Til høsten er det kommunestyrevalg. Vi har snakket med lokale politikere om hvilke politiske saker som betyr mest for dem og om hvordan de tilbringer sommeren.
Ordfører i Røros kommune, Isak V. Busch (Ap) er 35 år og bor i Djupsjølia.
– Hvis du skulle fått gjennomslag for en politisk sak, hvilken ville det vært?
– Det er egentlig et fryktelig vanskelig spørsmål, for alt henger sammen med alt. Men gratis barnehage er rimelig høyt oppe på den lista. Det vet jeg hadde betydd mye for mange familier i de tidene vi lever i, med høye priser, økende rente og økonomisk usikkerhet.
– Hva fikk deg til å gå inn i politikken?
– Jeg gikk inn i politikken fordi jeg syntes det var vanskelig å komme inn i boligmarkedet som blakk og nyutdannet. Det var lite tilgjengelige tomter, og høye boligpriser.
– Hvordan tilbringer du sommeren?
– I sommer blir det noen uker på campingtur og en snartur innom dyreparken i Kristiansand. Ellers blir det en god del jobbing. Så blir det også høyslått, vedarbeid og alt det som hører med når man bor på et småbruket.
Turistsesongen er godt i gang, og luftfartstilsynet ønsker å formidle viktig informasjon og regler for bruk av droner.
Droner blir stadig mer populære blant turister som ønsker å fange unike bilder og videoer fra luften. Men det er viktig å være klar over at det er regler og begrensninger for hvor og når disse dronene kan brukes, spesielt i naturvernområder og andre sensitive steder. Dette opplyser Røros kommune på sine nettsider.
Ulovlig droneflyvning kan straffes med bot eller fengsel, og kan medføre at dronen inndras.
Fra politiet:
Registrer deg på flydrone.no og ta nettkurs og eksamen
Sørg for gyldig forsikring. Droner er luftfartøy og må ansvarsforsikres
Gjør deg kjent med droneforbudssoner. Hold minst 5 km avstand til lufthavner
Du skal kunne se dronen. Maksimal flyhøyde er 120 meter over bakken.
Unngå å fly over andre personer. Ikke fly over folkemengder, festivaler, sportsarrangementer O.L.
Hvis dronen veier 500g-25kg (eller er merket C2-C4): Hold mist 150 meter avstand fra bebygde områder og uteområder hvor mange ferdes og minst 30 meter fra andre personer.
Europarådet og EU-kommisjonen har bevilget Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner et tilskudd på 9.900 euro til opplæring i bruk og vedlikehold av settemaskiner. Prosjektet har et europeisk perspektiv, og invitasjon til samlinger rundt settemaskinene i Fjeld-Ljom er nå gått ut til entusiaster i hele Europa. Midlene skal brukes som stipend og reisetilskudd til de som ellers ikke ville hatt anledning til å delta i samlingene.
«European Heritage Days» er en årlig markering av kulturminnevern, med arrangementer over hele Europa. I Norge arrangeres «Kulturminnedagene» under denne felles paraplyen, og Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner har de siste årene hatt arrangement med åpne dager i avishuset og foredrag knyttet til Kulturminnedagene.
Årlig deles det på europeisk basis ut midler til ti forskjellige kulturminnetiltak, på basis av en omfattende søke- og utvelgingsprosess. Tjue søkere deltar i den siste runden, der man må redegjøre nøye for de planlagte tiltakene, med budsjett og gjennomføringsplan.
– Det er et trangt nåløye å komme igjennom, og slike midler er så vidt jeg vet bare en gang før gitt til et prosjekt i Norge, sier styreleder for Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner, Jan Erik Øvergård. – Det er derfor ekstra hyggelig å registrere at vi står først på lista over de som har fått EU-midler i år.
