Slider

Gruveløpet 2023 arrangeres av Femund Trekkhundklubb og går fra 20.-22. januar.

Løypen til Gruveløpet 2023 følger Femundløpstrassene tur/retur Tufsingdalen og er cirka 160km, og starten er på Gjettjønna.

Gruveløpet er et såkalt A-løp som betyr at det er terminfestet, har stevneveterinær og Teknisk Delegert på løpet.

Løpet forholder seg til NHF sitt konkurransereglement for langdistanse.

Klasser:

Åpen klasse: 10-14 hunder

Begrenset klasse: inntil 8 hunder

Rookieklassen:

Rookieklassen er den praktiske delen av rookiekurset, og er for dem som ønsker å kjøre i samlet flokk sammen med erfarne hundekjørere for å få råd og tips om praktisk løpskjøring. Deltakerne i Rookieklassen starter sammen, en time før selve Gruveløpet starter. Du kan melde deg på denne klassen selv om du ikke var med på teoridelen på Rookiekurset. To erfarne kjørere kjører sammen med deltakerne på Rookie kurset del II.

Alle klasser har 4 timers obligatorisk pause på Sjekkpunkt Tufsingdalen.

Fellesstart i alle tre klasser.

Nyregistrerte selskaper, endringer og sletting – se den siste tidens foretaksendringer.

Foretaket Kjerkgata 6 as er registrert i foretaksregisteret 10. januar. Formålet til selskapet er kjøp, salg, utvikling og utleie av fast eiendom, med kort- og langtidsleie for overnatting, medvirke i andre selskaper med samme virksomhet, samt alt som hører til dette. Daglig leder er Kenneth Bakken Ericson.

Den 10. januar er enkeltpersonforetaket Erkan Yüksel registrert i Foretaksregisteret. Foretakets virksomhet er drosjebiltransport.

Huggu Buver holding as har endret foretaksnavn, og heter nå Huggu Buver AS. Selskapet har forretningsadresse Lergruvbakken 10 på Røros. I tillegg har selskapet endret vedtektsdato til 29. desember 2022.

Enkeltpersonsforetaket Ratchaneekorn W Bukkvold er slettet i Foretaksregisteret 9. januar.

Det er registrert flere  endringer for Varmbobygg AS, som har forretningsadresse Langegga 1 i Røros. Daglig leder i Varmbobygg Røros AS har utgått. Selskapet har i tillegg endring av signatur, hvor styrets medlemmer signerer hver for seg. Begge endinger er registrert 12. januar. Varmbobygg har endret styre, og styrets leder er nå Jan Ivar Skjetne, mens styremedlemmer er John Martin Illøkken og Sten Roger Myren. Vedtektsdato er endret til 16. desember 2022.

Nesten ni prosent av Rørosbefolkningen bor i en lavinntektshusholdning. Dette er noe under det nasjonale snittet på 10,5 prosent.

Det viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Av andre kommuner i Rørosregionen finner vi Tolga (13,7%), Tynset 10,9%), Os (10,8%), og eneste kommune med lavere prosent er Holtålen med 7,2 prosent personer i lavinntektshusholdninger.

På “toppen” av statistikken finner vi Gamvik kommune med 18,4 prosent og nederst Årdal kommune med 5,4 prosent av innbyggerne i lavinntektshusholdninger. 

Med en prosent på 8,8 betyr det at 490 personer på Røros bor i en lavinntektshusholdning. Ifølge EU sin skala er den definert som inntekt under 60 prosent av medianinntekten i et land, per forbrukerenhet. For en enslig person vil lavinntektsgrensen tilsvare 251.600 kroner i 2021.

Andelen barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt på landsbasis fortsetter å øke, og i alt 115 000 barn tilhørte en husholdning som over tre år hadde så lave inntekter at de havnet i denne lavinntektsgruppen.  

Barn som vokser opp i lavinntektshusholdninger, har økt fare for å oppleve at de ikke har de samme godene som andre barn. Studier viser at personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for å bli hengende etter på flere levekårsområder, blant annet viser oppvekst i lavinntekt sammenheng med negative helseutfall. Det er også påvist at barns mentale helse påvirkes av å tilhøre en lavinntekstfamilie.

