Etter å ha drømt om å kjøre veteranbil nedover Europa i mange år, bestemte Kjetil Reinskou seg endelig for å ta med seg Saaben i mai.

Kjetil Reinskou er født og oppvokst i Trondheim og jobber nå som assisterende banksjef i Rørosbanken. I mange år har han hatt et ønske om å kjøre veteranbil nedover i Europa, og når han ble invitert til å tilbringe en uke i Italia av en god venn i fjor, tok han endelig sjansen og bestemte seg for å legge ut på en tre-ukers kjøretur med sin Saab 900 fra 1989.

Hverdagsbiler og nostalgi

– Jeg bestandig vært fascinert av bil, og bilinteressen min handler om hverdagsbilene, og om nostalgien for bilene som man brukte på 70- og 80-tallet. Det ser vi også i Norge nå, menn i 40- og 50-årene som vil ha bilene de har vokst opp i, forteller Kjetil.

Det å kunne kombinere interessen for veteranbil med ønsket om å se Europa, var grunnlaget for at Kjetil fikk ideen.

– Det å dra på biltur i Europa gjør at man lettere kan se sammenhengen mellom ting. I løpet av ganske få timer så endrer landskapet seg, kulturen og maten forandrer seg, så jeg mener at du får et annet innblikk om du er på veien enn om du flyr, forklarer Reinskou.

Veteranbil-trøbbel

Før Kjetil la ut på turen, var det mange rundt ham som ikke trodde at det skulle gå bra, og som krysset fingrene for den turglade banksjefens kommende eventyr.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Heldigvis ble det bare et par småfeil med bilen underveis, og den ene feilen førte til at Kjetil fikk en overraskende og positiv opplevelse.

– Når jeg kjørte fra Sveits og inn i Italia, så kom vi fra Luzern over til Comosjøen. På vei over fjellene, så hørte jeg at det var frieksos, og da var det en skjøt som hadde begynt å gå opp. Jeg var innom en bensinstasjon, og de sa at her måtte eksosanlegget sveises eller byttes. Problemet med veteranbiler er ikke at de er så vanskelig å fikse, men at det er så vanskelig å få tak i deler, forklarer Reinskou.

Gamle biler, nye møter

Kjetil kom etterhvert over et verksted som egentlig bare drev med Vespa Piaggio, som er små skutere, og de som jobbet der kunne ikke et ord engelsk.

– Når jeg kommer dit så tar en mann i 50-årene med sønnen sin i 20-årene og heiser opp bilen, sager av eksosanlegget og sveiser. Moren hans i 70-årene vartet meg opp med croissant, kaffe og brus. Kona hans holdt på å legge et skjøterør og sånne ting. De jobbet med bilen i to og en halv time, og skulle ha 60 euro for jobben. Jeg ba om å få betale mer, men det ville de ikke, sier Reinskou.

– Det var en liten familiebedrift, og jeg spurte om jeg kunne ta et bilde med mannen som fikset bilen, og da kommer hele familien på 12 stykket, med yngstemann på to år og den eldste på over 70.  Det er eksempel på opplevelser man kan få på en sånn tur, fordi folk er så villige til å hjelpe når det kommer en gammel bil, sier Kjetil. 

Nok en gang arrangerer Røros Handelsstand Kveldsåpent i sentrum.

Under dagens kveldsåpent vil de fleste butikkene ha åpent til 21.00, og det vil foregå diverse aktiviteter i gatene.

Leder for Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik, forteller om hva som skal skje.

– Det er masse leker. Vi har hoppeslott, fotball-leker, eggeløp, sekkeløp, røroskua kommer en tur innom, og alt dette skjer mellom 12 og seks. Røros idrettslag kommer en tur og har noen aktiviteter, også blir det tegning med kritt utenfor Rørosbarn, så alle kan tegne litt flotte kunstverker på asfalten. På kveldstid kommer Don’t Panic på plattingen, og Take Five spiller i Kaffestuggugården, sier Lolk Norvik.

