Det er ammunisjonsmangel i hele Europa. Også på Røros oppleves leveranseproblemer, og på Røros Sport forteller Ole Harald Berntsen at situasjonen er uforutsigbar.
– Leverandørene har problemer med å levere. Vi hadde en stor forhåndsbestilling på hagleammunisjon blant annet, og det var mye vi ikke fikk. Vi har fått omdisponert og litt sånn, men det er en utfordrende situasjon, sier Berntsen.
– Har dere nok til å fylle etterspørselen?
– Så langt har vi klart det, så får vi se da, for det er ikke så mye å få tak i hos leverandørene lenger, forteller Ole Harald, og tilføyer, – Leverandørene tør ikke å si noe om de skal få inn før dem faktisk har det inne. Og tennhetter, altså det som sitter bakerst på riflepatronen som antenner kruttet, er det tomt for i hele Norge. Krutt og kuler og sånt går fortsatt an å få tak i, men tennhetter får man rett og slett ikke tak i.
– Er det på grunn av krigen?
– Det er nok et litt mer sammensatt bilde enn som så. Det har kanskje både med pandemien og verdenssituasjonen å gjøre. Pluss at mye blir produsert i østen, og der har det vært en runde med nedstenging i vår, så det kan også ha bidratt til mangelen. Vi er avhengig av østen, forklarer Ole Harald.
– Har dere vært borti en sånn situasjon før?
– Ikke på denne måten her nei. Som regel klarer vi å få tak i ammunisjon, sier Berntsen.
På torsdagens formannskapsmøte ble det avgjort at utredelse av gågate-saken vil fortsette fram til saken skal opp til høring i januar.
Formannskapet vedtok enstemmig innstillingen fra kommunedirektøren om å arbeide med å tilveiebringe et kunnskapsgrunnlag og foreta en bred høring i gågate-saken. Berørte parter vil få en høringsmulighet i januar 2023.
Kunnskapsgrunnlaget
Å innføre gågate berører mange fagområder og interesser. Det kreves et bredt kunnskapstilfang for å ha et best mulig beslutningsgrunnlag.
Kommunen har mye eksisterende kunnskap gjennom vedtatte planer og strategier som grenser opp mot problemstillingene som reises i en sak om gågate.
En del av jobben med kunnskapsgrunnlaget vil for kommunen være å gå gjennom det de allerede har, og å trekke ut relevant informasjon fra dette. Dette kan for blant annet være:
Områdeplan for Røros sentrum, hvor det er kartlagt trafikale konsekvenser av bilfritt sentrum. I planen ligger det en utredning om hva som skjer dersom nedre del av Bergmannsgata stenges, og den har forslag til nytt kjøre- og parkeringsmønster. I tillegg kan vil kommunen se på Nærings- og handelsanalyse, som er laget i arbeidet med en ny kommunedelplan for Røros. Analysen er omfattende og har mye relevant informasjon. Videre vil kommunen forsøke å innhente erfaringer fra andre steder som har innført helårs gågate. Kommunen har også trafikktellere, som kan innhente relevant data der det er behov for det.
Bred høring
For å være sikre på å treffe de som har behov for å bli hørt i denne saken, skal det lages en interessentanalyse. En interessentanalyse er en kartlegging av grupper og personer som kan tenkes å bli berørt av vedtaket, hvilke interesser de har i saken, hvordan de vil bli berørt, og hvilken oppfølging de bør ha i prosessen. Eksempler på interessenter kan for eksempel være: huseierforening, handelsstandsforening eller kommunale råd.
Hvilket høringsopplegg som velges vil være forskjellig for de ulike partene etter hvordan de blir vurdert i interessentanalysen. Parter som blir sterkt berørt av vedtaket kan kreve et annet medvirkningsopplegg enn de som er mer perifer i forhold til problemstillingen. Parter som blir vurdert å ha mye informasjon som er relevant for kunnskapsgrunnlaget krever kanskje et tredje medvirkningsopplegg. Detaljene i dette må fastlegges når interessentanalysen er klar.