For entusiaster
Settemaskiner av merkene Linotype og Intertype ble gjennom det meste av 1900-tallet brukt i så å si alle aviser over det meste av Europa. Maskinene gikk ut av ordinær produksjon på 1970-tallet og har ikke lenger noe kommersielt bruksområde. De finnes i ganske mange museer, men utfordringen er kompetanse på bruk og vedlikehold. Veldig mange av de som behersker maskinene, er nå pensjonister.
Så også i Venneforeningen på Røros, der initiativet til forskjellig rekrutterings- og opplæringstiltak er tatt de siste årene, for å sikre kontinuitet i kompetansen på maskinene.
– Å arbeide med disse maskinene passer for entusiaster som er villig til å bruke mye fritid på å holde vedlike fagkompetanse som er ganske unik. Dette er en sentral del av vår avis- og trykkerihistorie, som vi har felles med hele Europa, og derfor var det naturlig å søke om midler fra «European Heritage Days». Bevilgningen vi har fått er selvsagt økonomisk viktig for oss som ikke får noen direkte støtte til dette arbeidet fra eier av hus og samlinger, Rørosmuseet, men like viktig er den anerkjennelse som bevilgningen gir fra sentralt kulturminnevernhold i Europa, sier Øvergård. – Det at vi får denne oppmuntringen i arbeidet fra EU, håper vi betyr at vi også nasjonalt og ikke minst lokalt her på Røros får noen flere åpne øyne opp for viktigheten av arbeidet vi gjøre i Pressemuseet.
Tre samlinger
Planen er å ha tre samlinger for interesserte fagfolk fra Europa, både slike som besitter kompetanse og nye, helst yngre rekrutter som er interessert i å lære seg å beherske settemaskinene. Samlingene vil bli holdt i tilknytning til allerede planlagte dugnader i Pressemuseet Fjeld-Ljom, og muligens vil en samling bli lagt til et annet museum mer sentralt i Europa.
– Dette miljøet er ikke så stort, så derfor er det naturlig å se Europa under ett. Vi har ikke stort mer enn en håndfull entusiaster som behersker slike maskiner nå, og det haster med å spre kompetansen og lære opp noen flere, slik at vi også i fremtiden kan vise maskinene i aktiv bruk, og ikke bare som døde gjenstander, sier Øvergård.
Pressemuseet Fjeld-Ljoms Venner trykker ei museumsavis hver høst, og for produksjon av denne avisa, er fungerende settemaskiner helt nødvendig.
Røros Metall passerte 200 millioner i omsetning for første gang i selskapets historie. Det viser nye regnskapstall publisert for regnskapsåret 2022. De utbetaler samtidig et ordinært utbytte på 4,5 millioner kroner.
I regnskapsåret 2022 oppnådde Røros Metall AS en betydelig økning i driftsinntekter sammenlignet med 2021. Salgsinntektene for 2022 beløp seg til 201 347 000 NOK, mens de tilsvarende tallene for 2021 var 175 371 000 NOK. Dette indikerer en vekst på rundt 15% i selskapets omsetning.
Driftsresultatet forbedret seg også betydelig i løpet av regnskapsåret 2022. Selskapet oppnådde et driftsresultat på 8 021 000 NOK i 2022 sammenlignet med 1 990 000 NOK i 2021.
Røros Metall AS har også kunngjort en økning i årsresultatet for 2022 sammenlignet med året før. Årsresultatet for 2022 er rapportert til å være 4 776 000 NOK, mens det tilsvarende tallet for 2021 var 2 011 000 NOK.
Når det gjelder utbytte, kunngjorde Røros Metall AS utbetaling av et ordinært utbytte på 4 500 000 NOK for regnskapsåret 2022. Det ble til sammenligning ikke utbetalt utbytte i 2021.
Først i verden Administrerende direktør ved Røros Metall, Håvard Augensen, er godt fornøyd med fjorårets resultat.
I 2021 lanserte Røros Metall RørosHetta Sense, og flyttet produksjonen til Røros.
