Slider

Skal bli Nordens sterkeste merkevare på jul

av

En arbeidsgruppe med Røros Handelsstands Forening i spissen jobber med en stor satsing som har fått navnet Jul på Røros. Prosjektet er tidligere presentert for kommunestyret i Røros kommune. Gjennom et flerårig utviklingsprosjekt er målet at Røros skal bli Nordens sterkeste merkevare på jul. Arbeidet starter allerede nå i 2025 med flere “nye” opplevelser i bergstaden, og i tråd med at Netflix lanserer 3. sesong av suksess-serien Hjem til jul.

Jul på Røros er en langsiktig tanke, men julen 2025 er en start. Det er satt ned en arbeidsgruppe som begynte å jobbe i sommer. Arbeidsgruppen består av folk fra handelsstanden, fra Visit Røros og Østerdalen, Røros Hotell og Bergstadens Hotell. I tillegg gjøres dette i samarbeid med Huseierforeningen for Røros sentrum og Røros kommune. Det er en mangfoldig helhet som står bak satsingen på Jul på Røros.

Ambisjon

Ambisjonen for Jul på Røros er at Røros skal bli Nordens sterkeste merkevare på jul. Det menes ikke å være størst i volum. De tror ikke at de skal slå Rovaniemi med sine 1,2 millioner kommersielle gjestedøgn i året. De tror heller ikke at Røros skal ha flere besøkende enn Jul i tivoli i København. Det handler ikke om å bli størst. Men det handler om å bygge en merkevare som skaper gjenkjøp, de beste assosiasjonene som handler om kvalitet og autentisitet, som går godt hånd i hånd med å bygge gode lokalsamfunn. Røros med alt det har å by på med verdensarven, gatan og butikkene er på en måte nok og sterkt nok i seg selv dersom de som driver og de som jobber gjør det godt nok. Man trenger ikke å være tivoli og man trenger kanskje heller ikke pariserhjul.

Det ønskes å oppnå at antallet besøkende i Røros i november og desember også i midtuke, og utenom julemarked, skal øke. Det er ønske om å spre besøkende i stedet for å øke trykket for eksempel på lørdagen i julemarkedet. Det vil gi økt omsetning for handel, spisesteder og overnattingssteder på Røros. Det vil også gi økt omsetning og store ringvirkninger for resten av Rørosregionen og Østerdalen. Dersom dette lykkes om noen år frem i tid vil det ifølge arbeidsgruppen også gi ringvirkninger til Trøndelag. Dersom folk ønskes velkommen til å fly inn til Værnes og gjerne være noen dager i Trondheim, og kose seg med alt det som Trondheim har å by på. Men målet med å komme er også å komme til Røros og oppleve Jul på Røros.

Det ønskes også å løfte frem Røros som et godt sted å bo. Det er en av grunnene til at huseierforeningen er med i prosjektet. Det er ønske om å skape økt trivsel i sentrum. Løfte frem Røros som et godt og interessant sted å drive næring. Merkevaren Røros skal bygges og styrkes med fokus på kjerneverdiene som man allerede forbinder med Røros og verdensarven Røros. De kjerneverdiene er nærme det som man kan oppleve som julens budskap.

– Vi er opptatt av å tenke at dette skal vi gjøre gjennom å spre varme, omtanke og godhet i trygge rammer. Dersom man kan drive næringsutvikling og økt verdiskaping også med det som mål så gir det mening på flere plan, sier Sigrid M. Jansen som er leder i Røros Handelsstands forening.

Julemarked Røros kommer til å inngå som en del av Jul på Røros. Julemarked Røros er en egen merkevare og blir et arrangement i et helhetlig konsept. Julemarkedet driftes av Opplev Røros som er et heleid datterselskap av Visit Røros og Østerdalen. Det er ingen planer om å utvide julemarkedet, men Jul på Røros blir i en lengre periode.

Jet-setting

Jul på Røros starter i 2025 fordi 12. desember i år lanseres første episode av 3. sesong i Netflix-serien Hjem til jul, som ble spilt inn på Røros i januar i fjor. Det er ikke sikkert det alltid er så greit å være fastboende eller næringsdrivende i det øyeblikket serien spilles inn, men det er nå etterpå det skal profileres på det og Røros skal ha sin del av kaken. Ikke under innspillingen, men etterpå.

