Slider

En mann i 70-årene ble i desember i fjor dømt til 60 dagers fengsel for faunakriminalitet og ulovlig ringmerking. Mannen slapp fengselsstraff etter å ha anket saken.

Mannen som er pensjonist og bosatt på Røros har siden 70-tallet drevet et privat forskningsprosjekt på rovfugl. I 2020 ble han anmeldt av Miljødirektoratet for brudd på naturmangfoldloven og viltloven, og deretter dømt til fengselsstraff. Etter å ha anket saken hos lagmannsretten fikk han mildere straff og fikk en bot på 15 000.

Brudd på viltloven

I 2020 anmeldte Miljødirektoratet mannen og politiet gjennomførte en ransakelse av mannens bolig, og fant en nedfrosset hubro, en nedfrosset lappugle, og egg fra kongeørn og hubro. 

Høsten 2021 ble han igjen anmeldt, men denne gangen for å ha oppsøkt reir med hubro, kongeørn, jaktfalk, vandrefalk og hønsehauk, og for å ha ringmerket unger til artene.

Mannen anket dommen i lagmannsretten, som etter å ha hørt på hans forklaring og fire vitner, frikjente han for å unødig ha utsatt viltlevende dyr for lidelse, men dømte han for brudd på viltloven. Mannen fikk en bot på 15 000, og om den ikke betales tilsvarer det 60 dagers fengsel. 

Frifinnelsen kom som et resultat av at Tingretten tolket naturmangfoldloven dithen at fare for skade også omfattes av loven, mens lagmannsretten ikke tolket det slik.

Formildende

Mannen studerte rovfugl på Universitetet i Oslo og har siden 70-tallet holdt på med et privat forskningsprosjekt på rovfugl. Dette fikk han i flere år støtte av myndighetene til å drive med.

Lagmannsretten fant det formildende at mannen delvis har sendt informasjon om eggene og har rapportert ringmerkinga til Ringmerkingssentralen som sendte det videre til Miljødirektoratet.

Ringmerking

Som en del av prosjektet ringmerket han fugler, som vil si å feste en ring på foten til fuglen som inneholder informasjon om fuglen. I tillegg til merkingen har han samlet fjær, egg og døde dyr fra reirene. 

For å ringmerke fugler trenger man lisens, noe mannen ikke hadde i perioden 2017-2020, en periode hvor han ringmerket unger av artene hubro, kongeørn, jaktfalk, vandrefalk og hønsehauk.

– Når det gjelder [navn] ringmerkingsaktivitet uten tillatelse har dette foregått over en
lengre periode. Det må imidlertid tillegges noe vekt i formildende retning at han har
rapportert aktiviteten til Ringmerkingssentralen, som har videresendt informasjonen til
Miljødirektoratet, står det i dommen.

12 personer takket ja til stillinger og vikariater i Røros kommune den siste tida.

Disse har takket ja til stillinger som barne- og ungdomsarbeider:

Trude Jermstad
Mari Kristine Strømmevold
Jelena Tintor
Emma Moen Tørres
Marita Klevmoen
Ann Kristin Saur
Damjan Strbac

Øvrige stillinger:

Solveig Prytz Godinex er ansatt som tilkallingsvikar i barnehagene.

Kjersti Brynhildsvoll er ansatt som bibliotekar avdeling Brekken. Lørdagshjelp.

Rune Aalberg Alstad er ansatt som bibliotekar Brekken avdeling, lørdagshjelp og tilkallingsvikar.

Karianne Søberg har takket ja til Helgestilling ved ØBHVS og Gjøsvika sykehjem.

Kristian Skott Haugen er ansatt som helsefagarbeider/hjelpepleier, TFF, 83 prosent og 100 prosent, svangerskapsvikariat.

Rørosforeningen i Trondheim valgte etter årsmøtet i 2020 å selge eiendommen de hadde ved Lian.

Røroshytta har siden 1934 vært i eie av Rørosforeningen i Trondheim, men i november 2021 fikk den nye eiere. 

Som følge av sviktende oppslutning om arrangementer, dugnader og leie av hytta til private arrangementer hos medlemmene, så styret at salg av eiendommen vil være den beste løsningen for fremtiden.

Overskuddet fra salget på 1 102 950 kroner har Rørosforeningen valgt skal gå til til gode formål i kommunen. Røros Speidergruppe er en av dem som har fått en sårt tiltrengt gave.

