– VI må bli enda bedre til å presentere og markedsføre de fantastiske, moderne bedriftene vi har her, og som hele tida etterspør arbeidskraft, skriver Torfinn Rhode (SV) i dette leserinnlegget.
Dette er et leserinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Røros kommune er et fint sted å leve. Vi som er så heldige å få bo her, nyter godt av gode velferdsordninger gjennom hele livsløpet, et utmerket kulturtilbud, et rikt organisasjonsliv, gode bomiljø, et aktivt lokaldemokrati og utallige muligheter for friluftsliv og naturopplevelser.
Men først og fremst har vi et arbeid å gå til.
Som ellers i landet har vi et stramt arbeidsmarked (1,3% ledige i mars 2023) også nå når andre faktorer som renter og prisvekst ikke er så gunstige.
At det er slik skyldes at et variert og innovativt næringsliv med dyktige folk på alle nivå, og at Røros og nabokommunene klarer å framskaffe det meste av den arbeidskraften som næringslivet etterspør. Nå har vi også godt om næringsarealer å tilby i Havsjøveien.
Men det er ingen selvfølge at det forblir slik inn i evigheten. For at denne gode statusen skal opprettholdes, må kommunen i samarbeid med næringslivet intensivere tilrettelegging og markedsføring for at det skal fortsette å komme nye innbyggere og ny arbeidskraft til Røros.
Røros er en interessant og spennende kommune å besøke. Vi er stolte av kulturhistorien og kjempegode på å markedsføre både den og opplevelsesproduksjonen vår. Det gir arbeidsplasser og omsetning i næringslivet. Sist eksemplifisert ved 40 millioner i «spin off» av Elden.
Røros SV mener at vi i tillegg må bli enda bedre til å presentere og markedsføre de fantastiske, moderne bedriftene vi har her, og som hele tida etterspør arbeidskraft. Suksesshistoriene som kan formidles står i kø innenfor alle bransjer.
Og vi må også framsnakke det urbane og det moderne Røros.
Vi må gjøre det på de digitale plattformene vi har til rådighet, og la være en ryggmargsrefleks når vi møter folk som kan tenkes å komme hit og jobbe i etablerte bedrifter eller i det offentlige, eller starte nye bedrifter.
Dette vil være en svært viktig sak å jobbe med for Røros SV i det nye kommunestyret som skal velges om 3 uker.
Gården, som eies og forvaltes av Fortidsminneforeningen, var blant de første som ble fredet på Røros. Fredningen klarte imidlertid ikke å forhindre at gården ble revet og erstattet med en bensinstasjon i 1925.
Dette er del av en serie i Rørosnytt hvor vi tar med leseren på innsiden av kjente bygg.
Per Amundsagården har vært i Fortidsminneforeningens eie siden 60-tallet, noen år før gården kom tilbake til Røros og ble satt opp igjen på sin opprinnelige plass i perioden 1969-72 etter å ha stått på Norsk Folkemuseum i mange år.
I dag eies og forvaltes eiendommen av Fortidsminneforeningen, som driver utleie av gården til foreningens medlemmer.
Ett av de mest komplette anleggene Gårdsannlegget i Bergmannsgata er en typisk Rørosgård fra slutten av 1700-tallet, og viser det unike gruve- og bondesamfunnet på Røros der bergmannens hovedbeskjeftigelse ble supplert med husdyrhold. Anlegget består av fem bygninger rundt et tun i bakgården, hvor overstigeren hadde kyr, hester, sau og lam. Gården ble fredet i 1923.
I dag står Per Amundsagården slik den gjorde på slutten av 1700-tallet, og er et av de mest komplette anleggene i Bergstaden.
Blant annet på grunn av eierskiftet, har gården i løpet av årene hatt mange navn: Horstgården, Per Amundsagården, Prytzgården, Amund Andersagården og Schwartzgården.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Interiøret er bevart i gammel stil. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Velutstyrt på 1700-tallet Den første eieren av gården var overstiger(overformann for gruvene) Søfren Ibsen Aarøe, som døde i 1733.
