Slider

En ung mann fra Fjellregionen må møte i Trøndelag tingrett etter flere episoder ved Bergstadens Hotel i november i fjor.

Mannen er tiltalt for forsettlig eller grovt uaktsomt offentlig å ha satt frem en diskriminerende eller hatefull ytring. Med diskriminerende eller hatefull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse.

Ifølge tiltalen skal mannen ha tatt for seg dørvakta ved hotellet ved å gjentatte ganger høylydt å kalle han «pakkis», og «allahu akbar», og ved å si at dørvakta som innvandrer ikke hadde noen rett til å snakke til han som var norsk, eller lignende. Uttalelsene skjedde i nærvær av et titalls andre personer på hotellet. 

Videre skal den lokale mannen i 20-årene tiltalt for å ha utøvet vold mot dørvakta ved at han tok hånden sin inn i munnen til dørvakta og presset, slik at en fra før av svekket tann ble skadet. Videre utøvet mannen vold mot en annen av hotellets gjester ved at han slo han i ansiktet.

For tiden flyttes det og pusses opp i lokalene hvor Tufta Kro holdt hus for å gjøre klart for åpninga av Grillhuset Håndverk.  

Daglig leder og eier av Grillhuset Poul Lysdal og Rikke Thun Neby er i full gang med å gjøre klart til åpninga, og har fortsatt mye igjen å gjøre.

– Det blir veldig mye arbeid. Det kommer nytt kjøkken 16. juni, og vi håper vi kan åpne første uka i juli, forteller Poul.

– Rekker dere det da?

– Det blir spennende å se da, ler Rikke. 

– Vi overtok lokalet i desember. Vi har ikke gjort så veldig mye enda, så det er egentlig først nå vi setter i gang, forklarer Poul. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Det nye Grillhuset skal satse på hverdagsmat og take away og vil basere seg på lokale råvarer.  De nye lokalene gir Grillhuset nye serveringsmuligheter.

– Det blir nok mer liv her enn i gata, for i gata kan det være ganske stille. På grillhuset i gata er vi stort sett fullbooket i sesongen, men her er det bare å droppe innom, sier Poul.

– Så håper vi å få til en fin uteplass her, også må dere ta dere en tur på åpninga og få dere noen danske smørbrød og litt snaps og øl, avslutter Rikke.

Ovenfor Smelthytta har bygningsvernarbeidere satt opp stillas i Hitterelva. Den gamle brua skal restaureres, og arbeidet går sin gang selv om vårflommen herjer med stillaset.

På bygningsvernsenteret er de 12 ansatte, men på brua som går mellom Sagbrua og Smelthytta er det nå Jørn Solli og Daniel som holder på. De har jobbet med brua i en uke, og håper å bli ferdig til 10. juni.

– Vi setter i stand den brua som går ut ifra Smelthytta. Det er egentlig en nødutgang, forteller Jørn Solli.

– Noen synes kanskje det ser litt risikabelt ut med et stillas rett i elva?

– Ja, vi måtte ha noe sikring under oss når vi jobber oppå her. Vi må jo prøve å holde oss tørre, ler Jørn og fortsetter, – Og vi er heller ikke bekymret for vårflommen nei.

Brua er fredet og det er nesten 20 år siden noe ble gjort med den. Det er mye som skal gjøres for å få den i stand.

– Vi har funnet en del mer råte enn vi hadde trodd, men ellers har vi jo vært kjempeheldige med været, forteller Solli

Lørdag inviterer Kunst og kaos og Vertshuset til en ny type utstilling.

I helgen er det duket for en ny utstilling i lokalene til Kunst og kaos. Kunstnerne Per Stian Monsås og Mishi Foltyn stiller ut arbeider mens det blir matservering av Vertshuset med hele sju retter på menyen. 

Utstillingen er en kulinarisk kunstopplevelse hvor kunsten og maten skal komplementere hverandre, og som er utviklet i samarbeid mellom kunstnerne og kokkene fra Vertshuset. Arrangementet er en del av European Region of Gastronomy, hvor Trondheim og Trøndelag har blitt kåret til årets region.

– En del av matopplevelsen blir sterkt knyttet til kunsten. Utseende på maten antyder kunsten, sånn at du kan kjenne igjen elementer fra kunsten i maten, forteller Ellen Kristine Klemmetvold.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Under åpningen serveres det forrett på Kunst og kaos, og så er det servering på Vertshuset etterpå. Det vil også bli en kunstner-samtale med Foltyn og Monsås under serveringen på Vertshuet. Rettene baserer seg på mye lokale råvarer, og matutvalget er skreddersydd for å passe til kunsten som utstilles. 

