Slider

I helga var det sesongstart for Fæmund II.

Fæmund II legger ut fra kai i Synnervika hver morgen, og i juli på onsdager og lørdager kjøres det forlenget rute helt til Buvika. Høstruta kjøres fra 19. august til 11. september, og da kjøres det på fredag, lørdag og søndag. Kaptein Svend-Andreas Schie styrer båten i sommer, og det er hans andre år som kaptein.

– Det handler for det meste om å være et tilbud for folk som ønsker å komme seg ut i marka i sommer, og for de som ønsker å se Femundsmarka fra et myggfritt område, som båten er, forklarer Schie. 

Hver dag i sesongen starter M/S Fæmund II sin rundtur fra Synnervika. På turen er båten innom stoppestedene: Røa, Femundshytten, Haugen, Jonasvollen, Revlingen og Elgå.

Dampskipselskapet Fæmund ble stiftet i 1886, og året etter gikk de til anskaffelse av et treskip. Båten ble døpt «Fæmund». Siden dengang har det vært kontinuerlig rutetrafikk på sjøen.

I 1904 besluttet selskapet å kjøpe enda et skip, et dampdrevet jernskip, 82 fot langt og 6 fot dyptgående. Skipet ble fraktet i deler fra Trondheim med jernbane til Røros. Derfra med hest ut til Synnervika hvor skipet ble satt sammen. Båten sto ferdig våren 1905, og har siden den gang trafikkert Femunden hver eneste sesong. Båten fikk navnet «Fæmund II»

Dette er et bidrag til sommerens skrivekonkonkurranse hos Rørosnytt hvor man har mulighet til å vinne 10.000 kroner. Send inn ditt bidrag her>>

Først ut er Ragnar Kokkvoll med novellen «Den første formannen».

Den første formannen

En gammel mann kommer gående langs veien i det frodige, sørlandske sommerlandskapet. Han går møysommelig, føttene er såre etter mange dagers vandring. Klærne er loslitte, en velbrukt hatt er trukket ned i panna for å beskytte mot det blendende sollyset. Ansiktet har dype furer, under buskete øyenbryn glimter et skarpt blikk. 

På en bakketopp må han stanse for å hvile. Han setter ned veska han bærer med seg, og tørker svetten med et lommetørkle. I veska har han kammer, børster, sakser og annet som han byr fram for folk i bygdene han går igjennom. Et par bøker og noen brosjyrer er lagt slik til at de er lette å få tak i. Etter en stund går han videre. Han er godt kjent, her har han vandret hver sommer i mange år. Nettene tilbringer han som oftest i uthus og i løer. Noen ganger blir han bedt inn i hjem der han får mat og overnatting, og muligheter for en vask før han går videre neste dag. Når handelsturene er over, vender han tilbake til huset han har leid, innerst i dalen. Her bor han høsten og vinteren igjennom, alene, blant bøkene sine, på aller enkleste vis. 

Av og til besøker han mannskapsbrakkene ved gruvene. Her er han blant sine egne. «Der kommer Formannen», sier folk, og lyser opp. De setter pris på han som i sin ungdom var fagforeningsleder, – kanskje var han den aller største, sier noen. Han var forbundets første formann, og brukte hele sitt unge liv til å arbeide for gruveslusk og anleggsarbeidere. Blant bedriftslederne var han fryktet. – Sørgelig at det gikk som det gikk, tenker de eldste som kjenner ham fra før.

Karene setter over kaffe og byr på det de har av mat. Han får vite nytt om forholdene ved gruva, han gir gjerne råd hvis noen spør. Snart blir han bedt om å fortelle om gamle dager. Folk vil gjerne høre disse historiene, og det er ikke vanskelig å få ham på gli. Talegavene har han i behold, og folk rives med når han maner fram de mange kampene som ble ført ved århundreskiftet. Han forteller om den store gruvestreiken på Røros i 1901, den de tapte. «Kapitalkreftene ble for sterke», sier han, «arbeidsfolket ble til slutt sultet ut». Når han forteller om fyrstikkarbeiderskene som kjempet sin kamp mange år tidligere, får noen en klump i halsen.  