Dengang skal det velutstyrte gårdsanlegget ha sett slik ut:
«Horstgården som består av en stue, deruti et bord, en schlaugskive og en kakkelovn av jern, et kjøkken, to kammers, en sal over stua, derpå et bord med benker og en kakkelovn og et sengested, et kammer med et sengested og et lite bord, et stabbur, borrestue, stall med lem over, alt taksert og vurdert til 320 riksdaler.»
Artikkelen fortsetter under bildet.
I Per Amundsagården er det to soverom med til sammen fire sengeplasser. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Artut å sjå at di Per Amundsagården var borte fra Røros i 45 år før den kom tilbake til sin opprinnelige plass i bybildet. På kranselaget i 1971 ble gården ønsket velkommen av «en poet» i lokalavisa Fjell-Ljom med ordene:
«Det rektut va artut å sjå att di sju, så lik di du e der du står».
Per Amundsagården leies ut til Fortidsminneforeningens medlemmer og består av en leilighet med plass for inntil fem personer. Hovedbygningen er restaurert og har fått innredet et opprinnelig sengekammer. Det er to soverom med til sammen fire sengeplasser. Det er installert dusj og toalett i tillegg til et godt utstyrt kjøkken med oppvaskmaskin. Rommene er innredet etter tradisjonen på Røros.
Gura på kjøkkenet er utstyrt med gamle redskaper, men er ikke i bruk.Bildet er tatt fra kjøkkenet, og vi ser gjennom stua mot døra til gangen. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Kilder: «En reise gjennom norsk byggekunst» red. Terje Forseth. Artikkel i Fortidsvern 4/2002 https://fortidsminneforeningen.no/booking/leie-per-amundsagarden-i-roros/ https:///www.bergstaden.org https:/// www.roros.no
– Nattog mellom Trondheim – Oslo er et svært populært tilbud hos våre kunder. SJ Norge har derfor økt denne kapasiteten og skal i høst sette inn ytterligere Premium Pluss vogner. Nå ønsker vi å gi det samme tilbudet, men over Rørosbanen, skriver SJ Norge i en pressemelding.
SJ Norge leier tog og lokomotiv av Norske Tog, og fredag ble det sendt en forespørsel om leie av et nytt diesellokomotiv slik at det kan kjøres nattog mellom Trondheim – Oslo på Rørosbanen.
– Våre nattog mellom Trondheim – Oslo er ofte utsolgt, både sovevognene og våre nye populære Premium Pluss vogner med hvilestoler. Og i høst skulle vi øke kapasiteten ved å sette inn enda flere nye Premium Pluss vogner. Inntil det igjen er mulig å kjøre tog på Dovrebanen, er det viktig for oss at våre kunder fortsatt har nattogtilbud mellom Trondheim og Oslo, sier informasjonssjef i SJ Norge Hilde Lyng.
11. september er det kirkevalg. Det skal velges nye menighetsråd i Brekken, Glåmos, Hitterdal og Røros sokn, og nytt bispedømmeråd i Nidaros bispedømme. Se hvem som stiller til menighetsrådsvalg her.
Røros kommune ligger i Nidaros bispedømme. I kirkevalget skal det også velges nytt bispedømmeråd.
Alle medlemmer i Den norske kirke har stemmerett fra det året de fyller 15 år.
Du kan forhåndsstemme i perioden 10.august-8. september – fysisk eller digitalt. Den digitale forhåndsstemmingen gjøres enkelt ved å logge deg på valgporten på kirkevalget.no.
I samme periode kan du forhåndsstemme fysisk på Røros kirkekontor i kontorets åpningstider.
Hvis du vil stemme i et annet sokn enn der du vanligvis bor, må du gjøre det før 1. september.
Menighetsrådet der du bor har ei liste med navn du kan stemme på. På den lista kan du gi tre personer en ekstra stemme og ved det flytte dem oppover lista. Vi har 4 sokn med eget menighetsråd i Røros kommune: Røros, Hitterdal, Glåmos og Brekken. Alle stiller med hver sin liste. Du stemmer i det soknet du hører til.
Framtiden i våre hender har laget en rangering over hvilke kommuner som har kuttet mest klimagassutslipp. Av totalt 356 kommuner er Røros på 166. plass og har kuttet sine utslipp med 7.5 prosent mellom 2009 og 2021.
Jordbruk er den største utrslipssektoren i kommunen.
