Slider

Bekymringsmelding for økonomien ved Røros skole

av

Brev fra FAU ved Røros skole som er skrevet i forbindelse med budsjett/økonomien ved Røros skole:

FAU ved Røros skole vil med dette uttrykke sin bekymring for den økonomiske
situasjonen ved Røros skole.

Vi er glade for at driften ikke lengre er lovstridig. I inneværende skoleår er Røros
skole over lærernorm. Men etter å ha lest budsjett 2024 og handlings- og
økonomiplan 2024-2027 er det vanskelig å se at skole er et satsningsområde.
Kommunestyret har i de senere år vedtatt mange ulike planer som direkte og
indirekte henger sammen med skolehverdagen. I kommunestyremøtet 30.11 ble sak
85/23 «tilstandsrapport Rørosskolene 2023» behandlet, og tatt til orientering av
kommunestyret.

Det er mye fint å lese der, og vi vil benytte anledningen til å takke de som jobber med
barna våre. Men burde de ikke få enda bedre forutsetninger til å jobbe med fagene
sine?

Det må være utfordrende år etter år drive på minimum, og vi frykter at det over tid går
utover arbeidsmiljøet. At administrasjonen hvert år må kjempe sin sak for
nødvendige resurser burde være unødvendig, de burde ha gode forutsigbare
økonomiske rammer. Skolen har et bredt samfunnsmandat over for storsamfunnet å
tilegne elevene kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. La de ansatte få bruke tiden
sin på dette – å bygge en solid grunnmur for barna våre.

Knapphet på resurser gjør arbeidsforholdene krevende for de ansatte, og vi er
spesielt bekymret for de mest sårbare barna. Ofte trenger de i enda større grad å bli
sett for å skape trygge relasjoner. Da trengs det god tid til hver elev.

Samfunnet utvikler seg også i forhold til skolen, og det trengs ulik kompetanse for å
håndtere det. For å få til en god læringsarena er skolene også avhengig av andre
yrkesgrupper, som ikke nødvendigvis er lovpålagt. For eksempel er skolevegring ei
økende utfordring som krever mye av skolen. La de få resurser slik at de kan
beholde «alternativ klassebase» i ungdomsskolen, som er ett av tiltakene på det.
I tilstandsrapporten er det oppgitt flere mål, feks :

Vi bør ha ressurser utover nasjonale og lovfestede minstekrav.

Ha en lærer tetthet utover nasjonale lovfestede minstekrav, som er 15 på 1.-4. trinn
og 20 på 5.-10. trinn.
Når man vet at skole er vedtatt som et satsningsområde, står disse målene i stor
kontrast til budsjettforslaget. «Slik budsjettet legges fram, vil det være lovbrudd på
lærernormen fra høsten 2024 ved Røros skole» skriver rektor ved Røros skole. Dette
er på ingen måte akseptabelt, og må endres i det endelige budsjettet.
Grunnbemanningen må økes for å gjøre seg mindre sårbar, og det er faktisk lov å
være over norm. Neste år kommer det ny opplæringslov som stiller nye krav til
kompetanse, noe som også vil forsterke bemanningsutfordringene. Alle vedtak og
planer blir tomme ord hvis de ikke følges opp med nødvendige resurser.
FAU ved Røros skole forventer at kommunestyret enes om tilstrekkelige økonomiske
rammer til Røros skolene, slik at alle elever i Røros kommune har tilgang til like
ressurser.

Vi oppfordrer også samtlige politikere til å lese igjennom kommunedirektørens
innledning, det som kommunalsjef oppvekst skriver og beskrivelsen av skolene i
budsjettforslaget og handlings- og økonomiplanen 2024-2027, der beskrives
utfordringene godt.


FAU Røros
5.12.23

Julemarked på Røros blant Europas beste

av

Australias største riksdekkende avis, med 3 millioner lesere, har valgt Julemarked Røros blant de fem beste i hele Europa. (Her kan du lese artikkelen i The Australian. Krever abonnement). Det er en god tilbakemelding til arrangørene, selv om det neppe fører til valfarting fra «Down under» i år. Julemarked på Røros starter i morgen.

Julemarkedet starter med nissetog, anført av reinsdyret Lopme, nissefar Arve Solbakken og borgermester Isak Veierud Busch. 70-80 barnehagebarn deltar og borgermesteren har utfordret hele formannskapet til å delta. Det vil snart vise seg om de tar utfordringen. Åpningsseremonien varer 20 minutter. Etterpå skal alle barnehagebarna følge nissefar på Kaffestuggu, der er det nemlig nissegrøt og rød saft å få.