– Vi lover opplevelser både for øyet, hjertet og ganen, sier kjøkkensjef Aleksander Storm i ei pressemelding.

I helgen har det blitt arrangert trippelstevne i skyting på Tynset. Rørosingen Thomas Baar vant sin klasse.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Trond Findahl.

Under helgens trippelstevne i skyting på Tynset var Thomas Baar best da skytterne var innom Lonås skytebane. På Tynset skytebane var det Terje Nisja fra Sunndal som skjøt skarpest men Baar fulgte på andreplass med samme poengsum som Nisja.

Resultater Lonås

Mesterskap

Klasse 3-5: 1. Thomas Baar, Tynset  347, 2. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk  347, 3. Daniel Sørli, Urskog  346, 4. Bent Ove Bredal Løvåsen, Trysil  343, 5. Jan-Eivind Skjæret, Jordet og Tenaasen  343, 6. Terese Maristad, Håland/Bjørkelangen  343, 7. Marte Bjerkaas Nisja, Sunndal  343, 8. Terje Nisja, Sunndal  342, 9. Mette Strandlien, Ringebu og Fåvang  341, 10. Anita Jære, Rennebu  341, 11. Helge Anshushaug, Soknedal  340, 12. Peder Bakken, Singsås  340, 13. Ronja Hammervold, Eidsvåg og Eidsøra  340, 14. Odd Sverre Håkenstad, Lesja  340, 15. Tore Egil Halse, Trondhjems  339, 16. Ole Erik Thoresen, Hommelvik  339, 17. Roger Størseth, Lånke  339, 18. Anton Rudland, Ringebu og Fåvang  339, 19. Kristian Westum, Tynset  338, 20. Asbjørn Lunsæter, Lonås  338, 21. Nils Tormod Mælen, Lonås  338, 22. Lars Myrset, Eidsvåg og Eidsøra  337, 23. Gunhild Helstad, Øvre Rendal  337, 24. Britt Nesteby, Tynset  335, 25. Pål Kristian Kværneng, Løiten  335, 26. Erik Nyseter, Opdal og Midtbygden  334, 27. Robert Stornes, Nidaros  334, 28. Thomas Stenvoll, Soknedal  334, 29. Roy Halseth, Malvik  334, 30. Lars Klemet Strand, Høland/Bjørkelangen  333, 31. Jan Høiby, Hommelvik  333, 32. Eline Westum, Tynset  332, 33. Martin Strypet, Alvdal  329, 34. Jørn Strypet, Alvdal  326, 35. Bjørn Atle Brendjord, Lesja  322, 36. Lars Singsaas, Singsås  317, 37. Per Iver Mælen, Lonås  303, 38. Ken Roger Stø, Vinstra  237, 39. Torkil Hopmark, Smøla  227, 40. Frode Finstad, Røros  218.

V55: 1. Egil Wikan, Nora  344, 2. Bjørn Trøite, Rennebu  342, 3. Ole Steigedal, Rennebu  342, 4. Trond Jøingsli, Lom og Skjåk  341, 5. Morten Island, Malvik  337, 6. Venke Sverkmo, Namdalseid og Lyngen  335, 7. Asbjørn Grendstad, Klæbu  333, 8. Arnt E. Gorset, Opdal og Midtbygden  309, 9. Arne Magne Stenvold, Brekken/Aursund  239, 10. Jon Olav Bråten, Løiten  238, 11. Odd Arne Pedersen, Fåset  238.

J, 16-17 år: 1. Olav Rudland, Ringebu og Fåvang  346, 2. Kim Andre Stenvoll, Soknedal  343, 3. Ovedie Bråten, Alvdal  343, 4. Vemund Lunsæter, Lonås  338, 5. Emilie Stamnes Kjesbu, Lånke  316.

ER, 14-15 år: 1. Johanne Størseth, Lånke  346, 2. Magnus B Trøstaker, Ringebu og Fåvang  343, 3. Amund Berge Holen, Ringebu og Fåvang  326, 4. Ole Eivind Mælen, Lonås  226.