Totalt har Røros et utslipp på 22 123 tonn CO2-e i året. Det tilsvarer 4,0 tonn per innbygger.
Tallene ovenfor viser bare utslipp som skjer innen Røros´ grenser. Tallet vil derfor blant annet påvirkes av tung industri, men ikke alle flyturene innbyggerne tar ut av landet.
Om vi heller ser på utslippene fra livsstilen til innbyggerne, så ligger de i gjennomsnitt på 13,6 tonn CO2-e.
Landsgjennomsnittet ligger på 12,1 tonn.
Framtiden i våre hender har også laget en liste over 10 grep lokalpolitikere kan ta for å kutte klimagasser og stanse naturinngrep.
– Kommuneoversikten er basert på utslippstall fra Miljødirektoratet. Kommunene er plassert etter prosentvis endring av utslipp i årene 2009 til 2021. Plasseringen er altså bestemt av hvor stor andel av utslippene kommunene har klart å kutte, og ikke antall tonn klimagasser som er kuttet, skriver Framtiden i våre hender i en pressemelding.
Utslippene er målt i CO2-ekvivalenter, som vil si at man omregner ulike drivhusgasser teil hvor mye CO2 de tilsvarer, slik at man enklere kan samle og sammenligne klimagassutslipp.
Oversikten skal gi en indikasjon på klimaarbeidet i kommunen. Samtidig er det viktig å minne om at oversikten ikke gir et fullstendig bilde av klimapolitikken i kommunen. Det kan for eksempel være store utslippskilder i kommunen som politikerne lokalt ikke har noe særlig kontroll på. Det er også tilfeldigheter som kan gi utslag. Eksempelvis kan en kommune se ut som den har gjort store kutt hvis en fabrikk var midlertidig stoppet i 2021.
Anna (40) tok med seg familien fra Oslo til Røros da hun fikk jobb som markedssjef for Rørosmeieriet.
Anna Maalø Jalal og Wasif Jalal har akkurat flyttet til Røros med Sonia på tre og et halvt og Hania på åtte måneder. Anna er opprinnelig fra Orkanger, og det var et ønske om å komme nærmere slekt og besteforeldre i hjembygda at familien bestemte seg for å flytte fra Oslo.
– Det var først når barna meldte sin ankomst at vi kjente at var greit å komme litt nærmere familien, og slippe å kjøre åtte timer hver gang man skal besøke dem, sier Anna.
Familien hadde tenkt å flytte til Trøndelag en stund, men hadde ikke tenkt på Røros før stillingen som markedssjef dukket opp.
– Jeg hadde et veldig godt inntrykk av Røros men hadde aldri vært der, sier Anna, – Jeg har tenkt på det som en veldig inkluderende og koselig plass, og synes man har vært veldig flinke til å bygge opp merkevaren Røros her.
Til Røros med småttisene Anna er utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI, hvor hun traff Wasif, som kom til Norge fra Pakistan for å studere i 2006. Familien har bodd i Oslo siden, hvor Anna blant annet har jobbet i Coca Cola, Norgesgruppen og Idun Industri.
Wasif jobber som forretningsutvikler på hovedkontoret til Posten, og jobber nå fra hjemmekontor på Røros.
– Jeg kommer midt i permisjon med to småttiser, sier Wasif, som gleder seg til barnehagestart og til å bli bedre kjent med Røros.
Hadde ikke noe forhold til Norge – Hadde du noe forhold til Røros før du kom hit?
– Jeg hadde ikke noe forhold til Norge engang, for å begynne med det, ler Wasif, – Jeg hadde en fetter i Norge som fortalte meg at de hadde gratis utdanningstilbud her så hvorfor kommer du ikke til Norge? hvor er Norge, tenkte jeg.
Det endte med at Wasif begynte å studere Business administration på BI, hvor han traff Anna. I 2014 giftet de seg.
Mellom kulturer Sonia og Hania vokser opp i en tospråklig familie, og lærer både norsk og pakistansk.
– Hva synes du er de største forskjellene mellom Pakistan og Norge?
Wasif forteller at alt virket annerledes da han kom. Maten, kulturen, og ikke minst trafikken, som er mye roligere og mer kontrollert i Norge enn i hjemlandet.
Anna påpeker at hun også har inntrykk av at det er noen likheter.
