Rørosmuseet donerer billettinntekter til Røde Kors´ arbeid for de som rammes av krigen i Ukraina

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Helga 25. – 27. mars går alle billettinntektene hos Rørosmuseet og museene i Sør-Trøndelag (MiST) direkte til Røde Kors sitt arbeid for befolkningen i Ukraina. Ukrainere i Norge vil samtidig få gratis inngang på alle MiST museer og aktiviteter.

MiST ønsker å vise støtte til den hardt rammede befolkningen i Ukraina med å bidra med det vi kan. Den internasjonale Røde Kors Komiteen (ICRC) gjør en viktig, men vanskelig jobb i Ukraina og nærområdene akkurat nå. De har personell, men trenger også økonomiske ressurser til det humanitære arbeidet. Det innsamlede beløpet vil, via Røde Kors, gå til nødhjelpsarbeidet i det krigsherjete Ukraina, til de som er på flukt i nærområdene og til flyktninger som kommer til Norge.

Her i Norge jobber Norges Røde Kors for at mottakelsen av flyktningene skal bli best mulig. Norges Røde Kors fremhever viktigheten av integrering, og at barn skal få være barn, og MiST håper at åpne museer kan bidra til dette. Førstkommende helg har museene planlagt flere aktiviteter som man kan delta på samtidig som man støtter en god sak.

NB! Ved fremvisning av ukrainsk pass eller nasjonalt ID-kort, er inngangen gratis på alle museum og arrangement denne helgen.

En merkedag for Coop Midt-Norge (+)

Distriktssjef i Coop Midt-Norge sier etableringen av Coop Extra gjør 24. mars 2022 til en merkedag for Coop Midt-Norge. Samvirkegiganten har hatt planer om en slik etablering i mange år, og prosjektet har til tider vært arbeidskrevende.

I dag kunne dørene endelig åpnes til den hypermoderne butikken.

https://vimeo.com/691758412
Vebjørn Skjæran intervjuet av Tore Østby

Extra Røros åpnet (+)

Klokken 09.00 i dag åpnet Extra Røros dørene. Det er store forventninger til den nye butikken. Det er første gang det åpner en dagligvarebutikk i Gjøsvika. Coop Extra har større ambisjoner enn å være en nærbutikk for Gjøsvika.

Butikksjef i nye Coop Extra Terje Grinde kommer fra samme stilling i nylig nedlagte Coop Prix. Coop Extra markedsføres som en kjede som som kombinerer stor utvalg og lave priser. Kjeden har et eget lavprismerke som heter Xtra.

Den nye butikken vil holde åpent 07 – 23 mandag til lørdag, og fra klokken 10 – 23 på søndag.

Tiden er inne for å stille klokka

Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:

Natt til søndag 27. mars går vi over til sommertid og du må stille klokka én time fram.

– Kveldene vil bli lysere, selv om verden er blitt mørkere. Jeg skulle ønske at vi kunne stille klokka til en tid der både krig og pandemi var over, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

Mange lurer på hvor lenge vi skal fortsette med normaltid og sommertid. Norge venter nå på at EU-landene skal ta stilling til et forslag som innebærer at man skal slutte å stille klokka.

– På grunn av pandemien er ikke forslaget ferdigbehandlet hos Rådet for den Europeiske Union. Norge kommer til å vente på EU før vi tar stilling til hvordan vi løser dette, men det er sannsynlig at vi legger oss på samme linje, sier Vestre.

Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet ba i mars i fjor Rådet om å få fortgang arbeidet. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.

Har dårlig tid

Med ansvar for Justervesenet har næringsministeren også ansvar for riktig tid i landet. Selv har statsråden store ambisjoner for norsk næringsliv, og dårlig tid til å nå regjeringens store mål.

– Selv om verden er ustabil er denne regjeringens jobb fortsatt å skape jobber, styrke investeringene på fastlandet og øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. På samme tid skal vi kutte klimagassutslipp med begge hender – derfor har vi dårlig tid, sier næringsministeren.

Spørsmål og svar om sommertid og normaltid

Hvorfor stiller vi klokka? 
Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.

Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? 
Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.

Hva er sommertid, vintertid og normaltid? 
Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.

Hvor lenge har Norge hatt sommertid?
Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)


Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? 
En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.

Hva gjør nabolandene våre?
Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.

Rørende og flott Elden (+)

10. trinn ved Røros skole leverte i kveld en rørende og flott Elden-premiere. Publikum fikk følge de svenske karolinerne anno 1718 – 19 gjennom krig, sult, nød, men kanskje først og fremst sterke vennskapsbånd og gode kameratskap.