Et voksende fenomen i verden for tiden er set-jetting. Besøkende oppsøker steder hvor filmer eller TV-serier er spilt inn. Røros har en lang tradisjon for set-jetting knyttet til jul. Effekten av Pippi Langstrømpe som ble spilt inn på Røros på 1970-tallet er fortsatt stor. Mange som lurer på hvor Pippi-gata er.

Julen 2025

Jul på Røros 2025 starter 22. november. Det er ikke mulig å få til alt på ett år, derfor blir dette et langsiktig utviklingsarbeid. Men allerede i år blir det ekstra stemning og pynting. Det skal skapes noen opplevelser. Det blir ekstra fokus på åpningstider. Det tenkes altså langsiktig og planlegges for kommende år.

– Vi skal på Røros i år gjenskape bilder slik som du ser det på TV på Hjem til jul. Røros sentrum skal skapes litt i det bildet som vi hadde der. Når vi pynter på Røros så tenker vi alltid helhetlig. Vi følger de forskriftene og reglene som er bestemt i verdensarven. De er ikke så vanskelige, men de er ganske tydelige. Vi følger dem. Det er fordi vi vet at når vi gjør noe helhetlig så blir det bra for alle. Så det handler egentlig om at vi ikke skal ha blinkende lys, vi skal ikke ha farget lys og vi skal ikke ha brannfarlig pynt. Og utover det så er det litt sånn bare pynt, det skal bli hyggelig og fint, sier Jansen.

Røros sentrum skal gjenskapes slik som det oppleves i Hjem til jul. Det blir stjerner i Kaffestuggu-veta. Det blir boder på Plattingen. Bodene skal handelsstanden invitere andre til å betjene. Det er en utstrakt hånd til andre som har lyst til å bruke bodene, for eksempel elev og ungdomsbedrifter ønskes velkommen til å stå i bodene gratis. Eller frivillige lag- og foreninger. Poenget er å skape et miljø på Plattingen hvor det skjer liv og røre og som er hyggelig. Det blir også bålpanne og sitteplasser rundt slik at man får et stemningspunkt midt i sentrum. Det er det ordnet med i forhold til brannvesenet. Juletreet som bruker å stå i Nilsenhjørneparken skal stå nederst i Kjerkgata, slik det gjør i Hjem til jul. Det andre juletreet skal stå i Bergmannsgata som vanlig.

Alle som bor i sentrum inviteres til å bli med på juleverksted sammen med butikker. Der skal det lages egne kranser med naturmaterialer.

– Vi håper det blir en hyggelig førjulsaktivitet for beboere og næringsliv sammen, sier Sigrid M. Jansen.

Det blir lys på broene slik det har vært de siste årene. Raubrua er et kulturminne så det har måttet bli avtalt med Rørosmuseet. Det blir også noen opplevelser. I Nilsenhjørneparken blir det skøytebane. Gratis skøytebane for familier er populært. Lions Club Røros skal ha ansvaret for snømåking og kosting av banen, og sørge for at det er trivelig der. Det er også samarbeid med BUA om utlån av skøyter, slik at det blir et inkluderende tilbud.

Årets julegrantenning blir en helg tidligere enn det har vært før. Julegrantenningen på Røros er et utrolig populært arrangement. Dersom det er kaldt nok skal skøytebanen være klar til julegrantenningen, og det skal være familiedisco på skøytebanen etterpå.

Hva vil vi med Rørossamfunnet?

av

Leserinnlegg fra Atle Fæmundshytten – Vara/Røros SP:

Glåmos skole er blitt en gjenganger siden 90 tallet. Nå må vi slutte å «segpine» et lokalsamfunn. Vi har politisk fredet skolen til 2027, men må nok en gang sette skolen på spill for et nytt argument. Denne gangen ikke økonomi, men til lærernes og barnas beste. Jeg er ikke i tvil om hvem som har den beste kunnskapen om barnas beste. I dette tilfelle er det foreldrene. Hvor mange ganger skal de berørte foreldrene måtte stille til debatt med folkevalgte for å overbevise dem. Vet vi som er folkevalgt bedre??

