Slider

Å forby diesel på anleggsplasser er håpløst

av

Leserinnlegg fra Maren Grøthe, 1.kandidat for Senterpartiet Sør-Trøndelag Valgdistrikt:

Ap-regjeringen har gått inn for at kommunene kan forby anleggsmaskiner på diesel på både offentlige og private byggeplasser. Selv om 99 prosent av anleggsmaskinene i Norge går på diesel. 

Dette betyr i praksis at en kommune kan pålegge bedrifter, privatpersoner, organisasjoner og staten store ekstra kostnader dersom de skal få utført ulike former for veiarbeid, utgraving av boligtomter eller lignende. 

Vi er alle enige om å kutte klimagassutslipp, også i byggenæringen. Men realiteten er at dette er et tiltak som er veldig dyrt, med svært liten effekt – og som mer eller mindre tilfeldig kan sende regningen til tilfeldige privatpersoner og bedrifter. Nasjonalt har man ikke valgt å benytte seg av dette tiltaket, nettopp fordi det verken er realistisk eller lønnsomt.

Jeg er bekymret for konsekvensene dette kan ha for arbeidsplassene i bygg- og anleggsbransjen i Trøndelag. Vi har over 5 000 bygg- og anleggsbedrifter og over 22 000 ansatte i denne bransjen i fylket vårt. Unødvendig dyre klimatiltak kan føre til at særlig de små- og mellomstore aktørene svekkes. Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) er i sin høringsuttalelse tydelig på at tiltaket vil gi redusert byggeaktivitet.

Senterpartiet mener at dette er unødvendig dyr symbolpolitikk. I ei tid der både boligpriser er høye og byggenæringen bremser, er dette det siste vi trenger. 

Vi har derfor fremmet forslag i Stortinget om å oppheve forskriften. Det skal behandles neste uke, og jeg håper de andre partiene er med oss og sikrer flertall. 

Vi må kunne ha sunn fornuft – også i klimapolitikken!

Maren Grøthe, 

1.kandidat for Senterpartiet

Sør-Trøndelag Valgdistrikt

75 år med Glåmos Spellmannslag

av

I går kveld var det dobbel jubileumsfeiring i Storstuggu. Røros Folkfestival feiret sitt 10-årsjubileum med forestillingen «Cirkumfrekvensen». Etterpå hadde Glåmos Spellmannslag sin jubileumskonsert » I Glåmos Spellmannslags fotspor gjennom 75 år».

Glåmos Spellmannslag ble dannet i 1950 med familien Nyhus som kjerne og med Sven Nyhus som musikalsk leder. I jubileumskonserten fikk publikum bli med på en reise gjennom lagets historie fram til i dag. 

Smakebit fra Glåmos Spellmannslag sin jubileumskonsert. Video: Tove Østby

I 1950 var det fire karer, to glåmosinger og to aursundinger som hadde spilt sammen en tid. De hadde hørt Rättvik Spellmannslag på radieon og synest det var så bra. De fire karene fant ut at de skulle dannet et spellmannslag og kalle seg Glåmos Spellmannslag. Det var 18 år gamle Sven Nyhus som stiftet Glåmos Spellmannslag i april 1950.

Under jubileumskonserten tok Jens Nyplass med publikum på en historisk og musikalsk reise gjennom 75 år. Konserten startet med Sulhus leken. Den er oppkalt etter Sulhusgubben som er Glåmos Spellmanslag sin musikalske stamfar, og het Ole Henriksen Sulhus (1811–1897). Han var gårdbruker, legendarisk spellmann og smed på Muggruva. Han spilte mykere enn alle andre, og var også legendarisk i sin samtid. Sulhusgubben kunne en ringlender ellers var det bare pols.

I løpet av konserten ble det blant annet spilt Vals af Jens smed, Sven Paulsson leken, Austadrag og Avskjedsleken.

Rekrutter. Foto: Tove Østby
Hans Petter Kvikne fra Folkemusikkscena Røros delta ut blomster til 75-årsjubilanten. Foto: Tove Østby
Mads Kuraas og Olav Luksengård Mjelva. Foto: Tove Østby

Presanterte Cirkumfrekvensen

av

I går kveld var det en stor jubileumskveld i Storstuggu. Røros Folkfestival feiret sitt 10-årsjubileum med storsatsingen «Cirkumfrekvensen», en forestilling med flere av regionens dyktigste musikere og unge dansetalenter fra Røros.

