Slider

I sommer ble hornet til statuen av reinsbukken brutt av ved et uhell. Nå har den endelig blitt reparert.

For å sveise hornet på igjen, kom smedene Jens Strassegger og Odd Inge Holmberget fra Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider.

Ikke uvanlig

Jens Strassegger forteller om hva som hadde gått feil.

– Hornet knakk en plass som det har blitt sveiset før. Det er ikke nødvendigvis uvanlig, og det kan ofte være litt undersveiset i produksjonen. Det viser seg at inne i hornet har det vært en forsterkende stålstang inni, som har vært knekt, sier Strassegger. 

Fraråder folk å klatre på reinsbukken

Jens vil fraråde folk å klatre på bukken, og forteller at alle han snakket med meens han var på Røros, innrømmer å ha klatret på reinsbukken på et eller annet tidspunkt. 

– Det har vært spor på ei side av hornet på sveiseskjøtet at det har korrodert fra før. Det har vært en liten sprekk der over lengre tid, før stykket knakk. Det er nok ikke bare en person som er ansvarlig, og det er nok slitasje over tid som har svekket hornet, sier Strassegger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Reinsbukken ble laget av kunstner Skule Waksvik i 1966, og sjenket Røros kommune i gave fra Røros sparebank i 1967. Den har vært et yndet fotoobjekt og besøkspunkt for besøkende og innbyggere. Den har nok også vært et populært klatrestativ for både små og store opp igjennom årenes løp.

2800 HÅG Capisco Puls-stoler er snart klare for markedet, produsert av kasserte brøytestikker.

HÅG Capisco Puls produseres på Røros, og stolen er designet av den velkjente norske designeren Peter Opsvik. Etter en suksessfull test for å utforske hittil uutnyttede avfallsprodukter til nye produkter, har Flokk nå startet produksjon av kontorstoler laget av resirkulerte brøytestikker.

Dette er resultatet av et prosjekt i samarbeid med SINTEF der man ønsket å utforske nye, bærekraftige og lokale måter å bruke resirkulerte materialer i møbelproduksjon. Etter en vellykket test har Flokk nå utarbeidet et samarbeid med Våler Vekst, som er Norges største produsent av brøytestikker.

Det siste året har dette samarbeidet sikret Flokk en første innsamling av 7.5 tonn råmaterialer, noe som gir 2800 HÅG Capisco Puls stoler. Disse stolene skal være klar for markedet i løpet av 2023.

Anna Lundquist Langen har med prosjektet “Tekst og tolkningskunst” endelig bestemt seg for å gjøre noe med drømmen om å utgi noe som soloartist.

Lundquist Langen har i mange år holdt på med musikk og spilt i band, men det å komme med sitt eget produkt med sitt eget navn, er en ny erfaring fra musikeren.

Følger drømmen

– Å få ut sine egne låter er en drøm jeg har hatt lenge, så det handler om å komme seg ut av komfortsonen og bare gjøre det, sier Anna. 

I prosjektet Tekst og tolkningskunst har Anna funnet ti kunstnere til å lage kunstverk basert på ti låter hun har skrevet. Krysningspunktet mellom musikk og billedkunst er utgangspunktet for prosjektet, og i sentrum av det musikalske uttrykket står tekstinnholdet.

– Vi har en tendens til å fokusere mye melodi, og ikke på tekst, så jeg har hatt lyst til å få fram teksten. Folk kan tolke teksten helt forskjellig, og det har vært artig med å få med kunstnerne, som har sine egne tolkninger, forklarer Anna.

Ender i konsert og utstilling

Med seg har hun John Arne Langen på bass og ole jørgen bruun engen på gitar, og i tillegg vil hun bruke innleide musikere hvor det er behov for det. Så hun er ikke helt alene om musikken, men medgir at det å profilere seg selv som artist ligger litt utenfor komfortsonen hennes.

– En gang må man bare gjøre det og hoppe i det. Man lever bare en gang, og det er noe med å ikke bli sittende på gamlehjemmet og angre på ting man ikke har gjennomført.

Første låt og maleri kom ut 30.september. Til januar planlegger Anna å holde en konsert og utstilling hvor hele prosjektet skal presenteres, og har planer om å få trykt opp sangene på en vinyl-plate som trykkes med kunstverkene i omslaget.

– Det hele ender opp i en storkonsert i januar 2024. Da blir det både konsert og kunstutstilling samtidig, lover Lundquist Langen.

Ingeniørstudenter fra NTNU besøkte i forrige ulike lokale industribedrifter som var samlet i Røros Metall sine lokaler for å bli orientert om mobile roboter og automatiseringsløsninger.

Studentene arbeider med bacheloroppgaver som handler om ulike industribedrifter på Røros, og besøkte Røros Metall for å få et innsyn i de ulike bedriftene.  

Vinn-Vinn

Førstelektor i logistikk fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Alireza Ashrafian, forteller at opplegget er en vinn-vinn-situasjon for studentene og bedriftene.

