Mandag 3. juli inviterer Røros kommune, Statens naturoppsyn og NTNU Vitenskapsmuseet til åpen dag i Sølendet naturreservat.
Sølendet naturreservat er et unikt eksempel på et gammelt myr – og engslåttlandskap der mer enn tolv orkideer preger det spesielle kulturlandskapet.
– Som tidligere år, inviterer vi til åpen dag der botanikere fra NTNU vitenskapsmuseet tar oss med på en botanisk vandring langs naturstien. Kom å bli med å lær om blomstene i slåttelandskapet, skriver Røros kommune på sine nettsider.
Ingen forkunnskaper en nødvendig. Enkel servering med kake og kaffe.
Oppmøte p-plass ved Sølendet naturreservat (følg skilting). Skiltet avkjørsel ved bru over Glåma, cirka tre kilometer nord for Brekken sentrum. Husk bompenger.Arrangementet er gratis, men det er ønskelig at du melder deg på her.
– Det vekker oppsikt når Senterpartiet av alle, snur ryggen til landbruket, skriver Per Morten Hoff i dette debattinnlegget hvor han kritiserer Guri Heggem fra Sp Røros. Heggem svarer nederst i saken.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Senterpartiet på Røros gikk mot sitt eget partiprogram under behandlingen i kommunestyret den 22.6 i plansaken om Fruhaugen. De valgte å støtte hytteutbygging framfor beite og interessene til folket i bygda. Det vekker oppsikt når Senterpartiet av alle, snur ryggen til landbruket og rammer det største bruket i Røros kommune med 360 dyr på båsen.
Det blir ikke mindre oppsiktsvekkende at det var Senterpartiets andrekandidat til Fylkestingsvalget i Trøndelag Guri Heggem, som fremførte et varmt forsvar for et arealmessig stort hyttefelt på Fruhaugen. Dermed fulgte Senterpartiet opp sin stemmegiving fra Planutvalget.
I Senterpartiets partiprogram står følgende: «Landbruket er avhengig av at naturen er i økologisk balanse. Landbruksnæringa er avhengig av å minimera belastninga på natur og miljø. Tilgang til utmark med gode og samanhengande beiteareal er ein viktig føresetnad for norsk husdyrproduksjon. Utmarksbeite er viktig for at Noreg skal oppretthalda mattryggleiken og ta vare på biologisk mangfald.»
Sitt eget partiprogram valgte listetoppen Heggem å gi fyken. Hva kan ligge under en slik beslutning?
Det ble gjort et poeng fra partiets side at det var en demokratisk rett å få et planforslag ut på høring. Dessverre betyr ikke det annet enn at man i prinsippet er for forslaget, nettopp fordi Heggem i sitt innlegg gav uttrykk for at hun støttet kommunedirektørens innstilling helhjertet.
Lokale protester har prellet av som vann på gåsa på kommunal- og fylkespolitikeren Guri Heggem. Fra talerstolen fremsatte hun en hårreisende og usann påstand om at personer er presset til å skrive under på lista mot utbygging av Fruhaugen. Alle som har jobbet med underskriftslista kan garantere at ingen som har skrevet seg på – er blitt presset til det. Direkte usannheter bør Heggem holde seg for god til. Jeg skjønner godt at hun ikke så en eneste av sine over 50 oppmøtte sambygdinger i øynene når du gikk inn til kommunestyremøtet.
Heggem påsto videre i kommunestyremøtet at hun er blitt stemplet som korrupt. En fryktelig påstand om det er riktig. Ingen har sett eller hørt noe om en slik alvorlig og hårreisende påstand. Hvor kommer dette fra? En så alvorlig beskyldning burde vekke betydelig oppmerksomhet. Blander Heggem spørsmål om habilitet med korrupsjon? I så fall en grov misforståelse. Alle politikere bør vurdere sin habilitet i konkrete saker og ikke minst tåle spørsmål om det. Det har vi lært mye om de siste dagene.