Vi vet at 2025 er et dårlig år med 10 elever ved skolen. Vi vet også at dette elevtallet kanskje vil stige til nesten 30 elever mot 2030. Vi vet at hvis skolen nedlegges vil vi tape et tilskudd på kr. 564 000,-, Vi vet at hvis en familie med 2 barn flytter fra Glåmos på grunn av nedleggelse gir dette et tap på ca. det samme, i ringvirkninger kanskje det 3 dobbelte av beløpet det er snakk om en. Vi vet at barnehagen på Glåmos har venteliste. Vi vet at flere har kjøpt/har opsjon på tomter i byggefeltet på Glåmos. Vi vet at småbruk og hus blir stående tom hvis nedleggelse skjer. Vi vet at en nedleggelse vil akselerere en utvikling for å legge ned bygdene rundt oss. Vi vet også at en satsing på Glåmossamfunnet og næringsutviklinga rundt det vil gi en boost for en positiv utvikling fremover.

Så, hva vet vi? Hva gjør vi?

Vi må slår ring om Glåmos skole og gir dem rom for å utvikle seg fremover. Vi må gi Glåmossamfunnet mulighet til å vokse og gro. Jeg er sikker på at dette er den beste måten for vår kommune til å vokse og ta vare på både den menneskelige og økonomiske utviklingen. De fleste unge flytter til bynære strøk, men husk! Mange unge ønsker seg bort fra den samme samfunnsutviklingen. Det er disse vi skal satse på å bygge fremtidshåp for, og antallet er mer enn nok for vår kommune. Vi må beholde disse ungdommene for å vokse, ikke bygge ned.

 La oss slå ring om ærlighet i politikken om løfter.

Se fremover!

Atle Fæmundshytten

Vara/Røros SP

Nav har fått trygge og oppgraderte lokaler

av

Nav Røros, Os og Holtålen inviterte onsdag 22. oktober sine samarbeidspartnere til åpningsmarkering av deres oppgraderte kontorlokaler i Kjerkgata 15. Det var enkel servering, taler og anledning til å se de nye lokalene.

Nav Røros, Os og Holtålen var stolte av å kunne vise fram sine ombygde og oppgraderte lokaler. Dette markerer et viktig steg for dem i arbeidet med å tilby trygge og moderne tjenester til innbyggerne i Røros, Os og Holtålen kommuner.

Nav Røros, Os og Holtålen har fått ombygde og oppgraderte lokaler takket være stat og tre kommuner som har sett nødvendigheten for ombyggingen av lokalene.

– Det er vi glade for at vi har fått til. Jeg tror det blir bedre både for dem som kommer på besøk til oss og for ansatte. Og også for våre samarbeidspartnere som har behov for å ha møte med oss fordi vi har fått flere møterom og litt bredde i hva for typer rom vi har, sier leder for Nav Røros, Os og Holtålen, May Irene Arnevik Løseth.

Ventesone

Når man kommer opp trappen til Nav Røros, Os og Holtålen nå så blir man møtt av et nytt venterom. Det er May Irene veldig glad for at de har fått på plass. Tidligere ble man møtt av to stoler ute i en gang før man ble sluppet inn. Det var litt lite og det var ingen god plass å sitte å vente på et møte. Nå er det blitt en ordentlig ventesone, der det er greit å komme inn og sitte å vente på en avtale man har.

Trygghet

Etter oppgraderingen er det blitt helt trygge rom. May Irene forteller at i Nav er man generelt opptatt av sikkerhet. Sikkerhet er viktig for alle innbyggerne i Røros, Holtålen og Os kommuner som har behov for å komme i kontakt med Nav Røros, Os og Holtålen. Det er selvsagt også viktig for de ansatte som skal ha en trygg arbeidsplass og føle seg trygge på jobb. Det skal være trygt for alle som er innom og alle som jobber der.