«Men vi må også følge med på det som skjer i dag!» Han ser skarpt på mennene rundt bordet. Han har lagt fram et opprop, denne gangen er det mot atomvåpen. Mennene leser, de fleste skriver under. En ungdom stiller et litt for nærgående spørsmål om hans fortid. Da glimter det til i øynene på den gamle, og den ubetenksomme tier skamfull. Noen setter ei flaske på bordet, så kommer også et par av kokkene og slår seg ned sammen med dem. Sannelig blir det ikke en liten fest der formannen enda en gang er midtpunktet. Inntil han sier at nå er det på tide å karre seg videre. Da lar karene ei lue gå rundt, slik at han kan få med seg noen kroner ekstra. Når han protesterer, får han høre at det skulle bare mangle, såpass har han sannelig fortjent.

Olav Strøm 1866-1963. Født på Grue i Solør. Den første formannen i Norsk Arbeidsmandsforbund. Viktig i arbeidet med å opprette fagforeninger, blant annet ved Røros Kobberverk. Sentral under Storstreiken på Røros i 1901. Falt i unåde på grunn av økonomisk rot. Fikk oppreisning på sine eldre dager. Bodde i mange år i Kvinesdal. Eneboer og skreppehandler.

Røros Parkering ser seg nødt til å øke parkeringssatsene i sentrum av Bergstaden.

Det har i det siste året vært en jevn prisstigning i landet på de aller fleste tjenester og varer. Dette påvirker også parkeringssatsene i sentrum.

Nye satser

I perioden mars 2021 til mars 2022 har konsumpris indeksen økt med 4,5 prosent, og med det sier Røros Parkering at de nå må endre sine satser også.

De nye satsene skal ha virkning fra 1.juli og prisen for ordinær sats går fra 24 kroner til 25 kroner pr. time. Det gjelder for hverdager kl 09: 00 – 18:00 og lørdager kl 09:00 – 15:00.

Prisene øker også for beboere og næringsliv i gata som har parkeringskort fra Røros Parkering.

Kort for beboerparkering per år økes fra kr. 3630,- til kr. 3795,-

Kort fornæringsdrevende per dag økes fra kr. 65,- til kr. 70,-

Leie av torgplass per dag økes fra kr. 400 til kr. 420,-

Oppgradering av parkeringsautomater

I løpet av sommeren vil det også komme på plass fem nye parkeringsautomater. To automater på Jernbaneparkeringen, to automater i Bergmannsgata og en automat i Tufta blir oppgradert. Som følge av formannskapets vedtak om å innføre helårs gågate i Kjerkgata blir to automater demontert, ved Frost herre og ved Plattingen. 

Røros sanitetsforening deler ut norske barnebøker oversatt til ukrainsk i Veksthuset.

Cappelen Damms ukrainske barnebibliotek består av norske barnebøker som er oversatt til ukrainsk, og er utviklet for barn og unge som er på flukt fra krigen i sitt hjemland.

I et samarbeid med Norske Kvinners Sanitetsforening, har Cappelen Damm gjort barnebiblioteket tilgjengelig for sanitetsforeninger, og nå har Røros sanitetsforening fått tak i et knippe bøker som skal deles ut på utstyrssentralen for flyktninger i Veksthuset.

Formann i Røros Sanitetsforening, Hanne Mari K. Hindklev, gleder seg til å få delt ut bøkene til barna.

– Jeg tror at vi ikke skal undervurdere betydningen av det å drømme seg bort, og det å få lov til å få innblikk i norsk barnebokkultur og få lese om Klatremus og Hakkebakkeskogen på sitt eget språk, tror jeg kan være noe godt i denne tida. Jeg tror litteratur er veldig viktig, og spesielt i en sånn sammenheng, sier Hanne Mari.

Titler i biblioteket:

Thorbjørn Egner: Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen 

Tor Åge Bringsværd: Karsten og Petra – slik begynte det 

Rune Belsvik: Dustefjerten 

Vigdis Hjorth: Jørgen + Anne er sant 

Erlend Loe: Fisken 

Bjørn Rørvik: Reddikhaien og andre fortellinger om Reven og Grisungen

En av sanitetskvinnenes kampsaker er å bidra til trygg oppvekst. Høytlesning er en god og viktig del av barns oppvekst og ved å gjøre norske barnebøker tilgjengelig for ukrainske barn, ønsker sanitetskvinnene at de vil de kunne få en pause i hverdagen og ta med seg en verdifull bit av Norsk kultur videre. 