– Etter vi har vært i Pakistan og besøkt familien til Wasif, synes jeg at det er noen likheter også. Det er blant annet noe med kulkturen innad i familien, sier Anna, – Jeg er ikke sikker på at Wasif er helt enig men.
Wasif trekker på smilebåndet.
– Joda, du kan ha rett i det, svarer han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Familien koser seg med frokost i kafeen på Rørosmeieriet. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Inkluderende og varmt samfunn – Jeg husker når mora og faren til Wasif var her på besøk for første gang i 2016, forteller Anna, – Det var litt artig, for da satt vi i leiligheten på Lørenskog, og etter de hadde vært på besøk en dag eller to, så spurte mora: Hvorfor kommer det ingen naboer innom og besøker dere?
Anna forklarer at i Pakistan kommer det naboer og folk på besøk til hverandre hele tiden, noe som ikke er like vanlig i Norge.
– Det er et så inkluderende og varmt samfunn, understreker Anna.
Paret er nå i gang med å bli bedre kjent med Røros, og gleder seg til å involvere seg mer i lokalsamfunnet.
– Jeg er veldig spent på hva som gror på Røros, for det er litt annet klima her, sier Anna, som er hageinteressert og brukte mye til i hagen mens hun bodde i Oslo, – Du kan liksom ikke bare dytte hva som helst ned i bakken her og få det til å gro, så det blir spennende å se.
Wasif forteller at han pleide å være aktiv cricketspiller i Oslo og at han sikkert kommer til å engasjere seg i en eller flere idretter på Røros.
– Men her tror jeg det kommer til å gå litt i golf og fotball, og det ser jeg fram til, sier Wasif.
Som majoritetseier i Ren Røros AS, har Røros kommune bedt selskapet om å utarbeide en utbyttepolitikk. Dette for å sikre forutsigbarhet. Nå skal konsernstyrets forslag til utbyttepolitikk drøftes i formannskapet.
En utbyttepolitikk regulerer under hvilke forutsetninger og hvor mye av kapitalen selskapet skal utbetale som utbytte til eierne og hvor mye av kapitalen som skal forbli i selskapet.
Både administrasjonen og konsernstyret i Ren Røros har lenge jobbet med forslag til en utbyttepolitikk. I dokumentene som er sendt ut i anledning ekstraordinær generalforsamling, skrives det at ulike faktagrunnlag, analyser og vurderinger ligger til grunn for forslaget som presenteres.
Styret i Ren Røros fremmer følgende forslag til utbyttepolitikk:
– Ren Røros har som utgangspunkt at vår forvaltning av egenkapital og industrielle aktiva skal gi eierne en tilfredsstillende verdiøkning gjennom avkastning på egenkapitalen, med et mål om minimumsavkastning som tilsvarer risikofri rente + 2% Konsernstyret i Ren Røros har som mål å utbetale et stabilt utbytte i området 5-10 millioner kroner pr. år frem til selskapet har nådd en egenkapital på 45%. Når målet om 45% egenkapitalandel er oppnådd, vil styret vurdere et nytt mål om utbetaling i området 10-15 millioner kroner årlig, skriver Ren Røros i innkallingen til ekstraordinær generalforsamling.
Konsernstyret vil kontinuerlig vektlegge utbyttenivå i forhold til aksjeloven Kapittel 8, selskapets investeringsprogram, variasjoner i strømpriser, operasjonell effektivitet og resultat etter skatt. Større avvik på disse områdene kan få konsekvens for utbytteutbetalingen på kort sikt. Konsernstyret vil revidere utbyttepolitikken hvert 2. år.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Fra presentasjon av utbyttepolitikken på selskapets generalforsamling i juni. Kommunedirektøren støtter konsernstyrets forslag om å benytte et stabilt utbytte i første omgang. Foto: Svend Agne Strømmevold.
Foreslår å støtte utbyttepolitikken Kommunedirektøren foreslår å støtte selskapets uytbyttepolitikk, og ber om at ordfører som kommunens eier-representant bringer dette videre til ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros i september.
Kommunedirektøren er grunnleggende opptatt av at Ren Røros skal ha en sunn forretningsdrift med tilgang til tilstrekkelig egenkapital til å utvikle virksomheten videre i henhold til formålet.
