var innom på besøk og fikk servert matretter, desserter og Fadis arabiske kaffe med kardemomme.

Artikkelen fortsetter under bildet

Det går ikke lenge mellom hver gang Fadi henter fram kaffekanna. Foto: Svend Agne Strømmevold

På Røros er de syv familier som møtes og besøker hverandre på id, og da feirer de både på dagen og om kvelden. I Syria gikk de i moskeen, men på Røros feirer de hjemme hos hverandre.

– I Syria er det en mye større feiring, og vi er mange fler familier som besøker hverandre. Da går vi sammen til moskeen om morgenen og tilbake hjem igjen, så besøker vi hverandre og spiser god mat sammen hele dagen, forklarer Fadi.

Fadis datter Batul (11) synes det artigste med id er å få besøk.

– Jeg synes det morsomste med id er å få besøk av folk. Så liker jeg å få gaver, også er det alltid så mye god mat, sier Batul og fortsetter – Alle på skolen er så nysgjerrige på id, og mange spør meg om det.

Artikkelen fortsetter under bildet

Fadis datter Batul(11) synes alltid det er gøy med id. Foto: Svend Agne Strømmevold

Familien hadde dekket bordet fullt med desserter og tradisjonsmat, og serverte blant annet Knafeh og warbat, bakverk som ofte serveres under ramadan.

Warbat. Arabisk bakverk. Foto: Svend Agne Strømmevold
Knafeh. Tradisjonell midtøsten-dessert laget med spunnet bakverk. Foto: Svend Agne Strømmevold

Bildeserie: Rørosbanen i nyere tid

Hans Morten Tamnes er Rørosbane-entusiast. Han har fulgt Rørosbanen gjennom fotolinsa og gir deg her en liten smakebit på noe av det han har liggende i arkivet.

Et 76-sett på opp fra Glåmos til toppen av Rørosbanen på Harborg 16. april 2022.
23. mars farer et 76-sett forbi Rørosbanens høyeste punkt på Harborg, underveis fra Trondheim til Røros.
Den nye tiden for Rørosbanen kommer til syne i kurven nord for Glåmos stasjon 21. mars 2022. De nye 76-settene er både elektriske og dieseldrevne. Dersom dagens operatør får det som de ønsker, vil det igjen bli mulig med direktetog Trondheim-Oslo over Røros.
Sommermorgen på Harborg 30. juni 2021, morgentoget fra Røros til Trondheim passerer.
Bro over Glåma med tog fra Trondheim til Hamar 27. juni 2021. Brokarene til høyre tilhører den opprinnelige trebroen fra 1877. Dagens bro ble tatt i bruk 7. oktober 1949.
26. juni 2021 er CargoNet på vei oppover gjennom Ålen med tømmervogner til Koppang for lasting og transport til Skogn.
Green Cargo underveis mellom Glåmos og Orvos med Storskarven i bakgrunnen 20. april 2021.
Våren 2021 ble Dovrebanens godstog omledet til Rørosbanen. CargoNet har nettopp rundet Krokkurven nord for Haltdalen 19. april.
Påschketurister forlater Glåmos med toget 17. april 2021.
Motorvogntog fra Røros til Trondheim passerer tidligere Vongraven tunnel mellom Nesvoll og Råen 4. oktober 2020.
30. september 2020 passerer et 93-sett Høsøien på vei til Hamar.
93-sett i SJ NORD fargesetting passerer Glåmos stasjon 29. juli 2020.
Et dobbelt 92-sett underveis mellom Harborg og Glåmos. I forgrunnen vises traseen til Glåmos grustak sidespor, nedlagt i 1952.
Motorvognen til Trondheim passerer bro over Glåma 5. mai 2020.
4. august 2019 er et dobbelt 92-sett på vei oppover gjennom Ålen.
Motorvognen fra Røros til Trondheim langs Ruglsjøen 30. mars 2018.
Kryssing mellom godstog og persontog på Glåmos stasjon. Frem til det nye signalsystemet ERTMS innføres på Rørosbanen, fremføres togene på strekningen Røros-Støren med manuelle togmeldinger mellom stasjonene. Togekspeditøren viser grønt flagg til det passerende godstoget.
Dieselmotorvognsettene type 92 ble tatt i bruk i 1985. Av de 15 leverte settene, ble ett sett levert med postavdeling. Her er det på Røros stasjon i mars 1986.
Dieselmotorvognene type 86 og 91 utgjorde i en årrekke en vesentlig del av togtilbudet på Rørosbanen. En sommerdag i juli 1979 starter "posttoget" turen fra Røros til Hamar. I den bakerste vognen var det postekspedisjon underveis.
Previous slide
Next slide

150 år siden vedtaket om å bygge Rørosbanen kom

I dag er det 150 år siden vedtaket om å bygge Rørosbanen ble fattet i Stortinget.
Hvor fort kom anleggsarbeidet i gang med tanke på Røros?