– Jeg blir alltid rørt på 10. trinn sitt musikkspill, men akkurat i år så er klumpen i halsen ekstra stor. Tusen takk til 10. trinn for særdeles vel gjennomført og gripende forestilling. Dere har kalt på det meste av følelser hos publikum i kveld. Og nådd mange hjerter. Det har vært planlagt lenge at dere skulle sette opp Elden, og plutselig ble den så skremmende aktuell med krigen så nær oss. Og dermed enda viktigere at akkurat nå så fikk dere formidle Eldens klare budskap om at det ikke finnes seier i krig. Bare tapere, sa avdelingsleder for 8. -10. trinn ved Røros skole, Bodil Moseng etter premieren.

Publikum fugte karolinerne fra Vallbo, til Røros og til deres siste marsj over Tydalsfjella.

https://vimeo.com/691153908
Video: Tove Østby

«I detta krig, i detta krig, för vem ger dom sia liv».

10. trinn hadde laget en forestilling som viser alt fra sommerens lyse gode, varme dager, fram til til den grusomme skjebnen som møter karolinerne i januar 1719. 10.trinn ved Røros skole er ungdommer som se lyst på det meste, som ungdom alltid har gjort. Ungdommen, som er på alder med karolinerne fra 1718.

Det er Arnfinn Strømmevold og Bertil Reithaug som har skrevet Elden. Forestillingen ble første gang satt opp i Gymbygget på Røros i 1980. Siden 1994 har Elden vært satt opp ved Slegghaugene siden 1994. I kveld hadde 10. trinn tatt med forestillingen inn på Storstuggu.

Professor setter neste avis (+)

Ane Thon Knutsen var den første i Norden som tok en praksisbasert doktorgrad i grafisk design. Hun er utdannet grafisk designer fra Kunsthøgskolen i Oslo & ESAG Penninghen, Paris. Nå setter hun Pressemuseet Fjeld-Ljoms 2022-utgave.

https://vimeo.com/689746585

Tar imot 100 flyktninger fra Ukraina (+)

IMDi har bedt Røros kommune ta imot 100 flyktninger fra Ukraina. Forespørselen kommer opp som tilleggssak i kommunestyremøtet torsdag, og etter det Rørosnytt kjenner til, vil et enstemmig kommunestyre si ja til dette.

Krigen i Ukraina blir stadig mer brutal, og det strømmer flyktninger til nabolandene. Det er særlig mange kvinner og barn, som er på flukt, mens fedre, sønner og bestefedre blir igjen i landet og fortsetter kampen.

Det er trolig snakk om dager før de første ukrainerne kommer til Røros. I sin tale under støttemarkeringen for Ukraina på Nilsenhjørnet lørdag, oppfordret ordfører Isak V. Busch rørosingene å om å ta godt imot flyktningene og vise dem varme.

https://vimeo.com/690830283

Fantastisk gjeng bak pressemuseet (+)

Tone Rygg er konstituert museumsdirektør ved Rørosmuseet, og hun lar seg inspirere av den innsatsen dugnadsgjengen gjør for pressemuseet. Det er Rørosmuseet som eier huset, og som står ansvarlig for ny satsing på formidling av pressehistorien slik den finnes i huset på elvekanten.

Nå skal historien kompletteres, spesielt i redaksjonen, som ligger i andreetasje i avishuset på elvekanten.

https://vimeo.com/689736241

Pressemuseets beste venn på Stord (+)

Jens Hystad har stått på for pressemuseet i 36 år. Han kom inn i vennegjengen i 1986, da han var formann i Norske avisers landsforbund sin tekniske komite. Han ble så fascinert av det rare bygget på elvekanten, at han har fartet mellom Stord og Røros jevnlig siden. I mange år var han styreleder i Pressemuseet Fjeld-Ljoms venner.

Jens Hystad er barnebarn av en av de mest sagnomsuste personlighetene i norsk pressehistorie. Avis har alltid ligget i blodet til mannen med et utrolig stort hjerte for pressemuseet, siden han først fikk høre om det i 1986.

https://vimeo.com/689735489

Jens Hystad intervjuet av Tore Østby

Overskudd på 54,9 millioner (+)

2021 ble et meget godt år for Rørosbanken. Regnskapet viser et overskudd på nesten 60 millioner kroner, og det er grunnlaget for at banken vil dele ut 5 millioner kroner til kultur, idrett og lokalt næringsliv i 2022. Det siste erter RørosBankens høyeste organ, forstanderskapet, som endelig godkjenner på sitt møte 21. mars. Det bales i året et utbytte til eierne på 5,2 millioner kroner.

I 2021 hadde banken en utlånsvekst på hele 8,9% – noe som er langt over veksten i kredittmarkedet. Banken, som ble etablert i 1842, har aldri gått så godt som nå. Rørosbanken er et finanshus, som tilbyr tjeneste innenfor bank, forsikring, sparing og plassering. Banken er med i Eika Aliansen.

Rørosbanken har litt over 13.000 kunder. 50 medarbeidere, der de fleste har kontor på Røros, betjener disse kundene. 2021 var også året da Rørosbanken ble et miljøfyrtårn.