Program for kveldsåpent

• Røros Idrettslag Stiller med diverse aktiviteter fra 13.00-15.00.
• Hoppeslott for de minste fra 12.00-18.00.
• Utenfor Rørosbarn dekoreres asfalten med kritt tegninger og paradis hele dagen- bli med å lag fine tegninger.
• Frisbeegolf  og mange andre aktiviteter fra 12.00- 18.00.
• Røroskua kommer for å si hei i sentrum mellom 12.00-18.00.
• Gjettekonkurranse med premie til vinneren fra 12.00-18.00.
• Don´t Panic spiller på plattingen fra 18.00-21.00.
• Uteservering: Kaffestuggu, Peder Hiort Mathus, Berkel & Bar, Bakeriet på Røros, Trygstad Bakeri, Kaffehuset, Vertshuset og Skanckebua.

Widerøe fraktet få passasjerer og hadde åtte innstilte avganger på Rørosruta i juli.

– Kabinfaktoren har vært lav på Rørosruta i juli. Det skyldes nok at det tar tid å bygge opp markedet. Vi skulle gjerne sett at enda flere benyttet seg av rutetilbudet til og fra Røros, men vi var klar over at det vil ta tid å bygge opp markedet. I tillegg har sommeren vært preget av både streik og driftsforstyrrelser i Europa, noe som naturligvis kan ha hatt en innvirkning på folks reiseplaner. Det ble dessverre åtte innstilte avganger på Rørosruta som følge av dette, sier kommunikasjonsrådgiver i Widerøe Lina Lindegaard Carlsen.

Økning ellers i Norge
Widerøe fortsetter veksten i Norge og produksjonen er nå 31 prosent høyere enn i 2019.  

Årets sommerruter, både norsk innenriks og utenlandsruter, har prestert bra med en kabinfaktor på 87 prosent. Ferie- og fritidssegmentet er et satsningsområde for Widerøe og målet er å øke produksjonen på deler av året med flere feriereisende.

–­­ ­Juli leverer solid og vi er svært fornøyde med å kunne presentere gode tall for nok en måned i 2022. Dette til tross for streik og store driftsforstyrrelser i luftfarten i øvrige Europa, sier konsernsjef i Widerøe Stein Nilsen.

Intensjonsavtale med Norwegian
Norwegian og Widerøe inngikk i juli en intensjonsavtale som innebærer at de to norske flyselskapene vil samarbeide mye tettere på en rekke områder fremover. Det innebærer blant annet billettsamarbeid på hele rutenettet og at passasjerene kan få mulighet til å reise sømløst med begge selskapene gjennom såkalt «interlining».

– Vi er svært fornøyde med at våre sommerruter har truffet markedet. Det gir mersmak. Den beste nyheten for våre kunder er likevel intensjonsavtalen om billettsamarbeid med Norwegian, som vi signerte i juli. Avtalen skal sikre sømløs reise i kombinasjon med Norwegian og Widerøe, og er et tilbud vi vet våre kunder har etterspurt over lang tid, avslutter Nilsen.

Har du ferie og det kribler litt i turføttene? Eller har du lyst til å ta med familien på en oppdagelsesferd? Eller er du interessert i å lære mer om verdensarven?

Rundt om i circumferensen finnes det mange naturperler og i løpet av sommeren vil du i samarbeid med Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros få varierte forslag til turer du kan gjøre alene eller med familien, til fots, på sykkel, i bil eller til vanns. På flere av turene vandrer du i kulturhistoriske fotspor, hvor veien til kunnskap om verdensarven aldri er langt unna. God Tur.

Kjøli-gruvene

På Kjølifjellets sørside, 1000 værharde meter over havet, finner du spor etter Kjøli-gruvas virksomhet. Her ble det i ulike perioder fra 1766-1940 drevet ut ca. 250 000 tonn malm bestående av kobber og svovelkis. Ved Kjølitjønna, like før Kjøligruvene, ligger det ei åpen fjellstyrebu som kan benyttes til overnatting og bespisning. Om du ønsker en lengre og litt luftigere tur, kan du ta turen opp på Kjøliskarven (1289 moh). På toppen der finner du en sikteskive som peker mot mange forskjellige navngitte fjelltopper – på en klarværsdag er det mulig å se hele 33 av dem!

