I slutten av måneden braker det løs med Røros Folk Festival. Etter tre avlysninger på grunn av pandemi, er alle sluser åpne igjen. Festivalgründer Olav Luksengård Mjelva og de andre i komiteen har satt sammen et spenstig program. Det skjer på en annen årstid enn tidligere, men det skjer. Nå kan Røros Folk Festival bli høstens vakreste eventyr.
Røros
Bilbrann ved Domus (+)
Ved 19.00-tiden i kveld brøt det ut brann i en bil ved Domus på Røros. Bilen sto parkert, da bilen tok fyr. Føreren kom seg raskt ut, og personer som var i nærheten kom til med brannslukkingsapparat. De kvelte flammene med brannslukkingsapparatet. Brannvesenet var også raskt på stedet, og driver nå etterslukking og sikring.
Det skal ikke være snakk om personskade, men en person er sendt til legevakt for sjekk. Det begynte å brenne i bilens motorrom, og flammene sto en periode høyt og det er en del røyk i området fortsatt. Årsaken til brannen er ikke kjent.
Mot milliardomsetning for første gang (+)
Med pandemien kom en omsetningssvikt, og Flokk måtte permittere medarbeidere. Bedriften mått omstille seg umiddelbart. Ny satsing på salg til hjemmekontor ble nøkkelen til det som etter hvert utviklet seg til en kjempesuksess.
Administrerende direktør i Flokk-konsernet Lars Røyri besøkte i dag fabrikken på Røros for første gang siden pandemien brøt ut, og det for å se på nybygget som må til for å dekke rekordstor etterspørsel. Produktene under varemerket Håg vil i år omsette for mer enn en milliard kroner.
Det er produkter som selges under varemerket Håg som passerer en milliard i omsetning i løpet av 2021. Hågproduktene produseres i fabrikken på Røros. Konsernet Flokk, der Håg utgjør det desidert største varemerket, omsetter i år for omslag 3,2 milliarder kroner.
Setter sin lit til ny regjering (+)
Fungerende ordfører Christian Elgaaen (SV) setter sin lit til at den nye regjeringen bevilger penger både til familiepark og til folkehøyskole på Røros. I den avtroppende regjeringens budsjett, er det ikke funnet penger til noen av disse tiltakene.
– Jeg er skuffet over at verken oppstart av Røros folkehøgskole eller finansering av Doktortjønna er med i forslaget til statsbudsjett. Nok en gang satser ikke Regjeringen på viktige lokale prosjekter. Jeg mener også at kommuneøkonomien må styrkes kraftig, dette er et tydelig krav til den nye regjeringen, sier Christian Elgaaen til Rørosnytt.
Elgaaen setter nå sin lit til at den nye Regjeringen, som ble presentert i dag, bevilge penger til begge de to formålene. Selv om hans eget parti, SV, ikke er med i Regjeringen, tror Elgaaen det er muligheter i budsjettforhandlingene.
– Signalene som har kommet, er at det er SV Regjeringen henvender seg til for å sikre flertall for statsbudsjettet. Jeg er trygg på at våre folk vil gjøre sitt. Det har kommet positive signaler både fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Jeg vil jobbe hardt framover for at vi skal få realisert viktige lokale prosjekter, sier Christian Elgaaen.
Kutt på 14 millioner (+)
Etter mange år med økning i overføringene til Kulturminnefondet, er ramma for første gang redusert, i den avtroppende regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022. I budsjettet som ble vedtatt for 2021, var det også lagt opp til en nedgang, men en påplussing i salderingsdebatten, endte det da opp med ei sterk økning i ramma.
Regjeringens forslag for 2022, er 14 millioner kroner lavere enn det det endte opp med i fjor. Dette kommer samtidig som søknadene til fondet er i sterk økning. Over store deler av landet er folk nå flinkere til å ta vare på kulturminner i privat eie, delvis motivert av tilskuddet fra Kulturminnefondet.
I dag legger Arbeiderpartiet og Senterpartiet fram regjeringsplattformen de har kommet fram til i Hurdal. Der kan det komme en påplussing til Kulturminnefondet.