Over et 50 timers kursløp har fremmedspråklige ansatte på Flokk gjennomgått opplæring i norsk. 

Flokk har ansatte fra mange nasjoner og er avhengig av at de lærer seg godt nok norsk til å kommunisere på arbeidsplassen og i hverdagen. Nå har noen av de ansatte deltatt på et norskkurs i regi av Skolert AS.

Engasjerte deltagere

Lærer og avdelingsleder i Skolert i Trondheim, Hanne Eva Jørgensen, forteller om hva et sånt kurs går ut på.

– Det er at man skal få på plass en del grunnleggende ting, sånn at man skal få en uttale som er akseptabel, slik at man kan bli forstått. De går også ut på å få en del struktur både muntlig og skriftlig. I tillegg handler det om å tilegne seg et større ordforråd både i forhold til den jobben de gjør og den hverdagen de har, forklarer Jørgensen.

Læreren er godt fornøyd med engasjementet blant kursdeltagerne, og er glad for at så mange synes de har fått mye ut av å være med. 

– Engasjementet fra kursdeltagerne er hundre prosent, absolutt. Det er helt enormt. Det er spørsmål, det er tanker, det er ideer og forslag, – hele tida. Det er bare en glede å være her. Det er en kjempegjeng å ha kurs for, oppsummerer Jørgensen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bygger kompetanse og trygghet

Produksjonsleder på Flokk, Kjell Rune Olsen, forklarer at de har planlagt å ha norskkurs i cirka fem år, men når de holdt på å komme i gang så ble de stanset av pandemien. Olsen mener kurset har vært en suksess og merker stor forskjell på språkferdighetene til flere av kursdeltagerne. 

– I og med at vi har fått flere og flere fremmedspråklige medarbeidere, så har behovet blitt sterkere og sterkere. Vi har jo produksjonssystemer som går på norsk. Kompetanse er noe vi har fokus på i Flokk, og vi ønsker å tilby medarbeiderne våre en mulighet til å øke sin kompetanse, forklarer Olsen.

– Flere av dem som har vært med på kurset har vokst mye, og har nå lettere for å ta ordet i avdelingsmøter og allmøter, mens før så hadde de vanskeligheter med å få med seg mye av budskapet. Er du usikker på språket ditt så trekker du deg mer tilbake. Du blir ikke inkludert så godt i teamet og i avdelinga, og dette ser vi stor endring på mot slutten av kurset her, forklarer Kjell Rune Olsen, og tilføyer:

– Jeg får en del tekstmeldinger nå, og jeg ser stor forskjell. De har også blitt tryggere på seg selv. Før måtte enkelte ha med seg følge om de skulle opp på kontoret og snakke med meg, så kurset har absolutt gitt høyere selvtillit. Alle tilbakemeldinger jeg har fått av kursdeltagere, har vært positive.

Fornøyde kursdeltagere

Flere av kursdeltagerne virker fornøyde med kurset, og flere av dem mener de har lært mye av å være med. Daniel Hagos Gebre forteller at han merker stor fremgang etter å ha deltatt.

– Det har vært veldig bra å være med på kurset. Læreren er flink, og dyktig til å forklare ting på en enkel måte. Det hjelper mye, og kommer til å være til stor hjelp fremover. Jeg har merket mye fremgang siden kurset startet og er veldig fornøyd, sier Daniel Hagos Gebre.

I flere år har det vært planlagt å sette ut sandkasser i gatene. Nå har Handelsstanden fått plassert ut seks stykker.

Med midler fra Røros parkering har Røros Handelsstand fått satt ut sandkasser. Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, er godt fornøyd med at de endelig har blitt satt ut.

– Vi fikk 10.000 kr for to år siden, som vi skulle bruke på miljøtiltak. Da var det Nina fra Rørosbarn som hadde den brilliante ideen med at det hadde vært flott å ha sandkasser rundt omkring. Så i fjor sommer skulle vi bestille, men da var det utsolgt overalt, så vi fikk ikke sandkassene før til høsten, og da venta vi til i år med å sette dem ut, forteller Rikke, og legger til, – Ellers må jeg bare få skryte av kommunen, som skal ha stor takk for å ha snekret det sammen og satt ut sandkassene. Vi er veldig fornøyd med hjelpa fra kommunen.