Fakta:

Vei/parkering: Ta av Fv30 ca. 3,5 km sør for Ålen sentrum. Følg skiltingen til Tydal. Når du passerer Reitan stasjon kommer du på Riastvegen (bomveg). Derfra er det ca. 14 km til parkering v/Jensåsvollan – som er utgangspunktet for turen. Følg veg/sti i nordøstlig retning mot Kjøli-gruvene.

Lengde én vei: ca. 4 km fra Riastvegen. Ta gjerne også turen videre til Kjøliskarven ca. 7,5 km fra Riastvegen.

Medbrakt/servering: Medbrakt

Turer i Circumferensen

I 1646 utsteder Kong Christian IV et privilegiebrev til Røros Kobberverk, som gir verket enerett til å utnytte alle ressurser innenfor en radius på 4,5 mil. Dette privilegieområdet eller Circumferensen som det blir kalt, strekker seg i dag over kommunene Røros, Holtålen, Os, Tolga og Engerdal. Selve Røros bergstad ble skrevet inn på UNESCOs liste over verdens kultur- og naturarv i 1980. I 2010 ble verdensarvområdet utvidet til å omfatte Circumferensen. Det store verdensarvområdet er rikt på kulturminner, naturopplevelser og immateriell kulturarv. Oppdag interessant verdensarv, samtidig som du opplever vakker natur – gjerne kombinert med et godt måltid lokale råvarer.

Verdensarv

Hvordan ser egentlig en smelteovn ut? Hva er en slagghaug? Finnes det noen som fortsatt holder på med setring? Innenfor verdensarven Circumferensen er det mange spor etter fortiden og områdene er ypperlig for deg som vil oppleve, lære og sanse. Gå rundt i Storwartz-området og bli kjent med historien ved hjelp av QR-koder. Besøk sjarmerende Tolga, og lær mer om stedet og dets kulturminner. Og ta deg en tur til det spennende fløtningsanlegget mellom Feragen og Femunden.

Lokalmat

I Circumferensen bor det mange stolte kulturbærere som holder den immaterielle kulturarven, tradisjonsmat i hevd. Historien blir bevart og formidlet videre gjennom lokale produkter basert på gamle oppskrifter og kortreiste råvarer. Distriktets tradisjonskost kan du oppleve flere steder. Ta turen til Ljøsnavollen og opplev seterdrift og tradisjonsrik mat i flott natur. Eller hva med å legge et besøk til Eggen gardsysteri, her finnes det mange prisvinnende oster laget av økologiske råvarer.

Flere turforslag finner du i brosjyren «Turforslag i Circumferensen» fra Rørosmuseet, Røros kommune og Destinasjon Røros. Eller gå inn på denne lenken:

https://kulturpunkt.org/no/museum/44/group/898/theme/2342?type=map

I hele sommer har Rørosmeieriet hatt daglige omvisninger i lokalene, og invitert inn besøkende på guiding i fabrikken.

Som det eneste meieriet i Norge som åpner lokalene sine for besøkende, har Rørosmeieriet lagt opp en rundtur gjennom fabrikken hvor publikum får innblikk i historien til meieriet, og lærer om hvordan de ulike produktene blir produsert. I løpet av den times lange omvisningen får man utdelt smaksprøver, og får mulighet til å være med og lage meieriprodukter selv.

Vi ble med på en reise gjennom Rørosmeieriets utvikling og historie.

Omvisningen startet i utsalgsbutikken i meieriet, hvor mange hadde møtt opp for å delta i guidingen. Marked og opplevelsesleder Hilde Myhren sto for omvisningen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

I takt med naturen

Etter smaksprøver av meieriets egen yoghurt, gikk turen videre til inngangspartiet til butikken på meieriet, hvor Myhren fortalte om meieriets historie og visjon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Rørosmeieriet sin visjon er «I takt med naturen», og det er noe som preger oss i hverdagen, for vi gjør hele tiden grep for å bli bedre på det. Rundt på veggene her så ser dere at det er bilder av noen planter, og økologisk melk som kommer fra kyr som lever tettere opp mot dyrenes naturlige atferd. Det er et større biologisk mangfold, som gir dyrene et mer variert kosthold, forteller Myhren.

