Vil sikre byggeklare tomter

Pressemelding fra Røros Tomteselskap as

Styret i Røros Tomteselskap, med halvparten nye styremedlemmer og halvparten erfarne medlemmer, har lyst til å synliggjøre noe av det vi tenker, og noe av det vi ønsker å gjøre.

Det siste halve året har det vært skrevet og ment mye om mangel på byggeklare tomter i Røros Kommune. Røros tomteselskap sitt ansvar, selskapets oppgaver og rolle har vært gjenstand for diskusjon.

I likhet med de som har ytret seg og ganske sikkert mange andre, så er også styret i Røros Tomteselskap genuint opptatt av at Røros kommune skal ha mange nok tilrettelagte tomter. Unge voksne med røtter her vil hjem, og mange andre finner Røros som et attraktivt bosted. Attraktive tomteområder som møter aktuelle tilflytteres behov, er et viktig virkemiddel – i en sak hvor alt henger sammen med alt. 

Røros Tomteselskap AS eies av Røros Kommune og Rørosbanken. Tomteselskapet sin oppgave er å klargjøre infrastruktur for bygging i arealer som er avsatt til boligbygging i Røros kommune. I dag finnes byggeklare tomter på Glåmos og i Galåen. Det finnes dessverre ingen i Røros sentrum. Før ny kommunedelplan for sentrum vedtas så finnes det ikke avsatte egnede arealer til boligformål i Røros sentrum. Arealet som i eksisterende plan er avsatt i Gjøsvika (oversiden av Hyttskrivarveien) har vist seg å ikke være egnet for boligbygging, etter nærmere ettersyn av kommunen. Dårlige grunnforhold.

Tomteselskapet ble kjent med situasjonen for det avsatte området i Gjøsvika for ett års tid siden. Vi startet da et privat planforslag på et annet område i Gjøsvika. Dette området er under behandling nå og vi håper det kan stå klart i løpet av 2021. I tillegg er vi i startgropa med andre private planforslag på andre områder i Røros sentrum. Dette er krevende prosesser, da det i utgangspunktet ikke er arealer som er avsatt til boligformål i kommunedelplan for sentrum. Vi må følge lover og regler, men være proaktive i å se mulige løsninger.

Vi vil bidra til at vi unngår å havne i en situasjon hvor vi opplever samme mangel på byggeklare tomter i kommunen, som det vi gjør i dag. For å sikre det så legger vi opp til en god dialog og et tett samarbeid med Røros Kommune og andre sentrale samarbeidspartnere.

I 2021 så skal Røros Tomteselskap jobbe med

  • Å oppdatere selskapets vedtekter slik at de tjener dagens behov bedre
  • Forme og iverksette en enkel strategi som skal sikre en kontinuerlig tilgang av byggeklare tomter i Røros Kommune. Røros tomteselskap har ingen administrasjon og en strategi vil være et viktig verktøy for å sikre kontinuitet og kvalitet i styrets arbeid.
  • Å få behandlet flere planforslag, som forhåpentligvis kan sikre at vi får byggeklare tomter i Røros sentrum og Røros kommune så raskt som nødvendige prosesser tillater det.

Mvh

Styret i Røros Tomteselskap

+ Innbrudd i garasjer


Natt til tirsdag (19. januar 2021) fikk politiet melding om et innbrudd i tre garasjer i Røstvendareien i Gjøsvika. Gjerningspersonen hadde vært inne i en bil og stjålet blant annet et dashbord-kamera.

Sporene på stedet ledet til en adresse i nærheten, der politiet foretok en ransaking. Godset ble funnet og beslaglagt. En person er siktet i saken men han har så langt ikke erkjent å ha noe med saken å gjøre. Politiet har noe etterforskning igjen før den sendes til påtalemessig avgjørelse.  

+ Kommunen som tilrettelegger

Politisk utvalg for kultur og samfunnsutvikling møtes i dag, for å diskutere hvordan kommunen kan legge til rette for arbeidsplasser i kommunen. Det handler om prioritere sin tid og økonomiske ressurser for best mulig å legge til rette for arbeidsplasser i kommunen. Målet er at 3.500 personer skal ha arbeidsplassen sin i Røros kommune innen utgangen av 2028.