Thor Bjerke er forfatter av Rørosbaneboka og tidligere rådgiver ved Norsk jernbanemuseum har gitt oss noen historiske knagger fra vedtaket kom til Rørosbanen ble offisielt åpnet. 

Anlegget begynte i stor grad nordfra, hvor det fra før var jernbane til Støren, og på Rena, hvor det var jernbane til Hamar. Det skulle bygges rundt 32 mil med jernbane.

Noe av det første var at det fra 30. desember 1873 ble telegrafforbindelse mellom Støren og Røros. Hvem som helst kunne sende telegram om det var nødvendig. (Fjeldposten, annonse 9. januar 1874).

17. juli 1874 kunne vi lese at 1800 mann var i arbeid nordenfjells, og om bankinnskuddene arbeiderne gjorde. Innen utgangen av juni hadde 662 arbeidere nordenfjells gjort i alt 3184 innskudd i bankene.

13. august kjørte et lokomotiv for første gang sørover fra Støren. Det var lokomotivet «Gudrun» som kjørte over den nye jernbanebrua og noen kilometer videre til Folstad. (Fjeldposten 28. august 1874).

I sin utgave 1. januar 1875 kunne Fjeldposten fortelle at 1874 hadde vært et merkelig år for Røros og nærmeste omegn. Arbeidet på jernbanen hadde medført forandringer på alle områder. Gårdbrukerne fikk god avsetning av smør, krøtter og ved til priser som ble betegnet som uhørte. Det var ikke bare bare for dem som hadde de samme inntektene som før.

21. mai 1875 var det en liten notis om at det var 1620 arbeidere ved anlegget av Rørosbanen nordenfjells.

14. juli 1876 kunne avisen fortelle om at flere berusede jernbanearbeider «i Engene hersteds» hadde kommet i klammeri og at en mann ble stukket med kniv og døde.

28. juli nærmet grustogene seg Røros. De var bare en halv mil borte.

18. august ble en festmiddag sist lørdag i anledning av at grustogene var kommet til Røros omtalt. Lokomotivene Vesta og Thora dro toget med innbudte gjester. Kanonsalutt og hurrarop hilste toget ved ankomsten.

17. november 1876 ble det mulig å sende gods med jernbanen til og fra Røros. Det hadde vært midlertidig trafikk mellom Støren og Singsås siden i februar 1875. Nå var anleggsarbeidet kommet såpass langt at det også ble mulig å sende gods helt til Røros. I kunngjøringen het det at det skulle gå tog fra Singsås ved 7-tiden onsdag og fredager. 

13. oktober 1877 ble Rørosbanen åpnet i sin helhet.

Rørosbanens far

Knud Olsen blir kalt for Rørosbanens far. 15 år gammel begynte han i tjeneste hos Røros Kobberverk, et par år senere ble han bergkadett. 

I 1821 var Knud sammen med sin far i Kongsberg for å sette seg inn i kruttfabrikasjon, året etter fikk han sammen med sin kamerat Christian Johnsen stipendium for å studere ved Falun, Åtvidaberg og Garpenberg. Der var han i tre og et halvt år. 

I 1826 var Knud Olsen i Folldal sammen med revisor Bendz for på Røros Verks vegne å overta Folldalsverket. Som den fremragende bergmannen Knud var ble han utlånt til andre gruver. I 1829 til et skjerp som Meincke hadde i Verdal, og i 1836 i lengre tid til Selbu verk for å lede stollanlegget ved Lillefjell gruve. 

I perioden 1829 – 1835 bestyrte Knud Folldal verk. Samtidig var han fra 1833 konstituert overstiger og markscheider ved Røros Kobberverk. 

Knud ble fast tilsatt overstigerstillingen i 1835. Han hadde stillingen til han i 1951 ble proviantskriver. Den stillingen hadde han til han døde nær 77 år gammel. 

