Røros

Skal velge tre satsingsområder

av

I formannskapsmøtet onsdag 29. mai skal Formannskapet peke ut tre satsingsområder for Røros kommune. Saken er basert på Kommunestyrets dialogmøte 2. mai. Dette er del av budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Valgene som gjøres skal til slutt gjenspeiles i kommunebudsjettet. Etter Formannskapets behandling av saken, skal den til kommunestyret.

I Røros kommune har i de senere år startet budsjett- og økonomiplanarbeidet på våren. i dialogkonferansen deltok politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Det ble delt inn i seks grupper, og det er gruppenes forslag som ligger til grunn for behandlingen i Formannskap og kommunestyre.

Dette er hva gruppene kom fram til:

Gruppe 1

1 Langsiktig plan for byutvikling

  • Sentrumsnære boliger.
  • Hvor skal det kunne bygges boliger i framtida.
  • Næringsutvikling i randsonen.
  • Legge til rette for en handelsutvikling som favner et bredere lag av befolkningen.
  • Langsiktig plan for hvor næringsutvikling skal skje.
  • Trafikk, parkering, skape attraktive gang- og sykkelveier.
  • Et attraktivt sentrum.
  • Masterplan som ser utvikling av Røros under ett, i et lengre perspektiv

2. Tiltak mot spesielt utsatte grupper

  • Forebygging – tidlig innsats.
  • Barnehage og skole.
  • Oppfølging av barn med spesielle behov.
  • Spesialpedagogisk hjelp o Helsesykepleiere.
  • Nok bemanning.
  • Voksne.
  • Botilbud med oppfølging for personer med psykiatriske- /rus vansker

3. Bibliotek Ombygging, rehabilitering av helsesenteret tilbake i økonomiplanen.

Gruppe 2

1. Prioritere stedsutvikling av Røros sentrum med randsone.

Dette inkluderer også bibliotek, næringsarealer (hvilke typer næring skal en ha i ulike områder), boområder, kryssing av jernbanen, gang og sykkelveier

2. Prioritere arbeid med å ta inn etterslep på kommunal bygningsmasse.

I dette arbeidet må en også prioritere hvordan en kan tilrettelegge for ulike bogrupper. Eksempelvis rus og psykiatri, bofellesskap og hardbruksboliger. Lage en plan for salg og utvikling av kommunale utleieboliger. Denne planen må svare til behovet.

3. Prioritere næringsarbeidet med spesielt fokus på primærnæringene.

Gruppe 3

1. Omdømme – på alle nivå.

2. Eiendomsforvaltning

  • Styrke sum som settes av til Vedlikehold.
  • Se på salg av leiligheter.
  • Totalplan for alle kommunale eiendommer

3. Barn og oppvekst

  • Ressursbruk.
  • Omdømme.
  • Klima og miljø (Eks. Sundveien skole – solcellesystem).
  • Samlokalisere – samarbeide Ungdomsskole og Videregående

Gruppe 4

1. Barnehageplass til alle, til enhver tid.

2 Eiendomsforvaltning

kommunale boliger/hardbruks bolig. (Bokollektiv, Fra å leie til å eie)

3. Sentrumsutvikling; Bibliotek

Gruppe 5

1. Primærtjenestene:

  • Skole.
  • Barnehager.
  • Eldreomsorg.

2. Bolig- og planpolitikk

Nye og alternative boligområder – Sentrumsplan

3. Klima og miljøplan

Gang og sykkelvei rundt 3-kanten i Røros

Gruppe 6

1. Bolig- og planpolitikk

Bibliotek i forbindelse med sentrumsutvikling, derunder videre utvikling av bybilde, boligtomter etc.

2. Næringsutvikling i langsiktig perspektiv

3. Eiendomsforvaltning, herunder for eksempel boligsosialt arbeid og bruken av kommunale bygninger.

Det ligger i handlingsplan å utrede bofellesskap for psykisk syke, er det mulighet for bruksendring av eksisterende boliger?

16.667.719.- i underskudd

av

Røros E-verk gikk på en smell i 2018, og årsregnskapet viser et underskudd på 16.667.719.- kroner. Det betyr at det ikke blir noe utbytteutbetaling hverken til Røros kommune eller de andre eierne i 2019. Det betyr også lavere skatteinngang for Røros kommune.

Røros E-verk har hatt en kraftig økning i inntektene fra 168,5 millioner kroner til nesten 190 millioner kroner. Underskuddet skyldes blant annet store avskrivninger, forholdsvis større utgifter til kjøp av kraft og økte lønnsutgifter. I fjor kom Røros E-verk ut med et overskudd på 8,2 millioner kroner.

Årsberetning og regnskap behandles i Røros E-verks generalforsamling 28. mai. Dette kan bli tidenes siste generalforsamling i Røros E-verk, om eierne vedtar ledelsens forslag om navnebytte. Forslaget er at selskapet skal skifte navn til Røros Energi AS.

Tar toget til landsmøtet

av

I dag legger MDG Røros ut på Vy-tur med to resolusjoner til Landsmøtet i MDG, som foregår i helga. Hanne Feragen, som er 1.-kandidat for MDG Røros og 5.-kandidat, MDG Trøndelag reiser sammen med Pål-Amund Johansen-Paule som er 6.-kandidat for MDG Røros til valget i høst.