Den fargerike forestillingen baserte seg på tradisjonell musikk fra fjellregionen, i en ny og spennende drakt. Dansen var en viktig del av forestillingen. Ådne Kolbjørnshus var koreograf. Han er blant annet kjent fra dansekompaniet Frikar. Kolbjørnshus har vunnet Landskappleiken flere ganger, og koreografert flere kritikerroste forestillinger.

Musikerne som deltok på forestillingen var Ingvild Blæsterdalen (fele), Synnøve Brøndbo Plassen (vokal), Hans Martin Storrøsten (gitar), Bendik Smedåsgjelten Qvam (Gitar, bukkehorn m.m) og Ellen Brekken (bass). Musikkansvarlig var Alf Hulbækmo.

Etter Cirkumfrekvensen var det jubileumskonsert med Glåmos Spellmannslag som fyller 75 år i 2025. Kvelden ble avsluttet med dans til Småviltlaget.

Her er noen glimt fra Cirkumfrekvensen-forestillingen:

Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby




Ikke et kurs for sarte sjeler

av

Under årets Røros Folkfestival kommer Ingrid Storlimo fra Budalen tilbake for å holde styggvisekurs. Kurset som blir arrangert på Vertshuset lørdag kveld er gratis. Folk var drøye i kjeften før i tida også, dette vet styggvisemester Ingrid Storlimo alt om.om.

Ingrid Storlimo er folkemusiker fra Budalen. Hun er en av få som bruker repertoaret fra Gauldalen, og ga i 2021 ut «Bak vesterfjeldet», med folkemusikk fra sitt område. Ingrid er aktiv i ulike musikalske konstellasjoner, i tillegg til å være kordirigent og sangpedagog i kulturskolen. Arrangøren lover særdeles god stemning under kurset.

Ingrid Storlimo forteller at styggvisekurset er akkurat det det høres ut som. Det er et kurs der man samles for å synge viser og småstubber som er litt grove og kanskje litt på kanten.

– Jeg tror de fleste som har vært på fest en eller annen gang i fjellregionen har vært med og sunget noen av disse visene. Det er slik som dukker opp når man samles til et lystig lag da. Og så er det jo sånn som har reist i generasjonene. Det er jo tradisjonsmusikk dette også. Jeg har lært det av dem som er litt gamle enn meg, som har lært det av dem som er litt gamlere enn seg igjen. Så det er jo tradisjonsmusikk, sier Ingrid Storlimo.

Det kalles styggvisekurs. Teksten kan være ganske grov, men ofte kan det være fine melodier. Dersom man ikke hører på teksten kan man tro at det er en skillingsvise man lytter til. Men så er det egentlig en litt annen historie.

Ingrid Storlimo har hatt styggvisekurs på Røros Folkfestival en gang tidligere. Da var det sang av hjertenslyst fra første tone fra kursdeltakerne. Ingrid forteller at det var ganske mange latterbrøl underveis. Og det var veldig god stemning.

– Det er ikke for sarte sjeler. Du må vite hva du går til når du kommer. Men jeg kan love ut at det blir morsomt og det blir god stemning, sier Ingrid Storlimo.

Tildelt miljøpris på miljødagen

av

Daria Bilous, Lelas Kashto, Nils Petter Bjørsrud, Samuel Musa-Jimma, Lwam Zerabruk og Eyan Selboe-Coote ble i dag hedret med SVs miljøpris. De seks har etablert og drevet elevbedriften Rørosmagi dette skoleåret. 

Bedriften har blåst liv i gamle oppskrifter, og produsert såpe av reinsdyrfett. Bedriften gjorde seg bemerket også i regionmesterskapet for elevbedrifter og har mottatt priser før. Miljøprisen ble delt ut av stortingsrepresentant Lars Haltbrekken og vararepresentant til Stortinget Hilde Danielsen.

