Klokken 19.00 i ettermiddag starter åpningsseremonien for VM i hundesport. Se åpningsseremonien live i videovinduet i ekstern lenke under. Sendingen er produsert av Heliks.
Slider
Kommer til Storstuggu med Janneloven
Hun var barnestjerne som Sunniva i Kaptein Sabeltann, og hun er kjent fra en rekke TV- og filmroller, blant annet fra Neste sommer. Nå vil hun dra land og strand rundt med Janneloven, og 20 mars kommer Janne Formo også til Røros.
I forestillingen Janneloven står Janne Formo alene på scenen, og tema er den kvinnelige overgangsalderen. I Janneloven deler Janne Formo sine innerste tanker om oppvekst på Sørlandet, kjærlighetssorg, overgangsalder og mammarollen.
Viktig å få inn Isak på Stortinget
Arbeiderpartiet har fått en flying start på valgkampen, etter forslag om fastpris på strøm og Jens Stoltenbergs comeback på Stortinget. Før dette oppsvinget har oppslutningen vært heller laber, og flere meningsmålinger har tydet på at Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag bare ville få inn to representanter.
Arbeiderpartiets førstekandidat i Sør-Trøndelag, Trond Giske, har fått styrket sitt håp om valgseier. Han er opptatt av at tredjekandidat Sør-Trøndelag, Isak V. Busch, skal vinne plass i Stortinget. Det betyr i så fall at Røros vil få ny ordfører i høst.
Monica Hägglund Langen sjef for marked og kommunikasjon i Ren Røros
Monica starter i jobben på mandag 10 februar. De første månedene i halv stilling. Hun vil være i full stilling fra juni.
Langen vil ha ansvar for markedsarbeid, intern og ekstern kommunikasjon og sponsorat. Langen har bakgrunn som journalist og kommunikasjonsrådgiver i NTB, DNT og Kulturminnefondet. Mange kjenner henne fra tidligere jobber i lokale medier og på Grillhuset. I dag er hun i innspurten av en treårig master i strategi og ledelse, med masteroppgave som skal leveres i mai. Langen skal jobbe parallelt med masteren samtidig som hun starter opp i stillingen hos Ren Røros.
– Ren Røros som samfunnsaktør leverer et samfunnskritisk produkt, bidrar til lokalsamfunnet; samtidig skal vi skal bidra i det grønne skiftet. Jeg ser spesielt frem til å arbeide med utadrettet kommunikasjon og på markedssiden samarbeide med vårt lokale næringsliv. Her tror jeg vi har mye å hente på å arbeide sammen for å finne felles løsninger som styrker regionen.
Nært samarbeid
Langen har vært vara til konsernstyret siden 2023. Hun har blant annet bidratt til å utarbeide selskapets nye hovedstrategi.
– Jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med selskapene i Ren Røros, nå «fra innsiden»; det er med stor ydmykhet jeg møter mine nye kunnskapsrike og trivelige kolleger.
Konsernsjef Kristian Holm viser til at det var stor søknad til denne viktige stillingen i Ren Røros.
– Monica sto tidlig fram som den beste kandidaten. Hun kjenner konsernet som vararepresentant til styret, hun kjenner fjellregionen, og hun har variert erfaring innen det området hun får ansvaret for. Jeg ser fram til et nært samarbeid med Monica.
Fint å se så mange feire
I går på sjette februar ble samenes nasjonaldag markert mange steder i Trøndelag. På Røros var det en rekke arrangementer, og oppslutningen var stor. Ordfører Isak V. Busch holdt gratulasjonstale under den store markering på Nilsenhjørnet. Dagens hovedtaler var Hanne Kristine Svinsås Magga, og den verdenskjente artisten Marianne Pentha rundet av med tre av sine sanger.
Ordføreren setter pris på den store oppslutningen arrangementet hadde.
Ravi til Røros Barnefestival
Pressemelding fra Røros Barnefestival:
Røros Barnefestival arrangeres for tredje gang helgen 2-3.mai 2025 og nå annonserer festivalen årets musikalske headliner!