R, 11-13 år: 1. Paula Hagen, Ringebu og Fåvang  322, 2. Mathea Berge Holen, Ringebu og Fåvang  320, 3. Emilie Nygård, Tolgen  320, 4. Steinar Schærer, Kvikne  310.

V65: 1. Willy Sverkmo, Namdalseid og Lyngen  350, 2. Helge Elvebakk, Levanger og Frol  350, 3. Michal Edvin Solberg, Soknedal  349, 4. Hans Fostervoll, Klæbu  349, 5. Per Gunnar Bakken, Dalsbygda  349, 6. Atle Nyutstumoen, Tynset  349, 7. Gunnar G. Fornes, Hegra  346, 8. Einar Thoresen, Hommelvik  346, 9. Jan Enlid, Budal  345, 10. Bernt Røkke, Stordalen  344, 11. Oddvar Stensås, Flå (Uttrøndelag)  344, 12. Nils Sverre Norin, Lonås  343, 13. Nils Ingemund Stokke, Inderøy  340, 14. Ingar Eide, Tynset  245, 15. Knut Arild Berget, Lesja  244, 16. Jon Lundsbakken, Løiten  241, 17. Kjell Ivar How, Budal  146.

V73: 1. Odd Kolsrud, Begnadalen  349, 2. Bjørn Rosvold, Tynset  349, 3. Jostein W. Hoseth, Rennebu  349, 3. Karstein Skundberg, Alvdal  349, 5. Per Olav Holden, Jordet og Tenaasen  349, 5. Sigbjørn Nystuen, Øvre Rendal  349, 7. Tor Skomsvold, Vemundvik  349, 8. Martin Ottershagen, Løiten  349, 9. Kai Eskelund, Flå (Uttrøndelag)  348, 9. Niklaus Haugrønning, Byneset  348, 11. Trond Tronstad, Leksvik  347, 12. Olav Solheim, Soknedal  347, 13. Embret Eggen, Tynset  347, 14. Knut Løvåsen, Trysil  346, 15. Jon Ertsgård, Lånke  346, 16. Harald Gundersen, Tynset  345, 17. Nils A Grendstad, Klæbu  345, 18. Iver Nymoen, Kvikne  342, 19. Per Oldertrøen, Tynset  342, 20. Finn Tøraasen, Jordet og Tenaasen  342, 21. Stein Narjord, Narjord  333, 22. Arne Brendryen, Folldal  247, 23. Odd Dalum, Lesja  245, 24. Inge Skamfer, Rennebu  242, 25. Reidar Svartøien, Opdal og Midtbygden  240, 26. Bjørn Tore Stø, Vinstra  237, 27. Magnar Torsgård, Lesja  237, 28. Eilif Kokkvoll, Brekken/Aursund  236, 29. Ola Utgaard, Lesja  231, 30. Idar Moseng, Nora  131.

Klasse 2: 1. Bjørn Håkedal, Nøtterø  334, 2. Ole Petter Flobakk, Lonås  327, 3. Svein Erik Larsson, Bjørnen  326, 4. Geir Mølmen, Lesja  324, 5. Vemund Eithun, Innset  321.

Hovedskyting

Klasse 5: 1. Thomas Baar, Tynset  247, 2. Tor Gaute Jøingsli, Lom og Skjåk  247, 3. Daniel Sørli, Urskog  247, 4. Jan-Eivind Skjæret, Jordet og Tenaasen  244, 5. Odd Sverre Håkenstad, Lesja  244, 6. Bent Ove Bredal Løvåsen, Trysil  243, 7. Marte Bjerkaas Nisja, Sunndal  243, 8. Terese Maristad, Høland/Bjørkelangen  243, 9. Terje Nisja, Sunndal  243, 10. Mette Strandlien, Ringebu og Fåvang  242, 11. Roger Størseth, Lånke  242, 12. Ronja Hammervold, Eidsvåg og Eidsøra  242, 13. Anita Jære, Rennebu  241, 14. Anton Rudland, Ringebu og Fåvang  241, 15. Helge Anshushaug, Soknedal  240, 16. Ole Erik Thoresen, Hommelvik  240, 17. Kristian Westum, Tynset  240, 18. Asbjørn Lunsæter, Lonås  240, 19. Gunhild Helstad, Øvre Rendal  238, 20. Lars Klemet Strand, Høland/Bjørkelangen  236, 21. Britt Nesteby, Tynset  236, 22. Torkil Hopmark, Smøla  227.