– Samtidig er selskapet så viktig for kommunens økonomi at det er behov for en størst mulig forutsigbarhet i utbetalingen av utbytte fra selskapet. Disse hensynene må veies opp imot hverandre når den ekstraordinære generalforsamlingen skal vedta en utbyttepolitikk, heter det i sakspapirende til kommende Formannskapsmøte.
– Det synes å være innhentet et godt faktagrunnlag, og de mest vesentlige elementene som påvirker en utbyttepolitikk er tatt hensyn til, står i sakspapirene.
Konsernstyret har vurdert tre ulike modeller for beregning av utbytte: Et årlig stabilt utbytte, et variabelt utbytte og et residualt utbytte. Kommunedirektøren støtter konsernstyrets forslag om å benytte et stabilt utbytte i første omgang. Det gir en nødvendig forutsigbarhet både for selskapet og for eierne samtidig som at nivået på utbyttet synes å være forsvarlig slik situasjonen fremstår nå.
Erik har vært leder i FRI Trøndelag siden 2021. I løpet av perioden har Trøndelag kommet langt med å tilrettelegge for kjønns- og seksualitetsmangfold, forteller han: – Nå er jeg trygg på at organisasjonen er i trygge hender.
FRI står for Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.
På spørsmål om hvor mange Pride-arrangementer han har deltatt i, svarer Erik Sandnes Høsøien at det har han ikke tellingen på.
Kamper har vunnet fram Kampene har vært mange, og Trøndelag har mange kommuner som har begynt med Pride feiringer siden Erik startet som leder.
Noe av det han vil trekke fram som viktig i perioden, er at flere kommuner har begynt med handlingsplaner for kjønns- og seksualitetsmangfold.
– Røros kommune var en av kommunene som først begynte å jobbe ordentlig med det. Både mangfold og inkluderings-strategien som nå er på plass, er en av de første i Trøndelag. Det er jeg stolt av både som Rørosing og delaktig i Røros Pride, sier Erik. Videre nevner han at nå har endelig også Trondheim begynt å utarbeide en handlingsplan for kjønns- og seksualitetsmangfold.
Fast administrativ ressurs Da Erik begynte som leder i 2021, hadde ikke organisasjonen noen fast ansatte. Men nå har FRI Trøndelag klart å sikre finansiering til en fast ansatt i organisasjonen
– Det er godt at de som kommer etter meg har en fast administrativ ressurs å lene seg på, for det hadde ikke jeg da jeg begynte, sier Sandnes Høsøien.
VIdere forklarer den tidligere FRI-lederen at det har vært stor fremgang de siste fem årene.
– Men da skal vi samtidig huske alle som har gått foran og kjempet kampene når det ikke fikk så mye oppmerksomhet og når det stormet som verst, oppfordrer Sandnes Høsøien, og avrunder:
– Det er arven etter dem vi nå ser at bærer frukter.
På den samiske avdelinga «Svaale» i Ysterhagaen barnehage jobbes det daglig med å holde sørsamisk språk og kultur i live.
Røros kommune er en samisk forvaltningskommune, og jobber dermed målrettet med å styrke og videreutvikle samisk språk, kultur, identitet og samfunnsliv. Blant mange tiltak for å styrke den samiske kulturen, tilbyr kommunen et barnehagetilbud for samiskspråklige barn ved Ysterhagaen barnehage.
Mer enn et språktilbud Pedagogisk leder ved Luvlege maanagierte (Ysterhagaen barnehage), Aino Danielsen, har selv to barn i avdelingen, hvor hun har jobbet siden den ble åpnet i 2016.
– Det er mer enn et språktilbud, sier Danielsen, – Målet er å styrke hvert enkelt barns samiske identitet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Barn i lek: knivbeltene har de selv tatt på. – Dette viser hvordan små ting kan bety mye for et barns identitet, sier Danielsen. Foto: Linda Wintervold.
Aino forklarer at de jobber med mange aspekter av den samiske kulturen for å gi barn muligheten til å praktisere sitt eget språk og sin egen kultur. Det handler ikke bare om språk, men også om kultur og tradisjoner, slik som musikk, håndverk, mat, livsstil, verdier og historie.