Røros er ingen budsjettvinner (+)
Den eneste gangen Røros nevnes spesielt i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, er rassikring av gruveganger på Øvre Storwartz. Det er satt av 4 millioner kroner til videreføring av områderettede tiltak rettet mot fjellandbruket i Trøndelag, Innlandet, Vestfold, Telemark og Viken. Røros kan etter søknad vinne noe av den kaka.
På samferdsel er det ikke særlig å juble for på Røros. Det er lagt inn penger til fem veiprosjekter i Trøndelag, men ingen av dem berører Røros. På jernbane er det også lagt inn fire prosjekter, uten at Røros er nevnt. Det er mulig noe av potten til fornyelse av jernbanens infrastruktur tilfaller Rørosbanen, men det er andre strekninger som trekkes fram.
Røros folkehøyskole har ikke kommet med denne gangen heller, men det ligger inne en bevilgning på 5,2 millioner kroner til Øyrekka folkehøgskole. Det er imidlertid flere poster, som man håpet på, som ikke har fått plass i den avtroppende regjeringens budsjett. Det er ikke satt av penger til drift av Doktortjønna og Elden har fortsatt ikke fått plass på statsbudsjettet. Peer Gyntspelet på Gålå og Spelet om heilage Olav på Stiklestad, har gjennom forskjellige ordninger mottatt millionbeløp i årevis, og får penger også i dette budsjettet.
Det kommer likevel mye penger Røros sin veg. Den viktigste posten der, er 102,5 millioner kroner, som Regjeringen vil bevilge til regionale utviklingsprosjekter i Trøndelag. Noe av dette kan komme til Røros. Faste budsjettposter vedtatt tidligere år, kommer til Røros.
Et eksempel på det, er FOT-ruta, der staten har inngått kontrakt med Air Leap om statlig kjøp av flyruter mellom Røros og Oslo fram til og med 2024. Det er satt av 270 millioner kroner i belønningsmidler som blant annet kan brukes til drift av kollektivtrafikk, sykkeltrafikk på fylkesvei og kommunal vei. Noe av dette kan komme til Røros etter søknad.
50 millioner er satt inn for å redusere billettpriser på kollektivtrafikk i Norge, der noe vil komme reisende til og fra Røros til gode.
Når det gjelder kulturminner og verdensarv, er det avsatt store midler i 2022. En del av potten til verdensarvsteder havner på Røros, og pengene til kulturminnefondet vil bli forvaltet i Kulturminnefondet lokaler på Røros.
Det er imidlertid flere poster, som man håpet på, som ikke har fått plass i den avtroppende regjeringens budsjett.
Forbud stopper planer (+)
Røros kommune planlegger å bygge en planskilt kryssing for gående og syklende over jernbanen i sentrum. Det er sendt ut forhåndsvarsel til grunneiere i området om at Røros kommune vurderer å nedlegge midlertidig forbud mot tiltak ihht PBL § 13-1-. Om et slikt forbud blir innført, stikker det kjepper i hjulene for Røros slakteri.
– Dette vil være meget uheldig og begrensende for Røros slakteri as sine planer om å gjøre nødvendige utbedringer og endringer på bygningsmassen for å effektivisere driften. Røros slakteri as holder på med konkrete planer for å forbedre og effektivisere drift på vårt anlegg, skriver daglig leder Kjell Ove Oftedal i et brev til Røros kommune.
Slakteriets eiendom ligger et stykke unna den planlagte kryssingen for syklende og gående, og Oftedal mener det er unødig å inkludere hele slakteriets eiendom i forbud-sonen.
– Vi kan ikke se at noen av våre planer på noen som helst måte vil være til hinder for realiseringen av framtidig plan for planskilt kryssing for gående og syklende over jernbanen. Et midlertidig forbud i 4 år vil hindre Røros slakteri AS i en normal bedriftsutvikling disse 4 årene og virke begrensende for vår konkuranseevne i et krevende slakterimarked. Vi ber derfor om at hele eller deler av vår eiendom holdes utenfor det området som er vurdert som aktuelt for et midlertidig forbud. Dersom det er aktuelt at deler av eiendommen blir berørt av et midlertidig forbud, ber vi om et møte for å avklare dette nærmere, skriver Oftedal i brevet til kommunen.