Kommunedirektøren i Tynset kommune foreslår at kommunestyret venter med et endelig vedtak om å melde kommunen inn i Visit Røros og Østerdalen. Forutsetningen for medlemskap må være at selskapet utarbeider og vedtar en nye strategi der hele regionen tydeligere inkluderes i de strategiske målene.

Saken ble første gang publisert i vår samarbeidsavis Tynsetingen.no.
Tekst: Erland Vingelsgård.

Tynset kommunestyre utsatte endelig behandling av saken i november. Da hadde kommunedirektøren ei innstilling om at kommunen skulle melde seg inn i det nyetablerte/reetablerte Visit Røros og Østerdalen. Innstillinga den gang inneholdt også en passus om at selskapet utarbeider en ny strategi der hele regionen tydeligere inkluderes i de strategiske målene. Nå kan det ble en ny utsettelse av saken, mot slutten av mars måned.

Sterke protester

Savalen Utvikling og de store reiselivsaktørene på Tynset har har protestert sterkt mot at kommunen knytter seg til Visit Røros og Østerdalen, som de ser på som en konkurrent. Allerede i oktober konkluderte den største aktøren, Savalen Drift, med at deltakelse i Visit Røros og Østerdalen fordrer at Tynset kommune og Savalen har en reell innflytelse på de strategiene som ligger til grunn for etablering av et mer robust destinasjonsselskap i Nord-Østerdal, samt reell innflytelse på styring av selskapet.

Jobber med eget selskap i Tynset

Sentrale reiselivsaktører gikk tidlig i november sammen om å etablere et eget selskap for Tynset – Visit Savalen-Tynset, forkortet ViST.

Klosser Innovasjon er leid inn for å etablere selskapet. Statusen er ifølge saksframstillinga til næringssjef Dag Nyeggen og kommunedirektør Erling Strålberg blant annet:

• Allerede halvparten av selskapet ViST er finansiert.
• Gjennom medlemsfinansiering fra andre næringslivsaktører, samt midler fra Tynset kommune og Innlandet fylkeskommune kan budsjettet på 1,3 millioner i 2023 bli en realitet.
• ViST kan på kort tid gjøre dette reiselivssamarbeidet konkret ved å satse på utvalget arrangement og i 2023 skal det satses på fjellsykkelfestivalen, boblefestivalen/byfesten og spekematfestivalen.
• Det planlegges også en årlig reiselivskonferanse på Tynset for å øke samarbeidet, få nye impulser og læring fra andre.

Store ambisjoner

Initiativtakerne Per Morten Hektoen, Roar Maske og Valon Salihu ved Savalen Fjellhotell & Spa, Tynset Rom og Camping og Tynset Hotell viser til at de står for 95 prosent av overnattingsdøgnene i Tynset. Over 30 bedrifter i Tynset har signalisert støtte til ViST. Per i dag er kun tre bedrifter i Tynset medlemmer i Visit Røros og Østerdalen.

Visit Savalen-Tynset har ambisjoner om å markedsføre, pakketere og koordinere reiselivet. Det skal gjøre Tynset og Nord-Østerdal mer attraktivt å besøke og bo. Det skal bidra til både økt befolkningsutvikling og omsetning innen ulike næringer, samt øke salget av tomter, fritidsboliger og boliger. Turister og tilreisende legger årlig igjen 136 millioner kroner i Tynset kommune i overnatting og annet forbruk, ifølge saksframlegget.

– Uenige om forventningene

Kommunedirektøren konstaterer at Savalen utvikling, SU, er uenig med Tynset kommunes uttalte forventninger om et samarbeid mellom reiselivet i Tynset og Visit Røros og Østerdalen, VIRØST.

– Hovedbegrunnelsen er at den vedtatte strategien hevdes å være ufordelaktig for aktører utenfor Røros. Dernest så opplever SU reiselivet på Røros som en konkurrent. En eventuell løsning med at strategien endres i etterkant av VIRØST sin etablering, oppleves som uryddig og i feil rekkefølge. I møtet, og i andre fora, blir disse motsetningene uttrykt så tydelig at et videre kommunalt samarbeid med VIRØST vil oppfattes som et signal om at Tynset kommune har redusert vilje til å satse på utvikling på Savalen. Og at dette vil kunne medføre redusert satsning fra aktørene selv på Savalen, skriver kommunedirektøren blant annet.