– Det er helt fantastisk at pengene fra overskuddet går til lag og foreninger i Røros kommune. Vi er så kjempetakknemlig for at vi får denne gaven, og den kommer så godt med til arbeidet vi gjør for speiderne. Mye av pengene kommer til bli brukt på Speiderhytta vi har ved Stikkilen. Den trenger oppgradering, slik at speiderne kan bruke den mer enn det vi har gjort de siste årene, sier May Løseth ved Røros Speidergruppe.

De som har fått gave fra Rørosforeninga er:

Røros Idrettslag har fått 189.500

Brekken Idrettslag har fått 64.100

Glåmos Idrettslag har fått 69.600

HEG Idrettslag har fått 68.500

Hitterdalen og Feragen Idrettslag har fått 41.000

Fjelvang Feragen/Feragen Bygdelag har fått 30.000

Kojan/lokale/ungdomslag har fått 30.000

Brekken (Bjørkly)/ ungdomslag har fått 30.000

Kokkvollen (Aftenrøden) har fått 30.000

Glåmos samfunnshus har fått 30.000

Hådalen Samfunnshus (Rambu) har fått 30.000

Orvos (Nyheim) har fått 30.000

Stiftelsen Sangerhuset Røros har fått 30.000

Sundet Samfunnshus har fått 30.000

Galåen samfunnshus (Folkvang) har fått 30.000

Vikheim Samfunnshus (Glåmos IL) har fått 30.000

Skogheim, Djupsjølia har fått 30.000

Røros Eldresenteret har fått 30.000

Fjellkirka på Røros har fått 30.000

Hitterdalen – Huset på Stamphushaugen har fått 30.000

Brekken speidergruppe har fått 44.000

Norske Redningshunder, Røros lag har fått 30.000

Røros kommune, frivilligsentral har fått 51.000

Røros kommune, ,Ungdommens Hus har fått 51.000

Utstyrsentralen Røros/Stiftelsen BUA har fått 51.000

Drive for life avd. Glåmos har fått 30.000

Røros Røde Kors Hjelpekorps har fått 51.000

Røros Speidergruppe har fått 51.000

Røros Tur og løypeforening har fått 51.000

Viken 4H har fått 35.250

Femund Sjøredningskorps Røros har fått 30.000

Røros legesenter har flyttet inn i nye lokaler på Øverhagaen. Vi har snakket med avdelingsleder Jenni Valseth om flyttingen og det nye legesenteret.

Legesenteret i Henrik Grønns vei skal ombygges og fornyes, og i mellomtiden har Røros legesenter slått seg ned på Øverhagaen.

Mer plass

Det er nå den tredje arbeidsdagen i de nye lokalene, og Jenni Valseth legger ikke skjul på at det er deilig å endelig ha flyttet.

– Vi er kjempeheldig som har et sånt lokale som står ledig og som vi bare kan flytte inn i. Det er jo kjempefine lokaler, stort og romslig. Det er klart nå er det litt problematisk med avstandene her da, pasientene bruker lengre tid inn til legen, så det er jo en bakdel med det og, men det må vi jo bare ta. Det er jo et luksusproblem. Dette var det beste alternativet vi kunne håpet på, og da er det utfordringer vi bare må innrette oss etter.

Selv om flytteprosessen har gått relativt smertefritt, er det flere ting som må gjøres for at ting skal gå på skinner.

– Vi har jo måtte gjøre noen tiltak der og, blant annet investert i noen nye rullestoler, for det er jo spesielt de gamle og skrøpelige det går utover. Det er jo ganske lange ganger her, forklarer Valseth.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Nok kontorer

– Hadde dere trodd det ble mer styr?

– Det er ganske mye jobb med å flytte et helt legesenter. Bare det å skulle avslutte torsdag og starte opp på et nytt legesenter på mandag. Jeg var egentlig ganske nervøs for at det var noe som skulle gå galt, men på mandag hadde vi de første pasientene der 20 på ni, så det har gått greit, sier Valseth.

– Hva får dere her som dere ikke hadde i de forrige lokalene?