– Det er det som er i fokus. Og jeg mener jo at nå har vi fått lokaler som tilfredstiller det. Det er selvsagt slik at vi går ikke å tenker på at det er utrygt å være her hver dag. Det gjør vi ikke, nei, sier May Irene.

Men dersom det skulle bli en hendelse så har lokalene fått rømningsvei.

– Det har vi, og det er vi glad for. Skulle det skje noe så har vi fått rømningsveier som gjør at det er greit både for oss og eventuelt andre besøkende å kunne komme seg ut av lokalene her, sier May Irene.

Lyd

Det er fortsatt noe forskjell på rommene når det gjelder lyd, men de har en del lydtette rom som tilfredsstiller de kravene som skal være i forhold til personvern. I de tilfellene som det er rom som ikke er helt på høyden så blir det gjort vurdering på hvilken type møte man kan ha der. Det gjøres det bestandig vurdering på.

May Irene Arnevik Løseth synes det føles bra at de oppgraderte lokalene er på plass.

– Vi er rett og slett takknemlig for både de tre kommunene og stat som har investert i at vi nå får trygge, oppgraderte og bedre lokaler rett og slett, sier May Irene.

Arbeidsplasser for ansatte hos NAV Røros, Os og Holtålen etter ombyggingen. Foto: Tove Østby
Veileder hos NAV Røros, Os og Holtålen Ann Elisabeth Hansvold i det nye pauserommet. Foto: Tove Østby

Sara Fjeldvær til Ungdommens Hus

av

Sara Fjeldvær med band skal ha konsert på Ungdommens Hus/Noeri Gåetie Plaassja Røros torsdag 30. oktober. Konserten er gratis for alle under 18 år. Sara Fjelvær er ute på albumturne og har tidligere besøkt Oslo, Trondheim, Kristiansand og Grong.

– Sara Fjeldvær med sitt eminente band besøker Ungdommens Hus Røros / Noeri Gåetie Plaassja på sin plateslipp-turné under Artut Kulturfest! Nyskiva «Love and Other Songs» som kom ut i september kan selvfølgelig kjøpes på konserten. Plata fikk terningkast 5 i Adressa. Vi gleder oss til en aften med fantastiske musikere og visepop/folk/americana på aller høyeste nivå, sier Ove Testad som er Goevtese–åvtehke / Avdelingsleder for Ungdommens Hus Røros.

Sara Fjeldvær – vokal, akustisk gitar
Øyvind Leite – trommer
Amund Storløkken Åse – vibrafon, mellotron
Andreas Rukan – bass
Alexander Pettersen – elgitar

Mer om Sara:

Singer-songwriter Sara Fjeldvær har med sin låtskriverteft, store stemme og nære formidlingsevne nådd et stadig voksende publikum i Norge. Hun besitter evnen til å bergta med sine konserter, og har blitt omtalt som en av de mest spennende stemmene på den scandinaviske popscenen, en historieforteller av rang og en motvekt til den retusjerte og kommersielle popvokalen.

Henne tredje soloalbum «Love and Other Songs» kom 19. september 2025, og det er nærere og vakrere enn noen gang. Fjeldvær utga to album i 2024, soloplata «Stars» og duoplata «Like Waves» med Mathias Angelhus til rosende kritikker.

15.000 kroner til Røros Karateklubb

av

Stiftelsen Ren Røros Ung har gitt 15.000 kroner til samlinger og treninger for barn og ungdom. Stiftelsen har som formål å styrke bolyst og tilflytting i Rørosregionen gjennom å bidra til gode oppvekstmiljø og sterke frivillige fellesskap. Idrett og fritidsaktiviteter spiller en sentral rolle i arbeidet.

– Stiftelsen ønsker å støtte initiativ som gir barn og unge et aktivt, inkluderende og trygt fritidstilbud. Røros Karateklubb tilbyr en annerledes og positiv arena for mestring, samhold og fysisk aktivitet, og det er slike tilbud ønsker vi å bidra til å videreutvikle, sier styreleder Kristin Fredheim i Stiftelsen Ren Røros Ung.

