Økonomisjef i Røros kommune, Roger Mikkelsen, forventet gode resultater i evalueringa av Røros kommune i forhold til kommunekompasset. Han legger likevel til, og presiserer at dette ikke betyr at Røros kommune har løst de økonomiske problemene.
Evalueringen i forhold til kommunekompasset er ikke en evaluering av hvor mye penger kommunen har. Økonomisjefen frykter ikke at politikerne skal bli oppmuntret til uvøren pengebruk etter suksessen i forhold til kommunekompasset. Han tror også det fortsatt vil være forståelse for at det er plass for forbedringer.
På under åtte år, har Røros kommune gått fra å være landets verste, til å sette rekord i høy skår på kommunebarometeret.
Røros kommune ble meldt inn i ROBEK i august 2014 etter at de ikke fulgte sin vedtatte plan for inndekning av kommunens underskudd fra 2012. Samtidig var dommen fra KS, i evalueringen av Røros kommune i forhold til kommunekompasset minst like nedslående. I løpet av de sju årene som har gått, har det skjedd store endringer.
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås Legger ikke skjul på at anerkjennelsen fra KS smaker godt, etter en lang og krevende omstillingsperiode.
Røros kommune har fått tidenes høyeste skår i Kommunekompasset, med 593 av 800 mulige poeng.
– Sannsynligvis Norges beste kommune, sier Håvard Moe, seniorrådgiver i KS-Konsulent. – Hadde vi delt ut prisen for Norges Kvalitetskommune i 2021 så hadde Røros sannsynligvis vunnet denne prisen. Røros kommune har klart det kunststykket det er å kombinere fremragende forvaltningspraksis på alle områder med en sterk og solid organisasjonskultur som favner hele organisasjonen – både politisk og administrativ. Dette er rett og slett imponerende og ikke noe man ser så ofte i norske kommuner.
– Resultatet er svært motiverende for medarbeidere, ledere og politikere! Dette forteller oss at måten vi har jobbet med kvalitets- og utviklingsarbeid fra vi stod på Robeklista i 2014 fram til i dag har vært helt riktig for å utvikle og endre organisasjonen, sier kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. – For oss har kommunekompasset vært et avgjørende verktøy for å utvikle gode arbeidsmetoder, systemer, rutiner og arbeidsprosesser. Nå har vi et godt grunnlag for å jobbe videre med utvikling og innovasjon i organisasjonen vår.
Hvorfor valgte vi kommunekompasset som evalueringsmetode?
Hvordan stod det til i Røros kommune i 2014? Vi kom på ROBEK i 2014. Vi så at det var viktig å få etablert en felles virkelighetsforståelse. Det var i den sammenhengen verktøyet Kommunekompasset ble vurdert og som vi da tok i bruk.
For å komme ut av ROBEK var det viktig å få kontroll på kommunens økonomi og samtidig få bedre styring og evne til utvikling og endring av organisasjonen og måten kommunen ble drevet på. Vi besluttet å gjennomføre en evaluering av forvaltningspraksisen i kommunen ved hjelp av Kommunekompasset som metode og verktøy.
Evalueringen er del av det kontinuerlige arbeidet med organisasjonsutvikling. I år er tredje gangen Røros kommune gjennomfører en slik evaluering. Hensikten er å identifisere hvilke områder Røros har en god forvaltningspraksis i dag, og hvilke områder det bør være rom for forbedringer. Rapporten viser hvordan Røros kommune skårer på de ulike fokusområdene som Kommunekompasset evaluerer. Den sammenligner også Røros kommune med øvrige norske og svenske kommuner som har benyttet denne metodikken.
Kommunekompasset – enkelt forklart
Hva er egentlig Kommunekompasset? Vi kan trekke paralleller til skoleverkets Læreplan. Den sier noe om hva elevene bør kunne på de ulike trinnene. Det finnes altså en idé om hva som er det optimale kunnskapsnivået. Elevene får karakterer som beskriver hvor nærme de er dette idealet. På samme måte finnes det en idé om hva som er den optimale kommune. Kommunekompasset vurderer hvor langt unna eller hvor nærme vi er dette idealet.