Resultatet av høringen vil gå inn i beslutningsgrunnlaget for formannskapet i saken. Det er derfor viktig at høringen supplerer kunnskapsbasen med relevant informasjon slik at grunnlaget blir så bredt som mulig. I en bred høring er det ment å få belyst hvordan permanent gågate påvirker ulike parter med fordeler og ulemper.
Tidsplan
Oktober: Interessentanalyse
November: Kunnskapsgrunnlag
Januar: Høring
Februar: Sak for formannskapet.
Kommunedirektørens innstilling
Kommunedirektøren ber formannskapet vedta utredning av helårs gågate i henhold til sin saksvurdering.
Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen, har skrevet et leserinnlegg om behovet for en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Vi trenger en kraftigere satsning på verneområdene våre
Landskapsvernområder, nasjonalparker og naturreservater utgjør noe av det flotteste og unike vi har av norsk natur. Her finner vi fjell, skog, myr, elver og sjøer, kulturminner og et rikt artsmangfold, for å nevne noe. Områdene har en stor verdi i seg selv, og flere av dem er viktige for utøvelse av reindrift, jakt eller fiske. Det et også et faktum at mange områder er mye besøkt og er viktige reisemål og destinasjoner for reiselivet.
Flere av områdene forvaltes av egne styrer, bestående av lokale og regionale politikere og representanter fra Sametinget. Det er også verneområder som forvaltes av kommuner eller statsforvalter.
Verneområdestyrene har ansvar for at formålene med hvert enkelt vern ivaretas, samtidig som at områdene skal tilrettelegges og utvikles for besøkende. Dette skjer i nært samarbeid med grunneiere, enten private eller offentlige, og andre instanser. Ofte er det også et mål med forvaltningen å styre besøket til bestemte deler av verneområdene, kjent som kanalisering av ferdsel.
De siste årene har mange styrer brukt store beløp på viktige investeringer i og rundt verneområdene. Dette er alt fra konkrete innretninger som broer, benker og utedoer til informasjonstiltak og skilting. En fellesnevner er tilrettelegging som samtidig bidrar til ivaretakelse av verneverdiene. I tillegg får styrene midler til drift av selve styret samt til utarbeidelse av planer.
Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har de siste årene for eksempel brukt betydelige midler på to innfallsporter med informasjon, skilting, benker og annen tilrettelegging, naturstier og utkjøring av ved til åpne buer og leirplasser i marka.
Har man bygd eller investert i noe, kreves det at dette blir driftet og vedlikeholdt. Det finnes det i utgangspunktet ikke penger til. Jeg mener dette er et stort paradoks i norsk verneområdeforvaltning.
Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia har vedtatt at det er en klar forutsetning at det kommer på plass en ordning som ivaretar behovet for driftsmidler til nasjonalparkforvaltningen. Behovet er forventet å øke for framtiden, og det er nødvendig med en forutsigbar bevilgning til den løpende driften og vedlikehold av innretninger i nasjonalparker og andre verneområder.
En endring og styrking av finansieringen av verneområdene i Norge vil være med på å heve kvaliteten og opplevelsen for dem som besøker områdene. De lokalene styrene vil få et større handlingsrom og flere muligheter, og ikke minst så vil det bidra til større kunnskap og forståelse i befolkningen for naturvern og de viktige verdiene vi er satt til å forvalte, på vegne av fellesskapet og kommende generasjoner.
Christian Elgaaen (SV) varaordfører i Røros kommune, og leder i nasjonalparkstyret for Femundsmarkaog Gutulia.
På Røros kulturskole er sesongen godt i gang, og blant det lokale kulturlivets unge håpefulle praktiseres et variert utvalg av aktiviteter.