Gir rom for utvikling og fellesskap

Røros Karateklubb, som i dag teller rundt 20 medlemmer fra seks år og oppover, har drevet karate på Røros siden 1985. Klubben trener i lokalene i det gamle svømmebassenget i Gymbygget, der de deler treningsrom med grapplingklubben.

– Vi har et flott miljø med barn, ungdom og voksne fra Røros og områdene rundt, også fra Sverige. De yngste trener i eget barneparti der vi bruker lek og mestring som metode. Nå har jeg med to ungdommer som trenere sammen med meg, og vi håper å kunne utvikle flere trenere etter hvert, forteller Jan Ødegård, leder i Røros Karateklubb.

Han forteller at støtten fra Stiftelsen Ren Røros Ung kommer svært godt med:

– Dette er fantastisk for oss. Vi kan leie inn instruktører, invitere høyere graderte karateutøvere til samling, og kjøpe inn nytt utstyr som slagputer og sparkeskiver, noe som gjør treningene enda morsommere særlig for barna. Det hjelper oss å holde prisene nede, slik at karate kan være et lavterskeltilbud som alle har råd til å delta på.

Sosialt, inkluderende og viktig for bolyst

Røros Karateklubb har mange medlemmer som er nylig tilflyttet til kommunen, og klubben har opplevd særlig stor interesse blant yngre jenter. Klubben samarbeider tett med kommunen og planlegger en vintersamling som en sosial arena som samler både utøvere og deres familier.

– Det er utrolig hyggelig å se hvor mye slike tiltak betyr for miljøet her. Når barn og foreldre møtes gjennom aktivitet, bygges det samhold og det er med på å gjøre Røros til et enda bedre sted å bo, sier Ødegård.

Om Stiftelsen Ren Røros Ung:

Stiftelsen Ren Røros Ung ble opprettet for å styrke Rørosregionen gjennom bidrag til barn og ungdom. Stiftelsen prioriterer tiltak som kommer barn og unge til gode, særlig innen idrett, friluftsliv og annen fritidsaktivitet. Midlene skal bidra til et aktivt og inkluderende miljø som også gjør Rørosregionen mer attraktiv som sted å bo og flytte til.

Jernbanen må prioriteres!

av

Pressemelding fra Jernbaneforum Midt-Norge, Dovre-Raumabanen og Atlantbanan:

Jernbanen er under press etter flere alvorlige hendelser og store skader på infrastrukturen. Det har ført til lange avbrudd i togtrafikken. Nå forventer Jernbaneforumene for Midt-Norge, Dovre- og Raumabanen og partnerskapet Atlantbanan at regjeringen tar grep i statsbudsjettet for 2026.  

20. oktober møttes de to jernbaneforumene og partnerskapet Atlantbanen for første gang for å diskutere felles jernbanepolitikk.  

Jernbaneforumene tar opp relevante jernbanesaker og bidrar til å få jernbane høyt opp på prioriteringslista. Forumene er en møteplass for medlemmene, politikere, samferdselsmyndigheter, operatører, næringsliv og øvrige aktører med ansvar, myndighet og interesse for jernbane.  

– Det er viktig at vi møtes og snakker om jernbanen, og jeg er glad for at så mange aktører deltok på møtet. Jernbanen går på tvers av kommune-, fylkes- og landegrenser. Det er derfor viktig med møteplasser hvor vi diskuterer felles utfordringer. Dette er et godt eksempel på grenseløst samarbeid, sier Guri Heggem, leder av Jernbaneforum Midt-Norge. 

Flere alvorlige hendelser 

De siste årene har flere alvorlige hendelser ført til lange avbrudd i togtrafikken. Det har skapt store problemer for både passasjerer og godstransport. Etter raset ved Nesvatnet i Levanger kan det ta opptil ett år før togene går som normalt igjen. 

Togulykken på Nordlandsbanen i oktober 2024 ført til mange innstillinger og mye buss for tog. En av årsakene er at det mangler lokomotiver. 

– Slike hendelser viser hvor sårbar togtrafikken er med dagens infrastruktur, blant annet på grunn av hvor verkstedene for togmateriell er plassert. Når det blir stans i togtrafikken, må vi utnytte tiden bedre til vedlikehold og fornyelse i det aktuelle området, sier Heggem. 