I Kommunekompasset er idealkommunen en kommune som
jobber systematisk og planmessig
har fokus på helhet og sammenheng
vektlegger resultater og effektivitet
er åpen og brukerorientert
kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater
evner å lære av denne evalueringspraksisen
Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert, lærende og politisk styrt organisasjon.
Poenggivningen på hvert spørsmål avgjøres av:
System/prosess – hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert systemet/prosessen er i kommunen
Omfang – i hvor stor del av kommunen systemet benyttes
Resultat/analyse – hvordan kommunen evner å lære av resultatene samt ta de inn i den videre utviklingen av organisasjonen og hvordan kommunen utvikler systemet/prosessen og bruker det over tid
Røros har fått tidenes høyeste skår
– Den reisen som Røros har tatt i utviklingen av forvaltningspraksisen fra 254 poeng i 2014 til 593 poeng i 2022 er fantastisk imponerende og fortjener å stå som et lysende eksempel på hva en kommune kan oppnå gjennom et langsiktig og systematisk utviklingsarbeid!, sier Moe i KS-Konsulent.
Resultatene i Røros er nå svært gode og kommunen skårer totalt 593 poeng av 800 mulige poeng. Poengsummen er høyest blant de 58 norske kommunene som har benyttet Kommunekompasset en eller flere ganger siden 2010. Røros har hatt en meget god utvikling siden siste måling i 2017. Dette vitner om et helhetlig, systematisk og langsiktig utviklingsarbeid som er drevet frem av engasjerte, kompetente og utviklingsorienterte politikere, ledere og ansatte i Røros kommune.
En «normalskår» i Kommunekompasset for en norsk kommune som jobber normalt godt med utviklingsarbeid ligger i intervallet 320–360 poeng. Under dette har man en svak forvaltningspraksis, og over dette havner man stort sett bare hvis man har satt som mål og er bevisst på å utvikle egen forvaltningspraksis.
Røros skårer høyt på alle områder
Som vi ser skårer Røros høyt på alle områder. Høyest er skåren på område 3 Styring og kontroll med 90 poeng. Dette er den høyeste skåren som noen gang er gitt på dette (og noe) område i en norsk Kommunekompassevaluering! Også på område 4 Effektivitet og område 8 Lederskap og medarbeiderskap har man tidenes høyeste skår i en norsk Kommunekompassevaluering. Lavest er skåren på område 5 Brukerens fokus med 61 poeng. Men også dette er meget bra og den tredje høyeste skåren som noen gang er gitt på dette området til en norsk kommune.
– Høy skår betyr ikke at vi skal hvile på laurbærene, sier Jensås. – Rapporten viser at det fortsatt er fokusområder hvor det er rom for utviklingsarbeid. Vi skal fortsatt jobbe systematisk og langsiktig med innovasjon og beste praksis, men vi har nå kommet så langt i arbeidet at vi må utvikle ny og egen praksis på ulike områder. Sånn sett er vi nå over i en ny fase i utviklingsarbeidet. Organisasjonen har en godt motivert gruppe med meget kompetente medarbeidere, ledere og politikere, så nå er vi veldig motivert for nye etapper!
– Det er en tid for alt. 8. august 2014 ble Rørosnytt AS stiftet. Det var starten på 7 og et halvt år med døgnkontinuerlig vakt. Nå er tiden inne for å sette punktum, og jeg ønsker Rørosnytt lykke til videre sier Tore Østby.
– Tore Østby har vært veldig viktig i oppbyggingen av Rørosnytt. Det har vært 8 gode år med Tore som redaktør. Vi ønsker Tore Østby lykke til videre og takker han for innsatsen, sier daglig leder Eirik Dalseg. Tore fortsetter i stillingen frem til en god løsning for begge parter er på plass.
Nå er siste runde med salg i gang, og Juleloftet i andre etasje på Soloppgangen stenger for godt. I dag var det mye folk i butikken, og en litt merkelig stemning. Kundene gledet seg over lave priser, og var vemodig fordi en butikk de har blitt glad i forsvinner.