Klasse 4: 1. Peder Bakken, Singsås  243, 2. Tore Egil Halse, Trondhjems  241, 3. Nils Tormod Mælen, Lonås  238, 4. Lars Myrset, Eidsvåg og Eidsøra  237, 5. Robert Stornes, Nidaros  237, 6. Ken Roger Stø, Vinstra  237, 7. Roy Halseth, Malvik  237, 8. Pål Kristian Kværneng, Løiten  237, 9. Thomas Stenvoll, Soknedal  236, 10. Jan Høiby, Hommelvik  235, 11. Martin Strypet, Alvdal  234, 12. Bjørn Atle Brendjord, Lesja  231, 13. Lars Singsaas, Singsås  225, 14. Frode Finstad, Røros  218.

Klasse 3: 1. Erik Nyseter, Opdal og Midtbygden  235, 2. Eline Westum, Tynset  234, 3. Jørn Strypet, Alvdal  232, 4. Per Iver Mælen, Lonås  211.

Den siste tiden har det blitt registrert to nye selskaper og to nye styreendringer på Røros.

Enkeltpersonforetaket Røros kalkmaling, Buås-Hansen har blitt etablert på Røros. Selskapet skal drive med salg av kalkmaling til interiør via butikk og netthandel samt kursing i forbindelse med dette. Innehaver er Mariann Buås-Hansen.

Aksjeselskapet Østbyhaug Holding har blitt registrert i foretaksregisteret. Selskapets formål er å eie aksjer i andre selskap samt utleie av konsulenttjenester. Styreleder er Jonas Østbyhaug. 

Eiendomsmegleren i Fjellregionen AS har gjennomført en styreendring. Styreleder er Even Kokkvoll, mens Per Arild Eggen er nestleder. Ole-Peder Sjøvold er styremedlem.

Aksjeselskapet RB-1 Holding har registrert endring av daglig leder og selskapets styre. Daglig leder er Erik Lien, og styreleder Odd Arne Dalsegg. Terje Lien, Frank Lien og Erik Lien er styremedlemmer. 

Det at mangel på fastleger er et nasjonalt problem, bør ikke utelukke muligheten for lokale tiltak som kan avhjelpe, sier Per Arne Gjelsvik i dette leserinnlegget.

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En rekke ledene politikere i Røros kommune har uttalt seg om fastlegesituasjonen i den senere tid. Det er et gjennomgående syn at fastlegekrisen er et nasjonalt problem som nå også rammer Røros. Helseminister Kjerkhol hadde intet konkret å bidra med i da Rørosnytt ba om hennes kommentar til fastlegesituasjonen ved Røros Legesenter. Det er heller ikke satt av nye midler i revidert statsbudsjett.

Det at mangel på fastleger er et nasjonalt problem, bør ikke utelukke muligheten for lokale tiltak som kan avhjelpe. Et naturlig spørsmål til legekontoret burde være: Hva kan Røros kommune gjøre for å redusere belastningen og øke kapasiteten ved Røros legesenter? Siden administrasjonen ikke har stilt dette spørsmålet, gjør jeg det på deres vegne. Jeg kan også bidra med noen svar siden legene ikke gis adgang til å gå ut offentlig med sitt syn:

1 Utsett innføring av journalsystemet Helseplattformen. Røros legesenter mangler i dag 3 fastleger, til høsten 2. Det er viktig at så mye av legenes tid som mulig brukes til direkte pasientrettet virksomhet. Da må alle tidstyverier som fjerner legene fra praksis, reduseres mest mulig. Flytting til sykehjemmet mens nåværende legesenter pusses opp, er en nødvendig tidstyv. Innføring av Helseplattformen i november 22 er et eksempel på det motsatte; en unødvendig og belastende tidstyv. Helseplattformen eies av en amerikansk, privat helseprofitør og er tenkt innført ved sykehus og kommuner i Midt-Norge. Resten av landet vil etter hvert finne andre og billigere, norske løsninger. Trondheim kommune startet opp med Helseplattformen etter 1 ukes utsetting 070522, mens St Olav utsatte dette i første omgang til september 22. Dette pga. påviste store sikkerhetshull. Ytterligere utsettelser er ikke usannsynlig. Fastlegene i Trondheim, med unntak av 2 kontorer som ble betalt av prosjektet, er ikke med. Røros legesenter blir utfra gjeldende vedtak, det første distriktslegekontoret som skal innføre ordningen. Minst 5 arbeidsdager pr lege vil i høst gå med til kursing i forkant av oppstart, dvs. minst 30 dagsverk. Det må også i etterkant forventes langvarig ineffektivitet pga. tekniske problemer, avbrudd, samt lengre konsultasjoner fordi legene må gjøre manuelle innskrivinger i hver enkelt journal ved første kontakt. Det er ikke forsvarlig å redusere legetilgjengeligheten for befolkningen ytterligere, etter mitt syn. Samtlige av dagens fastleger har tidligere i vår framsatt et begrunnet ønske om utsetting overfor kommunedirektøren. Dette ble avvist. Innholdet i brevet er ikke formidlet til Rørospolitikerne. Jeg mener et snarlig vedtak om utsatt innføring av Helseplattformen i minst 2 år, er nødvendig. Da er systemet testet og evaluert og kommunen har spart penger. Malvik kommune har for øvrig nylig gjort et slikt utsettingsvedtak. Det er grunn til å tro at planlagt innføring av Helseplattformen også begrenser legerekrutteringen til kommunen. Til slutt: Det er ikke forbudt å lytte til egne fagfolk. De besitter kunnskap!