– Handler om tillit

Kommunedirektøren synes det er positivt at VIRØST uttaler vilje til å endre strategien, men man har ikke noen garanti for at flertallet i organisasjonen går med på et slikt vedtak:

– Samtidig vil en ny strategi utarbeides av markedsrådet og vedtas av medlemmene i VIRØST. Da er fortsatt Savalen-aktørene på sidelinja, og den uttalte forventningen om medvirkning til strategiutviklingen er fortsatt ikke løst. Og sist men ikke minst, ønsker Savalen-aktørene et medlemskap i VIRØST uansett strategi? Så må nok disse spørsmålene og eventualitetene leses fra to synsvinkler. Det vil si om målet er medlemskap i VIRØST eller om målet er samarbeid mellom VIRØST og ViST. Til syvende og sist handler alle disse spørsmålene om grunnleggende vilje og tillit. Tillit til om et samarbeid med VIRØST på et generelt grunnlag vil tilføre reiselivet i Tynset positive verdier og i hvilket omfang. Eller om det er en ren konkurransesituasjon.

Regional aktør

Kommunedirektøren mener at saken er klar dersom man bare har et kommunalt næringsperspektiv.

– Kommunen er primært til for sine innbyggere og sitt næringsliv. Likevel vil det være et regionalpolitisk element som bør omtales i denne saken. Det politiske Røros- og Tynset-samarbeidet har lange tradisjoner. Det er mange eksempler på at et samarbeid mellom Nord-Østerdalskommunene og Røros er viktig. Ikke minst innen helseområdet, skriver kommunedirektøren.

– Tynset kommune er selv en betydelig vertskommune for mange typer samarbeid i regionen. Som vertskommune fronter Tynset i mange sammenhenger betydningen av godt samarbeid. Det er da betimelig å spørre om ikke Tynset kommune burde fronte et samarbeid med nabokommunene innen reiseliv? I alle fall den gang våre nærmeste naboer i sør og nord har vedtatt å bli med i VIRØST.

Mulige løsninger

Kommunedirektørene ser tre mulige løsninger som kan bli utfallet av denne saken.

1. Kommunestyret velger å følge signaler fra en tydelig majoritet blant kommunens egne reiselivsaktører. Dette betyr at innmelding i VIRØST avslås, og at kommunen jobber videre med å bygge opp under et lokalt Visit-selskap.
2. Kommunestyret velger å slutte seg til VIRØST, og videre jobbe aktivt for å
   tilrettelegge for en strategisk utvikling som tilrettelegger for økt deltakelse fra Tynset-bedrifter.
3. Kommunestyret avventer å fatte beslutning om deltakelse i VIRØST inntil ny strategi foreligger. Og det gjøres da en vurdering om hvorvidt dette kan være grunnlag for et samarbeid mellom reiselivsaktører i Tynset og Virøst.

Kommunedirektøren fraråder en eventuell løsning med å støtte begge visit-selskapene, både hensyn til ressursbruk og fare for en konstant dragkamp om ressurser og utviklingsretning.

Kommunedirektøren foreslår at kommunestyret skal avvente den nye strategien som Visit Røros og Østerdalen har signalisert og utsetter vedtaket til utgangen av første kvartal, altså mot 1. april.

Rob Veldhuis mener at vi alle hadde vært tjent med å være litt mer nysgjerrige og åpne for det vi ikke kjenner så godt til fra før, og holdt i desember en ektefølt appell om tema fra talerstolen da kommunestyret diskuterte hets, diskriminering og hverdagsrasisme.

På kommunestyremøtet før jul anmodet ordfører og varaordfører kommunestyret om å vedta en felles uttalelse mot hets, diskriminering og hverdagsrasisme.

Du blir vel aldri rørosing

Representant Rob Veldhuis (H), opprinnelig fra Nederland, holdt i den anledning et innlegg hvor han brukte egne erfaringer til å belyse hvordan mangel på åpenhet og nysgjerrighet kan gjøre det vanskeligere for enkelte å føle seg akseptert og som en del av samfunnet.