Ravi
Ravi har laget mange super-hits gjennom årene, og mange av oss har vokst opp til låter som «Dødssøt», «E-ore», «Utadæsjælåpplevelse» og «Tsjeriåu» med De Månråus.
Ravi er også er kjent som programleder for det populære NRK-programmet «Landeplage» han var en av grunnleggerne i Jaga Jazzist og fikk i 2004 Norsk Målungdoms dialektpris.
Nå har en ny generasjon publikum funnet musikkskattene til Ravi og han trekker fulle konserter over hele landet på alt fra studenthus til store festivaler, senest på Havet i Trondheim sist helg til stor stemning!
På Røros Barnefestival får vi oppleve Ravi Alæine, hvor han alene med pianoet sitt og kæpsen på snei byr på en nær og ærlig konsertopplevelse hvor tekstene og melodiene står i sentrum.
«Vi er opptatt av å skape en festival hvor barna kan ta en aktiv rolle og som treffer hele familien. Da er det helt perfekt med Ravi som alltid får publikum til å synge med og som er en artist som både storesøster, mor og bestemor har et forhold til» sier Thomas Ryjord, daglig leder i Røros Konserter i en kommentar.
Programmet tar form
Ailo Thomassen som er en av årets BlimE artister skal være konferansier og skal lede BlimE-dansen, både den norske og samiske versjonen selvsagt.
Indiebandet Thea & The Wild kommer for å hedre Lillebjørn Nilsen og det blir show med Brannbamsen Bjørnis samt The Flying Seagulls. Festivalen skal også ha mange aktiviteter for barna, deriblant Postapokalyptisk Gjenbruksverksted og tegneverksted i samarbeid med det lokale kunstgalleriet Kunst & Kaos.
Resten av programmet slippes utover vinteren.
Allerede solgt 1/3 av festivalpassene
Festivalen har allerede solgt 1/3 av festivalpassene, og opplever stor interesse både hos tilreisende publikum og blant lokalbefolkningen. «Vi er så heldige at festivalområdet ligger vegg i vegg med Røros Hotell som har nyoppusset lekeland og basseng og tilbyr hotellpakker, så her kan publikum bo som konger mens de er på festival» avslutter Ryjord.
Med blikk på Røros
Etter pandemien er det blitt en tradisjon med martnasutstilling hos Kunst & Kaos. «Med blikk på Røros» er årets martnasutstilling hos galleriet i Mørkstubakken. Christer Tronsmed, Marius Amdam, Harald Risberg og Manuel Emanuelson gir hvert sitt blikk på Røros under årets martnasutstilling.
Driverne av Kunst & Kaos Sigrid M. Jansen og Ellen Kristine Klemmetvold gleder seg veldig til å vise en Røros-utstilling under martnan.
Christer Tronsmed er godt kjent hos Kunst & Kaos og har ofte et blikk på Røros. Det kommer han med på denne utstillingen også. Marius Amdam er en kunstner fra Trondheim som også Kunst & Kaos kjenner godt. Ellen Kristine forteller at han er en ekspresiv kunstner, og de gleder seg litt til å se hvilket blikk han har på Røros. Både Marius og Christer maler nå helt nye verk, laget spesielt til denne utstillingen.
Fotograf Manuel Emanuelson har fotografert Røros om natten. Det er spennende uttrykk. Og kjente Harald Risberg skal det vises trykk av som har motiver fra Røros.
Christer Tronsmed
Rørosingen Christer Tronsmed (f. 1980) er tidligere elev av Odd Nerdrum. Christer har i store deler av sitt kunstnerskap skildret Røros med bebyggelse, interiør og landskap. Gjennom tydelig fargebruk og stadig mer stiliserte former skaper han vakre, men også hverdagslige, malerier fra bergstaden og omegnen. I Christer sine motiver finner vi gjerne en kontrast mellom det gamle og det nye, mellom kulturhistorie og samtid.