2 Opprett ny stilling for sykepleier: Røros legesenter fikk inndratt en sykepleierstilling i 2018 etter et administrativt vedtak. Dette skjedde uten forhandlinger og uten politisk prioritering. Sykepleiermangelen blir ekstra synlig når det er mangel på legetimer. Vurdering av hva som kan vente, krever god kompetanse. Personalet ved kontoret er nå overbelastet. Sykepleiermangelen begrenser legenes arbeidsutførelse og reduserer kvaliteten på det totalproduktet som legesenteret presterer. Stillingen må gjenopprettes snarlig.

Røros 180522

Per Arne Gjelsvik

Mange bruker sosiale medier til å profilere bedriften sin eller seg selv. Facebook og instagram har blitt brukt aktivt av mange lokale bedrifter, men TikTok er det ikke så mange som har begynt å bruke enda.

TikTok er et sosialt nettverk hvor brukerne deler korte videoer av miming, dansing og humoristiske innslag. Bare noen få bedrifter på Røros har begynt å bruke TikTok i markedsføringen. Vi har snakket med noen av dem som er aktive der om hvordan de bruker det og hva de bruker det til.

Edel Design

Lisbeth Bækken Østgårdsgjelten begynte å jobbe på Edel Design i februar og er selv mest aktiv på Instagram. Butikken har brukt sosiale medier lenge, og bruker TikTok som en del av markedsføringen.

– Vi legger jo ut litt hele tida. Edel legger ut mange ganger i uka, noen ganger flere ganger om dagen. Hun legger ut både stories og innlegg på hva som er ukas åpningstider og for å vise fram nye varer, og vi ser jo viktigheten av det, sier Lisbeth.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hva lager dere innlegg om?

– Vi lager innlegg i forbindelse med nye antrekk, også er det alltid morsomt å lage noe når det kommer store damegjenger innom og prøver litt forskjellig klær og sånn, for de er gjerne med på å bli tatt bilde av, – og så legger vi ut det. Da ser andre folk og eventuelle kunder at her er det masse liv, forteller Lisbeth og fortsetter.

– Vi vil signalisere at det går an å bare komme innom og prøve. At det er helt uforpliktende. Man skal føle seg vel her, og føle seg velkommen til å prøve det man har lyst til. Det er for å vise at vi er her og at det er liv her. 

Lisbeth sier at flere bedrifter på Røros kunne ha vært tjent med å ha en mer aktiv tilstedeværelse på sosiale medier.

– Vi sitter med telefonen i handa store deler av døgnet ganske mange av oss. Jeg tror ikke man bare kan basere seg på en annonse i en papiravis lenger. Man må være på nett hvis man skal henge med. Det er en ganske viktig plattform å vise seg fram på. Det er så viktig at man får det levende ut til folk, avslutter Lisbeth.

Rørosbarn

Torbjørn Maaø fra Rørosbarn sier at Rørosbarn har hatt en bevissthet rundt sosiale medier siden starten, men innrømmer at de ikke hadde åpnet øynene for TikTok før noen unge medarbeidere tipset dem om det for bare noen få uker siden.

