Elden 2025

Leserinnlegg av Ingulf Galåen:

Elden må sjølsagt hele tiden utvikles for å beholde sin aktualitet, og Elden 2025 er en fin utgave med mye nytt og mange flotte rollefigurer. Men konkrete historiske personer må ikke tillegges ting som åpenbart ikke har skjedd. At enkefru Hiort gav opplysninger til svenskene om kobberet for å spe på sine inntekter er en handling som helt åpenbart ikke har skjedd. Jeg reagerer derfor veldig på at familien Hiort på denne måten svertes. 

Daglig leder uttaler at det er teater, og at det er ingen på Røros som vet hvordan Hiort-familien egentlig var. Det er fullstendig feil. Det er knapt noen historisk familie på Røros som er mere beskrevet, og det er absolutt ingen som har bidratt med så mye positivt til Røros som familien Hiort. 

Ingulf Galåen

Forberedt på å tørke tårer

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery er blant de 1.200 som har benket seg for å se Elden i kveld. Hun har store forventninger til forestillingen, og hun er forberedt på å tørke tårer.

Kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery intervjuet av Tore Østby

Et strømbrudd førte til en ufrivillig pause i kveldens forestilling, men strømtilførselen ble raskt gjenopprettet.

Elden drar et stort publikum til sine forestillinger ved Slegghaugene. Spelet har utviklet seg til en arena der maktmennesker møter opp. Den dramatiske historien fra 1700-tallet kommer til blir sett av en rekke sentrale politikere hvert år. Dette er gunstig for Røros, og det gjenspeiler seg i flere nye bevilgninger på statsbudsjettet de siste årene.

Velfortjent utmerkelse ved Galåvolden Gård

I dag kom landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen til Galåvolden Gård for å dele ut Spesialitetsmerket for Galåvolden gårds to nye desserter i «Bevart» -serien. Både Bevart Festkaramell og Bevart Sitrondrøm fikk merket. Prisen deles ut til lokalprodusert mat og drikke som skiller seg ut i sin kategori. Dessertene fikk merket fordi produktene er satt sammen av overproduksjon av annen lokalmat og er et samarbeidsprosjekt mellom flere lokale produsenter for å minske svinn. Som Ingulf Galåen sa, er det snart ikke nok plass på veggen til å motta flere diplomer, priser eller utmerkelser. Dette er heller ikke første gangen ett av produktene til Galåvolden Gård har fått denne utmerkelsen. Dette er ikke første gang Galåvolden Gård har hatt besøk av landbruksministeren og har tidligere hatt besøk av både Bjarne Håkon Hansen og Sandra Borch.

Populær butikkhund

Det er høy kosefaktor inne i butikken Lille Røros i Kjerkgata i sommer. Butikkhunden Kompis er populær hos barna som kommer innom butikken. Mange barn kommer tilbake flere ganger for å hilse på og kose med Kompis.

– Det er ganske sjarmerende. Kompis er veldig lydig, veldig snill og veldig barnevennlig, sier butikkdriver og hundeeier Ragnhild Bjerkan. Hun legger til at barna blir veldig glad i hunden. Noen av barna som har vært innom har også skrevet brev til Kompis.

Barnebok

Ragnhild har et ønske om at det skal bli en barnebok om Kompis. En lærebok om hvordan Ragnhild synes at en hund skal ha det godt i livet. Tittelen skal være «Butikkhunden Kompis på Røros». Men hun trenger noen som kan tenke seg å være med å skrive ei bok. Hun leter også etter en tegner som kan få frem ei barnebok i den stilen Ragnhild ønsker. Er det noen som ønsker å skrive eller tegne til boken kan man kontakte Ragnhild Bjerkan på Lille Røros.

Ragnhild forteller at en hund skal ha det godt. Ragnhild går ikke i gata med Kompis når det er så varmt som det har vært den siste tiden.

