Harald Viken fra Folldal har likt seg så godt på hytta si på Røros, at han bestemte seg for å flytte til Røros og bo der full tid. Han solgte småbruket sitt i Folldal, og henvendte seg til Røros kommune, for å få omregulert hytta til bolig. Det som møtte ham der, endte med at han flyttet til en annen kommune i stedet.
Viken presiserer at han ble godt mottatt av saksbehandleren i kommunen, som kom med relevant informasjon. Det som fikk ham til å velge en annen kommune var kostnadene med omregulering, og usikkerhet om omregulering i det hele tatt ville la seg gjøre.
Viken har med interesse lest reportasjen på Rørosnytt, der arbeiderpartiets leder Jon Anders Kokkvoll inviterte hytteeier til å flytte til Røros. Viken er glad for det gode signalet som ligger i det, men tror det er nødvendig med regelendringer for å gjør dette attraktivt for hytteeierne. Viken møtte veggen da han ville flytte til hytta si.
Hvis Harald Viken hadde valgt ei lovløs løsning, med å bare bo på hytta uten å ordne det formelle, hadde det latt seg gjøre. Det finnes ingen lovregulering på hvor mye tid en hytteeier tilbringer på hytta si. Med en slik løsning, som mange velger, ville han da vært skatteyter til en annen kommune. Etter det Rørosnytt kjenner til, er det flere hytteeier som følger en slik praksis i dag. De bor i realiteten i en på Røros, men er folkeregisteregistrert i en annen kommune og skatter dit.
Røros Jeger og Fiskerforening har satt ut 1500 tresomrige røyer i Klettjønna. Det ble brukt snøscooter og kjelke for å frakte fisken fra Storwartz til stedene for utsetting. Røros kommune hadde gitt tilatelse til snøscooterkjøringen. Det er Statskog som er grunneier i området, og som har gitt tillatelse til utsetting av røye i vannet.
Klettjønna ligger like ovenfor nedre Storwartz, og er i likhet med Vedtjønna, som ligger litt lengre nord, gode fiskevann for røye. Klettjønna kan fiskes på, med fiskekortet, som gjelder for Røros vestre. Røyene som er satt ut er omslag 250 – 300 gram.
Tredje mai starter rettssaken mot en mann i tjueårene fra Røros, etter en voldshendelse på Røros hotell i julen 2019. Mannen er tiltalt for å ha skadet en annens kropp eller helse, gjort en annen fysisk maktesløs eller fremkalt bevisstløshet eller liknende tilstand hos en annen. Kroppsskaden er grov, fordi det særlig legges vekt på om den har hatt til følge uhelbredelig skade, sykdom eller arbeidsudyktighet av noen varighet, sterk smerte eller betydelig skade.
Mannen er også tiltalt for å ha hensatt en annen i hjelpeløs tilstand med fare for liv, kropp eller helse eller å ha unnlatt å gi hjelp til noen i hjelpeløs tilstand som vedkommende hadde en plikt til å dra omsorg for. I følge tiltalen skal han ha forlatt den skadde kvinnen på en trappeavsats, til tross for at hun var bevisstløs og alvorlig skadet. kvinnen ble påført hjerneskade, bevisstløshet og flere brudd i ansiktet og hodet.
Human-Etisk Forbund Røros, Os og Holtålen lokallag har bestemt at konfirmasjonsseremonien som var planlagt på Røros i mai flyttes til høsten.
Dette opplyser Human-Etisk Forbund Trøndelag v/ Kåre Bjørnerås i en pressemelding. Ny seremoni i Storstuggu på Røros blir lørdag 18. september. Seremonitidspunkt blir uendret.
– Vi vet at dette er en utfordrende tid for mange. Det kan være krevende for familier å planlegge en stor begivenhet i ungdommens liv, i en tid der mye er uvisst. Vi håper og tror at samfunnet vil åpne mer til høsten og at vi da kan skape den høytidelige festdagen som en konfirmasjonsdag skal være. Lokallaget vil holde foresatte og andre interessenter oppdatert, sier Bjørnerås.
Arbeiderpartiet ønsker hytteeiere velkommen til å bosette seg i Røros kommune. I et vedtak heter det at Røros Arbeiderparti vil ønske alle hjertelig velkommen til å bosette seg på Røros, og vil utrede spørsmålet om tilflyttere kan bosette seg i fritidsboligen sin.
Arbeiderpartiet lar seg også inspirere av nabokommunen i sør.
– Røros Arbeiderparti ønsker et prosjekt, likt småbruksprosjektet i Os, til Røros hvor formålet er å kartlegge bosettingspotensialet på småbruk i kommunen, samt stimulere til at disse brukene blir solgt til folk som ønsker å bosette seg der, heter det i vedtaket fra årsmøtet.
Vedtaket ble gjort som svar på et innkommet forslag om befolkningsvekst og bosetting i fritidsboliger.