Samtidig åpner handelen i bodene i sentrumsgatene. Selve markedet foregår i Bergmannsgata, og åpner kl 11 og avsluttes kl 18 alle dager (16 søndag).
Hele Staden er julepyntet, og det er gåsoner rundt hele Nilsenhjørnet, i Bergmannsgata og Kjerkgata. Et trettitalls personer har vært i sving fra mandag morgen for å rigge alt på plass.

Alt mulig konsert og loppemarked

av

Ungdomsbedriften Alt mulig UB ved Røros videregående skole arrangerer i dag loppemarked i andre etasjen på skolen. Dette er tredje gangen skolen har loppemarked. Loppemarkedet har blant annet klær, leker, bøker, glass og servise. 

Pengene som kommer inn på loppemarkedet skal elevene bruke til en felles bowlingtur. 

Før loppemarkedet åpnet i går var det en liten konsert i kantina på skolen. Der ble låten Nå selger vi alt fremført. Sangen er en egen versjon av Tix sin Nå koser vi oss. 

Elevene forteller at bedriften har veldig mye fokus på gjenbruk. Det er viktig fordi ting kan komme til et nytt hjem, og at andre kan få bruk for det som andre ikke har bruk for. Det er et billig loppemarked, som alle er hjertelig velkommen til å besøke. 

Ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros

av

Ren Røros AS, skal avholde ekstraordinær generalforsamling den 5. september 2023 kl. 18.00. Møtet vil bli avholdt i selskapets lokaler på Osloveien 16b. Selskapets utbyttepolitikk og tilleggsutbytte står på agendaen.

Utbyttepolitikk og tilleggsutbytte

En av de sentrale sakene som vil bli diskutert, er utbyttepolitikken. Styret i Ren Røros har kommet frem til en foreslått utbyttepolitikk som tar sikte på å gi aksjonærene en tilfredsstillende avkastning på egenkapitalen. Forslaget innebærer et mål om minimumsavkastning som tilsvarer risikofri rente + 2%.

Videre foreslår styret å innføre et stabilt utbytte i området 5-10 millioner kroner årlig inntil selskapet når en egenkapitalandel på 45%. Når dette målet er nådd, vil en ny vurdering bli gjort med tanke på et utbytte i området 10-15 millioner kroner årlig. Utbyttepolitikken vil kontinuerlig bli justert i tråd med aksjeloven, investeringsprogrammet, strømprisvariasjoner, operasjonell effektivitet og skatteresultat.

I tillegg til den generelle utbyttepolitikken, blir det foreslått å utbetale et tilleggsutbytte på 2.500.000 kroner. Dette tilleggsutbyttet vil bli fordelt blant alle utestående aksjonærer, og beløpet per aksje er fastsatt til 77,63 kroner. Styret forsikrer om at selskapet fortsatt vil opprettholde forsvarlig egenkapital og likviditet etter utbetalingen.

Etablering av markedsplass

Et annet punkt på agendaen er etableringen av en markedsplass for kjøp og salg av aksjer. Generalforsamlingen har tidligere gitt instruks om at styret skal utrede denne muligheten. Styret foreslår nå å samarbeide med en enkelt aktør for å etablere en markedsplass som kan tilby aksjonærene økt funksjonalitet og enkelhet i handel med aksjer. Samtidig vil selskapets behov for aksjonærbok og registrering av rettighetshavere ivaretas.

Løsningen som blir valgt, må oppfylle lovmessige krav og være i stand til å erstatte dagens løsning. Dette initiativet forventes å gi aksjonærene en mer smidig handelsopplevelse samtidig som selskapet oppfyller sine formelle rapporteringskrav.

Oppdatering om Rørosbanen

av

Rørosbanen holdes fortsatt stengt mellom Røros og Støren på grunn av store nedbørsmengder. Det skriver Bane Nor i en trafikkmelding på sine nettsider. Det er ventet en ny oppdatering fredag 25. august klokken 08.00.

Rørosbanen stengt

av

På grunn av store nedbørsmengder er Rørosbanen stengt mellom Støren og Røros. Det melder Bane Nor på sine nettsider mandag kveld.

– Ny oppdatering om situasjonen vil komme tirsdag 22. august klokken 10.00, skriver Bane Nor i trafikkmeldingen.

– Rett nord for Ålen stasjon er deler av grunnen under jernbanesporet blitt vasket ut. Det er ustabilt underlag, og ikke trygt å kjøre tog, sier pressevakt Britt-Johanne Wang i Bane Nor.