– Jeg tror vi alle sammen skulle tatt hånda vår på asfalten og kjent hvor varmt det er. Og hvor mye skade det kan gjøre under en pote. Så vi går ikke i gatene, sier Bjerkan.

Kompis har isvann, og det passer Ragnhild på at alle hundene i gata har. Det er flere på Røros som er flinke til å sette ut vann til hundene. Kompis ligger med aircondition i butikken på dagtid. Ragnhild går tur med Kompis tidlig om morgenen der det er myk jordbunn. Og selvsagt blir det et bad på hunden på turen.

Kompis er med på Lille Røros og møter kunder hver dag. Ragnhild synes hun er heldig som kan ha med hunden sin på jobb. Det er det ikke alle som kan.

Brev

Mia (8) har skrevet brev til Kompis der hun spurte om de kunne passe på han neste gang de kom på besøk i butikken. Hun synes Kompis er snill, rolig og kosete. Mia er veldig glad i hunder fordi de er søte.

Snorre Mikael er også ofte innom butikken for å besøke Kompis. Han synes Kompis er fin, søt og koselig.

– Det er kjempekoselig å komme på besøk hit, sier Snorre Mikael som er glad i hunder. Han synes hunder er koselige dyr.

Ragnhild Bjerkan, Mia og Snorre Mikael har vært intervjuet i TrønderRush på Radio Trøndelag i ettermiddag. Intervjuet kan du høre nednefor.

Familietur på Elden

Mona Haddy Jatou Njie og Trond Giske tok med seg sin 9 år gamle datter på nypremiere på Elden, og familien fikk en sterk teateropplevelse. Mona Haddy Jatou Njie er sanger, låtskriver, forfatter, journalist, skuespiller og programleder. Hun forteller at hun hadde en ny sterk opplevelse ved slegghaugene.

Mona Haddy Jatou Njie intervjuet av Tore Østby

Stortingskandidat Trond Giske var en av de som så den spektakulære forestillingen, og han lot seg også begeistre.

Familiefaren Trond Giske blir om kort tid stortingskandidat på heltid, og Haddy forventer ikke å se så mye til ham fram til valget..

Skjeldent innblikk i krigen

Lars Peder Haga er førsteamanuensis ved Luftkrigsskolen på Forsvarets høyskole. Norges Veteranforbund for Internasjonale Oppdrag arrangerte i ettermiddag et foredrag med mannen som har fulgt utviklingen i Russland i årevis.

Medlemmer i Veteranforbund for Internasjonale Oppdrag er i disse dager vakter ved musikkteateret Elden ved Slegghaugene.

De siste årene har landet Lars Peder Haga følger endret seg veldig.

Lars Peder Haga intervjuet av Tore Østby

Fanger virkelig sterke øyeblikk

Oberst Marianne Eidem er sjef i Trøndelag heimevernsdistrikt, HV-12. Dermed har hun et hovedansvar for opptrening og opplæring av ukrainske soldater som deltar i frigjøringskrigen.

Hun holdt åpningstalen for årets utgave av musikkteateret Elden, som hadde nypremiere på i går. I talen kom hun inn på hvordan stykket går inn i det som er hennes oppgave i hverdagen nå.

En vanvittig teateropplevelse

Nypremieren på Elden var en åpenbaring av en forestilling. Store prestasjoner av et stort antall skuespillere, høy kvalitet på lyd og lys bidro til å gjøre teateropplevelsen spektakulær. I bunn ligger en sterk historie, som er foredlet gjennom 45 år.

Armfeldts soldater inntar Stene Skans. Foto: Tore Østby

Årets forestilling oser stram regi og ekstremt samstemte aktører. Det er på tide at Elden nomineres til en Heddapris for Beste sceneprestasjon – musikkteater. Det lages mye bra teater i Norge, men bedre musikkteater enn Elden 2025 er ikke å se hvert år.