Fra 1857 – 1873 var Knud konstituert skoginspektør. Knud var en funksjonær som verket hadde  store veksler på og hadde stor nytte av. 

Etter å ha blitt valgt til Røros herreds første ordfører fra 1837 representerte Knud Olsen Søndre Trondhjems amt på Stortinget. i årene 1842 – 58, og for det arbeidet han la ned for Rørosbanen, er han blitt kalt Rørosbanens far. 

Også som gårdbruker var Knud en foregangsmann. Han drev Rørosgård med stor interesse og dyktighet.

Saken ble første gang publisert i Rørosnytts Påskemagasin.

Ny sjef ved Vauldalen Tollsted på plass

Nåværende seksjonssjef, Bjørn Arild Sørli, ved Vauldalen Tollsted går av med pensjon i løpet av høsten. Nå er hans etterfølger ansatt. 

Fra 1. august vil Vauldalen Tollsted få ny seksjonssjef ved Anne Bakosgjelten. Hun kommer fra stillingen som seniorrådgiver i Oslo politidistrikt.

– Vi har fått et veldig godt inntrykk av Bakosgjelten. Hun har en bakgrunn som er viktig ikke bare for Vauldalen Tollsted, men også for Tolletaten samlet sett, sier avdelingsleder Hilde Ruud i Tolletaten Midt-Norge. 

Seksjon Røros/Vauldalen er en operativ enhet som primært har ansvar for å kontrollere grensekryssende landevegstrafikk og tollekspedisjon i den sørligste delen av område Midt. 

– Jeg gleder meg til å ta fatt på nye utfordringer. Noe er gjenkjennbart fra det jeg jobber med i politiet, både når det kommer til etterforskning og kriminalitet, samtidig har tolletaten det samme samfunnsoppdraget som politiet, men mye blir nytt. Overgangen fra politi til toll blir spennende og jeg ser frem til å bli en del av et ungt og drivende team på Vauldalen, sier Bakosgjelten, før hun fortsetter. Jeg gleder meg til å ta med familien å flytte tilbake til regionen og ikke minst til skiturer om våren.

Folkemøte om kommunens helsetjenester

I kveld inviterer utvalget for helse og omsorg til folkemøte om fremtidens helsetjenester i Røros kommune på Øverhagaen bo- helse og velferdssenter.

– Utvalg for helse og omsorg i Røros kommune arbeider for tiden med å lage ny strategi for helse- og omsorgsarbeidet i kommunen.  Målet er at de tjenestene kommunen tilbyr skal være på rett plass til rett tid, og oppleves riktig for kommunens innbyggere, sier utvalgsleder Hanne Hauge. 

Som et ledd i arbeidet med ny strategi for helse og omsorg, har utvalget invitert flere organisasjoner og brukergrupper for å snakke om utfordringene og behovene for sine grupper.

 – Vi er opptatt av å få høre så mange innbyggerstemmer som mulig, også de som ikke er representert ved egne brukergrupper. Det er jo innbyggerne våre som vet best hva som er behovet og hvor skoen trykker.

I dag inviterer utvalget derfor til åpent folkemøte på Øverhagaen bo- helse og velferdssenter. Her blir det mulighet til å få høre mer om arbeidet med ny strategi for helse og omsorg. I tillegg er det en fin mulighet til å ta en kikk på det nye bygget på Øverhagaen, og ikke minst så blir det anledning til å fortelle politikerne hva som skal til for at innbyggerne på Røros skal ha et godt helsetilbud. 

I det videre arbeidet med “Strategi for helse og omsorg” skal utvalget peke ut retningen for helsearbeidet i kommunen de neste åra. Strategien skal så vedtas i kommunestyret rett over sommeren. 

– Det er viktig for oss at kommunen har et godt helsetilbud til alle aldersgrupper, både på et forebyggende og behandlende nivå. Derfor håper vi å få så mange innspill som mulig, og at mange kommer på folkemøtet, avslutter Hauge. 

Utvalg for helse består av kommunestyrerepresentantene Per Arne Gjelsvik (V), Stein Egil Selboe (AP); Erling Sven Busch (AP), Stein Petter Haugen (SP), Oskar Tørres Lindstad (AP), og Hanne Hauge (SV). Oskar er saksordfører i arbeidet med Strategi for helse og omsorg, og jeg er utvalgsleder.  
Jan Roger Wold, kommunalsjef for helse, og Frode Bukkvold, konstituert virksomhetsleder for helse, er administrasjonens representanter i utvalget. 