Video: Tore Østby

SVs miljøpris deles ut årlig. Tidligere år har blant andre Rørosmeieriet og Mausund feltstasjon, plastrydding i havet mottatt prisen.

Elevbedrifter i videregående skole har som hensikt å inspirere til entreprenørskap. Elevene i Rørosmagi forteller at de er svært inspirert. Daglig leder Daria Bilous sier hun liker rollen som daglig leder. Prisen inspirerer til kanskje gå den veien også senere.

Daria Bilous intervjuet av Tore Østby

Lars Haltbrekken og Hilde Danielsen er henholdsvis stortingsrepresentant og vararepresentant til Stortinget. Nå går de to til valg som toppkandidater for SV i Sør-Trøndelag. Utdeling av SVs miljøpris ble en fin oppvarming til valgkampen for de to.

Hilde Danielsen og Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

.

Robust gjennomført

av

15 bedrifter har vært igjennom fem samlinger i regi av Rørosbanken i samarbeid med Rørosregionens Næringshage. I ettermiddag ble siste samling i Robust Røros Bedrift gjennomført. 

Som tittelen tilsier, har et mål med kursserien vært å gjøre bedriftene mer robuste, med bærekraftig veksttrapp som faglig bakteppe for utforming av samlingene. Opplegget er hentet fra BI senter for Grønn Vekst. Samlingene har vært ledet av Bente Kristin Malmo og Sonde Sande Gullord. 

Inspirasjon er hentet fra FNs 17 bærekraftsmål, og bærkraftsmål nr. 17, «Samarbeid for å nå målene». har vært sentralt. I de fem samlingene har deltakerne skaffet seg bærekraftskompetanse for å takle bedrifters største utfordring de neste årene. Robust Røros er etablert, og selv om de fem samlingene nå er gjennomført, kan det være muligheter for en fortsettelse.  

– Her er det skapt en arena for samspill mellom bedrifter under samlingene. Det er 15 bedrifter som har blitt godt kjent med hverandre og det tror vi bidrar til et godt samarbeidsklima i lokalsamfunnet. Dette må få en fortsettelse, sa Robert Holm under dagens samling.

Kurs i å finne kulturminner

av

Aajege – saemien gïele- jïh maahtoejarnge og Saemien Sijte arrangerer den 10. juni seminardag med samisk arkeologi, historie og stedsnavn. Dette inngår som en del av et introduksjonskurs i samisk arkeologi og letemetodikk. Blant foredragsholderne er fagkonsulent ved Rørosmuseet, Ann-Kristin Solsten. Hun håper seminaret skal gi deltakerne inspirasjon til å se etter samiske kulturminner, som ikke alltid er så lett å oppdage.

Ann-Kristin Solsten intervjuet av Tore Østby

Vindkraft er ingen vinn-vinn

av

Leserinnlegg fra Stein Petter Haugen, Motvind Norge og kommunestyrerepresentant Røros:

I Arbeidets rett den 03.06.25 kunne vi lese at Nord-Østerdal Kraftlag NØK) planlegger nok engang å etablere vindkraft i Os kommune. De skal ha fått godkjenning av 3 grunneiere til å gå videre med dette prosjektet. Dette er etter mitt skjønn en dårlig ide og bør stoppes umiddelbart.

La meg først starte med å si at vi i fremtiden vil ha behov for fornybar kraft siden vi skal få ned klimagassutslipp og bruke mer fornybar energi. Det som jeg derimot savner i debatten er hva vi skal bruke den energien vi produserer til. Ikke bare diskutere hvordan vi skal produsere denne energien. La meg bare ta to eksempler på direkte sløsing av strøm. Elektrifisering av Melkeøya og elektrifisering av oljeplattformene. Dette er eksempler på direkte sløsing av strøm fra land. I stedet kunne denne energien blitt brukt til å sikre husholdninger og bedrifter energi til en rimelig pris. 

Det andre viktige argumentet for å stoppe vindkraft på land er at vi har ved siden av en klimakrise en naturkrise I følge en FN rapport fra 2019 så er tapet av natur og naturmangfold en like stor krise som klimakrisen. Da er ikke resepten på og stoppe dette og bygge ned mere natur med vindkraft. Kort sagt så redder man ikke klimaet med å bygge ned naturen. I tillegg er områder satt av til vindkraft, viktige jakt, fiske og rekreasjonsområder for mange innbyggere. Det er etter mitt skjønn verdier å ta vare på.