Randi og Ingolf Olsen har drevet Juleloftet i 30 år, og de er litt lettet over at en krevende beslutning er tatt. Det ser fram til å få bedre tid til å gjøre andre ting.
Hanna Tollan og Jan Roger Wold er tilsatt som henholdsvis kommunalsjef organisasjon og samfunn og kommunalsjef helse og omsorg.
Hanna Tollan fra Tolga er tilsatt i stillingen kommunalsjef organisasjon og samfunn og Jan Roger Wold fra Røros er tilsatt i stillingen kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune.
Hanna kommer i dag fra stilling som leder for NAV Røros, Os og Holtålen der dette utgjør en av virksomhetene i Røros kommune. Hanna har hatt flere omfattende lederstillinger og har arbeidet med lederprosesser, både på tvers av sektorer og tverrfaglig. Hanna har master i offentlig ledelse og styring, med fordypning innen prosjekt og prosessledelse.
«Jeg er veldig glad for å få anledning til å være med på utviklingen av Røros kommune inn i framtiden, og ser frem til samarbeid med dyktige folk, politikere, næringsliv og andre aktører i kommunen», uttaler Hanna Tollan.
Jan Roger er for tiden konstituert kommunalsjef helse og omsorg i Røros kommune, men har sin faste stilling som virksomhetsleder helse som han har hatt siden 2018. Han har tidligere hatt lederjobber innen offentlig sektor, bl.a. innen barnevern og flere rådgiverstillinger. Jan Roger har bachelor i barnevern i bunnen og flere videreutdanninger i ledelse.
«Det er veldig motiverende å ta fatt på nye givende oppgaver i en ny rolle. Røros kommune skal utvikle og bygge gode tjenester. Tilbudet til innbyggerne får et mer framtidsrettet perspektiv, og skal være tilpasset og mer fleksibelt for fremtiden. Det er nettopp dette som gjør det ekstra spennende, og som gjør meg aller mest inspirert til å bidra i utviklingen», sier Jan Roger Wold.
Jeg ser fram til å komplettere ledelsen i Røros kommune med Tollan og Wold. Røros har kommet langt i omstilling og utvikling på mange områder. Dette skal disse to være med på å løfte videre sammen med ledere, ansatte, politisk ledelse og andre samarbeidspartnere.
Brannvesenet og politi rykket ut til ei hytte i Fjellsjøliveien 01.30 natt til i dag. En familie med to voksne og to barn varslet om røykutvikling i hytta. Røyken steg opp fra gulvet. Det ble ikke rapportert om åpen flamme.
Brannvesenet rev opp gulvet, og stoppet branntilløpet. Det var ingen personskade, og familien dro til et hotell. Det foregår utluftinga hytta, som har en del røykskader.
– Det ser ut til at det har skjedd noe med en varmekabel, som har ført til kraftig røykutvikling. Det er rutinemessig opprettet sak på branntilløpet, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt Håvard Høyem til Rørosnytt.
Ved 02.40-tiden i natt, fikk politiet melding om 20 personer i slåsskamp i Røros sentrum. En politipatrulje ble sendt til stedet, og var der etter 10 minutter, men da patruljen ankom var det hele over. Flere hadde forduftet, og politiet påtraff ingen skadde.
Politiet snakket med personer som var på stedet, og konkluderte med at det ikke opprettes noen sak, eller gjøres noen videre etterforskning av det som foregikk.
Tre bilførere hastet seg til forelegg i en trafikkontroll i Røros sentrum i dag. To bilførere ble ilagt forenklet forelegg for å ha holdt for stor fart. Den som holdt høyest hastighet, ble målt til 62 kilometer i timen i 50-sona.
En tredje bilfører ble ilagt forelegg for ikke å ha stanset for en fotgjenger.
Politiet har gjennomført en promillekontroll på Røros i dag, der hele 43 førere måtte blåse. Resultatet var meget oppløftende. Ingen av de kontrollerte blåste til verdier som førte til reaksjoner fra politiet.
Første kveld etter gjenåpning av samfunnet var det mye folk ut i går kveld. Kontrollen i dag tyder på at promillereglene ikke har gått i glemmeboka under pandemien.