I kulturskolens lokaler øves, læres og lekes det innen en rekke ulike kulturtilbud og aktiviteter. På ett rom sitter tre elever og øver med bass- og gitarlærer Svein Arne Aspås, på det neste øves det på teater med teaterpedagog Rulle Smit, og på et annet rom i gangen sitter Thorvald Moan Hansen og øver pianogitar(keytar) med musikklærer Lester Goodwine. Både Goodwine og Aspås lærer bort den samme sangen til sine elever: “We don’t need no education”.
Kulturskolen tilbyr undervisning i musikk, dans, billedkunst, teater, duedtie – sørsamisk kunst og handverk, og sang. Innen musikkopplæringen tilbyr kulturskolen opplæring i de fleste tradisjonelle instrumenter og musikkteknologi.
Rett i band
Rektor ved Røros Kulturskole, Nils Graftås, forteller at i tillegg til de vanlige tilbudene på kulturskolen, er det flere nye ting på gang. Blant annet er det nå i år et nytt prosjekt, Rett i band. Rett i band er ment for å gi nybegynnere en mulighet til å prøve seg fram i en musikkgruppe. Kulturskolelærer Rune Alstad har tatt med seg konseptet fra Trondheim der tilbudet har eksistert i mange år.
– Det er et kjempeartig prosjekt, sier Graftås, – og vi er veldig spent på hvordan det går framover. Det var veldig mange søkere, og jeg tror vi nå har etablert seks band allerede, så blir det artig å se om det kan bli noen band som varer over tid.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Svein Arne Aspås har gruppeundervisning i gitar og bassgitar. Foto: Svend Agne Strømmevold
Enhver liten aktør kan få lov til å skinne
I teaterundervisningen har kulturskolelærer Rulle Smit til sammen rundt 30 elever, og det er en aktivitet som har blitt mer og mer populær. Kulturskolen samarbeider med Bergstaden Teaterlag og hadde tidligere i år en oppsetning av Oliver Twist i Storstuggu. Samarbeidet gir kulturskole-elevene mulighet til å prøve seg i profesjonelle sammenhenger med profesjonelle aktører.
– Når vi hadde Oliver Twist var vi i storstuggu og øvde i nesten en hel uke. og spilte tre forestillinger, og da var både kostyme, sminke, lys og lyd profesjonelt, forteller Graftås, – Vi har en stab av profesjonelle kulturarbeidere som kan å sette opp og produsere ting. Det er veldig flott for ungene at de får oppleve den standarden, så kan enhver liten aktør få lov til å skinne.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Elever på teaterøvelse med instruktør Rulle Smit. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Nytt folkemusikk-prosjekt
I fjor startet kulturskolen et folkemusikk-prosjekt som de har mottatt midler fra Senter for folkemusikk og folkedans for å utvikle.
– Kulturskolen startet i fjor et tettere samarbeid med spellemannslagene og folkelandslaget. Ideen er at kulturskole-elevene kan få oppleve å spille sammen med dyktige musikere, sier Graftås.
Musikkterapi
Kulturskolen er i ferd med å begynne å satse på musikkterapi og har ansatt Ane Linn Haagaas i en utvidet stilling som er knyttet til musikk og helse.
– Det handler om å bruke musikk som et verktøy for å stimulere til vekst hos barn og unge med spesielle behov, sier Graftås, – Her har vi planer om å samarbeide bredt med institusjoner og virksomheter innenfor kommunen, med tanke på å få en bredere basis for å hjelpe unge med spesielle behov.
Kulturskolen er i dialog med barnehagene, PPT og voksenopplæringa for å etablere et samarbeid omkring musikk og helse. Kulturskolelærer Ane Linn Haagaas forklarer litt hva det går ut på.