Marius Amdam
Marius Amdam (f. 1969) er en ekspressiv maler med en helt særegen strek. Mange på Røros fikk i rekordfart et kjærlighetsforhold til maleriet “Ziiren” som bare med noen helt enkle penselsstrøk på lerretet skildrer Røros kirke, da det ble stilt ut (og umiddelbart solgt) under Kunst & Kaos sin høstutstilling i 2022. Amdams malerier er fargesterke og taktile, han bruker ofte tykke lag av oljemaling rett fra tuben. Til denne utstillingen vil vi også få se Marius Amdam som en aldeles fabelaktig dyktig tegner!
Manuel Emanuelson
Kunstfotograf Manuel Emanuelson (f. 1948) bor og arbeider i Skien. Emanuelson har et stort hjerte for Røros, og har hatt mange lange opphold her. Gjennom flere år har han fotografert området i og rundt Slagghaugene om natta. Gjennom vakre og særegne sort-hvitt-foto gir Emanuelson oss sitt blikk på bergstaden. Emanuelson har tidligere hatt flere utstillinger i Porsgrunn, dette er første gang bildene hans vises for publikum på Røros.
Harald Risberg
Kunstneren Harald Risberg (1917-1996) hadde et nært forhold til Røros og Rørosvidda. Hytta ved Orvos var i mange år base for hans kunstneriske virke i fjellheimen. Harald Risberg var utdannet ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og ved den svenske Konstakademien. Han huskes kanskje best for sine stemningsfulle og naturalistiske landskapsmotiver. Det er i nært samarbeid med Harald Risbergs nærmeste familie at Kunst & Kaos nå presenterer et godt utvalg av Harald Risberg sine bilder, med hans blikk på Røros.
Utstillingen åpner samtidig som Rørosmartnan. Den skal stå under hele martnan. I tillegg står utstillingen også i to uker til etter Rørosmartnan. Det blir totalt tre uker med utstillingen Med blikk på Røros.
Kunstparty
Det er også blitt en tradisjon at det er kunstparty hos Kunst & Kaos i martnan. Også i år blir det kunstparty på fredag ettermiddag og kveld.
– Man kan komme og gå som man vil. Det er et party med alt som et party innebærer, og det foregår da i rammene av utstillingen «Med blikk på Røros». I fjor var det så fullt og så gøy at jeg tror at alle som var her i fjor kommer tilbake i år, sier Sigrid M. Jansen.
DJ Sola, trommeslager Sola Johnsen i DumDum Boys spiller opp. I tillegg kommer kunstnerne til partyet.
Du kan høre intervju med Sigrid og Ellen Kristine i Kunst & Kaos i TrønderRush på Radio Trøndelag i morgen, fredag klokken 13 – 17. Der forteller de om utstillingen og kunstpartyet.
En uke siden siste livstegn
Nagga Hailemichael ble uttransportert fra Trandum til Etiopia 28. januar. Like etter ankomst i Etiopias hovedstad Addis Abeba, ringte Nagga Hailemichael til Rørosnytt. Da ble det avtalt at han skulle ta kontakt hver dag. Siste gang Rørosnytt hørt fra ham var torsdag for en uke siden. Siden da har heller ikke noen i støttegruppa hatt kontakt med ham og bekymringen er stor for hva som kan ha skjedd med ham.
Det er ikke kjent om han er på flukt i Etiopia, om han er pågrepet, eller om noe har hendt med ham. I den siste samtalen med Rørosnytt fortalte Nagga Hailemichael at han var redd, og ikke hadde penger eller mat. Han hadde fått utlevert et ID-dokument fra norsk Politi. I følge Nagga står det på dokumentet at han har adresse flyplassen, og at han er født i 1998.
Han sa da at dokumentet var ubrukelig, fordi ingen har adresse på flyplassen, at det ikke finnes noen med hans navn i offisielle registre, og at alderen ikke er troverdig. Nagga Hailemichael sa ingenting om fluktplaner i samtalen med Rørosnytt.
Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya.
Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.
Han har livnært seg som selvstendig næringsdrivende og han har hatt griser på småbruket i Høsøien, som han har kjøpt og eier.
Læhkoe Biejjine gajhkh dovnesh – Gratulerer med dagen alle sammen
I dag feirer vi 6 februar – den samiske nasjonaldagen- til minne om Daniel Mortensson, Elsa Laula Renberg og alle de andre modige og nyskapende samiske menn og kvinner som samlet seg til det første samiske landsmøtet i 1917.
De så i 1917 at nok var nok, at skulle vi, det samiske folket ikke forsvinne, assimileres, oppslukt, og bli borte i den norske majoritetsbefolkninen, så måtte noe gjøres. Vi måtte samle oss, jobbe for det som var viktig for oss som folk – for å bevare og utvikle den samiske kulturen.
Her er vi nå 108 år senere- vi er enda her, vi- et lite folk i den store verden- vi er overlevere. Sterke – litt som løvetannen som vokser gjennom asfalten- mot alle odds – vi er enda her.
Norge er et lite land, og nordmenn er et lite folkeslag – som likevel ser en nytte i sin kulturarv med stolthet og glede – med rette- som ser egen nytte i sin kulturelle overlevelse. Selv om man i den store verden egentlig er forsvinnende få.
Sånn er det også for oss samer. Vi er få. Den store verden og folkene som lever der er ikke spesielt opptatt av vår kultur, eller hva vår kultur har å bidra med i den store sammenhengen.
Men for oss er vår samiske kultur vakker, viktig, og vi har samme ønske som alle andre om at vi skal få det rommet til å eksistere, til å være de vi er, som alle nordmenn og alle andre. Vi har det samme behovet som storsamfunnet til å få dyrke og utvikle oss- og vi har samme rett til nettopp det.
Vi har en vakker og rik kultur som ikke bare har en egenverdi som alle andre kulturer, men vi har også en kultur som er nært knyttet til naturen. Vår kultur bærer med seg eldgammel tradisjonskunnskap som er gitt i arv fra generasjon til generasjon – med kunnskap om natur, dyreliv, intim kunnskap om skiftninger og svingninger i vær og vind, om overlevelse, om mangfoldet i naturen, og med en dyp respekt for at vi som mennesker er en DEL av naturmangfoldet, – vi er IKKE herrer over naturen – vi har IKKE noen fullmakt til å bygge den ned, rasere den- Vi må LYTTE til den.
I en verden der natur og miljø virker å være på et VIPPEPUNKT – Så er IKKE svaret å bygge naturen ned for å redde den. Vi kan ikke presse naturgrunnlaget enda mer for å møte et økt energibehov.
Et økt energibehov kan kun møtes med en ting: Vi må KUTTE kraftig i vårt forbruk. Å kutte i energiforbruket er ESSENSIELT – Det finnes ikke noen blankokort vi kan fortsette å dra inn i evigheten. Det finnes en grense – og den er passert!
Verdens befolkning og den norske befolkningen og mennesker med makt må begynne med å lytte til de små tilsynelatende «ubetydelige» urbefolkningene med masse kunnskap om naturen, i stedet for å utrydde kulturene med sine levesett og sin unike tradisjonskunnskap. I stedet for å tro på at det «grønne skiftet» med rasering av de siste områdene med urørt natur vil både berge jorden og flytte grensene for hva det er mulig å tyne jordkloden for.
Samisk kultur kan ikke ofres for å verken vedlikeholde energiforbruket eller for å øke det.
Vi kan ikke satse på videre vekst- kun kraftig forbrukskutt er riktig medisin!
Vi har sett Fosensaken – som et eksempel på dette.
Vi har lært at den norske stat nu anker frifinnelsen av Fosendemonstrantene.