– Et utsagn jeg ofte har fått høre er “du blir vel aldri en rørosing?”, som gjerne ble oppfulgt med at man må ha vært her i fire generasjoner for å bli en rørosing, sa Veldhuis.

Rob forklarte at han hadde snakket med venner og bekjente om dette, og at det som gikk igjen i samtalene var at mange av tilflytterne han hadde snakket med hadde møtt samme holdning. 

– Mange oppfattet det på samme måte, og selv om det helt sikkert er ment som en spøk, føles nok spørsmålet for mange tilflyttere som “fint at dere flytter hit, men vit at dere aldri vil bli en av oss”, sa Rob.

Rob avsluttet innlegget med en appell til å være mer åpen og nysgjerrig til folk og ting man ikke kjenner fra før. 

– Jeg tror det kan være lurt å tenke over sin egen holdning litt oftere. og ikke minst tenke litt på hvordan holdningene dine kan oppfattes av andre, sa Veldhuis.

Glad for mangfoldet i samfunnet

Rob forteller at det var ment som en appell med en oppfordring til å gå litt i seg selv. Veldhuis savner åpenhet og genuin nysgjerrighet både i det hverdagslige og i det politiske livet. 

Rob sier at en utfordring som både innvandrere, tilflyttere og andre som kanskje har en litt annen måte å være på har, er at de ikke alltid blir møtt med åpenhet. Folk er som regel imøtekommende og hyggelige, forklarer Rob, – men mye av den sosiale omgangen skjer på et relativt overfladisk nivå, og selv om man møter åpne og tilsynelatende nysgjerrige folk, så er det ofte at man ikke får inntrykk av at det er en genuin interesse for å gå i dybden eller å faktisk bli bedre kjent. 

– Man får alltid et smil på gata, man kommer lett i prat med folk, og man blir spurt hvor man kommer fra, men det å komme seg litt mer inn til kjernen på folk, er ikke bestandig like enkelt, forklarer Veldhuis.

Rob sier at det handler mye om det å være åpen for nye ting, nye folk og nye ideer. 

– Det handler om å være nysgjerrig. Vær litt utforskende, og ha genuint interesse for det andre holder på med. I Stedet for å fordømme det, er det bedre å prøve å lære av det selv, og ta det med i din egen utvikling, forklarer Veldhuis, –  Vi er alle forskjellige, og det mangfoldet er jeg veldig glad for at finnes i samfunnet, sier Rob.  

Det å utfordre sine egne holdninger og standpunkter ved å utforske det man ikke kjenner så godt fra før, er i følge Rob et av de beste verktøyene vi har for å utvide horisonten.

– De som ser annerledes ut og de som er litt annerledes enn hovedstrømmen,  er på en måte krydder i samfunnet, og er med å skape mangfold som bidrar til at samfunnet i helhet utvikler seg og beveger seg i en eller annen retning, sier Rob. 

Videre sier Veldhuis at det ikke bare er innen det sosiale og hverdagslivet at mangel på åpenhet og nysgjerrighet kan ha en negativ effekt, men også innen politikken og diskusjonskulturen. 

Savner at politikere endrer mening

I den politiske debatten og i kommunestyret savner Veldhuis at folk er mer utforskende og mer villig til å forsøke å utfordre sine egne meninger og holdninger. 

– Om man er villig til å forsøke å utforske nye og andre synspunkter, kan man enten få bekreftet det man allerede hadde tenkt, eller så lærer man noe nytt og tenker at dette er noe jeg gjerne kan ta med meg. Det kan føre til at man endrer mening, og akkurat det savner jeg rett og slett i den politiske debatten i kommunestyret. Man er såpass fastlåst i sine meninger at det ikke spiller noen rolle hvem som sier hva, forklarer Rob, og utdyper:

– Selvfølgelig har alle sin mening basert på det de har lest i sakspapirene og sånn, men så bør det være en åpen debatt hvor ulike vinklinger kommer inn. Det hadde vært optimalt om det var slik, men det er ikke slik det fungerer per i dag, avslutter Veldhuis.

Skepsisen mot utbyggingstakten i fritidsbebyggelsen er stor enkelte steder i landet. Grønne hytter og mulighet for å redusere klimasårbarheten og likevel opprettholde verdiskapingen som følger med utbygging kan være en naturlig vei å se både for kommune og utbyggere.