Nå er det satt opp seks sandkasser. To ved platten, en utenfor Kaffestuggu, en utenfor Rørosbarn, og to i parken på Nilsenhjørnet.  Sandkassene vil være åpen under åpningstiden til butikkene de er plassert utenfor.

Rikke tror sandkassene blir et løft for gata.

– Det kommer godt med at familier kan trives litt mer i sentrum, også blir det litt hyggeligere utenfor butikken, konkluderer Rikke Lolk Norvik.

Røros Slakteri og Fatland utvider samarbeidsavtalen for å bli større på slakting i Østerdalen og Gudbrandsdalen, samtidig som Fatland ønsker å bidra til Røroskjøtt sin fremtidige satsing på økologisk kjøtt, skriver de i en pressemelding.

Økende etterspørsel fra kundene, fokus på lokalmat, samt å følge politiske satsinger, er viktige grunner for å sikre en fremtidig råvaretilgang.  

– Det er utfordrende tider og nå sikrer vi muligheten til å fortsette utviklingen av slakteriet og merkevaren Røros i den retningen vi ønsker.Fatland har også over lengre tid vært ledende innen betaling til bonden og hatt en jevn vekst av nye bønder. Det utvidede samarbeidet gir nå Røros Slakteri muligheten til å betale sine eksisterende og nye leverandører bedre, noe som er viktig for bondens økonomi i Røros Slakteris naturlige nedslagsfelt, sier daglig leder ved Røros Slakteri, Kjell Ove Oftedal i en pressemelding.

– Vi har til nå ikke hatt nok norske råvarer til kundene våre. At vi i tillegg kan levere økologiske kjøttprodukter til butikkene som en del av sortimentet vårt, er viktig. Dette samarbeidet kan bidra til å oppnå dette. Vi har et stort mangfold av kunder og det er viktig for oss at forbrukerne er fornøyde, sier Anders Sørheim Hundseid, konsernsjef i Fatland.  

Som en mindre aktør i kjøttbransjen, ser Røros Slakteri flere fordeler ved å få en stor samarbeidspartner som Fatland med på laget. 

Den økte betalingen Røros Slakteri får fra Fatland gjennom det utvidede samarbeidet, skal gis direkte tilbake til bøndene som leverer slakt til Røros Slakteri gjennom bedre priser. Målet er å øke lønnsomheten for bonden og øke antallet leverandører slik at man får utnyttet kapasiteten og effektiviteten til anlegget på Røros Slakteri best mulig.  

– Det er svært viktig for oss å styrke og videreutvikle det lokale landbruket i regionen. Vi er helt avhengige av ungdommen som skal overta stafettpinnen i landbruket og da må det lønne seg å produsere mat på gårdene, sier Oftedal. 

Desentraliserte og mindre slakterier betyr bedre beredskap og bærekraft 

Med dette samarbeidet, ønsker også de to selskapene å bevare en spredt slakteristruktur i landet og benytte eksisterende slakteristruktur bedre. Fokus på bærekraftig landbruk og industri skal gå hånd i hånd. 

– Vi mener vi får en bedre beredskap og bærekraft for både bonden, Fatland, Røros, og forbrukeren med en spredt slakteristruktur. Vi mener de eksisterende desentraliserte små og mellomstore anleggene i et langstrakt land som Norge, gir en bedre totalberedskap enn å bygge sentraliserte, få og store anlegg, sier Axel Dønnum Jensen, som er slakterileder ved Fatland Oslo. 

– Selv om det isolert sett kan være bedriftsøkonomisk lønnsomt å sentralisere slakteristrukturen, er verdien av dyrevelferd, miljø, bærekraft og fleksibilitet også viktig. Vi ser at andre mindre anlegg med dagens rammevilkår lykkes og vi ønsker å legge til rette for dette hos Røros. I tillegg gir dette lokale og regionale arbeidsplasser som igjen gir forutsetninger for bærekraftige lokalsamfunn ute i distriktene nærmere bonden, sier Hundseid.  