– Røroshetta sense erer selvtenkende kjøkkenhetter. Det betyr at du slipper å tenke på vifta i det hele tatt, og den vil sørge for et optimalt inneklima, sier Augensen, og legger til at det ikke er noen andre selskaper som har hatt et tilsvarende produkt.
Ikke før i 2022 kom resultatet av den nye satsingen.
– Markedet har virkelig tatt det til seg. Det er ingen andre i verden som gjør det, og satsingen har slått veldig godt ut både i Norge, Sverige, Danmark og England, forklarer Augensen.
Fortsatt gode resultater – Hvordan ser det ut for bedriften så langt i år?
– Vi kommer til å kopiere fjoråret mer eller mindre, og i første halvår har vi gjort det like godt som i fjor, i et marked som egentlig er 20 prosent ned, sier Augensen.
Det er en tøff periode for kjøkkenbransjen, forteller Håvard.
– Med økte renter, inflasjon og økte råvarepriser. Dessuten blir vi som importerer mye i Euro, påvirket av den svake krona, sier Augensen og legger til, – så vi ser ikke for oss et super-resultat i år, men vi kommer nok til å få et godt salgsår. Det skal vi bygge videre på til neste år, og da tror vi markedet vil løsne litt opp igjen.
Med sommeren i full blomst og turistene strømmende til, er sommerhandelen i Trøndelag av stor betydning for regionen. Ifølge en nylig pressemelding fra NHO Trøndelag står de to sommermånedene, juli og august, for hele 17,2 prosent av årsomsetningen i handelen i Trøndelag. Dette tallet er høyere enn gjennomsnittet for Norge, som ligger på 17 prosent.
Regiondirektør for NHO Trøndelag, Guro Angell Gimse, uttrykker optimisme og oppfordrer folk til å dra nytte av de flotte tilbudene regionen har å by på.
– Mange nordmenn vil feriere i Norge også i år. Trøndelag er en fantastisk feriedestinasjon med lokalmat av ypperste kvalitet. Vi har flere festivaler og spel som er verdt et besøk. Selv har jeg Trøndelagsferie i år og gleder meg blant annet til en runde på den Gyldne omvei, en tur til Hitra og Frøya, og jeg skal i store deler av ferien nyte fjellheimen rundt hytta i Tydal. Jeg planlegger også et besøk til Røros, og spektakulære Elden står på programmet. Olavsfestdagene og matfestivalen er dessuten et ‘must’, sier hun.
I fjor omsatte butikkene i Trøndelag varer for 7,6 milliarder kroner i løpet av juli og august, noe som utgjorde en nedgang på 1,7 prosent sammenlignet med året før. Samtidig falt sommerhandelen i hele Norge med 2,3 prosent. Dermed var utviklingen i Trøndelag relativt sterkere enn gjennomsnittet for resten av landet.
Turiststrømmen og antall hytter i kommunene påvirker sommerhandelen i Trøndelag. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er sommerhandelen viktigere enn julehandelen i 19 av de 36 kommunene de har tall for. Flere kommuner i Trøndelag befinner seg på toppen av listen over sommerhandelens betydning blant alle norske kommuner.
Regiondirektøren oppfordrer også lokalbefolkningen og tilreisende til å benytte seg av de mange tilbudene som finnes i Trøndelag:
– Bruk de trønderske tilbudene som finnes. Det gir hele Trøndelag et løft og sikrer også skatteinngang til våre kommuner, sier Angell Gimse.
Regiondirektør i NHO Trøndelag, Guro Angell Gimse, skal også besøke Røros i sommer.
Sommerhandelens andel av årsomsetningen er 21% på Røros, og tilsvarer en omsetning på 183 millioner, viser tall fra NHO.
Namsskogan og Leka er også blant kommunene der sommerhandelen har størst innvirkning, med henholdsvis 17,2 prosent og 22 prosent av årets omsetning. Namsskogan Familiepark og fiskemulighetene i Namsen tiltrekker seg turister til Namsskogan.