– Musikkterapi bygger mye på sammenhengen mellom musikk og helse. Noen musikkterapeuter jobber med barn med ulike diagnoser og utfordringer, hvor man kanskje jobber direkte med sosial kontakt, språkstimulering og kommunikasjon. Andre musikkterapeuter jobber i geriatrien, hvor de kan jobbe med for eksempel musikk og minner, som igjen kan handle om identitetsarbeid. En annen igjen kan jobbe med låtskriving med ungdommer i barnevernet, som en måte å arbeide med både relasjoner, bearbeiding av opplevelser eller kommunikasjon rundt vanskelige tema. Felles for mye musikkterapeutisk arbeid er kanskje at man bruker musikk for å nå ikke-musikalske mål, forklarer Haagaas.
Musikkteknologi
I musikkteknologi lærer elevene grunnleggende lydteknikk og musikkproduksjon. Kulturskolelærer Svein Arne Aspås forteller om hva det innebærer-
– Her lærer elevene seg grunnleggende lydteknikk og musikkproduksjon. I løpet av året jobber vi med å gjøre lydopptak med mikrofoner og instrumenter. Samtidig ser vi på forskjellen på audio og midi-opptak og ulike redigeringsverktøy, både ulike typer software, apper og browser-programmer, sier Aspås, og tilføyer:
– I tillegg skal vi i år jobbe med lydteknikk under kulturskolens arrangementer. Målet for året er å lage musikk til Vårslepp 2023.
Sørsamisk kunst og handverk
I år har kulturskolen utvidet tilbud innen Duedtie – sørsamisk kunst og handverk.
Med opplæring innen sørsamisk kunst og handverk blir elevene kjent med tradisjonelle metoder og teknikker. Her vil elevene få mulighet til å lage bruksgjenstander, for eksempel et sørsamisk knivbelte i lær, utsmykket med tekstiler, glassperler, tre, bein og horn.
For tre år siden fikk Lusie Skott en sprukken menisk, noe som gjorde det vanskelig å sykle. Det var da hun kjøpte seg elsykkel, og siden har hun bare syklet mer og mer.
Det første året syklet hun 650 kilometer og i fjor syklet hun til sammen 1000 kilometer. Nå har hun 61 kilometer igjen for å slå fjorårets rekord.
Burde klare mer enn 1000
– Jeg satte meg et mål om at i år skulle jeg sykle mer enn i fjor, men jeg sa ikke noe om hvor mye, så vi får se da, når snøen kommer, eller om det blir mye regn. Det er jo trivelig å sykle når det er oppholds, forteller Lusie, men når jeg har kommet så langt så burde jeg klare å klare mer enn 1000.
– Hva er motivasjonen bak all syklinga?
– For meg så er motivasjonen å finne nye ruter, og det er et mål å komme lengre og lengre og prøve nye veier, sier Skott, – Jeg tar med meg mat og tar det som en tur. Man kan få mange fine naturopplevelser.
Aha-opplevelser og motbakker
Lusie forteller at selv på dager hvor hun har skikkelig vondt i kneet så kan hun ut å sykle.
– Da er det greit med elsykkel, så jeg kan bruke strømmen når det blir mye belastning på kneet, sier hun.
Lusie forteller at man kan få seg en aha-opplevelse når man prøver elsykkel for første gang, og spesielt når du prøver det i motbakke.
– Du trenger ikke å bruke strøm i det hele tatt, og da kan du bruke den til å trene. Jeg er kanskje litt lat, så jeg bruker en del strøm i bakker og sånn, forklarer Skott.
Stor interesse
– Det er mange som har vært innom og spurt om hvor jeg har syklet i det siste og om jeg har vært på tur nå, hvor jeg pleier å sykle hen, og folk er veldig interesserte og nysgjerrige.
– Hvor sykler du mest?
– Ruta jeg sykler mest er kanskje opp til Fjellkirka og nodover igjen til Erlidalen eller til Erlidalsrundingen og fram til riksveien, eller om jeg sykler ned til Vintervollveien og sykler til Sundet og rundt der, sier Lusie.
I morgen, lørdag 17.09, er det endelig klart for offisiell åpning av frisbeegolfbanen.