Bevaring av kompetanse og lokale arbeidsplasser er også en verdi slakteriene ønsker å ivareta.  

– En viktig side av desentraliseringen er også å bevare mathåndverket og mattradisjoner i distriktene. Her ser vi frem til et spennende samarbeid om kompetanseutveksling med Røros, som holder til i et område med en sterk merkevare og rike mattradisjoner, sier Hundseid.   

Kortere avstander fører til bedre dyrevelferd 

Fatland og Røros Slakteri er opptatt av dyrevelferd, miljø og bærekraft, og mener det er viktig å opprettholde dagens slakteristruktur for å oppnå dette best mulig.  

–  Ved å samarbeide om slakting oppnår slakteriene betydelig kortere inntransport av levende dyr, enn om slakting sentraliseres til noen få store sentraliserte anlegg i landet. Levende dyr tar også betydelig større plass under transport enn slaktede dyr, så det er også miljømessige gevinster, avslutter Oftedal.   

Fatland er Norges største private kjøttbedrift. Konsernet har 1044 årsverk og omsetter for 6 milliarder kroner i året. Det familieeide konsernet har en 130 år lang historie i slakte- og kjøttbransjen og har i dag slakterier og videreforedlingsanlegg i Ølen, Jæren, Oslo og Sandefjord. Fatland har 5000 bønder som leverer slakt og dette utgjør nærmere 20 prosent av det norske slaktevolumet. Gjennom de siste årene er Fatland-konsernet en av aktørene i kjøttbransjen med stor vekst og leverer til butikkjedene Coop og Norgesgruppen, industribedrifter, slakterbutikker, restauranter og storkjøkken.  

Røros Slakteri AS ble etablert i 1955, har 16 ansatte og driver med slakting av storfe og småfe. Røros Slakteri er største eier (53 prosent) i Røroskjøtt AS og har 14 ansatte som driver med kjøttforedling og leverer til dagligvare og restauranter. Til sammen omsetter Røros Slakteri og Røroskjøtt for ca. 120 millioner kroner i året. Selskapene har fokus på lokal verdiskapning med utgangspunkt i kvalitetskjøtt fra Rørostraktene. 

 

Kalsa Gårdsbakeri har i sommer et nytt tilbud. I løpet av de siste årene har Såmmårfjøset på Brynhildsvollen blitt istandsatt til å bli et nytt serveringslokale på gården.

Fjøset ble satt opp i 1869. Driver av gården, Hans Morten Karlsen Kvaks, hadde ganske mye penger så han gjorde mye på gården. Blant annet så satte han opp fjøset som ble brukt om sommeren.

Såmmårfjøset

Sommerfjøset ble brukt i 14 dager om våren før kyr og kalver dro til seters på Storelvavollen i Ridalen. De var også innom sommerfjøset en tur før de kom tilbake til fjøset nede på gården, om høsten. Fjøset var i bruk i nesten 90 år, før gården fikk tilgang på strøm.

Stor jobb

Nå har driver av Kalsa Gårdsbakeri, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll tatt fjøset i bruk igjen.

– Vi har så mange gamle fine hus på gården. Vi har satt istand Såmmårstuggu og smia, så nå synes jeg at sommerfjøset stod for tur. Jeg vet ikke om det var så mange andre som så muligheten i det, men jeg er så glad i gammelt, og har mange gode barndomsminner fra setra i Trysil. Da kunne jeg ikke annet enn å prøve å få med meg noen til å hjelpe til. Gubben han sa nå ja som vanlig, og ble med. Vi skjønte det var en stor jobb som lå foran oss. Det tar mer tid når det er veldig gammelt. Det var en del som var «skjevt og skakt», men det er jo noe av sjarmen med gamle hus, sier Tove Iren.

Starten

Da arbeidet med sommerfjøset startet var det gjennomtrekk på grunn av dårlig tømmer og hull i taket. Massen i fjøset måtte fjernes, og over 100 trillebårlass ble tatt ut. Til tross for at det var sommer da arbeidet startet var det fortsatt tæle i bakken og spettet måtte taes i bruk for å få løs all jorda.