– Vi har jo en sosiale medier-strategi her. Vi bruker Instagram veldig mye, Facebook nokså mye. Vi har også en influenser med på laget, Nina Maaø-Ruden, som er aktiv på Snapchat – så vi er mye framme i sosiale medier. Vi har vært bevisst på det helt fra dag én, og vi er nesten som en nettbutikk med butikk og ikke omvendt, forteller Torbjørn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Hvordan startet dere med TikTok?

– Vi har mange ungdommer som jobber her etter skoletid, som hjelper oss med å pakke og litt av hvert. De følger jo med på hva vi gjør på sosiale medier, men lurte på hvorfor vi ikke brukte TikTok. Det skyldes jo at vi som jobber her ikke bruker TikTok selv, så de lurte på om de fikk lage en konto for Rørosbarn, og det fikk de selvsagt lov til, sier Torbjørn og fortsetter.

– De har jobba ganske bra, og vi har fått mange positive tilbakemeldinger på det. Aurora Reppe og Ayla Borgos er de to mest ivrige av dem, og har liksom tatt litt hånd om det her for oss da, og vi har gitt dem helt fritt spillerom til å lage mer.

Torbjørn sier at han selv ikke har TikTok-konto, og at det kanskje er greit at de voksne holder seg unna TikTok så de unge får ha det i fred.

Sport 1

Karoline Fæmundshytten Langeng på Sport 1 forteller at hun synes det er viktig å ha en bevisst strategi på sosiale medier. Mange bedrifter bruker Facebook og Instagram, men på Sport 1 har de benyttet seg av TikTok for å vise fram nye klær og utstyr i to år.

– Vi bruker mest Facebook for å nå den litt eldre generasjonen, og Instagram som omfavner ganske mange aldersgrupper. TikTok er mer for de yngre, men det har jo også tydeligvis slått an for de som er eldre, forteller Karoline og utdyper.

– Vi har rett og slett prøvd og feilet, og prøvd og feilet for å finne ut hva folk liker. På TikTok får en jo laget litt kortere videoer, og vi merker jo ofte at folk ofte ser litt lengre på noe som er i bevegelse enn kun et bilde. De fleste bruker Facebook og Instagram, men da er det kanskje greit å prøve noe nytt og, og være litt frampå. På TikTok får du vist veldig mye på veldig kort tid.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Bruker dere mye tid på å lage innlegg på TikTok?

– Noe av det må planlegges en del, for det tar litt tid hvis du skal ha en del klesskift og sånn, men noen av videoene er mer spontane.

– Har dere fått mye respons på det?

– Vi har fått veldig mange tilbakemeldinger på det ja. Vi kan ofte høre foreldre som kommer inn og sier at dattera så det og det på TikTok, så det skal jeg ha. Sånn sett fungerer TikTok ganske bra. Man må jo bruke sosiale medier for det det er verdt. Det er en gratis kanal, så det skader ikke å kaste ut et ekstra bilde eller en film, konkluderer Karoline Fæmundshytten Langeng.

Til tross for et godt resultat i 2021 står Røros kommune overfor flere utfordringer i tiden fremover.

Røros kommune gikk i 2021 15,7 millioner kroner bedre enn budsjettert. Årsregnskapet viser et netto driftsresultat på 11,6 millioner kroner.

Kommunen med det sette av 12,3 millioner kroner til disposisjonsfondet i et år hvor de hadde budsjettert med å bruke 3,4 millioner kroner. Det er den største avsetninga til disposisjonsfondet i nyere tid.

Bakgrunnen for det gode resultatet skyldes ekstra inntekter fra områder kommunen ikke har kontroll over selv. Skatteinntektene ble omtrent 15 millioner kroner høyere og rammetilskudd ble omtrent 9,5 millioner kroner høyere enn forventet.  Rammetilskuddet skyldes hovedsakelig korona-kompensasjoner som kommunen får utbetalt over rammeoverføringer fra staten.

Til tross for de uforutsette inntektene kommunen har hatt i 2021, har kommunen fortsatt et merforbruk i drifta på omtrent ti millioner kroner.

Merforbruket skyldes kostnader knyttet til pandemien. Dette er kostnader som er vanskelig å dokumentere og dermed også vanskelig å få kompensert for. I tillegg skyldes omtrent halvparten av merforbruket høye strømkostnader som kom i de siste månedene i fjor. 

Framover står kommunen potensielt overfor svært store økonomiske konsekvenser om strømprisene ikke går betydelig ned. Andre utfordringer er mangel på arbeidskraft og en aldrende befolkning.