Røros

Stolte Elevrådsrepresentanter på Røros skole

av

Tekst og foto: Malin Østby

OD-dagen er en viktig dag for elevrådsrepresentantene på Røros skole. Elever er spredd rundt omkring i hele kommunen. Jeg har snakket med elevrådsrepresentantene på 10. trinn; Julie Felgenhauer, nestleder Anja Wiggen Skancke og selveste elevrådsleder Even Rønning. 

Å engasjere seg for OD-dagen er viktig, fordi vi får sjansen til å hjelpe og bidra ungdom som ikke har det like bra som oss. Vi får muligheten til å innsamle penger så dem får det i hvert fall litt bedre i hverdagen. Sier Anja Wiggen Skancke. Viktig å hjelpe dem også, legger Anja til.

– Hva går pengene til i år?

– Pengene går til Sør-Sudan. Til ungdommer på flukt. Svarer Even Rønning raskt. 

– Det går til et livsmestringskurs til de på flukt i Sør-Sudan, med mange tilbud, som for eksempel psykisk helsebehandling der de har opplevd noe dumt, legger Anja til.

– Det er tre punkt, tre tiltak. Traumebehandling for de som har opplevd slike ting. Dialog der de lærer å løse konflikter med ord i stedet for vold, i tillegg til utdanning så de har en sjanse til å bli det de vil, seier Julie Felgenhauer. 

I dag er nesten hele skolen, nesten alle elevene på Røros ungdomsskole ute i arbeid for å tjene inn penger til ungdom som trenger det. 

– Bare ett par som ikke kunne, men så å si alle, bekrefter Julie med et lite smil. 

– Det er ganske bra. Sier Anja og stråler litt. 

– Var det vanskelig å finne jobber på tanke med corona?

– Der kan jeg si litt da. Fordi da jeg skulle søke på Coop fikk vi jobbe der, men en uke før så fikk jeg melding om at dem ikke kunne ta imot på grunn av smittevern. 

De har også hørt mange fra 9. trinn som har slitt med å få arbeidsplass på grunn av smitte værn hensyn. Det gikk heldigvis fint da for de fleste har fått tak i jobb, legger Felgenhauer till. 

– Synes dere det er bra at vidregående også er med?

– Ja. Svarer nestlederen raskt. Da blir det flere som hjelper til og flere penger. 

– Jo flere jo bedre, sier leder Even raskt og stolt. 

Synes pengen neste år skal gå til ungdom som trenger det. Til ungdom som ikke har samme muligheter som oss. Så de får en sjanse til de samme mulighetene. Det synes de er viktig at pengene går til. 

Røros skole har vært med lenge på operasjons dagsverk

Helt sikker på hvor lenge er ikke representantene, men de vet at til og med lærerne har vært med da de gikk på ungdomsskolen. 

– Den første i Norge var hvertfall i 1964, sier Julie. Vet ikke om Røros har vært med helt fra starten. 

– Siden lærerne våre har vært med er det vel ganske lenge. Sier Anja, men bryter ut i latter da hun innser at høres ut som at de er gamle. Det er de altså ikke.

Hvor viktig er arbeidserfaringen gjennom Operasjon dagsverk?

– Det er jo viktig. I Tillegg til veldig fin læring når man må gå å søke. Man kan jo hvis det er noe man vet man har lyst til eller vurderer til å bli kan en søke der, svarer Lederen Even. 

– Det blir en slags vinn – vinnsituasjon, siden får sjansen til å prøve en jobb og pengene går til noe viktig. Svare Anja.

Julie legger til at, i tillegg lærer man at det er viktig å gjøre en dugnad der pengene ikke går til seg selv, men fortsatt gjør noe viktig.

Blir dere stolte av elevene?

– Jajaja. svarer Anja kjapt med et stort smil. Bra mange er såpass engasjert.

– Fint at det er mange som har fått takk i seg jobb og har lyst til å bidra., nikker Julie. 

– Veldig, veldig bra at de aller fleste har fått tak i jobb, smiler alle tre.