At Heggem jobber i Næringshagen for Rørosregionen er ingen hemmelighet. Det er heller ikke det faktum at tiltakshaver har kjøpt tjenester av Næringshagen vedrørende tiltaket Fruvollen AS, noe han selv har opplyst om. Selv om Heggem ikke skulle ha jobbet direkte med tiltakshaver, er det så få ansatte i Næringshagen at inhabilitet kan inntreffe. Det samme gjelder vennskapet med tiltakshaver. Å være inhabil betyr at man ikke kan behandle en sak på grunn av tilknytningen til enten en sak eller personer, fordi det kan svekke tilliten til at man er objektiv. Dette gjelder også saksforberedelsene. Det kritikkverdige ligger ikke i det å være inhabil, men det å ikke fratre ved inhabilitet. Statsforvalteren skriver følgende: «Tjenestemenn/folkevalgte er inhabil dersom de er leder eller har ledende stilling i et selskap som er part i en sak.» Definisjonen på ledende stilling er at man kan ta selvstendige beslutninger. Fruvollen AS er Næringshagebedrift. På hjemmesiden til Næringshagen går det fram at rådgiverne skal jobbe tettere i team så flere kan ivareta målbedriftene. Med kun åtte ansatte er det vanskelig å unngå inhabilitet. Det fremheves også at Heggem jobber med nettverksprosjekter med grønn profil. Der finner vi bl.a. Interreg Source som Fruvollen AS er en del av ifølge tiltakshaver. Det er ikke unaturlig om det kan ha blitt stilt spørsmål om Heggems habilitet.
Hva mener Senterpartiet sentralt når en fylkestopp taler eget partiprogram midt imot? Er det en radikal kursendring på gang siden programmet fravikes, eller er det andre forhold? Dette bør både Fylkesleder Ole Herman Sveian og sentralstyret i Senterpartiet klargjøre før valget.
Nå blir det høring og andre gangs behandling i kommunestyret. Her kan Senterpartiet fortsatt redde sin troverdighet i landbrukspolitikken – med en real håndbrekksving.
Her svarer Guri Heggem.
Om partiprogrammet: Senterpartiet snur ikke ryggen til landbruket og jeg kjenner meg godt igjen i sitatet fra partiprogrammet. Senterpartiet har i denne saken stemt for å sende en reguleringsplan ut på første gangs høring. Det er det eneste vi har tatt stilling til. Som jeg sa i innlegget mitt mener jeg det er viktig å få et planforslag ut på høring for å få en demokratisk og bred tilnærming til det som er foreslått, både fra privatpersoner, næringsdrivende, lag og organisasjoner og offentlige myndigheter. Høringsrunder er noe av det viktigste vi har i et lokaldemokrati, da kan alle som har en mening og et syn på en sak få si sin mening og svaret blir offentliggjort. Min rolle som folkevalgt er å høre på alle, og da må alle få tilgang til å si sin mening. Det får vi gjennom en høringsrunde.
Om underskriftslista: jeg forteller om det jeg har fått fortalt. Jeg synes det er viktig å få fram at det ikke er alle innbyggerne i Galåen/Engan som har skrevet under. Disse har også en stemme.
Om korrupsjon: jeg har blitt oppringt av redaktøren i Fjell-Ljom to ganger de siste to årene med spørsmål om jeg vil kommentere påstander om at jeg skal ha fått betaling fra tiltakshaver. Dette kan bekreftes av redaktøren.
Om min arbeidsgiver og habilitet: jeg har p.t. 90% permisjon fra jobben min som rådgiver. Dette kan bekreftes av daglig leder. Den resterende 10% er knyttet til prosjektet «Green Flyway». Jeg har ikke en ledende stilling i selskapet. Jeg har nøye vurdert min habilitet i saken, sånn som vi gjør i alle andre prosjekter og kundeforhold og har ingen rolle i prosjektet Source. Per Morten Hoff sier videre at «vennskapet med tiltakshaver» er problematisk. Hva han legger i dette får stå for hans regning, jeg synes det er oppsiktsvekkende at han skal ha innsikt i min omgangskrets. Jeg kan bekrefte at tiltakshaver og jeg ikke er nære venner, selv om det skal være unødvendig å svare på.
Den som driver landbruk innenfor verdensarvområdet Røros bergstad og Circumferensen kan nå søke tilskudd for å styrke landbruket i dette området.
Hvem som omfattes er nærmere beskrevet i retningslinjene: Retningslinjer for tilskudd til landbruk i verdensarvområdet. Røros bergstad og Circumferensen er innlemmet i landbrukets verdensarvordning, og det er avsatt to millioner kroner til tilskudd for tiltak i området i 2023. Dette opplyser Røros kommune på sine nettsider.