– Vi er fire grupper som skal gjennomføre oppgaver for flere av bedriftene som er her i dag, og dette gir oss mer integrasjon med industrien. Vi får se hvor vi kan komme i bildet, og hvor vi kan hjelpe. Da kan vi lære fra industrien og industrien får lære av oss, forteller Alireza.

Nå er det tre grupper studenter som tar for seg tre ulike industribedrifter på Røros, Røros Dører og Vinduer AS, Røros Metall og Flokk.

– Det er viktig at de kommer tidlig i kontakt med industri og bedrifter, og får reelle oppgaver og utfordringer. Bedriftene får ferske studenter med god kunnskap, og våre studenter får være med og utfordre seg på arbeidssteder. Det er en vinn-vinn-situasjon for begge sider, sier Ashrafian.

Et helhetlig bilde

Studentene skal gjennom programmet lære om spørsmål om logistikk relatert til produksjon, lagerstyring, innkjøp, fabrikkplanlegging, digitalisering og bruk av roboter. Forrige torsdag fikk de bli med bedrifter fra Rørosklyngen og høre representanter fra Intek og Omron fortelle om mobile autonome roboter og automatiseringsløsninger. Alireza sier at det har vært lærerikt, både for studentene og han selv.

– Det har vært veldig interessant og se på teknologiutviklere og systemintegratorer. Jeg vil si det ga oss et helhetlig bilde av integreringen og digitaliseringen innen logistikk, forteller Alireza.

Se også:

Robotene inntar Bergstaden

Bak hvert gatenavn skjuler det seg en historie. I denne serien kan du bli med Rørosnytt gjennom historiens kronglete gatenett og utforske bakgrunnen for velkjente gatenavn.

Det er ikke klart hvor den fikk navnet sitt fra, men det er flere teorier om hva som ligger bak navnet Rauveta, som har blitt kalt den blodigste gata på Røros.

Blodet rant som en elv

Noen mener navnet stammer fra Raubrua som leder opp til Rauveta, men den mest kjente forklaringen er at da svenskene inntok Røros i 1678, hadde de en slakterplass for dyr utenfor døren til den gamle kirka, og at blodet rant som ei rød elv nedover veta mot Hitterelva. 

En annen variant av samme historie sier at det sto et slag mellom svensker og nordmenn utenfor kirkedøra og at det var blodet fra de falne under slaget som rant ned veta.

Første ordføreren på Røros

Rauveta har tidligere gått under navnet Knud Olsensgata. Bergingeniør Knud Olsen var overstiger og proviantskriver ved Kobberverkene på Røros og i Folldal. 

Olsen var den første ordføreren på Røros, og ble kalt Rørosbanens far etter å ha vært en pådriver for å få lagt Rørosbanen over Røros i stedet for over Kvikne.

Kilder: Bergstaden.org, og «Gatenavn på sta’a», utgitt av Røros Museums- og historielag på Fjellheimen forlag i 2005.

Se også:

Gatenavn på Røros: Bergmannsgata

Gatenavn på Røros: Mørkstugata

Pressemelding: Nå skal skogen i Mølmannsdalen restaureres

Fra mandag 10. oktober og noen uker fremover, vil det gjennomføres hogst av gran i Mølmannsdalen naturreservat. Hogsten vil utføres med motorsag i de nordøstlige delene av reservatet. Selve trevirke skal tas ut på vinterføre og benyttes til blant annet ved, mens kvistavfall brennes på stedet i løpet av høsten/vinteren.

Gran i plantefelt kan regnes som et fremmed treslag på Røros, og utgjør en trussel mot naturverdiene ved at de endrer landskapsbildet, utkonkurrerer stedegne arter og endrer vekstvilkår ved å gi skygge og forsurer skogbunnen med barnåler. I Mølmannsdalen er det flere granplantefelt fra perioden 1960-1990, som til sammen dekker et areal på nesten 400 dekar. Plantefeltene av gran hindrer utviklingen av den stedegne vegetasjonen og har flere steder skapt en «biologisk ørken», der det er svært dårlige forhold for andre arter enn grana. Grana må derfor sees på som den største trusselen mot verneverdiene i naturreservatet.

I Mølmannsdalen vokser det i hovedsak furu, men i lia opp mot Gråberget og Litjlifjellet veksler det mellom fattige furumoer og rike bjørkeskoger. I bjørkeskogene finner man rik vegetasjon med høgstauder, lågurter, småbregner og bærlyng, som gir grunnlag for et rikt naturmangfold. Det er slike bjørkeskoger vi ønsker på sikt skal etablere seg, særlig i de mest fuktige partiene, mens det i de tørrere områdene er potensial for en grovvokst furuskog.

En målsetting er å beholde verneverdiene i en mest mulig urørt tilstand, og eventuelt videreutvikle dem. Uttaket av gran, med tanke på å la stedegen vegetasjon etablere seg, kan derfor sees i klar sammenheng med formålet til naturreservatet.