Det var søskenbarna Frode og Brede Sandkjernan som begynte å arbeide med å sette i stand Frisbeegolfbanen i fjor. Banen åpnet egentlig 30. juni, og etter en knall sommer med mange besøkende, er det nå klart for en formell åpning av banen.
Håper på godt oppmøte
Brede Sandkjernan håper at mange vil dukke opp og forteller at det vil være mye å finne på, også for de som ikke kommer for å spille.
– Det har tatt litt tid, og vi var litt usikker på mottakelse av banen, men det har gått over all forventning. Vi satser og håper på at folk dukker opp og setter pris på det vi har fått til her, sier Sandkjernan
Ordfører Isak V. Busch vil ta et kast for å markere åpningen, og det vil bli arrangert amatørturnering, hvor nybegynnere kan få testet seg mot mer erfarne spillere. Registrering til turnering gjøres på discgolfmetric.com. Hittil er det påmeldt rundt 35 til turneringen.
Det vil som vanlig være kiosk, hvor du kan få kjøpt diverse godbiter.
Frisbeegolf-spillere bruker ofte appen UDisc, som gir spillere muligheten til å registrere rundene sine, og gi en rating til frisbeegolf-banen de spiller på. Glåmos frisbeegolfbane har fått en rating på 4.8, og det er kun fire baner i Norge som har så god rating.
Førstkommende lørdag arrangerer Røros Handelsstand Barnas lørdag i gata.
På lørdag vil det bli en rekke aktiviteter for barn og unge i gata mellom kl. 11.00 og 15.00.
Styremedlem i Røros Handelsstand, Ingunn Haugseggen, tror det vil bli en fin dag for hele familien.
– Vi har alltid hatt det veldig artig med Barnas lørdag, og jeg tror det er mange som venter på den og, for de vet at det skal foregå noe i gata. Det har brukt å være veldig godt besøkt av unger og familier, sier Ingunn.
Blant aktivitetene som vil foregå i gata, vil det være frisbeegolf, eggeløp, sekkeløp, mulighet for å kaste blikkbokser og minifotball, og naturligvis også: hoppeslott for de minste.
Det vil bli satt opp telt hvor Sigrid Haugen tar med ansiktsmalingen i gata og maler ansikter til å se ut som alle mulige dyr.
Det vil bli makaronikonkurranse med mulighet for å vinne en Pinata fylt med godis.
Røroskua vil naturligvis dukke opp, og det vil også maskotten Blåbæret Barra som kommer fra Tinndalen skianlegg og forteller om de fine skibakkene som snart åpner igjen.
Røros Sport stiller med fiskekonkurranse og skyting på fotballvegg.
Rørosgym kommer med diverse aktiviteter i sentrum.
Det vil bli quiz hos Trygstad som byr på både hodebry og litt vandring i gatene. Det rekkes ut tre vinnere som får hver sin bursdagskake til sin neste bursdag.
I tillegg blir det quiz med Barnas turlag i gata.
Politiet kommer muligens og sier hei og er vi heldige, så tar de med lasermåleren sin.
I dag, torsdag 19.09 la regjeringen fram sin strømstøtteordning til næringslivet.
Ordningen vil komme på tre milliarder kroner. Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fredag formiddag fram en pakke med tiltak som er rettet mot næringslivet som er rammet av høye strømutgifter.
Pakken inneholder en rekke ulike elementer, som direkte støtte, lånegaranti og støtte til energitilskuddsordninger.
Skyver problemet framover
Hotelldirektør ved Røros Hotell, Terje Lysholm, er ikke fornøyd med ordningen
– Nå har jeg ikke gått igjennom alle detaljene, men sånn umiddelbart så synes jeg ikke den er dekkende nok. Når du oppfordrer folk til å låne penger for å dekke regningene så synes jeg det er en dårlig deal. Det løser ikke problemet på sikt, det bare skyver problemet framover, men jeg er positiv til at de skal være med å bidra i forhold til støtte til enøk-tiltak, sier lysholm
Slik er ordningen:
Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år.