Jeg har vært en nyttig idiot

av

Leder av Tore Østby

De siste dagene har jeg vært en nyttig idiot, og det er ikke for noen god sak heller. Nå er jeg i meget godt selskap. Vi er veldig mange nyttige idioter i den samme saken. Underveis har vi fått massiv kritikk for å ikke være nyttige nok. Kritikken kommer da fra andre nyttige idioter. Jeg er likevel den største idioten, fordi jeg hele tiden har vært klar over at jeg er en nyttig idiot og likevel ikke klart å finne gode løsninger som begrenset nytten. Det verste er at jeg i ettertid ikke ser hva jeg kunne gjort annerledes.

Det startet med at noen hengte opp noen plakater. Man trengte ikke være Einstein for å forstå at det lå en agenda bak, at noen ville manipulere oss til å skrive om noe langt utenfor den delen av verden vi har tatt på oss å dekke. Rørosnytt, skal som navnet faktisk tilsier, være en lokalavis for Røros.

Så hendte alt som ikke skulle skjedde, og våre venner i Fjell-ljom hentet til og med inn Norges medieguru Per Edgar Kokkvoll for å få fram at Rørosnytt ikke hadde vært nyttig nok idiot. Premissene som ble lagt for den gamle mediekjempen var helt feil. Det var at vi skulle ha anmeldt plakatopphenging med mål om å straffeforfølge noen for det. Det medfører ikke riktighet. Det er opprettet en undersøkelsessak, for å finne ut om det lå en trussel bak.

Jeg er helt overbevist om at konklusjonen etter disse undersøkelsene vil være at noen trussel foreligger ikke. Dette handler om to ting:

1 Utvide arenaen for politisk agitering rettet mot islam.

2. Skaffe penger.

Human Rights Service har fylt sine sider med saker basert på sakene de har vært så heldig å få på trykk i Nett i Røros, med oppfordring under om å gi penger til dem gjennom Vips eller på andre måter. Under hver eneste artikkel skriver organisasjonen:

Du kan støtte HRS ved å dele artikkelen, ved å følge oss på Facebook og ved å gi en gave.

Det de driver med er nokså sleipt, og det er provoserende for en liten avis-sliter uten pressestøtte, å se på at HRS får 1,8 millioner i støtte fra staten for å drive sin nettside. Jeg skjønner at noen fra Røros sikkert har sendt penger til HRS etter vårt bidrag i deres kampanje i helga. Etter min mening ville disse pengene kommet langt bedre til nytte om de hadde blitt sendt med FIAS sine flotte plastdunker til gjenvinning. Et enda bedre formål synes selvfølgelig jeg det ville være å bruke pengene til å abonnere på en av de tre gode lokalavisene som kommer ut i Røros. (Om nyttige idioter fortjener å bli abonnert på da).

Ulovlig er plakatopphengingen knapt. Plakatopphengingen strider nok mot skiltreglene i vernesonen på Røros, og hullene etter stiftene har gjort ubetydelig skade på bygninger. Noe lovverk om plakaters innhold finnes ikke i Norge. Slik går nå dagene……

+ Mange fant tegninger på dører og vinduer

av

Rørosnytt har fått flere tips og varsler om at det var hengt opp karikaturtegninger på flere hus i sentrum . Det fleste ev de som fant slike tegninger i morgentimene har revet dem ned uten å gjøre noe mer med det. Dette kan tyder på at tegningsaksjonen var langt mindre målrettet mot de tegningene ble hengt opp hos, enn tidligere antatt. Det er svært sannsynlig at de ble hengt opp der folk flest ferdes, for at folk flest skulle se dem.

Det forsterker mistanken om at opphenging av tegningene var ment som en provokasjon, for å få oppmerksomhet og debatt. Rørosnytt er også kjent med at det er gjennomført lignende aksjoner flere steder i Norge de siste dagene, i etterkant av et brutalt mord i Frankrike. Aksjonen kan være et forsøk på bruke tragedien i Frankrike til å skape hat og frykt rettet mot menneske som åpenbart ikke har noe som helst med forbrytelsen begått flere hundre kilometer unna.

Tegningen er forøvrig en karikaturtegning av en gammel mann. Det står ingenting på tegningen om hvem som er karikert.