Nødvendige tiltak for jernbanen  

Jernbaneforumene og partnerskapet har store forventninger til statsbudsjettet for 2026.  

– Jernbanen skal være en trygg og effektiv transportløsning, og vi forventer at statsbudsjettet for 2026 inneholder nødvendige tiltak for jernbanen, sier Karin Bakklund, leder i jernbaneforum Dovre- og Raumabanen.

Hun peker på behovet for å prioritere drift, vedlikehold og fornyelse av jernbanen i langt større grad.  

– Regjeringen må også vise tydeligere hvordan de vil få mer ut av pengene ved å øke kvalitet og effektivitet, og utnytte stengte togstrekninger til nødvendig arbeid, sier Bakklund.  

Det er også viktig å sette av penger til å utvikle et samlet system som gjør jernbanen i stand til å fungere både i fredstid, krise og krig – med verksteder der de trengs.  

– Det er også på tide å bruke muligheten til å kjøpe nye tog, slik at vi kan styrke og videreutvikle Nordlandsbanen, Meråkerbanen, Dovrebanen, Raumabanen, Rørosbanen og Solørbanen, sier Guri Heggem. 

Forumene og partnerskapet mener også det er viktig med støtte til oppstart av grensekryssende tog på Meråkerbanen, med direktetog mellom Trondheim, Östersund og Stockholm fra desember 2026. 

– Å benytte muligheten til å etablere direktetog mellom Trondheim og Stockholm på en ferdigelektrifisert Meråkerbanen, har i lang tid vært et ønske, og mål, for medlemmene i Partnersklap Atlantbanan, sier Ole Herman Sveian, leder for partnerskapet. 

Røros sangforening hyller norsk musikk

av

Lørdag 25. oktober blir det en magisk og humorfylt kveld med Røros Sangforening og «Norsk på norsk» i Sangerhuset. Stikkord er Wergeland, Vazelina, Vamp, Voi voi og alt derimellom, med avslutning av Knallkameratene.

– Førstkommende lørdag blir både scene og sal i Sangerhuset fylt med vakre toner fra noen av regionens beste sangere og musikere. Kvelden vies til norsk musikk, og kanskje dukker det opp en overraskelse eller to, sier Christian Bakken på vegne av Røros Sangforening.

En vordende stjerne

Bakken er selv én av flere solister i sangforeninga, som setter en ekstra spiss på konserten i Sangerhuset.

– På flere av sangene får vi med oss musikere fra Knallkameratene, som også skal avslutte kvelden med å spille opp til dans. En vordende stjerne blir med oss på en av de mest tåredryppende låtene Åge framførte både under VM på ski og på avslutningskonsertene i Trondheim, sier Bakken.

Selv stiller han som solist på Vazelinas «På magan bak en sten», som er én av sangene der flere av sangforeningas medlemmer påtar seg roller de kanskje ikke er så vante med.

– Vi skal gjøre litt ekstra ut av noen av sangene, sier Bakken lurt og legger til at det er alt han kan avsløre.

Sjelfulle melodier og varmt samhold

Konserten er en hyllest til norsk musikk og følger omtrent samme mal som konsertene sangforeninga hadde i fjor, som ble kalt «Høgganes artut» og der repertoaret bestod av kjente Vazelina-låter.

– Vi har med noe Vazelina i år også, men nå har vi fått med både Grieg, Wergeland, Vamp, Knutsen, Ludvigsen, Åge og Erik Bye i tillegg, for å nevne noen, sier Bakken.

I denne omgang blir det kun én mulighet til å høre sangforeninga framføre disse låtene, nemlig lørdag kveld. Kvelden deles i to, og det blir salg av både forfriskninger og lett munngodt mens kor og band underholder fra sal og scene.

– Det passer godt sammen med ekte, sjelfulle melodier, varmt samhold, som vi håper at det blir, og noe godt i glasset. Kvelden er perfekt for ethvert hjerte som banker for norsk musikk framført på ekte vis, lover Bakken.