– Det er klart, nå har vi nok kontorer til alle legene, og det er jo en fordel, men den største utfordringen vi ser er skrankeområdet, og å opprettholde taushetsplikten. Det problemet hadde vi også på det gamle legesenteret, men her har vi i alle fall større areale, og derfor større muligheter til å få det til. Vi har det ganske bra nå, men vi må gjøre noen små justeringer sånn at vi kan sikre pasientsikkerheten, sier Valseth og fortsetter.

– Også mangler vi litt småtteri. Nå når jeg skulle bestille en ambulanse i sta, så har vi jo plakater hvor det står hvilket nummer vi skal ringe for hvilken hastegrad, men de plakatene henger jo på veggen på det gamle legesenteret. Men vi fant jo fram det da, ler Jenni Valseth.

Det har vært en krevende sesong for Røros Tur- og Løypeforening. Under årsmøte la de frem et resultat på minus 307 400 kroner. 

Det er flere grunner til at tur-  og løypeforeninga nå har kommet i den situasjonen de er i. Blant annet har denne sesongen bydd på mye løypekjøring grunnet værforhold og med mer kjøring blir det samtidig økning av drivstoffutgifter og lønnskostnader.

– Vi har vært ute med løypemaskina nesten hver dag i vinter og da sier det seg nesten selv at utgiftene øker, sier Roger Berggård, leder i Røros Tur- og Løypeforening.

Sviktende medlemstall

Sviktende medlemstall og innbetalinger på kontingenter har også gitt et sviktende inntektsgrunnlag for foreninga som nå må begynne å snu alle steiner for å se hva som kan gjøres videre.

– I vårt medlemsregister er det 1535 medlemmer, men dessverre er det kun 1071 som har betalt årets medlemskontingent. Dette utgjør et stort fall på inntektsposten vår, så vi håper at vi vil få opp igjen medlemstallet og engasjementet rundt gode turmuligheter i regionen vår.

Krevende digitaliseringsprosess

Et ønske om å bli mer digitalisert har vært en krevende prosess og det har igjen ført til at løypeforeninga blant annet har mistet inntekter. Tidligere har de produsert løypeguiden som er et løypekart over hele løypenettet, og den har hatt en distribusjon til alle kommunens innbyggere og hytteeiere. I løypeguiden hadde foreninga mange annonsører og inntekter som de nå har gått glipp da overgangen til digitalisering ikke har vært helt smertefri. 

– Vi har ikke lyktes i digitaliseringsprosessen på den måten som vi har håpet på. Vi har ikke hatt den kompetansen tilgjengelig som vi hadde hatt bruk for i denne omstillingsprosessen som vi startet opp på. Dette har medført at vi har mistet sponsorer og annonsører.

Solgt løypemaskina i Brekken

Det å ha flere løypemaskiner er også en stor utgiftspost for foreninga som i dag har store lån på løypemaskina som ble innkjøpt for 2018. Dette har igjen medført at det ikke finnes økonomi til å drifte og kjøpe ny løypemaskin for den gamle som har stått parkert i Brekken siden 2008.

– Vi har dessverre sett oss nødt til å selge løypemaskina som har stått i Brekken da vi ikke har økonomi til å vedlikeholde den og drifte den på samme måte som det har blitt gjort tidligere. Da vedtaket ble gjort i 2008 om å sette løypemaskina i Brekken ble tur og løypeforeninga lovet tilskudd i to sesonger fra Aursundsfondet på 220 000 til drift av maskina. Tilskuddet har falt bort og dermed har ikke vi mulighet til å drifte skiløypene i Brekken på samme måte som før, sier Berggård og fortsetter.
– Vi er veldig glad for at den har blitt solgt til en av de som har jobbet som løypekjører i Brekken, så den vil fortsatt være tilgjengelig for brekkingene, men nå altså uten at den blir driftet via løypeforeninga, men i privat initiativ.

Som en del av en flaggstafett kjørte ordfører Isak V. Busch og Hans Oddvar Stuenes første etappe fra Røros til Os for å overrekke Pride-flagget til ordføreren på Os.

I fjor mottok Røros kommune et Pride-flagg fra Oppdal kommune. Flaggstafetten er en del av oppspillet til Fjellfri, Nord-Østerdalens første Pride-markering.

Alle de andre dagene i året må vi kjempe

Røros var tidligere ute enn Tynset med å få i gang Pride, men nå er det endelig klart for Nord-Østerdalskommunenes første Pride-markering. Isak V. Busch og Hans Oddvar Stuenes legger ikke skjul på at saken betyr mye for dem og forklarer hva som ligger til grunn for flaggstafetten.