Tomas Glans har gjort en del grep som skiller årets forestilling fra tidligere utgaver. Den største gevinsten er at historiefortellingen henger bedre sammen. Forestillingen har tatt opp i seg filmens form. Omgivelsene brukes effektivt for det store bildet, og bevegelser i terrenget, mens nærbilder finner sted på scenen. Dette er aller best formidlet i sluttscenen, der dødsmarsjen foregår opp i Slegghaugene, mens hovepersonene møter sin skjebne på et hvitt teppe i trappa opp til scenen. Publikum er også med og forsterker øyeblikket, fordi de først er helt stille før det kan høres at 1200 mennesker enten gråter eller kjemper med tårene.

De svenske soldatene får en skikkelig rengjøring på Røros. Foto: Tove Østby

Det har vært mange store teateropplevelser ved slagghaugene gjennom årene med mange store skuespillerprestasjoner, mange store sangprestasjoner og fantastisk musikk. Slik sett føyer årets forestilling seg inn i rekken.  

Ane Linn Haagaas har en svært sentral rolle i årets Elden, som Maren. Hun leverer både sangprestasjoner og skuespillerprestasjoner på øverste hylle. Den kvinnelige General Dela Barre spilles av Sanne Kvitnes. Hun er en av landets mest ettertraktede musikalstjerner, og hennes stemmeprakt er enorm. General Armfeldt spilles av Per Ivar Lundli. Han har lang erfaring fra forskjellige roller i Elden, og leverer i år sin beste prestasjon noensinne som «sjefen for de dårlige tider». 

Bergmann settes under press av General De La Barre (Sanne Kvitnes). Foto: Tove Østby

En annen sjef for dårlige tider, bergverksdirektør Bergmann, spilles av Jeppe Beck Laursen. I samspill med Vegar Dahl som Menzonius gir han et meget troverdig ansikt til mennesker som må ta vanskelige beslutninger. Alle i de sentrale rollene leverer tolkninger på oppsiktsvekkende høyt nivå. Emil Høsøien Sund som Håkan Modig og Sigurd Andreas Vespestad Marthinussen som Kalle formidler lidelse mer intenst enn noen gang før. Linnea Pettersen Røisgård som Ellen manifesterer sorg og savn like intenst. Synne Bakke Reiten som Rakel er veldig overbevisende. Hun kommer tilbake i enda større roller etter hvert. Stian Tarnung tegner et fantastisk bilde av oppsetningens nye karakter kapteinen. Liv Bye er en strålende Enkefru Hjort. Dette kunne ingen gjort bedre enn henne.

Kristine og Niklas finner tonen. Foto: Tove Østby

Uten å røpe for mye av handlingen, er det Guro Lillegård Bjørnslett som Kristine og Olof Åhman som Niklas som er bærerne av håpet. Ute dere troverdige tolkninger og fantastiske sang ville dette rett og slett blitt for trist.

Til slutt, som en slags finale vil jeg trekke fram Trond Ove Skrødal som har spelets vanskeligste oppgave i rollen som Pär Åke. I Eldenpublikummets bevissthet har Arnfinn Strømmevold tolkning av rollen brent seg fast. Den prisbelønte skuespilleren med Trøndelag Teater som sin faste baste kommer fra det med æren i behold. Trond Ove Skrødal går inn i historien som historiens nest beste Pär Åke.

Kalle og Ellen sier ja!
Foto: Tove Østby

Det er aktører med glimrende skuespillerprestasjoner som ikke er nevnt med navn her. Alle burde egentlig fått sitt eget hyllingskvad. Årets Eldenlag har ingen svake lenker. Musikken lever også på øverst hylle. Det samme gjør lys og lyd produksjon.

På to områder skiller årets forestilling seg ut. Publikum har kanskje aldri kommet så nær den tragiske historien tidligere. Kanskje har det aldri kommet fram så tydelig tidligere at selv i en verden i krig finnes det valg, og valgene som tas kan være avgjørende. Det andre er den sammensatte helheten der alt klikke 100%. I det ligger rammen som ble gitt i talene til Isak V Busch og Marianne Eidem. Ordføreren er på vei over fra lokalpolitikken til rikspolitikken, der kriger preger verdensbildet. Marianne Siden er sjef i Trøndelag heimevernsdistrikt (HV-12). Hun har ansvaret for opptrening av ukrainske soldater som forberedes til krig i landet der historien Elden startet.