Energitilskuddsordning
Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet første halvår 2022, målt som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i denne perioden.
Tilskudd beregnes ut fra en modell med to støttetrinn.
Lånegarantiordning for å sikre likviditet
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 prosent strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
Raskere utbygging av fornybar energi
Regjeringen har satt en klar ambisjon om utbygging av havvind på norsk sokkel gjennom å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.
Balanserte avtaler og prisforhandling
Regjeringen har oppfordret offentlige oppdragsgivere til å være spesielt oppmerksomme på sitt ansvar for å tilby balanserte kontraktsvilkår, ettersom det kan bidra til å fremme konkurranse i markedet i en usikker situasjon. Regjeringen oppfordret også til bruk av kontraktsstandarder og endringsklausuler.
REMA 1000 var tidlig ute med å sette ambisiøse klimamål i henhold til Paris-avtalen, som omtrent hele verden signerte i 2015. Nå er REMA 1000 den eneste dagligvareaktøren i Norge som har fått godkjent målene om netto nullutslipp.
REMA 1000 har fått godkjent målene av det anerkjente og svært strenge Science Based Target initiative (SBTi).
Kjøpmann ved REMA 1000, Nils Martin Tidemann, er godt fornøyd med satsningen til REMA.
– Jeg er stolt over at REMA tar klimaendringer på alvor og bidrar til det grønne skiftet. I butikken på Røros har vi byttet til LED-lys, og vi har skiftet kjøleanlegg og ventilasjon, og har energiovervåkning i butikken, sier Tidemann.
Bærekraftig matproduksjon
Over 30% av de globale klimagassutslippene kommer fra matvareproduksjon, en bransje som er storforbruker av naturressurser som vann, landjord, hav og skog. Konsekvensene av klimaendringene i verden utgjør en betydelig risiko for fremtidens matproduksjon, også i Norge. Å kutte utslippene og utvikle bærekraftig verdikjeder i matproduksjonen er derfor kritisk, for å sikre både global og norsk matsikkerhet.
Netto nullutslipp
REMA 1000 skal innen 2030 halvere sine utslipp på nivå 1 og 2 ut fra klimaregnskapet, samt halvere utslippene på nivå 3 innen samme tidsramme. REMA 1000 skal nå netto null klimagassutslipp i hele verdikjeden innen 2050. Netto nullutslipp innebærer at selskapet skal redusere utslippene i hele verdikjeden med 90% og nøytralisere eventuelle restutslipp gjennom karbonfangst eller andre metoder som permanent fjerner CO2 fra atmosfæren. Netto-null er en global definisjon og målestokk for klimamål verden over.
Klimamålenes vakthund
SBTi (Science Based Targets initiative) er et samarbeid mellom CDP, UN Global Compact, World Resources Institute og Verdens naturfond (WWF). SBTi har fått i oppgave å definere og fremme beste praksis for utslippsreduksjon og netto nullmål i tråd med klimavitenskapen innenfor alle bransjer. De bidrar med teknisk bistand og ekspertise til selskaper som setter vitenskapsbaserte mål ut fra nyeste klimaforskning. De setter også sammen team av eksperter som kan gi selskaper uavhengig vurdering og verifisering av klimamålene deres som øker klimarobusthet, og vil være avgjørende for både verden og oss i årene fremover.
Mange har fortvilet etter at man mistet muligheten til å ordne seg pass på Røros. Men i dag og i morgen formiddag er passbussen på plass utenfor lensmannskontoret.
Mobilt pass- og ID-kontor er et alternativ ment for å gi folk mulighet til å skaffe seg pass og ID når det ikke er mulig å skaffe lokalt.
– Vi er her i dag og i morgen, også kommer vi tilbake en gang i november. Det er egentlig fullbooket, men det er fortsatt mulig å bare droppe innom, sier 1. konsulent ved politiet i Bergen, Joakim Trondsen.