Historien

Det første meieriet på Røros var i gata ved siden av Domus-senteret og var åpent mellom 1953 og 1970. Melka pleide da å bli levert på store spann som kan sees i bildet over.

I 1970 ble det bygget meieri der Rørosmeieriet står i dag, og siden da har det vært Trøndelag Meieri, Tine Meieri og Røros Meieri AL, før det ble Rørosmeieriet.

– På midten av 90-tallet var det Tine som drev her, og da fant de ut at de skulle begynne å sentralisere flere meierier rundt i landet, blant annet her. De som jobbet her da hadde allerede kommet i kontakt med øko-miljøet i regionen, og de ville ikke legge ned arbeidsplassene sine. De ville ha et meieri på Røros, og da måtte vi ha noe som var spesielt for oss. Tjukkmjølk, rømme og skjørost er tradisjonsmat i regionen, så da ble det bestemt at det skulle lages hel-økologiske produkter av det, forteller Myhren.

Tine la til slutt ned, og noen ansatte på Meieriet startet opp igjen med startskapital fra blant annet Innovasjon Norge.

– Så fra 5. januar 2001 så har vi vært Rørosmeieriet AS, og vi har vært et heløkologisk meieri hele veien, og vi er det eneste og største heløkologiske meieriet i Norge, sier Hilde.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Røros Smør

Vi fikk så en gjennomgang av hvordan Røros Smør blir produsert, og ble fortalt litt om historien til det etterhvert svært anerkjente og etterspurte produktet. Inspirasjonen til smøret har kommet fra Ingrid Skancke fra Djupsjølia.

– Ingrid la ned produksjonen sin i 1996, og det var den verste dagen i hennes liv da hun måtte levere kyrne sine. Vi var så heldig å få Ingrid som læremester, og hun lærte oss å lage smør på samme måte som hun gjorde, og vi startet med smørproduksjon i 2002, forteller Myhren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– De fleste i Norge lager smør på fløte, mens vi lager på langtidssyrnet rømme, og vi er de eneste i Norge som verken har fargetilsetning, eller smørsmaktilsetning. Det eneste vi gjør er å salte det med havsalt, forklarer Hilde.

– Vi startet med å produsere tre tonn i 2002, og i dag er vi oppe i 164 tonn i året. Vi har begynt å eksportere smør til USA, og der heter det Røros-butter, og nå er det til og med folk fra Norge som har ringt og ville ha Røros-butter etter å ha lest om det i mediene, forteller Myhren.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Torsdag besøkte forsvaret Røros og delte ut minnesmerker (COIN) til veteraner på Rådhuset.

Forsvarets veteraninspektør, Morten Henriksen og Regional rådgiver Midt-Norge,Forsvarets Veterantjeneste, Anne Margrethe Krogseth besøkte rådhuset for å hylle lokale veteraner på torsdag.

På Rådhuset ble veteraner som ikke var til stede under det store jubileet i Oslo i 2018 overrakt en minnesmerker av Morten Henriksen for innsatsen de har gjort i Libanon.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Seansen åpnet med at ordfører Isak V. Busch sa noen ord om begivenheten, før han introduserte Morten Henriksen fra forsvaret. 

– Jeg ønsker å gi minnesmerke til de av dere som var med og har vært en del av Unifil-bidraget i de 20 årene vi var i Libanon, sa Henriksen.

Veteranplan

Røros kommune jobber nå med å utarbeide en veteranplan som skal vedtas i høst.

– Grunnen til at vi er her i dag er for å samarbeide med Røros kommune, og se på den planen som skal behandles i løpet av høsten, sa Morten Henriksen, – Det er veldig gledelig å se nå at Røros er en av de kommunene som nå slutter seg til de 142 andre kommunene i Norge som har en veteranplan.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det at vi har krig i Europa har nok brakt dette veldig mye nærmere for den allmenne norske befolkning, og det er klart det bringer krigens grufullheter og alvor tettere innpå kroppen. Det gir en måte å relatere det som en del av veteranene våre har vært med på i tjeneste for Norge over mange tiår, sa Morten Henriksen.