Ellens pappa var en av dem som ble drept under slaget i Poltava. Da Kalle blir kalt inn til krigstjeneste frykter hun at Kalle skal lide samme skjebne. I Elden går frykt og sorg hånd i hånd, mens de elskende skilles. Slik er det i krig……….

Jeg gir Elden terningkast seks, men det er bare fordi det ikke finnes større tall på terningen!

Europahistorie

Armfeldt-tragedien var også en hendelse utløst av krig i Europa. Sveriges angrep på Norge var en desperat handling etter at Karl XII sine angrepsstyrker ble slått i et stort slag ved Poltava i Ukraina. Dette var et slag mellom to stormakter med ambisjoner, Sverige og Russland. Slaget var starten på slutten for Sveriges tid som stormakt i Europa, og et løft for Russland på vei mot å bli en dominerende makt. På mange måter er det ambisjonene fra datidens russiske tsar. 

Seieren ved Poltava var Pjotr Aleksejevitsj Velikij sit springbrett til å bli Peter den store. Dette slaget ble utkjempet mellom to gutter, som begge ble konge som barn. Peter ble konge da han var 10 år gammel, og Karl XII var konge fra han var 15 år gammel. Da slaget ved Poltava fant sted var Karl XII og Tsar Peter var 37 år gammel. De to kamphanene hadde mer til felles: De ble begge etterfulgt av kvinnelige statsoverhoder da de døde noen få år etter slaget ved Poltava. Peter ble etterfulgt av sin hustru Katarina I og Karl XII ble etterfulgt av sin søster Ulrika Eleonora. Dette trer i kraft fra riksdagen av 19 februar, da Ulrika Eleonora skriver under en traktat på at hun ikke vil få tittelen dronning, men gemalinne. Gemalinnen førte ikke Sverige ut i krig mot noen i sin regjeringstid. Ulrika Eleonora døde i 1741, og da brøt det ut en ny krig mellom Sverige og Russland. Katarina I levde bare to år etter at hun ble Keiserinne. Peter var forøvrig Katarinas andre ektemann. Hun var først gift med en svensk dragon. Da Sverige og Russland startet en ny krig var Peter og Katarinas datter Elisabet keiserinne av Russland.

Sovnet og kjørte av veien

En sjåfør sovnet bak rattet på fylkesvei 30 Havsjøveien i ettermiddag. bilen skjenet over på motsatt side, og var nær ved å treffe en møtende bil før den havnet i grøfta. Bilen skal hatt lav hastighet før ferden endte utenfor vegen. Bilføreren ble tatt med til legevakten for sjekk. Politiet oppretter straffesak og tar beslag i førerkortet.

Støre-regjeringen kveler SMB – lokalsamfunnene taper!

Leserinnlegg fra Stortingskandidat Sør-Trøndelag Høyre, Ingvill Dalseg:

Små og mellomstore bedrifter står for 99 prosent av alle norske virksomheter og sysselsetter to av tre arbeidstakere. Likevel fører regjeringen Støre en politikk som systematisk undergraver denne delen av næringslivet. Det får konsekvenser langt utover bedriftene selv.

SMB har historisk vært motoren i norsk økonomi. Disse bedriftene innoverer, skaper arbeidsplasser og bidrar med skatteinntekter som finansierer velferdsstaten. Men de siste årene har rammevilkårene blitt dramatisk forverret.

Siden regjeringsskiftet har vi sett en rekke tiltak som rammer SMB særlig hardt: Formuesskatten er økt, utbytteskatten hevet, en ny exitskatt innført, og innleieregelverket strammet inn. Samtidig har regjeringen innført ekstra arbeidsgiveravgift for høyere inntekter. For en liten bedrift kan dette utgjøre forskjellen mellom vekst og stagnasjon.