Røros har en tetthet i antall fritidsboliger som ligger lavt i forhold til mange sammenlignbare kommuner. Men at det er viktig å se framover for å i større grad ivareta klimahensyn, vilt beiteområder, tap av naturareal er det liten tvil om.

Vestlandsforsking har gjort en egen analyse av klimasårbarheten for hyttenæringa (Solbraa, Lorentzen Hepsø, & Aall, 2019), konsentrert om Oppland fylke. Her vurderes blant annet hvor sårbar fritidsbyggnæringen er for framtidige klimaendringer, utslippsreduserende klimapolitikk og samfunnsendringer som følge av disse – og hvordan næringen kan tilpasse seg i større grad. Forskerne konkluderer med at hyttenæringa i Oppland kan gjøre en rekke tilpasninger for å redusere sårbarheten og holde oppe den lokale verdiskapingen. Med en aktiv klimatilpassing er mulig at fritidsbyggnæringa i Oppland vil være mindre klimasårbar enn hyttenæringa i andre deler av landet.

Røros kommune og fritidsbyggnæringen har forhåpentligvis allerede tenkt i slike baner, men her kan den lønne seg å være frampå, både med tanke på næringsutvikling, klima, miljø og eventuell fremtidige skjerpelser av regelverk. Krav til hvordan fritidsbyggnæringa og kommuner planlegger og utvikler fritidsbyggområder vil endre seg og hensyn til klimaendringer og virkninger av klimaendringene i reguleringsplaner og risiko- og sårbarhetsanalyser vil etter alt å dømme bli strengere.

I Nerskogen i Rennebu kommune har firmaet Grønn fritid as allerede tatt et steg i retning framtidens fritidsboliger. På en tomt hvor man vanligvis vil bygge to hytter, bygges det åtte hytter på 32 kvadratmeter. Snittstørrelsen på nye norske hytter er om lag 99m2. Bærekraftige materialer, påler i stedet for betongplate på grunn, trefiberisolasjon i stedet for oljebasrte isolasjon, minimalt med graving og boliger tilpasset terreng og natur er blant stikkordene.
Hyttene er naturlignok i en helt annen prisklasse en ei hytte på 100 m2, om lag to millioner kroner bilkigere – og responsen har vært stor, ifølge NRK. Hyttefeltet er ifølge statskanalen utsolgt før ferdigstillelse. Gründerne forteller til NRK at de allerede har fått henvendelser fra andre utbyggere og grunneiere, som ønsker å gå i samme retning.

Forsker Marianne Singsaas tror også at fritidsbyggbransjen vil tvinges i denne retningen om ikke prosjektet i Rennebu er god nok reklame i seg sjøl for å tenke nytt.

– Det blir endringer i hyttemarkedet, frivillig eller ved tvang, sier hun til NRK og peker på klimakrav, bærekraftmål og redusert tilgang på områder for fritidsboligbygging.

Femundløpets mediateam vil benytte droner for å dokumentere årets løp.

Dronepilotene i teamet er sertifiserte piloter og vil forholde seg til reglementet satt fra Luftfartstildynet.

– Det vil blant annet foregå droneflyging under start/målgang og på sjekkpunktene, noe som vil innebære flyging rundt og i nærheten av by og folkemengder, skriver Femundløpet i en pressemelding.

– Ved flyging rundt sjekkpunkt vil pilotene gjøre seg synlig med vest hvor det står “DRONEPILOT” eller lignende på.

Røros kommune legger ut kommunal målsetting for bever på høring med høringsfrist 10. februar 2023.

I følge Røros kommunes høringsdokument skal forskriften om forvaltning av bever legge til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig nyttegjøring av viltressursen som bever er. Forskriften skal samtidig bidra til å hindre unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. Forskrift om forvaltning av bever ble vedtatt i 2017, men Røros kommune har ikke utarbeidet kommunale målsettinger og lokal forskrift før nå.

Forskriften stiller krav til at kommunene skal vedta egne målsetninger for utvikling av bestandene av bever. Forskriften legger til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig utnyttelse av viltressursen, står det i Forvaltningsplan for bever i Røros kommune.