– Vi må oppdage hva enkeltbarnet fatter interesse for innenfor kulturen, og legge til rette for deres ulike behov for utvikling, sier Aino.
Videre forklarer hun at noe av det viktigste de gjør for å bidra til at samiske barn får utvikle sin egen samiske identitet, er å gi dem anledning til å utforske ulike sider av kulturen og se hva hver enkelt fatter interesse for. For noen er det reindrift som utgjør den største delen av identiteten, mens for andre blir det joik og musikk, fortellertradisjon eller mattradisjon.
– I tillegg til barnets egne initiativ, forsøker vi å gi dem kjennskap til større deler av den samiske kulturen, gjennom temabasert arbeid, sier Aino.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Barn deltar på slakt og skilling i Harsjøen. Foto: Privat.
Styrker hjemmespråket UNESCO har klassifisert sørsamisk som et alvorlig utrydningstruet språk. Siden Aino begynte å jobbe på Svaale i 2016, har hun merket at den samiske avdelinga har bidratt til å holde språket i hevd.
– Vi har sett at barna har fått et mer stabilt grunnlag for språkutvikling, og vi ser at flere har valgt samisk som førstespråk på skolen. Det har blitt mer fokus på hjemmespråket etter de har hatt barna her, fordi de må følge opp språkutviklingen, sier Aino og understreker at det ikke bare er på grunn av den samiske avdelinga, men trekker også fram at Rørossamfunnet har vært i utvikling, og at det har blitt bedre kår for sørsamisk i hele kommunen. Nå kan man i større grad enn tidligere, høre sitt eget språk flere steder, og ikke bare i barnehagen.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Håndarbeid, vætna på sørsamisk. Barn lager smykke med hondbiter og perler. Foto: Privat.
Lærte seg språket da hun begynte å jobbe i barnehagen På Svaale snakker alle de ansatte sørsamisk. Som sørsamisk forvaltningsområde jobber kommunen for at norsk og sørsamisk skal være sidestilte språk.
Linda Wintervold har jobbet på Svaale siden avdelingen åpnet. Linda har ikke samisk bakgrunn selv, men med samisk slekt og samiske venner, var det naturlig for henne å lære seg sørsamisk. Da hun begynte kunne hun bare enkelte ord på sørsamisk, som hun hadde plukket oppi oppveksten på besøk hos samiske slektninger.
– Jeg hadde tenkt på det lenge før jeg begynte i barnehagen, at det kunne vært artig å lære seg sørsamisk, sier Linda, som siden hun var liten har hatt et sterkt forhold til samisk kultur:
– Når jeg begynte å jobbe i barnehagen så var jeg så heldig at det var et krav å lære seg sørsamisk.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Linda Wintervold. Foto: Svend Agne Strømmevold.
– Hvor mye sørsamisk har du lært deg gjennom å jobbe på Svaale?
– Jeg kan ganske mye, og det går i hvert fall veldig fint å prate med de minste. Jeg mangler fortsatt mye, og skulle gjerne gått flere kurs, svarer Linda, og legger til at hun stort sett snakker samisk hele dagen på jobben.
Linda sier at det er en givende jobb, og at det føles meningsfullt å jobbe med å bevare et utrydningstruet språk.
– Det er et stort ansvar, og samtidig føles det som et privilegium å ha muligheten til å jobbe med det.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Barna maler med de samiske fargene. Foto: Privat.
Fakta En regner med at det finnes omtrent 2000 sørsamer, og omtrent halvparten av dem bor i Norge. Anslagsvis behersker cirka halvparten av dem språket
UNESCO har klasifissert sørsamisk som et alvorlig utrydningstruet språk.
Den norske stat har i mange år forsøkt å undertrykke og utrydde samisk kultur og språk. Dette kom tydelig fram når Sannhets og forsoningskomiteen leverte sin rapport til Stortinget i sommer etter å ha gransket det i fem år.
I rapporten kom det også fram i hvilken grad Rørossamfunnet jobbet med å utrydde kulturen og forsøksvis fornorske samiske barn ved å sette dem til norske fosterforeldre. Hele det Røros-samiske samfunnet skulle fornorskes.