Video: Røros sangforening

Samisk språkuke: Matservering og foredrag i lavvoen i Hånesåsen

av

Den samiske språkuken er godt i gang. Og i forbindelse med språkuken, blir det tirsdag 21. og onsdag 22. oktober klokken 11.00-13.00 servering av samisk tradisjonsmat Gaavnedibie Hånesåsesne. Det fyres opp i lavvoen. Arrangementet er gratis og det blir mulighet for kjøp av varm lunsj. Svein Ole Granefjell forteller om lavvo-tradisjoner. Det er også Svein Ole Granefjell som står for maten.

Veibeskrivelse: Kjør opp på toppen av Hånesåsen, parker ved de lyseblå garasjene. Gå ca 700 meter innover Hans Jacobveien. Lavvoen ligger på venstre side og den er godt synlig.

Arrangør er Røros Frivilligsentral, Rossen tjïelte og Sørsamisk helsenettverk.

Marianne Magga med kaffekjelen inne i lavvoen. Foto: Tove Østby

Første år med Røros markedshage

av

Elin Aas har lagt bak seg den første sommeren som driver av Røros markedshage. Røros markedshage er en del av Påsken Gård og driver med småskala produksjon og salg av grønnsaker, og litt snittblomster som er dyrket på Røros. Elin selger sine produkter fra selvbetjeningsrampa som hun har laget. Før Elin startet Røros markedshage gikk hun gartnerlinjen på Mære landbruksskole.

I år har Elin prøvd seg på veldig mange sorter for å se hva som går, hvordan det vokser og hvor lang tid ting tar før det blir ferdig. Det første året er et forsøks år derfor blir det variasjon på ting. Det meste har vokst bra på Røros i sommer. Hodekålen er blitt fin og stor. Elin har også blant annet brokkoli, blomkål og kålrot.

Været

Været spiller en viktig rolle for Elin. Og været det kan man ikke forutse år for år. Dersom det er tørke og varme slik som i sommer så må det vannes. Dersom det er kaldt når plantene nettopp er blitt satt ut må de dekkes til.

Når plantene er blitt store kan de stå når det er kaldt da blir de enda bedre. Elin forteller at både hodekål, rosenkål, kålrot, blomkål og brokkoli har forsvarsmekanismer mot frost. De lager sin egen frostvæske. De blir enda bedre når de får stå i kulde, gjerne i snø utover vinteren. Frostvæsken som lages er sukker som gir søtere og mer smak på grønnsaken.

– Jeg har gledet meg til frosten, så jeg har ikke gruet meg til den. Hodekålen den har fått stå til frosten har kommet, sier Elin Aas som har mye hodekål i åkeren sin.

Første året

Dette har vært det første året for Elin med Røros markedshage. Hun forteller at det har vært et ganske spennende år. I noen perioder rives grønnsakene på selvbetjeningsrampa unna i full fart.

– Det har gått ganske jevnt og trutt unna med salget. Det er veldig hyggelig da, tenker jeg. Da er det noe som er til gagn for noen. Da har jeg ikke knotet med dette forgjeves, sier Elin.

Elin forteller at alle er varmt velkommen til rampa for å handle seg selv det som er tilgjengelig på rampa og det som er på sleden utenfor rampa. Det er værbetinget hvor lenge rampa blir åpen utover høsten. Men hun kan ha åpent så lenge det ikke er frost og kulde. Selv om grønsakene tåler kulde mens de står i åkeren så må Elin avrunde til den verste kulden kommer. Hun har et mål om at rampa skal være oppe frem til i slutten av november. Om dagene nå er rampa åpen så lenge solen er oppe.

Kulturarvsorter

Elin har valgt å ha kulturarvsorter som ble brukt på 1950, 60, 70 og 80-tallet. Det var fokus på smak fremfor at de skulle se pene ut og vare lenge. De fleste kulturarvsortene kan også vare hele vinteren dersom de blir behandlet og lagret riktig.

– Det er sunne, gode, kortreiste grønnsaker i korgen min over jordet, sier Elin Aas.

Kulturarvsorter er grønnsakssorter, bærsorter og plantesorter som har vært i bruk og vært i hevd i minst 50 år i Norge. Det finnes også kulturarvsorter for Norden og Sverige.