+ Isaks ordførertips om nedleggelse

av

I alle de politiske partiene på Røros pågår en intens politisk prosess. Det er en prosess som har pågått like lenge som pandemien. Det er en spenning på flere plan, med mer enn to mulige utfall. I Glåmos og Brekken frykter folk for å miste skolene sine. Bak lurer en presset kommuneøkonomi, der budsjett i balanse er et vanskelig krav å oppfylle.

Arbeiderpartiet har flest representanter i kommunestyret, og får dermed mest å si. Ett spenningsmoment er om partiet kommer til å stemme samlet, eller slå sprekker. Det samme kan skje også i andre partier. Ordfører Isak V. Busch fikk veldig klare signaler under kommunestyrets busstur i kveld. Rørosnytt skal ikke spekulere i utfallet, men vi tillot oss å forsøke på å hente et stalltips fram mannen som skal lede skolenes skjebnemøte.

https://vimeo.com/470732095
Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

Reportasjen er produsert med støtte fra Fritt ord

+ Frykter for flyrutas fremtid

av

Ordfører Isak V- Busch og de andre ordførerne i Rørosregionen har skrevet brev til Transportkomiteen på Stortinget, der de ber om hjelp. Samferdselsdepartementet offentliggjorde før helga at de vil tillate samflyvning Ørland-Røros-Oslo til minimum mars 2021. Ordførerne frykter dette har får en rekke uheldige konsekvenser for Røros-ruta. Priser, tilgjengelighet og servicegrad gjør at mens andre steder opplever en oppgang i passasjertall, ligger de fortsatt svært lavt på Røros.

Lufthavnrådet på Røros har i lengre tid vært bekymret for flytilbudet på Røros, og jobbet deretter.

– Dette har dessverre ikke ført frem, og vi frykter for flyrutas fremtid slik situasjonen nå har blitt. Dette gjør at vi er svært bekymret for at flyruta i fremtiden ofres som FOT-rute, om man ikke har passasjergrunnlag nok for å opprettholde den. Et samlet ordførerkollegium fra «gamle» Fjellregionen har i dag sendt et brev til transportkomiteen på stortinget, der vi ber om hjelp, sier Isa V. Busch til Rørosnytt.

Her er brevet fra ordførerne til Transportkomiteen på Stortinget:

Bekymring for flytilbudet i Rørosregionen og Nord-Østerdal

Flyruta Røros-Oslo har vært en viktig del av kollektivtransporten for næringsliv, fastboende og tilreisende i vår region. Flyruta er en del av FOT-programmet, og er statlig subsidiert. Dette tilbudet har vært viktig for næringslivsetableringer i vår region, og ikke minst vært viktig for å beholde næringsvirksomheter innenfor mange bransjer.

Nå opplever vi imidlertid en radikal svekkelse av rutetilbudet, og vi er oppriktig bekymret for flyruta vår. Kvaliteten på det statlig finansierte produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad. RRS-OSL driftes i dag av Air Leap, som vant anbud og overtok fra Widerøe våren 2020.

Dette er utfordringsbildet per nå: Det har vært mange kanselleringer på flyruta. Den værmessige regulariteten avviker fra det forgjengeren leverte, både pga tåke og andre forhold. Særlig har det vært kanselleringer i forbindelse med morgentåke, som vi vet er et problem dersom flyet ikke står nattparkert på Røros.

Innledningsvis lovte Air Leap å parkere på Røros på natta, nettopp for å unngå dette, men det har ikke blitt noe av. Det skal i rettferdighetens navn sies av dette ikke var et krav i anbudsutlysningen. Det har kommet meg for øret at Air Leap har leid inn et slovensk selskap som heter Lipican Aer, som flyr med italienske piloter, til å trafikkere Ørland-Røros-Oslo. Tidligere denne måneden ble mørke oppgitt å være en årsak til at flyet ikke kunne lande på Røros.

Da er det er grunn til å stille spørsmål ved om disse nok erfaring med norsk vær og klima, når mørke er grunn nok til ikke lande. Sikkerhet skal selvsagt alltid gå først, men i 2020 må man kunne forvente at et fly kan lande også i mørke.