– Det vi gjør nå er en del av oppsparket til Fjellfri på Tynset. Vi vil få litt fokus og oppmerksomhet på at nå er det enda en region som tar et ansvar. Det har skjedd veldig mye positivt med holdningsendringer de siste årene. Oppmøtet og oppslutningen rundt Pride på Røros i 2021 viser at det er mange som er opptatt av å vise at her kan man få være den man vil, forklarer V. Busch. 

– Også er det noen av dem rundt omkring som er veldig glad for at Pride gjennomføres på Røros, men de kommer ikke, for det er de ikke klar for enda. Derfor er det viktig at jobben gjøres i det daglige. Vi skal ha festene og markeringene også, for det er viktig det og, men alle de andre dagene i året må vi kjempe for rettighetene og kravene, sier Stuenes.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flagget overrekkes

På Os møttes to fornøyde ordførere da V. Busch endelig fikk overrekke flagget til ordføreren på Os, Runa Finborud.

– Initiativet til å arrangere Fjellfri er det kulturetaten i Tynset kommune som har tatt. Da blir det opptog, appeller, og markering i forbindelse med byfesten, forklarer Finborud og fortsetter.

– Det er kjempeviktig med raushet og mangfold når det gjelder seksuell legning, men i det store tror jeg vi har en god del og gå på i regionen vår. Vi har vektlagt betydningen av mangfold litt for lite når vi snakker om tilflytting.

Nå skal Finborud ta med flagget på neste etappe av stafetten som ender på Tynset, hvor Fjellfri endelig skal gjennomføres. Isak V. Busch forklarer hvilke utfordringer man står ovenfor i små lokalsamfunn.

– Bygdene trenger å jobbe med dette mer enn byene, tror jeg, for i byene er det kanskje enklere å finne et nettverk, og sjansen er større for å møte noen andre som er mer lik deg selv. Det er ikke til å legge skjul på at på bygda i Norge så har det jo vært veldig uglesett å ha en annen legning. Nettopp derfor trenger vi det.

Langs fasaden av Kaffestuggu i Bergmannsgata pleide det å stå en hage. Nå skal Bergstadens Vel få på plass den historiske hagen igjen. 

Å sette i stand hagen har det vært snakk om lenge, men det har måttet vente på sentrumsplanen. Det meste er nå klart: tegninger, samtykke fra Arbeidstilsynet og forhåndskonferanse med kommunen. Det eneste som mangler nå er endelig godkjennelse fra kommunen. Leder i Bergstadens Vel, Henrik Grønn, gleder seg til å endelig kunne ro prosjektet i land.

– Vi skal bygge opp igjen hagen sånn som den var i gamledager. Vi har hatt det på lista i bortimot ti år, og nå som vi har fått det inn i sentrumsplanen så håper vi og satser på at vi skal få det i stand i løpet av sommeren eller høsten. Dette gleder vi oss helt klart til, forteller Grønn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Hagen ble tatt ned omkring 1970, og nå skal den gjenoppbygges med inngjerding og takoverbygg over trappa, så den blir slik som den var i gamledager. Daglig leder for Kaffestuggu, Rolf Hamland, er storfornøyd med at hagen snart skal bygges opp igjen:

– Det blir en mye finere gate, og vi får ekstra areal som vi kan benytte til uteservering. Vi vet ikke om vi rekker å få i gang uteserveringen i år, men jeg er sikker på at det blir veldig fint når den er ferdig.

Det er sjuende gang Røros Folk Festival arrangeres, og den intime folkefesten foregår fra 2. – 4. juni. Festivalen arrangeres av Folkemusikkscena Røros, som består av Glåmos Spellmanslag, Røros Folkedanslag og Brekken Spell- og danselag. 

Festivalen foregår i sentrum, og konsertene skjer på Kaffestuggu og i Sangerhuset. I fjor ble det gjennomført en mini-utgave av festivalen som ble lagt til Oktober på grunn av Korona, men endelig kan festivalen arrangeres som vanlig i  juni.