Politikerne utfordres på å identifiserte innsatsområdene. De skal komme med konkrete innspill til tiltak til kommunens samhandling med andre aktører i Rørossamfunnet.

– Mange aktører må jobbe sammen for at en kommune skal få til en god og målrettet næringsutvikling. På slutten av forrige møte jobbet utvalget i 2 grupper der de hver for seg utarbeidet forslag til hva som bør være kommunens rolle og hvilke oppgaver som bør løses av andre. Resultatet skal presenteres i utvalgets møte i dag.

Gjeldende nasjonale retningslinjer for smittevern gjør at utvalget ikke kan møtes fysisk den 19.1.2021, og møtet vil bli avholdt som et digitalt møte på Temas. Utvalget har besluttet at det er ønskelig med en erfaringsutveksling med en kommune som har lykkes med næringsutvikling. Utvalget skal i dag diskutere og beslutte hvilke bedrifter de ønsker å involvere og hvordan dette skal gjøres.

+Turgåere har bedt om assistanse

Mannskaper fra Røros Røde kors hjelpekorps er på vei inn i Femundsmarka, for å hente turgåere ut av området. Turgåerne tok kontakt med politiet, da de gikk seg litt vill.

Vi har løpende kontakt med turgåerne, og har opplysninger om at de er i fin form. Vi har GPS-posisjoner, og vi oppfatter situasjonene som udramatisk, sier operasjonsleder ved Trøndelag politidistrikt, Solfrid Lægdheim til Rørosnytt.

Det er mørkt, klarvær, svak vind og -13 grader i området, der turgåerne befinner seg. De forventes å være hentet ut fra området om kort tid.

+ Etablerer teststasjon på Vauldalen

Røros kommune er i ferd med å bygge opp en teststasjon for Covid 19 på Vauldalen. Dette gjøres, for å imøtekomme kravene fra regjeringen om testing ved passering av grensa. Fra mandag 18. januar kl. 17.00 blir det obligatorisk å teste seg på grensen for personer som har oppholdt seg i et område med karanteneplikt.

– Vi er nå godt i gang med å etablere teststasjon på grensa ved Vauldalen. Vi fikk beskjed om dette fredag ettermiddag, og i løpet av helga er det jobbet iherdig med mange involverte for å få dette på plass. Dette skal vi løse! Vi er nå i dialog med Helsedirektoratet om detaljene. Teststasjonen skal være på plass innen onsdag 20. januar, skriver Røros kommune på Facebook.

+ Stabilt lavt risikonivå på Røros

Røros ligger stabilt på risikonivå 1 i forhold til covid 19. Kommunen har varslet at det ikke vil bli sendt ut pressemeldinger om situasjonen, så lenge vi ligger stabilt på 1. Risikonivået i kommunene vurderes hele tiden, og det er satt opp kriterier for fem nivåer der en er det laveste risikonivået. I nivå fem er det ukontrollert spredning, Røros ligger i en øy på norsk side av grensen, med svært lave smittetall.

Dette betyr ikke at det er grunn til å slippe opp på smitteverntiltakene. Målsetningen nå, er å komme seg igjennom pandemien uten smitteoppblomstring her. Røros kommune følger de forsterkede nasjonale råd og regler, innført 3. januar, og som gjelder fortsatt. Dette innebærer blant annet at ungdomsskolen og videregående driftes etter rødt nivå.

Det er besøksrestriksjoner ved sykehjemmene, samt grensekontroll med krav om testing på Vauldalen, En-metersregelen gjelder fortsatt, og det samme gjelder håndhygiene med spriting hver gang man kommer til, eller forlater en butikk eller et kontor. De som får symptomer skal gå i karantene, og teste seg. De skal ikke møte på jobb eller skole.

+ Feiere blir brannforebyggere

Yrkestittelen feier er historie på Røros. Takenes herrer har fått en ny yrkestittel, som stemmer bedre med arbeidsoppgavene. Den nye tittelen er brannforebygger. Brannforebyggerne er frontkjemperne i det som kanskje er den aller viktigste oppgaven i den gamle trehusbebyggelsen i gatene:å unngå brann.