Informasjonssjef i SJ Norge, Hilde Lyng, bekrefter at de jobber med alternativ transport for 60 passasjerer som skulle nordover i kveld. På grunn av den ødelagte broen i Haltdalen med en vektbegrensning på 3,5 tonn, er ikke buss aktuelt.

– Drosjer og maxitaxier er de eneste mulige alternativene vi har, sier Lyng.

Flere veier stengt i Holtålen
På grunn av regnet er situasjonen veldig uoversiktlig, spesielt i Ålen. Flere av småveiene rundt FV30 er stengt i Holtålen kommune, som nå har kalt inn Rørosregionen brann og redning for å få kontroll og begrense situasjonen.

– Det er begrenset fremkommelighet på flere av sideveiene og noen steder på fylkesvei 30. Vi ber folk holde seg hjemme, kunngjorde Holtålen kommune på sine nettsider.

Nattog på Rørosbanen

av

– Nattog mellom Trondheim – Oslo er et svært populært tilbud hos våre kunder. SJ Norge har derfor økt denne kapasiteten og skal i høst sette inn ytterligere Premium Pluss vogner. Nå ønsker vi å gi det samme tilbudet, men over Rørosbanen, skriver SJ Norge i en pressemelding.

SJ Norge leier tog og lokomotiv av Norske Tog, og fredag ble det sendt en forespørsel om leie av et nytt diesellokomotiv slik at det kan kjøres nattog mellom Trondheim – Oslo på Rørosbanen.

– Våre nattog mellom Trondheim – Oslo er ofte utsolgt, både sovevognene og våre nye populære Premium Pluss vogner med hvilestoler.  Og i høst skulle vi øke kapasiteten ved å sette inn enda flere nye Premium Pluss vogner. Inntil det igjen er mulig å kjøre tog på Dovrebanen, er det viktig for oss at våre kunder fortsatt har nattogtilbud mellom Trondheim og Oslo, sier informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng.

Deler av godstrafikken flyttes til Rørosbanen

av

I kjølvannet av kollapsen på jernbanebrua over Lågen ved Ringebu, arbeider Bane Nor intenst for å sikre en smidig godstrafikkløsning. Nå vurderes muligheten for å flytte en del av godstrafikken til Rørosbanen, selv om det er en utfordring knyttet til kapasiteten der.

På grunn av mandagens sammenbrudd er Dovrebanen midlertidig stengt, noe som får vidtrekkende konsekvenser både for passasjertrafikken mellom Oslo og Trondheim, samt godstrafikken gjennom Gudbrandsdalen.

– Det er ingen enkle alternativer for å opprettholde togtrafikken i Gudbrandsdalen. Vi har buss for tog for passasjertrafikk, og deretter tar vi initiativ til å balansere godstrafikken på best mulig måte, sier pressevakt Olav Nordli til NTB.

Ifølge Nordli er Rørosbanen en mulighet for å transportere deler av godset, men her står vi overfor plassutfordringer. I tillegg til dette, opererer Rørosbanen på dieseldrift i motsetning til elektrisk drift på Dovrebanen, og har noe begrensede krysningsmuligheter.

Nylig ble Rørosbanen gjenåpnet for trafikk etter å ha vært midlertidig stengt på grunn av ekstremvær.

Svar på Høyres lovnad om halv milliard til fylkesveiene

av

Førstekandidat i Røros Rødt, Stig-Arvid Leinum, kommenterer høyres forslag om å bruke en halv milliard på fylkesveiene i dette leserinnlegget.

Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Leser med stor glede at Høyre ønsker å benytte en halv milliard på fylkesveiene i Trøndelag, og staten skal bidra med en større andel av potten. Rødt har fremmet styrking av vedlikeholdet på fylkesveiene i våre alternative stats- og fylkesbudsjett. Men når Høyres alternative statsbudsjett skulle legges fram var det største kuttet i overføringene til fylkene og av det følger at det blir mindre å bruke på vei. 

Forslaget til ny Fylkesveg 30 mellom som ble fremlagt våre lokale folkevalgte hadde 75% finansiering via bompenger, noe Rødt mener er alt for høyt, og heldigvis ble dette forslaget forkastet av lokale politikere. Derimot er det jo vitterlig artig å lese at Høyre nå plutselig mener 75% bompengefinansiering er for høyt, når de selv stemte for dette i Fylkestinget.

Bompengeordningen skulle være et forsøksprosjekt, når det kom, for det rammer usolidarisk. De med minst råd kommer til å kjenne pisken mest på dette. 