Tallene taler sitt tydelige språk: Norske eiere flytter kapital ut av landet i et tempo vi ikke har sett før. Gründere etablerer seg i Sverige, Danmark og andre land med bedre rammevilkår. Dette er ikke bare tall på et regneark. Bak hver statistikk står arbeidsplasser som ikke blir skapt, ideer som ikke blir realisert, og lokalsamfunn som mister sin viktigste motor for utvikling.

Regjeringen Støre synes å tro at verdiskaping er et nullsumspill – at når noen tjener penger, må det gå på bekostning av andre. Denne tankegangen er grunnleggende feil. SMB skaper verdier som gavner hele samfunnet. Når en liten bedrift vokser og ansetter flere, øker skatteinnbetalingene, reduseres arbeidsledigheten, og lokalsamfunnet styrkes.

SMB har ikke ressurser til store juridiske avdelinger eller compliance-team. Når regelverket blir stadig mer komplisert, rammer det små bedrifter uforholdsmessig hardt. Regjeringen Solberg gjennomførte over 200 forenklinger som sparte næringslivet for 35 milliarder kroner årlig. Denne retningen har regjeringen Støre snudd.

I dag bruker en typisk SMB-eier 20-30 prosent av arbeidstiden på rapportering og regeletterlevelse. Det er tid som ikke går til produktutvikling, kundeservice eller ansettelser. Dette er samfunnsøkonomisk sløsing av enorme dimensjoner.

Vi foreslår en helt annen tilnærming til SMB-politikk:

Skattelettelser som gir resultater: Vårt stortingsvalgprogram lover å «redusere skatte- og avgiftstrykket for å stimulere til økt verdiskaping og investeringer.» Konkret vil vi fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, skrote exitskatten, og etablere et mer konkurransedyktig skattenivå for bedrifter.

Forenkling som virker: Vi vil etablere et forenklingspanel etter dansk modell der hver ny regel må ha omvendt bevisbyrde – det offentlige må bevise at regelen er nødvendig. Vi vil også utvide Regelrådets mandat til å vurdere eksisterende lover, ikke bare nye.

Kapitaltilgang og vekstmuligheter: Vi foreslår å styrke ordningen med skattefradrag for investeringer i oppstartsselskaper og gjøre det enklere å bli medeier i egen bedrift. Dette vil kanalisere mer privat kapital til vekstbedrifter.

Kritikere vil hevde at skattelettelser reduserer offentlige inntekter. Dette er kortsiktig tenkning. Lavere skatter gir økt aktivitet, flere arbeidsplasser og til slutt høyere samlede skatteinntekter. Irland, som reduserte selskapsskatten dramatisk, har sett sine samlede skatteinntekter øke kraftig.

Vi konkurrerer ikke bare mot andre norske regioner om investeringer og bedriftsetableringer – vi konkurrerer mot hele verden. Sverige har lavere selskaps- og formuesskatt. Danmark har enklere regelverk. Nederland tilbyr bedre ordninger for gründere.

Når norske bedrifter flytter til disse landene, tar de med seg arbeidsplassene, skatteinntektene og innovasjonen. Det som i utgangspunktet var norske konkurransefortrinn blir til konkurransefortrinn for andre land.

SMB representerer ikke bare en næringspolitisk utfordring – de representerer selve grunnlaget for det norske samfunnet. Når vi svekker SMB, svekker vi lokalsamfunn, reduserer mangfoldet i arbeidslivet, og undergraver grunnlaget for fremtidig velferd..

Vi kan ikke subsidiere oss til vekst. Vi kan ikke byråkratisere oss til innovasjon. Vi kan bare skape rammevilkår som gjør det lønnsomt å satse, investere og bygge fremtiden. SMB trenger en regjering som forstår deres verdi og jobber for deres suksess. For når SMB lykkes, lykkes Norge.