Vi har sett at staten prøver å løse at de har dummet seg ut ved å plassere Fosenreinen i områdene fjellregionens samer ble kasta ut fra så seint som rundt 1910.
Vi har sett sinte folk, sinte politikere som ikke vil ha samer og rein inn i disse historiske samiske områdene på nytt.
Vi har sett det snakkes om penger- hva samer koster- i flere sammenhenger.
Jeg vil oppfordre både voksne og barn, politikere og andre; tenk på hva dere sier, ordene dere bruker. Vær rause- vi er flere som deler dette landet, og skal fortsette å dele det. Ta ansvar! Si ifra når dere hører fordommer og hets av samer. Husk at 3 av 4 unge samer har opplevd å å bli hetset og trakassert bare fordi de er samiske. Si ifra, ta ansvar.
Det er staten som har skapt fornorskningen, fordrivelsen, og problemene – ikke samene og ikke reindrifta.
Vi trenger en positiv majoritetsbefolkning, vi skal ha en positiv fremtid sammen, vi trenger alle de flotte positive majoritetsrørosingene, vi trenger gode venner, fordi vi er i mindretall.
OG – når det gjelder kostnader, som Per fuggelli uttalte på slutten av sitt liv – Det har aldri vært bortkastede penger å gi folk verdighet, trygghet og en følelse av at her hører jeg til.
Og jeg vil også løfte frem historiker Henry Minde sine betraktninger som bør lyttes til av alle dere voksne mennesker der ute:
Det kan hevdes at det vil ta ca 120 år fra Sametingets opprettelse før det norske stat har brukt like mye midler på å rette opp all den urett de har gjort, og har brukt like mye penger som de har brukt på å utslette den samiske kulturen gjennom fornorskningspolitikken, med DAGENS INNSATS.
– Det er ikke godt nok!
Samene er et sterkt folk- et stolt folk- vi har en vakker kultur – som skal fortsette å leve, blomstre og utvikle seg.
Vi er en del av en lang lang rekke med overlevere- som har trosset store utfordringer og på tross av alt enda finnes her- og vi skal fortsette å finnes – både i nær fremtid og i generasjoner fremover. Vi har en verdi, og vi skal fortsette å ta plass- fordi storsamfunnet og verden også trenger oss – men først og fremst fordi vi har rett til å være her.
Læhkoe biejjine – Lihkku beivviin- Gratulerer med dagen!
Læhkoe saemiej åålmegebiejjine!
Leserinnlegg av Hilde Danielsen
Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonen satte punktum for kommisjonens arbeid og markerer starten på vårt felles ansvar for å skape forsoning. Rapporten har ført til en erkjennelse av fornorskningspolitikkens konsekvenser og til slutt Stortingets beklagelse. Nå må vi sammen finne ut hva som skal til for å gå videre.
Den 6. februar 2025 feirer vi den samiske nasjonaldagen for første gang etter behandlingen av kommisjonsrapporten. SV gratulerer med dagen, som både er en feiring og en anledning til refleksjon over historiske og pågående kamper i det samiske samfunnet. Forsoning er vanskelig med pågående konflikter, spesielt når de truer den samiske kulturens overlevelse. Fornorskningspolitikkens konsekvenser er fortsatt til stede, og det er mange kamper knyttet til det å være samisk, inkludert kampen for å bevare språk og kultur. Å erkjenne det, og føre en politikk som gir reell endring, lege og fornye er nøkkelen til forsoning.
SV bygger på en radikal, folkelig tradisjon og kamper som har formet det norske demokratiet og velferdsstaten. Den 6. februar er både en festdag og markerer det store politiske samemøtet i Tråante/Trondheim i 1917, hvor samer samlet seg for å løfte felles utfordringer og organisere seg. Den samiske rettighetskampen er på den måten en del av SVs politiske prosjekt. Med dette ønsker vi alle en fantastisk fin dag og feiring, og spesielt hilser vi til boatsoe/reingjeterne som er ute til fjells.
Hilde M Gaebpie Danielsen SV.