Hele granfeltet i Mølmannsdalen er inndelt i soner, basert på trusselgrad, egnet uttaksmetode og potensiell vegetasjonstype som kan reetablere seg her. Det er nå startet opp uttak i de delene der bruk av motorsag er best egnet, så må det gjøres en vurdering underveis, på hvordan arbeidet går og veien videre. Arbeidet som utføres i høst, gjøres av to innleide personer med motorsag og er finansiert gjennom statlige midler, som kommunen har søkt fra Statsforvalteren i Trøndelag. Arbeidet vil pågå i 5-6 uker, eller frem til snøforhold gjør at det må avsluttes.

Folk som er på tur i området, vil kunne høre motorsag og observere røyk fra brenning av kvist. Brenningen vil skje etter avtale med brannvesenet på Røros.

Næringsfondet i Røros kommune har fått tilført friske midler, og fondet er nå åpent for å ta imot søknader.

Næringsfondet har fått nye vedtekter, og det er viktig at du leser disse før du søker om tilskudd. Der finner du informasjon om hvem som kan søke, krav til søknaden og hvordan denne blir behandlet i kommunen. Vedtektene finner du her

Bjørn Aksel Aasen har jobbet som psykolog siden 1982. Ved siden av psykologvirksomheten driver han opplæring av terapeuter. 

I siste episode av Folkeopplysningen på NRK kunne man se Bjørn Aksel Aasen drive opplæring av terapeuter innen EMDR-metoden.

Utdannet 1400 terapeuter

EMDR er en behandlingsform som opprinnelig ble utviklet for behandling av Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), men som med årene også har blitt vanligere å benytte i behandling av alt fra angst og deppresjon til avhengighet. Aasen er den eneste sertifiserte traineren i EMDR-metoden i Norge. 

– Det er en veldig effektiv terapi på forstyrrelser som skyldes det folk har opplevd, men det gjør ikke noe med det organiske og materialet under. Det tar ikke bort ADHD, asperger eller bipolar lidelse, men det retter opp reaksjonsmønster som folk har etter å ha blitt utsatt for traumer.

Gir mer frihet

Bjørn Aksel kom til Røros i 1992 og begynte som kommunepsykolog, som han jobbet som fram til han i 1995 etablerte privat praksis. Terapi, forklarer han, handler ofte i stor grad om å gi mer frihet og fleksibilitet til den det gjelder. 

– Terapi handler ikke om å gjøre alle til like personligheter, det handler om å gi dem frihet til å utfolde seg, og om å gi dem flere muligheter, sier Aasen.

En selger av ideen om et bedre liv

I utgangspunktet var Aasen usikker på om det var psykolog han ville bli. Sosiologi fristet, men virket for teoretisk, i tillegg var den blivende psykologen interessert i teater.

– Med psykologi fikk jeg holde på med folk, og det var mer action enn det hadde blitt innen sosiologi. Det er litt sånn teater og salg i terapi, sier Bjørn Aksel, – Jeg er en selger av ideen om at folk kan ha det bedre i livet sitt. 

Hvordan man takler livet

Aasen forteller at det vanligste folk kommer til psykolog for er depresjon og angst. 

– Folk opplever tap, død, skilsmisser og kriser, og man blir jo ikke akkurat i godt humør av det, sier Bjørn Aksel, – Det er et poeng at selv om man er lei seg, føler seg utenfor, så betyr ikke det at det er en psykisk lidelse. Det er livet. Men så er det individuelt hvordan man reagerer på ting. Hvis man stenger seg inne, mister livsglede og evne til å gjøre ting, og det låser seg fast, så ligner det mer på depresjon.

Mer Rock’n’roll

Psykologifaget har utviklet seg mye siden Bjørn Aksel begynte å studere på slutten av 70-tallet.

– Terapeutene var et par hakk mer Rock’n’roll enn disse sekser-kandidatene som kommer nå. De var litt mer utfrika, og det var litt mer sjansespill med livet, som nok kunne gi litt mer romslige og kreative terapeuter, sier Aasen, og fortsetter: 

– Spør hvilken som helst nyutdannet psykolog på DPS’r og BUP’er, om hvor mye tid de bruker på dokumentasjon og registrering. De bruker mye tid på å skrive, og det går ut over behandlingskapasiteten.

Livet vs teori

Bjørn Aksel sier at det er en populær misforståelse at man kan lese seg fram til livskunnskap, eller lære hvordan å mestre livet av å lese psykologisk teori.

– Hvis du skal lære å spille golf, så drar du på golfbanen. Skal du lære å leve livet så er det bare ett sted å lære det, og det er livet. Du lærer det ikke fra boka, fastslår Aasen, – Du mestrer ikke livet bedre gjennom å lese teori.

Nå er det like før Jordbærpikene åpner på Domus-senteret.

Den nye kafeen skulle egentlig ha åpnet tidligere, men åpningen ble forsinket på grunn av leveringstrøbbel. Men nå er endelig alt klart, og det er ikke lenge igjen til åpningsdagen.

Daglig leder for Jordbærpikene, Mona Røe Holmli, gleder seg til kafeen endelig åpner.

– Det blir åpning den 3., og det blir kjempegodt å endelig få åpnet, sier Mona, – Vi har fått opp kjøkkenet nå, og det blir veldig fint i lokalene, så det er bare å glede seg.