Tilbake til normalen

På årets program er blant annet multi-instrumentalisten Stian Carstensen, kjent for mange fra bandet Farmers Market, som skal spille dobbeltkonsert med Balkan Brasserie. Vi vil også få høre Sofia Carlsson som fikk sitt gjennombrudd med albumet “Svarta Ballader” fra 2005, og som har vunnet fire grammypriser. I tillegg får vi høre Folkerock bandet Hoven Droven, og den lokale irsk- og skotsk-inspirerte gruppa MacHaggis. Festivalen åpner med utstillingskonsert i lokalene til Kunst og kaos.

Olav Mjelva startet Røros Folk Festival og er fortsatt arrangør. I år er første gang han ikke spiller selv.

– Det klør ikke så mye i fingrene faktisk, egentlig er det ganske godt å slippe. Det er jo mye å tenke på ellers da, med artister, lydprøver, mat, lokaler og overnatting, så det er mer enn nok å henge fingrene i, forklarer Mjelva.

Styggvisekurs

På kaffestuggu på lørdagen arrangeres det som Mjelva selv tror kanskje kan være verdens første kurs i styggviser. Styggvisene blir sett på som folkemusikkens underground-musikk, og blir sjeldent løftet frem i lyset. Styggviser er også en del av kulturarven, og har en lang historie. Kurset holdes av Ingrid Storlimo.

– Styggviser er som regel noe som pleier å komme frem ganske sent på natta. Ingrid Storlimo har god greie på styggviser, og jeg har aldri hørt om at et sånt kurs har blitt holdt før. Jeg tipper at det er det første styggvisekurset, forklarer Mjelva.

Eksplosiv kvintet

Rørosfavorittene Hoven Droven har spilt flere ganger på Røros og har lenge hatt et godt forhold til Bergstaden. På lørdagen skal folkrock-bandet løfte taket på Sangerhuset. Den sjangeroverskridende kvintetten fra Østersund består av Gustav Hylén, Bo Lindberg, Björn Höglund, Kjell-Erik Eriksson, Pedro Blom og Jens Comén.

Stian Carstensen

Stian Carstensen er en kritikerrost multi-instrumentalist som behersker instrumenter som trekkspill, gitar, banjo, sekkepipe, bulgarsk fløyte, pedal steel gitar, fiolin og leirgjøk. Med hovedvekt på sjangere som jazz, balkansk folkemusikk, bluegrass, country og klassisk, har den folkekjære musikeren gjort seg bemerket både på TV-skjermen og i musikkverden, blant annet i bandet Farmers Market.

– Stian Carstensen er jo Norges råeste musiker. Han er jo virkelig helt rå på alt, og han spiller alt. Han er jo den beste i Norge på både trekkspill, banjo og lapsteel, forklarer Mjelva.

Carstensen spiller dobbeltkonsert med Balkan Brasserie i Sangerhuset fredagen klokka åtte på kvelden, og frokostkonsert med Mari Eggen i Sangerhuset lørdagen klokka ti.

Ellevill musikk for barn

I sangerhuset på Lørdag formiddag får vi servert Småfolk – Balkanika: Ellevill musikk for barn med Jovan Pavlovic og Anne Fossen. Der vil artistene besvare spørsmål som Hvordan ville det høres ut hvis Knutsen og Ludvigsen var født i Russland? Når kan egentlig trekkspillere legge seg og hvordan sier man: Du er søt på romani?

Kaffestuggu pusser opp et rom i 2. etasjen til å bli møterom for Bergstadens Vel.

Tidligere har rommet blitt benyttet som pauserom til underholdningsartister og musikere under Martnan og andre sammenhenger, men stort sett har det stått tomt.

– Det er Bergstadens Vel som eier huset, og da fant vi ut det at dem burde jo ha sitt eget styrerom, som vi og kanskje kan benytte oss av innimellom, forteller daglig leder for Kaffestuggu Rolf Hamland.

Oppussingen har vært planlagt i cirka et år, og Hamland håper de kan være ferdig i løpet av sommeren eller høsten. Fortsatt er det en del som skal gjøres før det nye møterommet er klart.

– Det sto en diger peis her, den har vi tatt bort, også skal vi inn med en liten personlig peis-ovn. Deretter skal det males, og vi skal ha nytt gulv. Det skal bli et trivelig rom, så kan det jo hende at vi også kan benytte det til utleie óg, hvis det er noen som vil ha noe spesielt, forklarer Hamland