Spennende planer på Bergstadens Hotel

Bergstadens Hotel går for tiden igjennom en omfattende oppussing og oppgradering av lokalene sine, og hotellets lobby, bar, restaurant og lobbybar vil bli totalrenovert. Hotellet vil også få et eget bibliotek og etterhvert en SPA-avdeling.


Direktør ved Bergstadens Hotel Kenneth Ericson forklarer at planen opprinnelig var å ha hele første-etasjen ferdig til sommeren, men at de har hatt leveringsutfordringer på grunn av verdenssituasjonen.

– Vi har jobba med det ganske lenge, men detaljplanlegginga ble satt i gang for fullt for et drøyt år siden. Vi blir ferdig med den nye baren som heter Gruva til sommeren, og i tillegg får vi et bibliotek mellom baren og resepsjonen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Slik vil lobbybaren se ut. Foto: Bergstadens Hotel

Mer enn bare overnatting

Gruva bygges der gamle Nuppe lå, og resepsjonsområdet skal bygges om og vil inkludere vinbar og spiselounge. Dagens hotellrestaurant skal bygges om, og arbeidet med resepsjonen og spisesalen begynner etter sommeren. Ambisjonen er å kunne gi et bredere tilbud for hotellgjester og lokalbefolkning.

– Det blir kjempeviktig for oss frammover i privatmarkedet å kunne tilby noe mer enn bare overnattinga. Det er kanskje lettere å kunne ta seg en tur med noen man er glad i for en dag eller to når vi også har SPA-avdeling. Det blir en fullverdig SPA-avdeling med SPA-basseng, boblebad, kuldekulp, badstuer, behandlingsrom og det hele, sier Ericson.

SPA-avdelinga er planlagt ferdig til nyttårstider, og direktøren legger ikke skjul på at det er den han gleder seg mest til. Ericson har også mye å fortelle om biblioteket i første etasje.

– Vi har ikke noen målsetning å konkurrere med et fullverdig bibliotek, men det er klart at det blir jo litt bokhyller her, og vi skal selvfølgelig ha hele Morgan Kane-serien, for mye av den ble jo skrevet her. Det skal være et sted hvor man kan ha litt rolig stemning. Det vil være en peis der, og man skal kunne sitte der og slappe av med noe i glasset, sier Ericson.

Her ser du eksempler på hvordan det vil se ut på Bergstadens Hotel.

Bergstadens Hotel. Foto: Bergstadens Hotel

Nils Gaup om Sulis: – Det er en historie jeg har hatt lyst til å fortelle veldig lenge

For omlag 100 år siden gjorde gruvearbeiderne opprør mot tyranniske arbeidsgivere ved Norges nest største arbeidsplass i Sulitjelma. Den kommende storfilmen Sulis omhandler det historiske opprøret, og deler av filmen spilles i disse dager inn på Røros.   

Nils Gaup hadde sitt gjennombrudd som regissør med filmen Veiviseren i 1987, og har siden hatt regi på filmer som Hodet over vannet og Kautokeino-opprøret. Manuset på Sulis begynte Gaup å skrive for ti år siden, og etter mye om og men er han endelig i gang med filminga sammen med produksjonsselskapet Storyline NOR. 

– Det er veldig fint å komme i gang selvfølgelig, for det er jo en historie jeg har hatt lyst til å fortelle veldig lenge, og det er ikke mange sånne filmer som tar opp arbeiderklassens kamp fra begynnelsen av. 

Produksjonen har et budsjett på rundt 50 millioner, og for å få til de historiske scenene har teamet spilt inn på Slegghaugan, Storwartz og i Olavsgruva. Gaup mener lokasjonene gir filmen de rammene den trenger.

– Det å komme ned i gruva er fantastisk. Der tar historien tak i oss og vi forstår hvor hardt det må ha vært den gangen. Det hjelper oss også veldig å lage de bildene vi har lyst til å lage. Røros er fantastisk, for det er omtrent bare her de har de store gruvene vi trengte, forteller Gaup og fortsetter.