Andre kommuner der sommerhandelen er viktig inkluderer Leka, Rennebu og Flatanger, der sommerhandelen står for over 21 prosent av årets omsetning.
Trondheim er den kommunen i Trøndelag som har den største sommerhandelen målt i kroner, med butikker som omsetter for 3,9 milliarder kroner i sommermånedene. Dette utgjør nesten 45 prosent av total sommerhandel i fylket. Imidlertid utgjør sommerhandelen kun 16,1 prosent av årsomsetningen i Trondheim.
NHO Service og Handel forventer at nordmenn og turister vil legge igjen hele 87,5 milliarder kroner i norske butikker i løpet av sommermånedene juli og august. Dette representerer en økning på 2 prosent sammenlignet med fjoråret, da sommerhandelen opplevde en nedgang for første gang på 13 år. Økningen i år drives av at flere nordmenn velger Norgesferie på grunn av svekket krone og redusert kjøpekraft, samtidig som den svake kronekursen gjør Norge attraktivt for utenlandske turister.
Linda Vist, bransjedirektør for Handel i NHO Service og Handel, bemerker at selv med en vekst på 2 prosent i omsetningen, vil antallet solgte varer fortsette å synke på grunn av inflasjonen. Dermed vil nordmenn og utenlandske turister handle færre varer i norske butikker enn i fjor.
Etter at nordmenn i stor grad valgte Norgesferie i de tre siste somrene, påvirket dette handlemønsteret. Sommerhandelens andel av årets omsetning var rekordhøy under pandemien, men i fjor lå den på et mer normalt nivå da mange dro utenlands for første gang på tre år, noe som resulterte i en nedgang i den norske sommerhandelen.
I sommer kan du oppleve en kunstutstilling helt utenom det vanlige når Trygve og Rolf åpner sitt hjem – Fondahuset – og inviterer publikum inn til utstilling med den kritikerroste kunstneren Kjell Pahr-Iversen.
Utstillingen “Polariteter” åpner med vernissasje lørdag 29.juli og blir stående til 20.august.
Utstillingen arrangeres i nært samarbeid med galleriet Kunst og kaos. Galleristene i Kunst og kaos vil formidle utstillingen, mens reiselivssjef, Tove Martens står for åpningen. Musikken er ved Bendik Smedåsgjelten Qvam og kunstneren vil selv være til stede.
Kjell Pahr-Iversen er en unik kunstner i norsk sammenheng. I sommer reiser den 85-årige samtidskunstneren fra Stavanger til Røros for sin første utstilling i verdensarvbyen.
Reiselivsdirektør Tove Martens står for den offisielle åpningen, mens galleristene i Kunst og kaos vil formidle utstillingen. Det blir musikk ved Bendik Smedåsgjelten Qvam, og selvsagt noe godt i glasset. Kunstneren vil selv være til stede.
Den store funkisvillaen ble bygd som representasjonsbolig for bedriften HÅG, og var også Jane Fondas bosted under innspillingen av Et Dukkehjem på 70-tallet.
Til uka skal Norske Redningshunder ha sitt hovedkurs på Røros. Det vil derfor være mange hundeførere og hunder som søker i og rundt sentrum.
Alle vil være merket. Femunden Sjøredningskorps skal i samarbeid med Norske Redningshunder øve på søk i elv fra båt.
– Vi kommer til å være synlig i Håelva fra Renseriet og opp til Vianor. Det vil være en båt i søk, hunder i søk og synlige markører på land og i vann, skriver RSRK Femunden
og Norske Redningshunder i en pressemelding.
Det er utplasserte figuranter i søkene, så hvis du ser noen som ligger i en busk eller på andre uvanlige plasser, så er det sannsynligvis noen som har gjemt seg for hundene og som er en del av øvelsene.