Air Leap fikk i vår tillatelse fra samferdselsdepartementet til å koble sammen ruta Ørland- Oslo med Røros – Oslo, som betyr at flyet tar av fra Ørland på morgenen med mellomlanding på Røros. Dette var ment som et kortsiktig avhjelpende tiltak i forbindelse med at passasjertallene stupte i våres. Sammenkoblingen av den kommersielle ruta Ørland-Oslo med FOT-ruta Røros-Oslo skulle være en midlertidig affære, på grunn av bom stopp i flytrafikken i vår.

Den opprinnelige tillatelsen fra samferdselsdepartementet ble gitt fram til juni, ble ytterligere forlenget til august, før vi gikk inn i en periode med uvisshet. Det har tatt svært lang tid og gjentatte purringer på samferdselsdepartementet for å få et svar på dette. Nå har vi fått vite at sammenkoblingen av disse rutene tillates ut mars 2021. Med tanke på varigheten av en sammenkobling av en kommersiell og en statssubsidiert rute kan man jo spørre seg om de andre selskapene som leverte anbud på ruta i sin tid hadde blitt veldig fornøyd om de fikk vite om dette.

Det er også påfallende at billettprisene Røros-Oslo ligger tett opptil makspris fastsatt i anbudet, mens prisene på billetter fra Ørland til Oslo har hatt en jevnt dalende kurve parallelt med lengden på sammenkobling av disse rutene. Per i dag er det RRS-OSL Som er ei FOT-rute, og da blir det unektelig rart om det i praksis blir en subsidiering av ei kommersiell rute i stedet. Air Leap peker på korona for å få lov til å forlenge denne sammenkoplingen, og peker også på korona som forklaring på lavere passasjertall på RRS-OSL.

Forklaringen er langt mer sammensatt enn som så. Dårlig regularitet, høy pris og dårlig servicegrad er vesentlige faktorer. Det gjennomsnittlige prisnivået ligger langt over det som var gjeldende med forrige operatør. Prisen er ofte så høy at man ikke kan forsvare økonomisk å bruke flyet, selv om det i utgangspunktet er en raskere og smidigere reise enn tog/bil. Air Leap har ikke mulighet for innsjekk på automat på Gardermoen, ei heller per telefon.

Skranke stenger for innsjekk 45 minutter før take-off. 45 minutter + kø vil i praksis si 1 time. Dette er et stort tilbakeskritt fra tidligere. Det er heller ikke mulig å kjøpe gjennomgående billetter eller sjekke bagasje lengre enn til Gardermoen. Dette ble tatt opp med Air Leap allerede i januar/februar 2020 (måneder før de skulle begynne å fly) og de lovte å ha dette på plass så raskt som mulig, senest september 2020.

Dette har blitt purret opp gjentatte ganger, men blir bare utsatt og utsatt med gjentatte lovnader. Den praktiske konsekvensen er at den som skal videre med fly fra Gardermoen og har med bagasje må beregne 2 timer opphold på Gardermoen, bagasje må hentes ut og sjekkes inn igjen, ny sikkerhetskontroll osv.

For den som skal videre med fly innebærer dette en stor usikkerhet, da man ikke har noen økonomiske rettigheter om man blir fraflydd av neste fly, som følge av forsinkelser hos Air Leap (dessverre mange eksempler på dette allerede). Konklusjon Kvaliteten på produktet som leveres er på et bunnivå, grunnet pris, pålitelighet, fleksibilitet og servicegrad.

Vi er svært skuffet over hvordan det som har vært ei veldrevet flyrute i løpet av måneder har blitt redusert til et minimum. Vi er oppriktig bekymret for regionens flytilbud, og er skuffet over at samferdselsdepartementet som innkjøper ikke viser større interesse og engasjement i denne saken.

Røros Lufthavn er sentral for

– Næringslivet i hele regionen fra Holtålen i nord til Tynset i sør

– Reiselivet som i stor grad er bygget på flyruta

– Private reisende som ellers må sitte 5,5 time på tog til Oslo Vi har tidligere sett at passasjertallet er tilbudsdrevet – ikke etterspørselsdrevet

Godt tilbud betyr stor passasjervekst og høy nytte for regionen. Vi ber om deres hjelp til å få løst opp i en fortvilet situasjon.