– I Sulitjelma er besøksgruva for liten og de største gruvene er for farlig. Vi kunne ikke ta med team og skuespillere ned dit, men på Røros føles det trygt. Rørosmuseet er der hele tiden og passer på at vi følger de sikkerhetsreglene som de har og følger løypene for å bevege oss. Det er et godt samarbeid mellom museet og teamet.

Artikkelen fortsetter under bildet

Nils Gaup under innspilling. Foto: Trond Eliasen, Storyline NOR

Videre forteller han at det å finne passende steder å filme har vært den største utfordringen med prosessen.

– Altså, du kan ikke bygge en gruve, eller interiøret av en gruve. Det er ikke mulig, det er alt for svært. Det finnes ikke det studio som er stort nok til det, så da må man finne en gruve hvor man kan jobbe, ta med barn, og hvor man kan ta med seg et team. Det har vært en utfordring, men så fant vi jo Røros, og her var det jo veldig trygt.

Regissøren forteller at filmen betyr mye for ham, både på grunn av den viktige historien, relevansen for samtiden, men også med tanke på hans egen historie.

– Faren min var jo gruvearbeider og jeg hadde min første sommerjobb der i to år da jeg var ungdom. Det hadde jeg veldig sansen for. Så når jeg tar på meg hjelmen og går ned i gruva så er det ikke helt fremmed for meg ihvertfall.

Hva er forholdet ditt til Røros?

– Mitt forhold til Røros er veldig langt, for en av mine klassekamerater kommer fra Røros, og han tok meg med hit på besøk for 50 år siden i 72 eller 73. Vi sto på slalom husker jeg, og siden det har jeg alltid vært innom Røros. Jeg var også i vei og så på Elden, så jeg har vært her ganske ofte og har vel på et vis røtter her fra min ungdomstid.

Er det viktig når du lager historiske filmer at det har en relevans i dag?

– Ja for meg er det veldig viktig at det er relevant i dag, ellers så kan jeg ikke se poenget med å fortelle historien, fastslår Gaup og fortsetter

Sulitjelma ble kalt tsarveldet, hvor det står en tsar og bestemmer alt, og sånn var det. Nå som vi har en tsar i Russland som bestemmer, blir vi ofre for hans luner og hans greier. Tyranner har en tendens til å sette vanlige mennesker i forferdelige situasjoner. Det skjer i dag, det kommer til å skje i fremtiden, og det skjedde den gangen. 

Sulis er en av flere historiske filmer Nils Gaup har regissert, og siden historien foregår i det som har blitt kalt Nordens ville vesten, er det kanskje ikke rart at det nettopp er en western-film han har bestemt seg for å lage. 

– Ja det er jo western. Western handler jo om hvordan grensene i USA først og fremst flyttet seg vestover. Dette er jo også en sånn situasjon hvor vi hadde et land som kun var bebodd av samer som drev reindrift i området. Så var det noen som kjøpte området og satt i gang med å bygge gruve. Dette foregikk jo i Norge, mens de som bygde og eide gruva var svensker, og de hadde sine egne regler. De behøvde ikke å følge norske regler, så da kunne de skalte og valte som de ville med de som jobbet der, om ressurser og alt sånn. Hele ideen for dem var jo å ta ut mest mulig malm på kortest mulig tid og betale minst mulig for det, avslutter Nils Gaup.

Nils Gaup fra innspillingen av Sulis. Foto: Trond Eliasen, Storyline NOR

Rolig 1. mai-helg

Det har vært en rolig 1. mai-helg, melder avsnittsleder Øyvind Unsgård ved Røros lensmannskontor. 

Fredag gjennomførte politiet laserkontroll ved Havsjøveien. Der ble to risikovillige ungdommer tatt i kontroll og mistet førerkortet. De kjørte i 139 og 136 Km/t.

Politiet har også begynt å få inn noen klager på russebiler med høy musikk, og høy musikk i russecampen i Kvitsanda.

Det har tilfalt politiet noen meldinger om stygg kjøring i Rørosregionen, så politiet vil prøve å intensivere fartskontrollene, melder Unsgård.