For å finne ut hva som skal gjøres med parken på Nilsenhjørnet, har kommunen hentet ideer fra innbyggerpanel, høringsinnspill og elever fra mellomtrinnet og 9.trinn. Mange og varierte forslag har kommet inn, blant annet ønsker noen elever fra 9.trinn McDonalds.
På formannskapsmøtet den 24.08, skal saken opp til orientering.
Røros kommune ønsket større involvering og demokratisk prosess på utvikling av parkområdet. I sakspapirene skriver kommunen at et gunstig tidspunkt for start på opparbeiding av parkområdet vil være våren 2024. En vil da kunne disponere høst og vinter på detaljert utvikling og gjennomføring av konkurranse på bygging av ny park.
Innbyggerpanelet Fra slutten av april til midten av juni har innbyggerpanelet jobbet med utvikling av parken ved Nilsenhjørnet.
Det kom inn i alt 14 innspill i høringen som er vedlagt saken. Alle høringsinnspill er vurdert av innbyggerpanelet. Sju er fra private og øvrige fra kommunale råd, Pride, næringsdrivende og fra arrangementsansvarlig martnan og julemarked. Flere av innspillene omhandler ønsker om lekeplass og/eller lekeapparater for barn og unge.
Også mellomtrinnet og 9.trinn har kommet med sine forslag til hva de tenker er ønskelig på området.
Takoverbygg Ett tema det var ulikt syn på både internt i panelet, men også hos skoleungdom, var tak eller takoverbygg.
– Noe av motstanden av tak ligger kanskje i eksisterende inntrykk en har av mørk og tung scene med takoverbygg som står der i dag. Det kan finnes gode løsninger som ikke blir dominant eller overskyggende. Ungdommen er opptatt av et sted å være «henge» også når det er nedbør, står i sakspapirene.
Kommunedirektøren støtter ungdommen i deres innspill om takoverbygg, og tenker det kan være gode løsninger for dette uten at det blir tungt og dominerende i området. Det kan være en del av bestillingsgrunnlaget at en slik funksjon ikke skal være dominerende.
Ikke en lekepark Innbyggerpanelet er samstemte om at området ikke skal være en lekepark. Kommunedirektøren støtter innbyggerpanelets vurdering av at det ikke skal være en lekepark. Det må likevel være en klar målsetning at noe av funksjoner og innhold innbyr til aktivitet og lek.
– Dette behøver ikke nødvendigvis å være lekeapparat, men kan være enkle ting som snødunge, skøyteis eller noe å klatre på. Fastmonterte apparater vil også kunne være begrensende på fleksibel bruk av området, heter det i sakspapirene.
Bilfri kvalitet Innbyggerpanelet mener at Peder Hjortgata bør være stengt fra Hans Aasen gata til Kjerkgata, og at det vil gi området større trygghet og bedre kvalitet som møteplass. Kommunedirektøren er enig i denne vurderingen.
Kommunedirektøren mener at et alternativ som kan vurderes er å stenge Peder Hiortgata fra Tufta til Kjerkgata. Det vil da opprettholdes adkomst til parkering, men stenges for gjennomkjøring. Dette vil gi området mellom park og bibliotek en god og bilfri kvalitet.
Innspill fra skole-elever Utover den offentlige høringen gjennomførte saksbehandlere en seanse i en skoletime med 9. trinn for å få innspill på funksjon og innhold. Ungdommene viste stort engasjement ogkom med mange og varierte forslag. Mellomtrinnet har også blitt involvert. Først med representantene i Elevrådet og deretter med diskusjoner i klassens time.
Forslag fra mellomtrinnet inkluderer blant annet: husker, slåballbane, små ballbinger, trampoline, lekestativer, klatrevegg, drikkefontene og skatepark.
9. trinn foreslo blant annet: sitteplass under tak, lysthus, food trucks, kiosk, karusell, grillplass, dyrepark, vannfontene, mini McDonald’s, statuer.
Kommunedirektøren innstiller på at kommunestyret tar innbyggerpanelets innspill til innhold og funksjoner i parken til orientering. Videre i innstillingen heter det at kommunestyret ber kommunedirektøren gå til anskaffelse av ekstern rådgivning for detaljplanlegging av parken. Panelets innspill og kommunedirektørens vurderinger legges til grunn fr videre detaljplanlegging. Kommunestyret orienteres om parkens utforming og innhold når dette er skissert.