Brannforebyggeren jobber i dag med blant annet tilsyn, feiing og informasjon til innbyggerne i hele Norge, og skal fortsatt være eksperten på fyringsanlegget

Stor avtale for Ren Røros Digital

Pressemelding fra Ren Røros Digital

Kommunene Røros, Holtålen og Os har valgt Ren Røros Digital som samarbeidspartner om leveranser og drift av kommunenes digitale nettverk. Den femårige avtalen har en verdi på over seks millioner kroner og ble vunnet i hard konkurranse.

IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, er fornøyd med at Ren Røros leverte det beste tilbudet i en offentlig anbudskonkurranse som la vekt på kvalitet, stabilitet i driften og pris.

– Det er positivt at en lokal leverandør er konkurransedyktig og gir kommunene i regionen det beste tilbudet. Det er viktig for hele regionen, men jeg understreker at det ikke er noe automatikk i at vi velger lokale leverandører. Det avgjørende er kvaliteten på de tjenestene vi får.

Ren Røros Digital har fra før avtale om driftsplattform og servere med de tre kommunene. Jukka Peramaa, IKT og sikkerhetsleder i Os kommune, legger også vekt på at Ren Røros er konkurransedyktige.

– Det trygt med et selskap som er nært når det gjelder ulike støttefunksjoner. Fint med lokale løsninger som er enklere og mer praktiske, også når vi etter hvert får fysiske møter.

Olav Grønli, It-leder i Holtålen, sier at kommunen er fornøyd med at Ren Røros Digital vant anbudet.

– Ren Røros har over tid har vist seg å levere stabil internett-tilgang, og det er viktig for oss.

Konkurransedyktig

Avtalen mellom kommunene og Ren Røros Digital er på 6,1 millioner kroner over fem år. Den åpner for mulighet til forlengelse i inntil ti år.

Arne Horten, administrerende direktør i Ren Røros Digital, sier dette bekrefter at selskapet er konkurransedyktig som leverandør. Han viser til at de har 25 kompetansearbeidsplasser, hovedsakelig på Røros. Avtalen er viktig for vekst og videreutvikling av selskapet.

– Vi skal være en god utviklingspartner for kommunene, og bidra til effektiv digitalisering. Vi er et selskap med et helhetlig tilbud innen ulike it-tjenester, både i regionen og andre steder i landet. Vi har også god kunnskap om de kommunene vi skal betjene. Vi er sikre på at vil gi dem gode opplevelser med vår kompetanse.

Mange brukere

Samlet er det godt over tusen brukere i de tre kommunene som blir berørt av avtalen. Bare i Røros er det rundt 600 ansatte som bruker nettet på en eller annen måte- enten det er via pc, mobiltelefoner eller nettbrett. De tre kommunene har samlet aktivitet på 25 bygg – bare Røros har aktivitet på rundt 25 steder. I Holtålen er det drøyt 300 brukere og 12 bygg. I Os er det rundt 250 brukere fordelt på 11 steder.

Sikkerhet

Digital skal levere og drifte nettverk med tilhørende utstyr. De skal også være rådgivere og gi teknisk støtte. Avtalen omfatter heldøgns overvåking av tjenestene. Svært mye av dette har med sikkerhet å gjøre. Nettet skal være tilgjengelig hele tiden. Akkurat nå er det ekstra viktig å hindre at uvedkommende får tilgang til kommunenes nett. I det siste har det vært flere slike innbrudd i offentlige nett. Ren Røros Digital skal sørge for at kommunene hele tiden har tilgang til de nødvendige programmer og tilganger- og sikre at informasjonen er lagret. Det er alltid en løsning i reserve hvis noe skulle skje med linjer eller utstyr.