Isak V Busch, ordfører Røros kommune Runa Finborud, ordfører Os kommune – Arve Hitterdal, ordfører Holtålen kommune – Bjørnar Tollan Jordet, ordfører Tolga kommune – Merete Myhre Moen, ordfører Tynset kommune – Mona Murud, ordfører Alvdal kommune – Linda Døsen, ordfører Rendalen kommune – Kristin Langtjernet, Folldal kommune

+ I mål med Hjem til jul 2

av

Innspilling på Røros i slutten av februar og begynnelsen av mars gikk helt fint, og stemningen var god da filmteamet dro videre til Oslo. Så kom pandemien, og det ble full stopp i produksjonen. Dermed hang Hjem til jul 2 i en tynn tråd. Nå er filmen ferdig, og den kommer på Netflix i desember.

– Vi var en stor gjeng på sett hver dag, så da måtte vi sette det på pause, og tenke helse og sikkerhet først. Da brukte vi først en god del tid på å følge samfunnsutviklingen, for å se når det kunne være trygt å starte opp igjen, sier produsent Kaia Foss til Dagbladet.

Den siste delen av innspillingen har foregått i Oslo. Da smittetiltakene ble lettet på kjørte gjengen i The Oslo Company på for fullt. Tiden ble knappere enn planlagt, men nå er serien ferdig.

Sesong 1 ble en suksess, og den har kommet på Netflix sin kjøreplan i mange land. Serien foregår i Oslo, men alle utescenene er spilt inn på Røros. Der har produksjonsselskapet funnet gatemiljøet de var ute etter, og fine vinterforhold en juleserie verdig. Dermed blir det fine Rørosbilder på Netflix i desember dette året også.

+ Revisor på plass hos Ren Røros Frontal

av

Ren Røros Frontal AS har valgt revisor, og oppfyller dermed kravet fra Foretaksregisteret i Brønnøysund. Ren Røros Frontal opplyser i en mail til Rørosnytt av valget vil bli innrapportert i henhold til fristen som blir gitt. Dermed vil det formelle være på plass, og varselet om tvangsoppløsning vil bli trukket tilbake.

Foretaksregisteret i Brønnøysund har sendt ut varsel om tvangsoppløsning for Ren Røros Frontal fordi foretaket ikke har registrert eller statsautorisert revisor. Selskapet ble stiftet i 2012, og har 12 ansatte. Regnskapet for 2019 viser et underskudd på 1.098.000 kroner før skatt. Året før hadde selskapet et overskudd på 120.000,- kroner. Ren Røros Frontal er et reklamebyrå, som blant annet har laget nettsidene til Røros kommune. Frontal media ble kjøpt opp av Infonett Røros AS i 2017, og er nå en del av konsernet Ren Røros AS som eier 94% av aksjene. Andrew John Boothman, Kurt Ove Næslund og Lars Geithe eier 2% hver.

+ Avgjør om det blir Rørosmartna i 2021

av

Torsdag er Formannskapet kalt inn for å ta stilling til om det blir noen Rørosmartna 2021, eller om den må avlyses på grunn av pandemien. Grunnlag for møtet er et brev fra Visit Røros, og kommuneoverlegens smittevernmessige vurdering. Kommuneoverlegen har også vært i dialog med Helsedirektoratet. Saken legges fram for Formannskapet uten innstilling fra kommunedirektøren.

Foto: Tove Østby

Da pandemien kom til landet var det Formannskapet, som satte foten ned for Vinterfestspill i Bergstaden. Nå er de fremste politikerne igjen kallet til å ta en svært vanskelig beslutning. Røros har hatt flere omfattende prosesser og vurderinger når det gjelder gjennomføring av store arrangement i mellomtiden også, men beslutningen om Rørosmartnan blir en skikkelig prøvestein. For Røros er en avlysning av Rørosmartnan nesten som å avlyse juleaften, påskeaften og 17. mai samtidig.

Rørosmartnan har en helt egen status både for Røros, og omverden. Det er Rørosmartnan nr 168 i henhold til Kongelig resolusjon fra 1853 det står om. Dato for arrangementet var i tråd med den kongelige resolusjonen satt til 16.-20. februar 2021:

”Fra 1854 af skal der i Røros afholdes et Marked, der begynder næst siste Tirsdag
i Februar Maaned og varer til den påfølgende Fredag”. I moderne tid er markedet utvidet til og med lørdag.