Lagerplass

Sommerfjøset har i nyere tid blitt brukt som lager, men på grunn av utett tak og dårlig tømmer var mye blitt ødelagt i tidens løp, men allikevel er det mange fine skatter Tove Iren har kunnet plukke frem fra glemselen. Eierne på Brynhildsvollen er glad for at Uthusprosjektet har kunnet bidra økonomisk i arbeidet med istandsettelsen av fjøset. Byantikvar Magnus Borgos så potensialet i fjøset, og Jo og

Jostein i Uthusprosjektet gjorde en kjempejobb. Det som måtte byttes ut ble byttet ut, og det som var i orden ble tatt vare på.

– I tiden som vi lever i nå så snakker vi mye om bærekraft, og da må man ta vare på det som er bra og bytte ut det som ikke kan brukes mer. Det vises godt det som er nytt og det som er gammelt, men det er så bra å se at både gulv, tømmer og takåser er i god nok stand til å brukes opp igjen. Noen plasser så er nye og gamle åser skjøtet sammen. Det synes jeg er skikkelig tøft, sier Tove Iren.

Båsplasser

Mye av inventaret som var i sommerfjøset er tatt vare på. Båsskillene er av stein, og trengte en skikkelig skuring for å bli rene. De er satt inn igjen som små sittegrupper på sidene i fjøset der båsene var og ved hver sittegruppe er det et skilt med et ku-navn, blant annet Dagros og Staslin. Båsholderne er brukt opp igjen og på veggene henger fortsatt ku-grimene.

Steinheller

Steinhellene ved inngangspartiet er opprinnelig fra Ridalen og har ligget her siden fjøset ble bygget. For å få godkjenning fra Mattilsynet måtte fugene mellom steinhellene støpes for å kunne holdes rene.

Plass til 40 – 50 personer i Såmmårfjøset

– I oppstarten vil vi servere rømmegrøt og spekemat, samt kalvepølse som slakteriet har spesiallaget for oss, og selvsagt serverer vi våre egne spesialiteter som Inger-lemse, pjalt, hyllkake og gom. Drikke er lokalt fra Bryggeriet, sier Tove Iren, og legger til at det foreløpig ikke er planlagt strøm i fjøset, men en solid peis skal få stå for oppvarming på de dagene det trengs.

– For oss er det viktig å være her for både lokalbefolkning og turister. I dag har vi et godt samarbeid med Vauldalen Fjellhotell og ønsker å knytte til oss flere lokale samarbeidspartnere. Vi har også planer om å få på plass gårdsaktiviteter for barna som kommer på besøk, sier Tove Iren.

Dieselprisen har økt med 49 prosent på ett år. Bensin har økt med 43 prosent, viser nye tall fra SSB. 

– Nå må regjeringen innse alvoret og kutte avgiftene, sier Thor Egil Braadland, ansvarlig for myndighetskontakt i NAF, Norges Automobil-Forbund.

Prisene på bensin og diesel fortsetter å øke. Snittprisen for en liter bensin i mai i år var på 22,96 kroner, og dieselprisen var 22,39 kroner.

– Det er en skremmende økning, og mange husholdninger sliter med disse rekord-prisene. Gjennom vinteren og våren har vi etterlyst tiltak, men blitt møtt av taushet. Regjeringen har lovet å kutte avgifter som rammer vanlige folk men følger ikke opp egne løfter, selv i en så ekstrem situasjon, sier Braadland.

Økningene rammer distriktene hardest

På en måned alene har prisen på drivstoff økt med henholdsvis 8,10 prosent for bensin og 6,67 prosent for diesel. Det er økninger som rammer spesielt hardt i distriktene, hvor færre har elbil og folk er avhengig av bilen for å få hverdagen til å gå opp.

– Vi har lagt frem en pakke på 30 milliarder kroner som vil få ned prispresset for bilistene og bidra til at flere kan skaffe seg elbil. Avgiftskutt er det viktigste tiltaket, og regjeringen kan få pumpeprisen betydelig ned om de bare vil, sier Braadland.

I Sverige har regjeringen kommet med en kontantstøtte til bilistene. NAF har foreslått en liknende ordning i Norge også, samt å kutte omregistreringsavgift på elbil, kutte trafikkforsikringsavgiften og slette bompengegjeld.