Økning i frie inntekter (+)
Forslaget til statsbudsjett, som er lagt fram av den avtroppende regjeringen, innebærer en økning i de frie inntektene for Røros kommune. Regjeringens anslag på frie inntekter for Røros kommune i 2022 er 354 546 280 kroner.
Dette anslaget på frie inntekter innebærer en nominell vekst for Røros kommune fra 2021 til 2022 på 2,9 prosent. I samme periode er anslått landsgjennomsnittlig vekst på 1,5 prosent. Veksten i frie inntekter er regnet fra anslag på regnskap for 2021 i statsbudsjettet 2022.
Hvor store de frie inntektene i 2022 faktisk blir, vil ikke være klart før i januar 2023. Kommunebudsjettet settes alltid opp basert på et anslag. Anslaget som gjøres i kommunen, vil være basert på Regjeringens anslag.
Andre usikre faktorer for kommuneøkonomien er hvor store pensjonsutgifter det blir, hvor mye som vil bli gitt i lønnstillegg, hvilke nye oppgaver kommunen blir pålagt, rentenivå og energipriser. Det man kan konkludere med, er at det ikke ligger endringer i forslaget til statsbudsjett, som åpenbart vil svekke kommuneøkonomien i 2023.
.
Bekymringsmelding for skolen (+)
Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) har sendt bekymringsmelding til kommunestyret om situasjonene for Røros skole. Trange budsjetter kan se ut til å gjøre det umulig å oppfylle lovbestemte lærernormen på lærertetthet for 1. – 4. trinn. FAU beskriver skoledriften ved Røros skole som en kabal det er umulig å løse.
Her er FAUs bekymringsmelding i sin helhet:
Kjære kommunestyre i Røros kommune
I oktober 2020 gjorde Røros kommunestyre et vedtak om å opprettholde
skolestrukturen i kommunen til tross for stram økonomi. På kommunestyremøtet i
november ble økonomiplan for perioden 2021-2024 behandlet og vedtatt.
Nå har det gått ett år og vi i FAU ved Røros skole savner svar på hvordan
politikerne har tenkt å løse de økonomiske utfordringene som de har satt
oppvekstsektoren i.
Hvem sitter med ansvaret?
Er ansvaret lempet over på de ansatte i skolen for å finne løsninger på en umulig
kabal?
I vurderingen av saken i Tertialrapport 1, som ble behandlet 17/6-21, kan vi lese
følgende:
«Den største økonomiske utfordringen finner vi innen oppvekstområdet, og da
spesielt for Røros skole. Denne virksomheten drives på et absolutt minimum, noe
som fører til at det ikke finnes rom i budsjettet for å løse behov som kommer i
løpet av budsjettåret. På Røros skole har det i den senere tid kommet opp flere
enkeltvedtak for elever som spesielt fra kommende skoleår vil kreve ressurser som
per i dag ikke finnes.»
Dette bekymrer oss!
Nå leser vi i media at det skal spares ytterligere 2 millioner kroner i
oppvekstsektoren. Det gjør ikke bekymringen noe mindre.
Vi er redde for at barna ved Røros skole blir salderingsposten deres.
På UDIR sine nettsider ligger det en lærernormkalkulator, og når vi søker på Røros
skole står det:
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 1.- 4. trinn (15 elever pr lærer)
Røros skole har 16,1 elever per lærer.
Denne skolen oppfyller IKKE lærernorm på 5. -7. trinn (20 elever pr lærer)
Røros skole har 22,6 elever per lærer.
Hva skjer når ytterligere sparetiltak må settes inn? Blir det da enda færre lærere?
Mister vi viktige ansatte som miljøterapeuter og fagarbeidere?