– Vi vil umiddelbart starte opp en prosess for å utrede disse spørsmålene. Bakgrunnen til vedtakene er at befolkningsutviklingen i Røros kommune har i likhet med de fleste andre distriktskommuner i landet vært preget av lite vekst og heller stabile befolkningskurver med en demografisk utvikling som gir en stadig eldre befolkning. Som et resultat av samfunnets nedstenging som følge av koronapandemien har flere oppdaget at det lar seg gjøre å arbeide desentralisert via hjemmekontor. Dette er en mulighet kommuner i distriktene ikke bør la gå fra seg, sier leder i Røros Arbeiderparti, Jon Anders Kokkvoll til Rørosnytt.
Røros har utviklet seg til å bli en av de største hyttekommunene i Trøndelag. I dette kan det trolig ligge muligheter til en betydelig befolkningsvekst. Kokkvoll håper det skal føre med seg ikke bare flere innbyggere, men også et tilsig av arbeidsplasser.
– Om folk tar med seg jobben sin og kommer flyttende, vil det være mye lettere for de å komme i kontakt med lokalt næringsliv og kanskje skaffe seg jobb lokalt etter hvert. I første omgang er det en berikelse for samfunnet dersom det kommer noen flyttende. Når noen beslutter at de vil flytte til Røros, kan det være fordi de er kjent med lokalmiljøet gjennom at de har fritidsbolig her. Det kan ikke være nødvendig at de da må kjøpe seg enda et hus, regulert for boligformål, dersom de allerede har en bolig her. Os kommune har allerede kjørt ferdig del én av sitt «småbruksprosjekt» som går ut på å kartlegge alle småbruk i kommunen som ikke er i drift, bebodd og som potensielt kan omsettes til nye eiere som vil flytte dit, bo og drive bruket. Vi må med satsingen på fremtidens landbruk, unne flere folk å gjøre næring ut av bruk med det som i dag ses på som små ressurser. Det bør ikke være slik at man er avhengig av flere hundre mål innmark, leiejord og kjøp og transport av tilleggsfôr for å huse en besetning og drive et småbruk. I Røros kommune er omtrent hvert 10. gårdsbruk i drift. Hver tredje landbrukseiendom med bolighus, dvs. at 111 gårder står ubebodd! sier Jon Anders Kokkvoll.
KS Trøndelag ønsker å sikre fortsatt statlig finansiering av lokale flyruter gjennom FOT-ruteordningen. Forkortelsen FOT står for Forpliktelse til Offentlig Tjenesteyting. Det betyr i praksis at staten går inn med tilskudd etter en anbudsrunde, der flyselskapet som krever minst statlig støtte får tilslaget, om de oppfyller kravene som er satt i anbudsteksten. Røros – Oslo er en av flyrutene som får tilskudd gjennom denne ordningen.
Støtten til FOT-rutene ble enstemmig vedtatt i det høyeste organet for KS på fylkesnivå, Fylkesmøtet. Fylkesmøtet består av politiske representanter fra kommunene og fylkeskommunen. Varaordfører Christian Elgaaen (SV), som deltok på møtet, er glad for støtten fra de andre kommunene.
Air Leap på vei inn mot landing på Røros.
Foto: Tore Østby
– Jeg er veldig glad for at KS har flyruter på agendaen. Ruta Røros-Oslo er veldig viktig for oss. Det er helt nødvendig at Fylkeskommunen får nok penger fra Staten for å videreføre og utvikle disse tilbudene. Det må ikke bli slik at fylkeskommunen i verste fall må kutte i tilbudet på grunn av økonomi. Jeg poengterte også i mitt innlegg i fylkesmøtet at vi må jobbe godt framover for å få et best mulig anbudsgrunnlag i neste periode for vår flyrute, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.
Pandemien har ført til en enorm tilbakegang i antall flypassasjerer, og ruta Røros – Oslo er blant rutene som har hatt størst nedgang. Det er stor usikkerhet rundt når og i hvor stor grad flypassasjerene vender tilbake etter pandemien. Samtidig gjøres et skifte i hvem som får ansvaret for FOT-rutene fra Staten til Fylkeskommunen. Forholdet mellom bevilgninger til riksveier og fylkesveier, kan gi bange anelser om hva det vil føre til. KS er forståelig nok, opptatt av at Fylkeskommunen får store nok overføringer til å håndtere dette.
Her er uttalelsen om saken, som ble enstemmig vedtatt i Fylkesmøtet:
«Staten må bidra til å sikre FOT-rutetilbudet»
De fleste flyruter i Norge drives kommersielt, men for å sikre et godt flytilbud over hele landet har staten hittil kjøpt flyruter der det ikke er grunnlag for kommersiell drift, såkalte FOT-ruter. Nå er ansvaret for dette innkjøpet overført fra staten til fylkeskommunene som en følge av regionreformen.
Fylkeskommunene har fra før ansvar for innkjøp og drift av regionale buss- og båt-tilbud i fylkene. Innkjøp av regionale flytilbud passer godt inn i samme oppdragsportefølje og kan på sikt bidra til en mer helhetlig utvikling av et sammenhengende regionalt kollektivtilbud.