Øvelsen er varslet inn til politi og Brannetat i Røros kommune.
Øvelsene på vann vil forgå på søndag 09.07, tirsdag 11.07 og onsdag 12.07.
Røros Hundeklubb har startet en prosess for å beholde et område de har brukt i over 20 år, etter at Røros kommune solgte eiendommen uten å varsle. Hundeklubben hevder å ha rettigheter til området basert på en tidligere avtale og krever at salget blir omgjort. Kommunen bestrider imidlertid eksistensen av denne avtalen og ber om dokumentasjon fra hundeklubben.
Røros Hundeklubb har sendt inn en klage til Røros kommune etter at de oppdaget at et område de har brukt i over 20 år, ble solgt uten at de ble informert. Ifølge Statens Kartverk ble eiendommen, med gårdsnummer 133 og bruksnummer 139, solgt fra kommunen i november 2021. Hundeklubben hevder imidlertid at de har rettigheter til området basert på en tidligere avtale og krever at salget blir omgjort, i følge et brev Røros Hundeklubb har sendt til Røros kommune.
Kommunen hevder å ikke være kjent med en avtale mellom Røros Hundeklubb og kommunen angående leie av arealet. Dag Øyen, teknisk sjef i kommunen, ba derfor hundeklubben om å dokumentere eksistensen av en slik avtale.
Lederen for Røros Hundeklubb, Linn-Kristin Ydse Høsøien, har imidlertid sendt en e-post til kommunen der hun hevder at leieavtalen bygger på en tidligere bygslingskontrakt mellom Røros kommune og Røros Rideklubb fra 1979. Hun påpeker også at hundeklubben overtok leien fra Bergstaden Rideklubb i 2002 og fikk tillatelse fra kommunen til å sette opp en brakke på området. Ydse Høsøien mener at kommunen har gjort et stort feilgrep ved å selge eiendommen uten å varsle leietakeren.
– At Røros kommune, etter at Røros Hundeklubb har benyttet området i over 20 år, selger det uten å varsle leietaker er oppsiktsvekkende, sier Ydse Høsøien.
Røros Hundeklubb har benyttet området til agilitytrening, rallylydighet og lydighetstrening. De hevder at de har bruksrett på banen på 1,2 dekar, som ble inngjerdet, og de har også oppført en utstyrsbrakke der. Hundeklubben hevder å ha en gyldig bruksrett til dette området og viser til at det har vært leid av ride- og hundeklubber siden 1974.
Første inntak for de videregående skolene i Trøndelag er klare.
– Kullet som går ut av 10. trinn fra våre avgiverskoler er et mindre kull en tidligere år, derfor har vi en reduksjon i elevtallet neste skoleår, opplyser rektor ved Røros videregående skole, Hilde Knutsen.
Det er færre elever som har søkt studiespesialisering. På helse og oppvekstfag og teknikk og industrifag blir det en klasse på vg1 mot to klasse de siste årene.
– Det er gledelig at trenden med at jenter søker seg til bygg og anleggsteknikk og teknikk og industrifag fortsetter. Vi har også gutter som søker seg til helse- og oppvekstfag, sier Knutsen.
– Det er tatt inn elever fra flere kommuner i fjellregionen. Etter førsteinntaket blir det en del endringer, så helt klare tall per utdanningsprogram har vi ikke før etter 2. inntaket, sier Knutsen.
– Vi gleder oss til å ta imot elevene 18. august, og skal jobbe hardt for at det blir et lærerikt og artig år for alle, sier Knutsen.
Antall som er tatt inn på de ulike utdanningsprogrammene:
Det har vært en elgpåkjørsel på FV30. Store materielle skader på bil.
Ingen personskade, men elgen er skafet og har løpt inn i terrenget. Viltnemda er varslet. Ikke noe hinder for øvrig trafikk, melder politiet på Twitter klokken 08:04.