– Jeg ville ha noe som var litt annerledes ifra det som var på butikken, og så ville jeg gjerne ta vare på de gamle tradisjonene med den gode smaken på kålroten for eksempel som var før. Maten skal smake ordentlig godt og gjøre godt for oss. Det er det som er tanken bak det, sier Elin.

Elin Aas i Røros markedshage har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag.  Elin forteller at hun selger sine produkter fra selvbetjeningsrampa.

 Elin har nettopp lagt bak seg den første sommeren med markedshagen. 

 Nå er Elin helt i innspurten på sin første sesong med markedshagen. 

Rampa hos Røros markedshage. Foto: Tove Østby
Høstens siste snittblomster. Foto: Tove Østby
Elin Aas på rampa. Foto: Tove Østby

Bevar Glåmos skole – for å legge til rette for framtida

av

Leserinnlegg fra Guri Heggem (Sp), Fylkestingsrepresentant, 1.vara kommunestyret Røros:

Røros kommune står nå midt i en krevende debatt om skolestruktur, der Glåmos skole igjen trues av nedleggelse. Dette skjer til tross for tidligere vedtak om fredning og en barnehage med venteliste. Spørsmålet er: Hva taper vi egentlig når vi legger ned en grendeskole?

Forskning fra Sørensen et al. (2021) gir oss klare svar. I en omfattende studie fra Danmark, der åtte grendeskoler ble lagt ned samtidig, fant forskerne at dette førte til en langsiktig befolkningsnedgang på 7,6 prosentpoeng i de berørte bygdene. Effekten ble først statistisk signifikant seks år etter nedleggelsen, og fortsatte deretter i negativ retning. Dette viser at konsekvensene ikke er umiddelbare – de er langsiktige og dyptgripende.

I tillegg peker forskningen på at skolenedleggelser fører til svekkelse av sosial kapital og utflytting av unge familier. Som Sørensen skriver:

«The village school plays a multidimensional role in a rural community. It is not only an educational establishment, but also a focal point for community life.»

Dette er ikke bare teori – det er virkeligheten i Glåmos. Elevtallet har falt, men barnehagen er full og prognosene viser at elevtallet vil stige igjen til nesten 30 elever innen 2030. Hvorfor skal da skolen legges ned midt i et skoleår?

Økonomisk sett finnes det heller ingen bevis for at nedleggelse er lønnsomt. Sørensen et al. konkluderer med at:

«There is little evidence of an appreciable effect of primary school closures on local population decline.» – og at kostnadene ved nedleggelse ofte overstiger gevinstene, særlig når man regner inn økte skysskostnader, tap av tilskudd og svekket lokalsamfunn.

Oppsummert og kort forklart: å beholde en grendeskole i stedet for å legge den ned vil 

  • motvirke fraflytting og befolkningsnedgang, som forskning viser er en reell og langsiktig konsekvens.
  • Styrke lokalsamfunnets sosiale kapital, og er en viktig møteplass for hele bygda.
  • Være strategisk og økonomisk lønnsomt på lang sikt, særlig når man ser på helheten – ikke bare kortsiktige budsjettposter.

Dette er forskning gjort i Danmark, og mange vil kanskje rynke på nesen og si at dette ikke er overførbart. En oppsummering av flere forskningsprosjekter på akkurat samme tema er gjennomført på NTNU og viser akkurat det samme. Legger du ned en grendeskole vil samfunnet forvitre på sikt. I en situasjon der svært få kommuner kan budsjettere med befolkningsvekst må vi slik jeg ser det gjøre alt vi kan for å beholde de som allerede bor i kommunen. Da kreves det langsiktig tenking og forutsigbarhet, ikke bare et kortsiktig mål for å få neste års budsjett til å gå i balanse. Å legge ned Glåmos skole er ikke bare et økonomisk spørsmål – det er et spørsmål om framtidstro, livskraft og rettferdig distriktspolitikk. Røros kommune har muligheten til å gå foran og vise at levende bygder er verdt å investere i.

Guri Heggem (Sp)

Fylkestingsrepresentant 

1.vara kommunestyret Røros