Den savnede mannen i 70-årene har blitt funnet av politihelikopter.

Mannen er i god form, men blir flydd til Røros for en helsesjekk, melder politiet på Twitter.

Les også:

Leteaksjon etter turist

Det foregår nå en leteaksjon etter en bortkommen turist i 70-årene, skriver politiet i en Twitter-melding.

En tysk turist som skulle gå fra Langen Gård til Ljøsnavollen i går har blir borte. Politiet gjennomfører nå et søk etter mannen, som sist ble observert ved Langen gård i går kveld klokken 21.30.

Operasjonsleder ved Trøndelag Politidistrikt, Runde Brandmo, opplyser at leteaksjonen er i gang, og at de snart vil få flere ressurser som kan bidra til aksjonen.

– Mannen er klar over at han har gått feil, og ble enig med dem som tok kontakt med oss om at han skulle finne ly for natten. Han hadde med presenning og trodde at det skulle gå greit. Mannen sa han skulle ta kontakt i dag, men det har han ikke gjort, sier Brandmo.

– Vi er på stedet med ressurser, og er på vei med flere ressurser. Vi har forskjellige utgangspunkt. Ett av dem er bilen, også har vi en observasjon fra en hytte-eier som har observert mannen i 21.30-tiden. Vi får hjelp av redningshunder og fra frivillige i søket, opplyser Brandmo.

saken oppdateres

Leif hagen har i en årrekke guidet nysgjerrige gjennom røroshistorien, og er kjent for å sette ting på spissen og tilby humoristiske omvisninger i Bergstaden.

Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor Leif Hagen forteller om røroshistorien og forklarer hvordan han gjennomfører sine populære omvisninger.

Skiftende synsinntrykk

– Her forteller jeg at alt skifter så mye her på Røros, og været snakker jeg også litt om da, at den ene dagen er det snø og andre dagen er det veldig fint, til og med på samme dag, på formiddag og ettermiddag kan været skifte, forteller Hagen, – Men synsinntrykkene skifter også veldig fort. Kikker du dit så ser du Aasengården der Hans Olsen Aasen slo seg ned, og flytter du blikket litt og så ser du – Å, så stygt, en ullvarefabrikk, i Falkbergets Røros, – Eier dere ikke skamvett, riv ned rasket. Så prøver jeg å forklare folk at Brødrene Krogs Uldvarefabrik var en viktigere arbeidsplass, og ga flere skattekroner til Røros kommune på 1930-tallet enn Røros Kobberverk gjorde. Kobberverket var sååå nært konkurs på 30-tallet – og nå holder jeg fingrene så hardt sammen jeg bare klarer – at staten måtte gå inn å redde Verket. Så det var ikke bare gruvedrift på Røros, det var også så mye annet. 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Brødrene Krogs Uldvarefabrikk ble etablert i 1914. Ullvarefabrikken hadde spinneri og veveri og tok i mot stoff til farging. Fabrikken produserte blant annet telt, sengetøy og soveposer. Den ble nedlagt på 1960-tallet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Stolthet og brannvern

– Når vi står her oppi Litjgata, da bruker jeg å si: – Her har vi bare trehus, tenk på brann. Men så viser jeg fram den her: – I alle dager hva kan det være for noe? Da tar jeg opp lokket og viser dem. Her kan jeg trekke ut 60 meter slange og være min egen brannmann, så her har vi en selvbetjenings-brannstasjon. Vi har en utenfor Kaffestuggu, en utenfor Vertshuset, og en utenfor Rådhuset, så her kan du slukke både tørst og brann, sier Hagen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Da pleier jeg å snakke litt om brannvern, og vi rørosinger er – og burde være – stolte over brannvernet vårt. Vi har tre selvbetjenings-brannstasjoner, og oppe i åttekanten, Kirka, har vi varmesøkende kamera som står og kontrollerer takene på Røros, forklarer Leif.

Se også:

Humoristisk omvisning med Leif Hagen: Nilsenhjørnet

Humoristisk omvisning med Leif Hagen: Kumlokk og Rørosku