Eiendomsoverdragelser i april

Pliktfogdveien 9 (Gnr 132, bnr 1330, seksjon 5) er solgt for kr 2.550.000 fra Steinar Moseng til Katrine Linnea Ødegård og Mathias Haugen (01.04.2022)

Krokliveien 13 (Gnr 20, bnr 17) er solgt for kr 1.490.000 fra Turid Sannes Berge til Monica Pettersen Åsheim og Trond Harald Åsheim (04.04.2022)

Gnr 138, bnr 380 er overdratt fra Elin Rønningen til Røros Kommune (04.04.2022)

Skarpsnoveien 6 (Gnr 138, bnr 205) er solgt for kr 2.990.000 fra Semhar M Weldemichael og Yohannes Mehari til Siv Merete Kristiansen og Stian Kristiansen (04.04.2022)

Belgmakerveien 8 (Gnr 132, bnr 1739) er solgt for kr 2.800.000 fra Torny Wigum til Tina Sjøvold (04.04.2022)

Pliktfogdveien 2 (Gnr 132, bnr 1317) er solgt for kr 5.300.000 fra Thomas Lie og Tina Sjøvold til Anne Marit Engan og Steffen Moan (04.04.2022)

Vollberget 48 (Gnr 18, bnr 61) er solgt for kr 2.450.000 fra An-Magritt Eidsvåg Bakken og Christian Daniel Eriksen til Martin Hodøl (05.04.2022)

Belgmakerveien 16 (Gnr 132, bnr 1735) er solgt for kr 3.550.000 fra Anne Marit Engan og Steffen Moan til Per Johan Øren Moslet (06.04.2022)

Røstvendarveien 60 D (Gnr 132, bnr 1316, seksjon 11) er solgt for kr 2.050.000 fra Ingrid Guldal Tollerød til Lasse Krohn Hansen (06.04.2022)

An-Magritt-veien 99 A (Gnr 135, bnr 749, seksjon 17) er solgt for kr 3.000.000 fra Randi Thanem og Rolf Wiktor Thanem til Inger Marie Sunnset og Jostein Jarl Sunnset (07.04.2022)

Rylia 75 (Gnr 48, bnr 4, fnr 15) er solgt for kr 990.000 fra Jan Martin Øvrum til Åse Berit Korssjøen og Yngve Henrik Ryel (07.04.2022)

Andel av Gnr 137, bnr 377 er overdratt fra Tore Steinar Hemstad (07.04.2022)

Reksterveien 7 (Gnr 59, bnr 109) er overdratt fra Bjørn Terje Høistad til Ingrid Sivertsvoll (11.04.2022)

Andel av Gnr 10, bnr 40 er overdratt for kr 80.000 fra Henriette Regine Jakobsen til Niklas Hagen Thørn (12.04.2022)
Salget omfatter også Johan Falkbergets vei 1347 (Gnr 12, bnr 1)
Salget omfatter også andel av Gnr 12, bnr 3

Øra 4 (Gnr 161, bnr 100) er solgt for kr 1.900.000 fra Eirik Ulvan og Johanna Henriksson til Sjur Åsgård (19.04.2022)

Djupsjøveien 51 (Gnr 132, bnr 201) er overdratt fra Egil Wik til Lars Stenvold Wik (21.04.2022)
Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 204
Overdragelsen omfatter også Pantslåttveien 399 (Gnr 132, bnr 223)
Overdragelsen omfatter også Gnr 132, bnr 738

Gnr 132, bnr 1000 er overdratt fra Odny Aunmo til Lars Stenvold Wik (21.04.2022)

Gnr 132, bnr 1001 er overdratt fra Anne Karin Wik til Lars Stenvold Wik (21.04.2022)

Gammelvolliveien 12 (Gnr 150, bnr 58) er solgt for kr 590.000 fra Anders Pedersen og Kristin Halsen til Espen Utstrand og Stine Adsen Utstrand (22.04.2022)

Gnr 136, bnr 2 er overdratt fra Anne Marie Waldahl til Rolf Petter Tørres (26.04.2022)

Gnr 136, bnr 2 er overdratt fra Lovise Magna Waldahl til Anne Marie Waldahl (26.04.2022)

Graslausveien 11 (Gnr 132, bnr 1471) er solgt for kr 2.000.000 fra Mari Alstad til Andreas Stene Lunde og Karin Stene Lunde (26.04.2022)

Andel av Ole Guldals gate 18 (Gnr 137, bnr 145) er solgt for kr 2.000.000 fra Øyvind Grytbak til Ingrid Sundan Trøan (26.04.2022)

Dalsveien 191 (Gnr 58, bnr 117) er overdratt for kr 877.600 fra Magnus Engzelius til Andreas Sorken Kjelsberg og Charlotte M Trygstad (28.04.2022)