Her er kommunedirektørens saksvurdering:

Det har over en lengre periode vært en vurdering av Rørosmartnan og om det er forsvarlig og praktisk mulig å gjennomføre den i en eller annen form i 2021. Covid-19-forskriften legger føringer for aktivitet, og beskriver spesielt dette med gjennomføring og begrensninger av arrangement i § 13 første ledd bokstav c.

Kommuneoverlegen har hatt en sentral rådgivende rolle overfor ulike arrangører for å se på mulighetene for gjennomføring av de enkelte arrangement innenfor rammen av covid-19- forskriften. Det har sammen med andre samarbeidende aktører vært spesielt fokus på de store arrangementene som har så betydelig innvirkning på kultur- og næringsliv, både lokalt og regionalt.

Vedlagt følger et notat fra Visit Røros som omhandler Rørosmartnan 2021. Vurderingene Visit Røros gjør, har sin bakgrunn i Helsedirektoratets vurdering av covid-19-forskriften og kommuneoverlegens vurdering basert på samme forskrift og Helsedirektoratets råd. Visit Røros anbefaler, overfor eier Røros kommune, at Rørosmartnan 2021 avlyses.

Det er viktig å ta en beslutning på dette nå slik at det kan være mulig for arrangøren sammen med andre samarbeidspartnere, å planlegge andre aktiviteter som alternativ til Rørosmartnan. Dette er en svært ny og utfordrende situasjon som vil påvirke mange, derfor er det viktig å gi tid til prosess med alternative løsninger.

Det er imidlertid opp til eier, Røros kommune, å beslutte en eventuell avlysning. Ettersom gjennomføring av Rørosmartnan også har sitt fundament i en kongelig resolusjon, så må dette tas hensyn til i et eventuelt vedtak om avlysning.

Saken fremmes uten innstilling, så her er alt opp til de folkevalgte.

+ Trafikkulykke i Trondheimsveien

av

Nødetatene har rykket ut til en trafikkulykke i Trondheimsveien. Hendelsesforløpet og skadeomfang er ikke kjent. Vår reporter på stedet Iver Waldahl Lillegjære rapporterer at det kan se ut til å være en ulykke der en myk trafikant er involvert. Rørosnytt kommer med mer.

Det ene kjørefeltet er stengt mens redningsarbeid pågår, og trafikken dirigeres forbi ulykkesstedet.

+ Miljødirektoratet kommer på befaring

av

Miljødirektoratet kommer på befaring i dagraset på Øvre Storwartz, for å vurdere situasjonen, etter at Rørosnytt skrev om at det ble dumpet cyanid der i 1975.

Harald Sørby
Foto: Anne Sofie Gjestrum, Klif

– Vi vil finne ut om cyaniden fortsatt ligger der, og om den utgjør en fare for liv og helse. Det vi finner ut vil avgjøre om det må settes inn tiltak. Det er Miljø og Klimadepartementet som er ansvarlig for å ordne opp om det er nødvendig, sier seksjonsleder i Industriseksjon nr 2 i Miljødirektoratet Harald Sørby til Rørosnytt.

Cyaniden har ligget i hullet i 45 år, og det er ikke kjent hvilke tilstand tønnene er i, og om cyanid har lekket ut. Om cyanid har blandet seg med store mengder vann, kan avrenningen ha skjedd uten store miljøkonsekvenser. Samtidig er cyanid svært giftig for mennesker selv i veldig små mengder.

I 1974 0g 1975 hadde Per Morten Hoff sommerjobb i Røros kobberverk. Han var med å rydde, og sette i stand husa på gamle Storwartz. En dag var oppdraget å fjerne en del tønner, som var lagret i et steinhus bak Stigerboligen. Disse tønnene skal han inneholdt cyanid. Nå får Per Morten Hoff oppfylt sitt ønske om a forurensnngsmyndighetene undersøker saken. Det var fylkesmannen i Trøndelag som tok saken opp med Miljødirektoratet.

I gruvedriften ble cyanid brukt i forbindelse med flotasjon. Malmen ble malt til små partikler, og tilsatt kjemikalier, fløt metallene man var ute etter opp. Cyanid ble brukt for å skille ut gull på den måten, men også for å skille sink og kobber. Cyanid fikk sink til å synke ned.