Det tredje argumentet for at vindkraft på land er en dårlig ide er at mange av dagens vindkraftanlegg har utenlandske eiere. Der det meste av profitten fra anleggene ikke kommer lokalsamfunnet til gode. Kun smuler havner lokalt. Er det noen som mener at vi skal bygge ned norsk natur for at utenlandske eiere skal tjene seg feite på og rasere naturen vår?. Jeg mener helt klart at dette ikke er greit. I tillegg kan man jo alltid lure på hvor mye av strømmen som produseres går ut i det europeiske markedet til eksport.

For det fjerde så har man jo nå i det siste pratet om å flytte Fosenreinen fra Fosen til nettopp dette området. Dette har man bevilget 100 millioner til Om dette prosjektet blir en realitet så kan man spare seg de 100 millionene og la Fosenreinen forbli på Fosen. For det er ingen vits i å flytte reinen fra et vindkraftområde til et annet. Effekten er den samme om den er blandt vindturbiner på Fosen eller i Os kommune.

Det finnes langt bedre løsninger på å dekke behovet for energi i fremtiden enn å ødelegge naturen med vindkraft. 

1 Større fokus på energieffektivisering.

2 Bedre utnyttelse av vannkrafta og modernisere de vannkraftverkene som i dag allerede finnes. 

3 Kjernekraftverk. En ny studie fra NTNU viser at de tre energikildene som forbruker minst natur er kjernekraft, vannkraft og solenergi. Faktisk produserer kjernekraft energi langt billigere enn vindkraft 

Vi skal produsere fornybar energi, men vi skal gjøre det på en slik måte at vi skåner mest mulig natur og produserer ren energi

Så kjære folkevalgte i Os kommune. Si Nei til vindkraft i deres kommune og si ja til nåtidens og  fremtidens generasjoners livskvalitet og bolyst.

Stein Petter Haugen

Motvind Norge og kommunestyrerepresentant Røros

Live-favorittene Hellbillies kommer tilbake til Røros

av

Et av Norges mest folkekjære og kritikerroste band vender tilbake til Røros. Hellbillies spiller konsert fredag 24. oktober 2025, knappe 3 år etter de sist fylte Storstuggu til randen under Rørosmartnan.

Med over 35 år på landeveien, 18 plateutgivelser, én million solgte album og tusenvis av konserter bak seg, har Hellbillies etablert seg som en bauta i norsk musikkliv. Bandet har levert en rekke låter som har blitt moderne klassikere – blant dem «Den finaste eg veit», «Ei krasafaren steinbu» og «mørkemann».

–       Det er stor stas at Hellbillies kommer tilbake til Røros! Da de spilte sist ble konserten utsolgt mange måneder før,  og mange rakk aldri å sikre seg billett. Nå får publikum endelig en ny mulighet til å oppleve dem live her på Røros, sier programsjef Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord. 

Hellbillies har blitt hedra og respektert for sin evne til å smelte sammen amerikansk og norsk musikktradisjon, og likevel med et særpreg. Ikke minst har tekstene til en av grunnleggerne av bandet, Arne Moslåtten, hatt stor betydning. Sammen med musikken til Aslag Haugen og Lars Haavard Haugen har de blitt stilskapere og en viktig del av norsk kulturliv, og hvor stadig nye generasjoner oppdager bandets låt-katalog. 

Bandet har mottatt en rekke priser, blant annet Spellemannprisens hederspris, Prøysenprisen, Medaasprisen, samt utmerkelser fra Noregs Mållag og Norsk Artistforbund. 

På Storstuggu får publikum møte det samme rutinerte og energiske bandet som alltid leverer: Aslag Haugen (vokal, gitar), Lars Håvard Haugen (gitar, vokal), Bjørn Gunnar Sando (trommer), Egil Stemkens (bass) og Lars Christian Narum (tangenter).