– Formålet med tilskuddet er å styrke landbruket i verdensarvområdet. For søknadsomgangen 2023 er det særlig prioritert å ivareta og opprettholde drift av små fragmenterte jordbruksareal og avsidesliggende areal.
Ordningen omfatter areal og driftsenheter i Røros, Os og Engerdal kommuner, som ligger innenfor verdensarvområdet (gult område i vedlagte kart). Øvrige områder innenfor Circumferensen (buffersonen) omfattes foreløpig ikke av ordningen. Vi viser til vedlagte kart.
Du kan også gå inn på dette kartlaget i Nibio/kilden
Kort om hva det kan søkes tilskudd til: • Drift av innmark for areal under 10 dekar gjennom slått og beite (frittliggende areal) • Drift av avsidesliggende innmark (i henhold til egen liste) • Restaurering og istandsetting av innmark • Tilskudd til driftsbygninger der driftssenteret ligger innenfor avgrensningen av området • Innkjøp av spesialutstyr som er nødvendig for slått og høsting av tungdrevent areal • Planlegging og kartlegging • Andre tiltak som fremmer formålet
Røros kommune har forvaltningsansvar for ordningen og behandler søknader på vegne av de tre kommunene.
Det er utarbeidet lokale retningslinjer.
Landbruksforetak, grunneiere, kommunen og andre som bidrar til å fremme formålet med ordningen kan søke tilskudd.
Bli med på kunstvandring i Nordgruvefeltet fra 1. juli.
Du vil få mulighet til å oppleve kunsten på stien fra Kongens til Rødalsgruva når kunstnerne Bente M. Strømmen og Arve G. Lønnum inviterer til en vandring gjennom kunsten sin.
Langs stien blir det plassert ut kunstverk. Kunsten er laget av Bente, Arve har laget tekster til, og Martin Fossen står for fotografier.
Dette er fjerde året de har kunstvandring i gruveområdet.
Ideen om kunstvandringen fikk Bente for over 20 år siden, men det var først under pandemien at ideen ble tatt frem igjen, da koronarestriksjonene gjorde det vanskeligere å møtes. Det var da att ideen om en kunstvandring fikk fornyet aktivitet.
På vandringen vil man få se keramikk laget med rakuteknikk. Raku-keramikken kjennetegnes ved sin svarte eller tomatrøde glasur og perforerte, tykke skåler. I USA ble raku-teknikken populær i 1950- og 1960-årene.
Til årets kunstvandring har Bente laget ny kunst som er blitt til i verkstedet i hytta som Bente og Arve har på Rugldalen. En viktig del av prosessen er brenningen av rakuleiren.
Vi har tatt en prat med sportsbutikkene om sommersesongen.
Daglig leder ved Intersport Røros, Morten Nordbrekken forteller at det har vært en grei vår, og tror og håper på at det blir en fin sommer for sportsbutikken i Domus-senteret.
– Vi har hatt grei vekst sammenlignet med i fjor, men da så det ut som et krater her, for da drev vi og bygde ut, og da var det ikke engang en kafé i senteret, sier Morten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Daglig leder ved Intersport Røros, Morten Nordbrekken. Foto: SvendAgne Strømmevold
Burde hatt nedgang Morten sier at det er en helt ny verden for butikken etter oppussingen av butikken og senteret.
– Butikken fungerer nå enda bedre enn den gjorde før, og selv om vi ser det er tøffere tider så ser vi at vi klarer å holde tallene, og det tror jeg er ære være lokalet og butikken, sier Morten, – for jeg tror vi egentlig burde hatt en nedgang mot hvordan det har vært før.
Morten sier at det er merkbart at folks handlemønster har forandret seg på grunn av alt fra økte renter til økte strømpriser.
– Derfor går det mer i nødvendige varer. Vi har hatt en veldig bra økning på sko, for sko må en jo ha. Ellers går salg av sykler bra, og spesielt el-sykler, men lystklær og dyrere premiumklær har nok gått litt ned.
I sommer åpner Intersport Outlet-avdeling i 2.etasjen på senteret, og Morten tror at det på grunn av den nye satsningen vil de få en fin vekst fra i fjor.