Med egen forskrift kan kommunene åpne for jakt og fangst av bever i hele eller deler av kommunen. Kommunen kan fastsette kvoter for uttak og definere egne jakttider innenfor jakttidsrammen fastsatt i forskrift om jakt- og fangsttider. Forvaltningsplanen med tilhørende forvaltningsmål skal ligge til grunn for den kommunale forskriften. Forvaltningsplanen dekker hele Røros kommune, og gjelder for perioden 2022 – 2026.

Forslag til overordnede kommunale mål: 

1. Røros kommune skal ha en forvaltning av bever som sikrer en lokal og bærekraftig forvaltning med nærings- og rekreasjonsmessig utnyttelse av viltressursen, samtidig som en skal sørge for å holde bestandene på et nivå der en unngår unødige skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 

2. Kommunen ønsker å innhente nødvendige opplysninger for å drive en kunnskapsbasert forvaltning på bever. 

3. Det skal unntaksvis gis tillatelse til skadefelling av bever. Bever skal i hovedsak tas ut i jakttiden. 

Forvaltningsplanen er utarbeidet av Fjellstyrene i Holtålen på oppdrag for Felles landbrukskontor Røros, Os og Holtålen kommuner.

Ørjan Moseng fikk sølv i menn individuell start 15 Km første distanse i skiskyting på lørdag, og i dag skal han gå mixed stafett.

Moseng kom inn 42 sekunder etter førsteplassen, Vadim Kurales, og 33 sekunder før tredjeplassen. Moseng hadde fire bom på sine fire skytinger.

Moseng var raskest i løypa med en tid på 35.58, nesten to minutter raskere enn vinneren, og hadde vunnet om han ikke ble tildelt tilleggstid på grunn av bom på skyting.

Mye skjer i løpet av sju dager. Vi har plukket frem noen av sakene som har preget Rørosnytt den siste uka.

Røros hadde en vekst på 82 nye arbeidsplasser til 2.450 arbeidsplasser i privat sektor fra 2020 til 2021, og fra 896 til 913 arbeidsplasser i offentlig sektor. Ikke siden 2013 har vi hatt like mange arbeidsplasser.

Antall arbeidsplasser øker

Økt kjøpeutbyttesats og nok et år med stor omsetning gir et rekordstort kjøpeutbytte til medlemmene i Coop Midt-Norge. Nå utbetales det 311 millioner kroner i kjøpeutbytte og medlemsfordeler for 2022. 

4,5 milllioner til rørosingene

Daglig leder og eiendomsmegler ved Aktiv i Fjellregionen, Tommy Nyrud, synes at debatten om boplikt er preget av ensidige holdninger og dels mangel på kunnskap.

Bopliktdebatten – drøftes det bredt nok?

Etter at det har blitt utsatt to ganger, er det endelig duket for 10-årsjubileet til utstillingen Kunst i Bergstaden: – I år slår vi på stortromma, sier leder for venneforeningen Kunst i Bergstaden, Rolf Ericson.

Kunst i Bergstaden 10 år: inviterer til Jubileumsutstilling

Analyser utført av Telemarksforskning viser at kommunen tjener på hyttebygging, kostnader tatt i betraktning. – Alle fritidsboliger betaler avgift for renovasjon, feiing, tilsyn, gebyrer og lignende, så her har ikke kommunen kostnader, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Kommuneregnskapet går med andre ord i pluss, og samfunnsregnskapet like så.

Tross kostnader går kommunen i pluss

Røros Pride tar et pauseår i 2023 og satser på å gjennomføre neste arrangement i september 2024.

Røros Pride 2023 avlyst

Kommuneplanens arealdel for 2019 til 2029 åpner for 600 nye fritidsboliger i perioden. Det vil tilføre oppunder 70 millioner kroner i årlig inntekt for lokalsamfunnet, men bringer også Røros fra et snitt på 1,9 fritidsboliger per kvadratkilometer til et snitt på 2,2.

Åpner for 600 nye hytter

9. januar gikk Sollie inn i stillingen som Senior Vice President i Volue og leder av Insight by Volue, skriver Europower.no

Arnt Sollie har fått ny toppjobb

Student-OL 2023 foregår nå, fra 11. til 22. januar, og skiskytteren Ørjan Moseng er på plass i Lake Placid.

Ørjan (22) deltar i Student-OL i USA