I samme rapporten kan vi lese at det er betydelig overforbruk nettopp i oppvekst og
det knyttes til skolen. Det betyr vel at den reelle innsparingen som er satt, er langt
høyere enn de 2 millionene som er varslet? Etter det vi forstår av rapporten, har
Røros skole drevet på et absolutt minimum også i 2021. Likevel får vi et
overforbruk. Vi har vanskelig for å se at dette er forsvarlig.
Vil alle få en god skolehverdag? Vil alle få god tilrettelegging og oppfølging?
Vi stiller oss tvilende til det.
Før sommeren ble Plan for et trygt og godt skolemiljø revidert og vedtatt i
kommunestyret. Dette skal være et verktøy for forebygging og håndtering av
mobbing i skolen. Vi har satt oss godt inn i denne planen og har kommet med
innspill, som ble hørt av skolen. Men hva er denne planen verdt om skolen mangler
ressurser til å følge den opp? Hvis skolen ikke har ressurser til å bruke den som
det verktøyet den skal være, ja, da er vi like langt.
Vi er redde for at alt bare blir halvveis gjennomført, og at det er barna ved skolen
som er de som må blø. Vi var bekymret før planen ble behandlet, men vi er mer
bekymret nå.
Det har også kommet en ny læreplan som må følges opp med læreverk. Vi synes
ikke det er riktig at skolen eventuelt må sette lærebøker, digitale eller i papirform,
opp mot det å ha en ekstra lærer, fagarbeider eller lignende.
Vi mener at det ikke skal være et tema.
Det bør være en selvfølge at det er nok lærere, fagarbeidere og andre viktige
stillinger i skolen! Det bør også være en selvfølge at skolen har oppdaterte
læreverk til elevene.
Så – kjære kommunestyre i Røros kommune – vi i FAU er bekymret for elevenes
framtid ved Røros skole.
Vi ønsker svar!
Hvordan ser dere for dere at Røros skole skal være?
Hvordan har dere tenkt å løse alle utfordringer med ytterligere innsparinger?
Hvem skal være der for de som trenger det mest?
Vi er bekymret for barna våre og for skolehverdagen!
Hilsen
Foreldrerådets arbeidsutvalg ved Røros skole
Konferanse om Helsevaktbilen (+)
4. september 2017 ble en ambulanse erstattet av en akuttbil/legevaktsbil, som ble fast stasjonert på Røros. Denne løsningen kom som et pilotprosjekt, og daværende rådmann
Bernt Tennstrand og daværende virksomhetsleder for helse, Bjørg Todalshaug var glad for at Røros var valgt ut til å prøve ut dette,.
– Denne bilen kan både gi akuttmedisinsk behandling og medisinsk overvåkning, noe legevakta ikke har hatt mulighet til tidligere. Akuttbilen vil derfor styrke helsetilbudet i Røros kommune, sa Bernt Tennstrand til Rørosnytt 31. august 2017.
Skepsis var det også på Røros, siden dette pilotprosjektet innebar en ambulanse mindre deler av uka. Etter hvert ble pilotprosjektet en suksess, som ble gitt navnet Rørosprosjektet. Rørosprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Helsedirektoratet, St. Olavs Hospital og Røros kommune. Fokus har været å videreutvikle samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og slik effektivisere bruken av tilgjengelige ressurser. Prosjektet skapte raskt forventninger.
Velferdsteknologi
Akuttbilen, som etter hvert skiftet navn til Helsevaktbilen, er godt utstyrt, både med medisinsk utstyr og nyutviklet velferdsteknologi. I bilen er blant annet en lege- robot. Gjennom roboten kan pasienten og ambulansepersonell ha toveis- kommunikasjon med lege, som kan gjøre medisinskfaglige vurderinger.
Prosjektet er omtalt i Nasjonal Helse og omsorgsplan, og prosjektet har blitt presentert for en flere helseforetak og kommuner det siste året. Nå skal det evalueres. Det inviteres til en erfaringskonferanse i Storstuggu 6. – 7. januar 2022. Røros kommune og Klinikk for- akutt og mottaksmedisin inviterer til erfaringskonferanse, som også vil være mulig å følge digitalt.
Til konferansen inviteres ansatte og ledere i helsetjenesten i begge forvaltningsnivåene.