Bildetekst

Nettsikkerhet: Torsdag var det møte på Teams mellom Ren Røros Digital og de tre kommunene for å diskutere sikkerheten etter at Østre Toten kommune ble lammet av innbrudd i datasystemet (hacking). IT- leder i Røros kommune, Rune Meli, snakker digitalt blant annet med sine kolleger Olav Grønli (Holtålen), Jukka Peramaa (Os), Lars Stene og Vidar K. Grind fra Ren Røros Digital. Foto: Ren Røros Frontal

+ Du grønne glitrende restavfall

I dag er det innsamling av juletrær i Røros sentrum og boligområdene i Gjøsvika. De fleste har tatt ned julepynten, og lagt den i esker for å skinne igjen om ett år. Selve treet har skiftet status til restavfall. Det advares mot å brenne juletreet selv, fordi det kan føre til brann.

Brannvesenets stigebil bidrar til effektiv slukking av pipebrann. Innsamling av trær hindrer pipebranner. Foto: Tore Østby

Det er nålene som er problemet. Det er ikke bare det at de stikker, og er vanskelig å få opp, de er nesten eksplosivt brennbare. Nåler som faller ut kan føre til brannskade på gulv, og brenning av juletrær kan lett føre til pipebrann. Årsaken til det, er ikke bare at nålene er tørre, men de inneholder svært brennbare oljer.

Juletrærne kommer fra mange forskjellige steder. Noen henter tre i egen skog, i skog som tilhører andre. Det er ikke nok norske trær tilgjengelig, og i 2019 ble det importert 208225 trær i følge Statistisk sentralbyrå. Importen av juletrær er på vei ned, og i 2003 importerte vi 438400 trær. Nesten alle importtrær kommer fra Danmark.

Flere og fler går over til juletrær i plast, som brukes i flere år. Det er forsket på hva som er best for miljøet. To nordamerikanske studier har publisert rapporter på dette, og begge konkluderer med at naturlige juletrær er et hårfint bedre valg for miljøet enn plast.

+ Pålagt å forbedre avtrekk

Arbeidstilsynet har gitt Røros dører og vinduer pålegg om tiltak for å redusere risiko for kjemisk helsefare. Pålegget gjelder å gjennomføre kartlegging og risikovurdering, tiltak for å redusere risiko og forbedre ventilasjon og prosessavsug.

Bakgrunnen for pålegget, er at bedriftshelsetjenesten foretok eksponeringsmålinger mhp isocyanater i juli 2020. Det ble foretatt tre målinger, og samtlige tre målinger lå under bestemmelsesgrensen for isocyanater, dvs under 10 % av grenseverdi. Arbeidstilsynet kommer likevel med pålegg, på grunn av risikovurdering knyttet til isocyanater.

– Selv om resultatet viser at verdierne lå under 10% av grenseverdi er stoffet klassifisert som Carc 2 og mistenkes å forårsake kreft. Målinger over tre dager betyr ikke at fare ikke kan oppstå. Grenseverdier settes ut fra ut fra toksikologiske og medisinske vurderinger, men tekniske og økonomiske hensyn kan også utgjøre en del av grunnlagt. Selv om verdien blir overholdt, er en derfor ikke sikret at det ikke kan oppstå helseskader eller ubehag. Grenseverdiene skiller ikke klart mellom farlige og ufarlige konsentrasjoner, skriver Arbeidstilsynet i sin begrunnelse for pålegg.

Isocyanater er en fellesbetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som brukes som bestanddel i polyuretanprodukter. Vanlige polyuretanprodukter er maling, lakk, lim, fugemasse, bygnings- og isolasjonsskum og skumgummi. Isocyanater har den fordelen, og ulempen at det er luktfritt. Ingen lukt gjorde at stoffet en periode gikk underradaren for vurdering av skadevirkninger.

Isocyanatene kan fremkalle hudallergi og det kan gi en astmafremkallende virkning på luftveiene. Det er også en antatt kreftfare knyttet til dette. Det er ingenting i Arbeidstilsynets rapport og pålegg som indikerer at noen av de ansatte har tatt noe skade av de små konsentrasjonene som er påvist i prøvene. Det er gitt et pålegg etter føre var-prinsippet, og dette er i samsvar med Arbeidstilsynets praksis i forhold til mulig eksponering for Isocyanater.