–       Vi vet at Hellbillies har et stort og trofast publikum her i Fjellregionen. Det blir garantert topp stemning og fullt hus når de nå vender tilbake – dette er et band som virkelig leverer på scenen, med både nerve og kvalitet, sier Wenche Sundt Bendixvold-Ryjord.


Konserten 24. oktober blir en ny mulighet til å oppleve et av landets mest solide liveband på nært hold – med låter som har satt sitt preg på en hel generasjon. Billettsalget starter fredag 6. juni.

Hellbillies. Foto: Agnete Brun

Sin første utstilling har Mikael hjemme på Røros

av

I morgen kveld, tirsdag 3. juni åpner festivalutstillingen til Røros Folkfestival. Årets festivalkunstner er Mikael Kristiansen, og utstillingen er hos Galleriet Kunst & Kaos. På åpningen blir det musikk med Bendik Smedåsgjelten Qvam, Per Ivar Tamnes og Olav Luksengård Mjelva. Man kan også høre festivalkunstneren i samtale med Ane Linn Schärer.

Festivalkunstner

Dette er første gang Røros Folkfestival har en egen festivalkunstner. Mikael Kristiansen er opprinnelig fra Røros. Til daglig er han scenekunstner, på festivalen deltar han med origamikunst. Mikael Kristiansen begynte sin kunstneriske reise i barndommen med papirbretting sammen med moren. Han lærte å brette et papirfly som var litt mer avansert. Han syntes det var kult å kunne brette dette kule papirflyet. Mikael har utviklet seg til å kombinere matematiske prinsipper med intuitiv formgivning. Utstillingen viser abstrakte papirskulpturer inspirert av geometri, natur og fantasy, der perspektivet endrer uttrykk avhengig av betrakterens synsvinkel.

For tre år siden begynte han å designe selv. Han trodde det var utrolig vanskelig og umulig, men det var ikke så vanskelig.

– Jeg har holdt på med mer kompleks origami i over 20 år, og designer nå mine egne ting. Det blir en del av de verkene jeg har laget som blir stilt ut her, sier kunstner Mikael Kristiansen.

I tillegg til utstillingen hos Kunst & Kaos blir noen av verkene til Kristiansen å se i Sangerhuset under festivalen.

Papir

Alt som Mikael lager lager han av papir. Alle verkene som stilles ut under festivalen er på høyt kompleksitetsnivå. Kunstformen origami kommer opprinnelig fra Japan.

Utstillingen under Røros Folkfestival er Kristiansen sin første utstilling. Han synes det er artig å få vise frem det han lager. I tillegg er det ekstra stas at hans første utstilling er på hjemmebane på Røros.

– Jeg bor ikke i Norge heller så, det er ikke så ofte jeg er her, så det var fint å få komme hit da. Kunst & Kaos har tatt meg vel imot, og folkfestivalen som har invitert meg er jeg kjempeglad for, sier kunstneren.

Den ene delen av utstillingen inneholder figurer, mens den andre delen inneholder kunstverk som festivalen ønsket seg, som er litt større slik de kunne være i et lokale for musikk.

– Jeg begynte å tenke hva er det jeg assosierer med Røros. Kobber så klart er en ting. Og fargen av gamle laftet hus, sier Mikael.

Sircus

Etter utstillingsåpningen venter det nye eventyr for Mikael Kristiansen. Han jobber som profesjonell akrobat og for seks år siden startet han et sircuskompani, som nå skal opptre på en festival i Tyskland. På onsdag morgen flyr han til Tyskland og går rett i studio og jobber med forestillingen slik de er klare til å spille kvelden etterpå.

– Origami det jeg gjør for å slappe av ofte. Jeg jobber jo veldig veldig fysisk. Som akrobat så har jeg turnert med masse forestillinger i 15 års tid nå. Og gjør det fremdeles, sier Kristiansen. Han legger til at det ikke er den samme typen sirkus som Sircus Merano. Mikael spiller stort sett på teater og det er litt mer kombinasjon dans – teater – akrobatikk de jobber med. I forestillingen han nå jobber med står han og de andre fem mye på hendene. De skaper en skog med bein og armer opp ned. Forestillingen heter Wald.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.