Spår en god sommer Daglig leder for Røros Sport, Jørn Engzelius, sier at det er vanskelig å spå hvilke trender som vil bli stor i sommer.
– Det er litt vanskelig å si, men vi har jo veldig stor trua på frisbeegolf i år. Det var en utrolig stor trend i år, og vi tror det kommer til å bli kjempestort i år også, sier Jørn.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Daglig leder for Røros Sport, Jørn Engzelius. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Jørn tror at folk kommer til å være mye ute i sommer, og at mange antageligvis kommer til å feriere i Norge. Han spår en god sommer, men sier at det har vært en relativt rolig start.
– Jeg føler at sommeren så langt har vært litt tregere enn i fjor, sier Jørn, – og jeg tror ikke folk har brukt hyttene like mye så langt i sommer. Det har nok med at det var dårlig vær i mai å gjøre, men vi tror det kommer til å bli veldig mye folk her i sommer.
Engzelius tror at det kommer til å gå mye tur-artikler i år, og at folk kommer til å bruke nærmiljøet mer. Folk, forteller Jørn, har vært særdeles aktive turgåere under pandemien og kommer sikkert til å fortsette med det.
Rolig start Daglig leder ved Sport 1 Røros, Trond Morten Gløtheim, tror at på grunn av den svake kronekursen vil flere feriere her til lands, og regner med at de vil få besøk av flere utenlandske turister.
– Hva tror du det kommer til å gå mye av i sommer?
– Det er veldig væravhengig, og nå med godværet så selger vi mye av lettere bekledning; Skjortser, T-skjorter og småvarer. Men i forhold til trender tror jeg ikke det blir så ulikt fra i fjor, sier Trond Morten.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Frisbeegolf, forklarer han, er fortsatt en stigende trend, og har tatt inn mange frisbeer.
– Den trenden har økt fra år til år, og jeg tror økningen blir enda større i år. Folk har nå blitt mer bevisst på hvilke disker de vil ha, og sånn sett så er det greit at en spiller litt selv, så en vet hvilke disker som fungerer ved ulike anledninger, forklarer Gløtheim.
I år har det vært en litt roligere start på sommeren enn i fjor for Sport 1. Trond Morten peker på at folk nok er litt mer forsiktige når de handler nå, ettersom økonomiske omstendigheter har ført til at folk har dårligere råd.
– Vi har hatt et bra år. Sammenlignet med i fjor har vi en liten nedgang, men ikke stor. Med tanke på at covidperioden har vært en god periode for sportsbransjen, er vi fornøyde med året så langt.
Gløtheim sier at det går mye Hokasko, sko generelt, sykler og fritidsbekledning. Ellers bestemmer været hvilke klær det går mye av. Trond Morten håper på litt av alle typer vær.
Christian A. Falck samler historier om fjøsnisser til sin kommende bok om tema. Boka er illustrert av Kjell. E. Midtun, kjent for sine Rørosmotiver, og er planlagt publisert på norges største forlag. Nå vil forfatteren høre fra folk som har opplevd å møte nissen på Røros.
– Det er ingen som ikke liker fjøsnissen, sier Christian A. Falch, – Han er den mest ukontroversielle, folkekjære og upolitiske skikkelsen vi har. Falch er i gang med å skrive en bok om skapningene i samarbeid med hele norges nissetegner Kjell E. Midtun.
Til vanlig jobber Falch som produsent for selskapet UpNorth Film, som nylig har vært på Røros i forbindelse med utviklingen av en TV-serie. For fem år siden kjøpte han og kona et gårdsbruk i Åsenfjorden i gamle Nord-Trøndelag. og der traff han på en fjøsnisse.
– Det var veldig spennende og fascinerende for jeg hadde aldri tatt stilling til at fjøsnissen var noe annet enn et motiv på postkort, forklarer Christian, og sier at etter han da ble tvunget til å ta stilling til det, begynte han å snakke med folk om det, og da ble det klart at han var langt fra alene om å ha truffet på fjøsnissen.
Fortellinger og Rørosmotiver – Da fikk jeg mange gode, korte og noen lengre historier om møter med nisser. Jeg begynte å skrive ned historiene for å ikke glemme dem, og etterhvert kom jeg fram til at historiene kan være et godt grunnlag for en bok.