Skal heller ikke glemme at ved forrige kommune og fylkesvalg var nettopp bompenger den enkeltsaken som ble frontet mest. Så til grader at et eget en-sak protestparti (Bompengepartiet) fikk massiv oppslutning.

Etterslepet på vedlikehold av vei; spesielt fylkesveier er enormt, og Rødt ønsker velkommen også Høyre med på å fronte at staten må bidra med til dette arbeidet.

Vi får bare håpe de også stemmer for det når den tid kommer, og ikke 75 % bompengefinansiering som de stemte for sist.

Godt valg!

mvh

Stig-Arvid Leinum, 1. Kandidat Rødt Røros og 12. Kandidat Fylkestingslista Rødt Trøndelag.

Vet du hva den samiske nasjonalretten er?

av

Er du mann, er det store sjanser for at du ikke vet det. Den yngre delen av befolkningen har heller ikke særlig peiling. Søringer bommer også. Kvinner derimot, svarer i større grad riktig.

– Vi har to nasjonaldager i Norge. Samenes nasjonaldag er 6. februar, og markeres over hele landet. Det som regnes som den samiske nasjonalretten, bidos, inngår for mange som del av feiringen. Mat er en fin inngang til andre kulturer, og vi må ta vare på det mangfoldet vi har. 

Det sier Ragnhild Kolvereid, prosjektansvarlig for reinkjøtt i MatPrat, om det som kommer frem i undersøkelsen utført av YouGov for MatPrat. Nordmenn har svart på spørsmål om reindrift, reinkjøtt og nasjonalretten, bidos. 

På spørsmål om man vet hva som er den samiske nasjonalretten, svarer 40% av kvinner ja, mens kun 29% av mennene svarer det samme. 

Det er også langt flere kvinner enn menn som faktisk plukker ut den riktige retten, bidos, på oppfølgingsspørsmål med ulike alternativer.  

– Det er ikke helt overraskende at det er flere kvinner enn menn som kjenner navnet på den tradisjonelle samiske festmaten, sier Kolvereid. 

De yngste tror de vet best, men bommer mest. Selv om de yngste i størst grad svarte at de kjenner til hva som er den samiske nasjonalretten, er det de som i minst grad har greie på dette. I aldersgruppen 18-29 har 50 % svart bidos, noe som er langt lavere enn i resten av befolkningen.  

– Vi vet at bidos blir laget og servert både i barnehager og på skoler over hele landet i forbindelse med den samiske nasjonalfeiringen. At unge voksne ikke tar med seg denne kunnskapen etter endt skolegang forteller oss at vi kanskje bør være tettere på de unge når vi formidler om norsk matkultur, sier Kolvereid. 

Søringer kan minst
49% i Midt-/Nord-Norge svarer at de vet hvilken matrett som er den samiske nasjonalretten. Og 82% av disse igjen svarer riktig på bidos blant hjulpne svaralternativer. Begge tall er langt høyere enn landsgjennomsnittet og understreker at «disse kan mest». 

Søringer, med unntak av Oslo-folk, er de som kan minst. På Sør- og Østlandet er det langt færre som vet hvilken rett som er den samiske nasjonalretten.I Oslo er det flere som svarer at de vet hva det er, og som faktisk svarer riktig.  

– Dess lenger nord man kommer, jo tettere lever man på reindrifta, så det er naturlig at de i nord vet mest. Men det er på tide av søringene skjerper seg, ler Kolvereid.  

Her er en oppskrift på Bidos:

KLAR BIDOS

Ingredienser

5 porsjoner:

1 kg reinsdyrstek

1 l vann

0,5 stk. løk

4 stk. poteter

1 bunt vårløk

2 stk. gulrot

0,5 ts salt

0,25 ts pepper

Slik gjør du

1: Skjær kjøttet i store terninger. Kok opp vann og ha i kjøttet. Kok opp på nytt og skum godt av. Tilsett løk og la bidosen trekke på svak varme en halvtimes tid. Tilsett poteter delt i 4 og gulrøtter i ringer/terninger.

2: La gryta trekke i ca. 20 minutter til kjøtt og grønnsaker er møre. Smak til med salt og pepper. Dryss over finsnittet vårløk eller gressløk før servering.

Bidos serveres i dype tallerkener og spises med skje. Vanlig tilbehør er brød, flatbrød eller vørterkake.

Tradisjonell bidos blir jevnet med en meljevning, slik at det blir tykkere konsistens på sausen. 

Prøv gjerne den også!

Kilde: MatPrat