Pandemien har ført til radikale endringer i reisemønsteret vårt med påfølgende sterk reduksjon i rutetilbudet. Dette gjelder også for FOT-rutetilbudet i hele landet. Situasjonen er alvorlig for flybransjen slik det ser ut i dag, og det vil ta tid før denne bransjen kan forvente en økning i aktivitet, omsetning og økonomisk resultat. Det vil ta lang tid, kanskje opp mot flere år, før en kan forvente at markedet er tilbake til en normalsituasjon. FOT-rutene er allerede i dag et minimumstilbud og det er avgjørende at tilbudet ikke bygges ytterligere ned, både for eksisterende anbud og nye anbud som skal etableres. Status i dag er at Trøndelag, Nordland og Troms & Finnmark allerede er i gang med prosessen med utforming av nye anbud som skal være gjeldende fra 2022. Det forventes derfor at:
– Staten må stille opp med en økonomisk garanti tilsvarende ordningen for buss og båtrutene. Garantien bør gis så lenge pandemien påvirker markedet negativt, slik at rutetilbudet sikres både for eksisterende og nye ruteanbud.
– Staten må på sikt sikre at fylkeskommunene får tilstrekkelige rammer for innkjøp, slik at dagens nasjonale FOT-rutetilbud opprettholdes når markedet er tilbake til en tilnærmet normalsituasjon. Prinsippet om at ressursene må følge oppgavene legges til grunn for kravet.
25. mars går fristen ut for ansatte i Røros kommune til å melde seg på til kurs i sør-samisk. 5. oktober i 2018 var det fest i Hagakoia med sametingspresidenten til stede, for å markere at Røros hadde blitt del av samisk språkforvaltningsområde.
Med dette følger det både penger, og forpliktelser, og kunnskaper i sørsamisk blant kommunens ansatte vil lette arbeidet med å oppfylle kravene. Nå kommer språkopplæringen i gang.
Mens Askøy kommune er oppe i en EL-bilandel på 30% sliter Røros med å komme opp i 1% El-biler. En svært stor andel av El-bilene som finnes her, er leaset av Røros kommune til hjemmetjenesten. I Malvik er 21% av bilene en El-bil, og Malvik har størst El-bilandel i Trøndelag. Røros kan (Donald)skilte med plass 313 på kommunestatistikken.
Det er 43 nye El-biler i Røros, og 14 av disse har kommet til det siste året. Overgangen til E-biler foregår i rykk og napp, og innimellom er det Elbiler som topper salgslistene i Norge. Så langt er det 11 kommuner som har kommet over 20% El-biler. Åtte av kommunene med flest El-biler er pendlerkommuner rundt de største norske byene. Christian Elgaaen (SV) tror El-bilsalget på Røros, vil øke raskt de kommende årene.
Christian Elgaaen.
Foto: Tore Østby
-Det kommer trolig til å bli slutt på nybilsalg av fossilbiler i 2025, så endringer tvinger seg fram. At Røros ligger bak, tror jeg har mye med geografi og ladeinfrastruktur å gjøre. Det må legges til rette for flere El-biler, med bedre lademuligheter. Når det er på plass vil nok mange flere velge El-bil. En del av bildet er også at de lokale bilforhandlerne ikke har solgt El-bil så langt. Mange foretrekker nok å kjøpe bil lokalt, og det er jo bra, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.
Byggingen av det nye beredskaps- og responssenteret til Røros kommune med en estimert pris på 72 millioner kroner skal opp til forberedende behandling i formannskapet på torsdag.
Beredskapsenteret er forsinket i forhold til det som egentlig var tenkt som fremdriftssplan.
– Prosjektet har av ulike grunner blitt forsinket ut fra vedtatt fremdrift. Hovedsakelig skyldes dette to forhold. Røros kommune var med i en tilbudsfase på bygging av lokaler for utleie til politiet og så dette i sammenheng med BRS (brann- og beredskapssenter). Politiet avlyste konkurransen i siste fase. Den andre årsaken er at prosjektet ble for stort og omfattende i forhold til det som var forutsatt i økonomiplan. Kommunedirektøren mente derfor det var riktig å ta ned prosjektet og starte på nytt, sier leder for teknisk avdeling i kommunen Dag Øyen i sakspapirene til møtet.
Brannfolkene i kommunen venter også i spenning sammen med arbeidstilsynet på når byggingen starter på grunn av uforsvarlige arbeidsforhold og pålegg om mulig tvangsmulkt hvis ikke det nye bygget er ferdig før 1. juni 2022.
Spørsmålet blir om politikerne mener at kommunen har råd til et nybygg med denne prisen når vi vet at bygging av en ny kommunal barnehage også kan komme i nær fremtid.
Saken kommer til endelig politisk behandling i kommunestyremøtet senere denne måneden.
Siden pandemien har Rørosbanken fortsatt å støtte kulturaktiviteter, selv om det i mange tilfeller ikke har vært noen aktivitet. Om Vinterfestspill i Bergstaden lar seg gjennomføre for lokalbefolkningen, slik det er planlagt nå eller ikke, påvirker ikke støtten fra banken. Banksjef Even Kokkvoll sier det er en linje banken har til hensikt å opprettholde, så sant økonomien tillater det.