Etter det fikk han Norges største frlag, Cappelen Damm, med på ideen, og tok kontakt med nissemaleren Kjell E. Midttun, kjent for sine Rørosmotiver.
– Problemet mitt er at jeg har samlet nissehistorier fra hele landet, men mangler historier fra Røros, hvor mange av de kjente motivene fra Midtun er hentet fra, sier Christian.
Falch ønsker å snakke med noen som har møtt på fjøsnisser i Rørosregionen. Det må være folk som har opplevd det selv, og ikke bare historier man har hørt fra andre.
Har du sett fjøsnisser på Røros, ta kontakt med Christian A. Falck på telefon 908 65 219
Lørdag er det åpningsdag på Doktortjønna med en rekke aktiviteter for hele familien.
På åpningsdagen vil det bli en rekke aktiviteter, blant annet ridning med Connie Vorreiter og Marianne Elven. Det blir barnekonsert med Bare fjas og blågras, , Birdlife Røros skal ha fuglekassesnekring og det blir orienteringsløype.
– De siste ukene har vi jobba på spreng for å få på plass de siste detaljene, og nå er vi straks klar til å ta imot ung og gammel til gode dager ved tjønna. Vi har nye bord og benker på uteområdet, deler av stenhuset har fått ny maling, vi har satt opp gjerder og dyra er på vei. Isdisken fylles, butikken er fylt til randen med et variert utvalg varer og i hele området klargjøres det for formidling av områdets natur- og kulturhistorie, sier Kirsti Sæter ved Rørosmuseet.
Nytt for året er plattdans, som handler om å arrangere dans på en platting, noe som var veldig utbredt i bygdene før.
Tonje henter inspirasjon fra steder, stemninger, lyset og uværet når hun forfatter sine bøker. Hennes seneste utgivelse, novellesamlingen “Brytninger”, geleider leseren gjennom en drømmeverden hvor man får se alt fra det anatomiske teater i Padova til historiens første obduksjon, veneziansk okkultisme og moderne kvantefysikk.
Tonje A. Lissandrin bor i Venezia, men kommer fra en Røros-slekt som går tilbake til 1600-tallets gruvearbeidere. I dag besøker hun vanligvis Røros to ganger i året, et sted hun har et sterkt forhold til.
Tonje er utdannet biolog med immunologi som spesialfelt, og har jobbet som forsker i inn- og utland.
– Noen synes kanskje det er rart at jeg skriver skjønnlitterære bøker. Jeg mener alt henger sammen. Kunst og vitenskap kommer fra det samme menneskelige behovet for å forstå verden rundt seg, sette ord på undringen, formidle sin virkelighetsopplevelse. Finne svar på eksistensielle spørsmål, sier Tonje, og forklarer at det er undringen so står i sentrum for hennes litteratur.
– Hvis du skal beskrive Brytninger?
– Brytninger starter i en gondol og ender i en gondol. Vannet strømmer gjennom boka, som blodet i en kropp. Mye av handlingen er lagt til Venezia- en by som havet strømmer inn og ut av. Venezia er som et pumpende hjerte. Historiene i boken snirkler seg frem og tilbake i tiden, sier Tonje.
– Hvilke forfattere inspirerer deg?
– Som ung lot jeg meg inspirere av bøker som Dracula og Fantomet i Operaen. Jeg liker Edgar Allan Poe sine noveller, samt mener jeg at Et bilde av Dorian Grey er noe av det beste som finnes i litteraturen. Da jeg bodde i Boston ble jeg kjent med den italienske forfatteren Umberto Eco på Harvard. Han var professor, men skrev likevel skjønnlitteratur. Han inspirerte meg, og jeg tror det åpnet en dør i meg.
– Kan du beskrive skriveprosessen din?
– Jeg heller spisskompetansen min nedi den sorte gryta og rører den sammen med Venezia og kunsthistorie så…. Poff!, sier Lissandrin, og sier at det er sånn hun kommer fram til noveller som, Vampyren i Venedig, Tizians gjestebud og Sankta Lucia.
Skogbrannfaren er redusert, og nå er det det generelle bålforbudet som gjelder.
I Røros, Tydal, Holtålen og Os kommuner – er skogbrannfaren vesentlig mindre nå. Det er lov å tenne opp bål så lengen det er i god avstand til skogområder.