Med seg i bagasjen har de to resolusjoner til landsmøtet:
«Klimabudsjetter og offentlige anskaffelser» og «Kantinesertifikat».

– Et krav om klimabudsjetter og klimaregnskap i norske kommuner er også foreslått i resolusjonen «Klimakutt i kommunene» fra MDG sentralt, så der håper vi på at de to resolusjonene blir omforent, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.

I 2015 presset Rasmus Hansson på i Stortinget for å få på plass en årlig statistikk over klimagassutslipp for alle norske kommuner, og helt siden 2009 har norske kommuner vært pålagt å ha en energi- og klimaplan. MDG Røros mener lite har skjedd, og et på Røros ligger reviderte planer og vedtak godt gjemt i rådhusskuffene. – De grønne vil sette planer ut i praksis, og til det trengs strengere nasjonal politikk, sier Feragen.

Den andre resolusjonen dreier seg om Kantinesertifikat, som skal sørge for at kantinearbeidere får opplæring i «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at skoleelever får servert ernæringsriktig mat i kantinene.

– Elevene tilbys i dag veldig mye næringsfattig og helseskadelig mat. De fortjener gode forutsetninger for å kunne holde konsentrasjonen oppe hele skoledagen og bli friske og raske. Det er 30 % frafall i videregående skole, og energi og konsentrasjon er en forutsetning for å lære. Å innføre et kantinesertifikat og sunnere kantinemat har bred støtte fra faglige instanser; Kost- og ernæringsforbundet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) og senest fra Bård Kulseng, overlege og professor ved St. Olavs hospital og leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe), sier Feragen.

Kulseng har nylig flyttet arbeidsfredagene sine til Røros sykehus, hvor han jobber med diabetes- og fedmeproblematikk.

MDG sine forslag til landsmøtet i MDG:

«Kantinepersonell i alle skoler skal inneha et kantinesertifikat. Sertifikatet bekrefter at kantinearbeideren har gjennomgått kurs som inkluderer Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at vedkommende forplikter seg til å tilby mat og drikke i samsvar med retningslinjen.»

BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET

I samfunnet er det innført krav til mange yrkesgrupper; løyve for drosjesjåfører, skjenkeprøve for serveringspersonale og mesterbrev for frisører, snekkere og skomakere. Vi må også ha krav til hva som serveres våre barn og ungdommer.

Å sørge for at skoleelever får servert ernæringsriktig mat gir et viktig grunnlag for:

– elevenes konsentrasjon gjennom skoledagen og bedre læring,

– fullføring av studiene (30 % frafall i vgs),

– generell forbedring av folkehelsen ved å begrense livsstilssykdommer, både fysisk og psykisk.

Ernæringsriktig mat er ensbetydende med klima-, miljø- og dyrevennlig mat, og også derfor bør vi sette krav til skolekantinene.

DEN GRYMME VIRKELIGHETEN

I dag selger skolekantinene for mye hvitt brød, rødt og bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke.

Det stilles ikke krav til matfaglig kompetanse hos kantinearbeidere, og mange er ikke kjent med helsedirektoratets kostråd og «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen».

Livsstilssykdommer som fedme, hjerte-/karsykdommer og diabetes er vårt største helseproblem.

Helsedirektoratet har lagt frem følgende regnestykke:

Hvis befolkningen hadde fulgt helsedirektoratets kostråd, hadde Norge spart 154 milliarder kroner årlig. Dette er like mye som det overføres i rammemidler over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner.

RINGVIRKNINGER

Sertifikatet vil i korthet føre til mer grønn mat i skolekantinene. I tillegg til å fremme folkehelsen, har grønnere mat konsekvenser for læring og utdannelse, matfatet vårt, naturvern og internasjonal solidaritet.

Derfor har et tilsynelatende banalt forslag store ringvirkninger, og bidrar til grønn politikk på mange felt.

Kommunal eierpolitikk vedtatt

av

Kommunestyret vedtok i kveld Røros kommunes eierskapspolitikk. Her kan du lese hele dokumentet, som har fått tittelen Eierpolitikk – Når kommunen er eier i selskaper. Eierskapsmeldingen ble presentert for kommunestyret av saksordfører Marianne Moseng Breigutu (SV).

I eierskapsmeldingen legges det vekt på å finne styrerepresentanter som har god kompetanse, og det skal ikke legges vekt på politisk tilknytning. Styrerepresentanter i AS skal i følge aksjeloven ha selskapets beste som eneste fokus i sin virksomhet. Styrerepresentanter skal heretter velges ut av en uavhengig valgkomite. Tidligere ble kommunes valgnemnd brukt.

Den nye eierpolitikken innebærer en profesjonalisering av Røros kommune som eier.

Vil sikre nok barnehageplasser

av

Per Arne Gjelsvik (V) ba i kveld Røros kommune sette inn tiltak for å sikre at lovnaden om full barnehagedekning blir oppfylt. Han tok utgangspunkt i at den nå står 17 barn på venteliste. Sju av dem har foreløpig plass i en annen barnehage enn de ønsker. Noen av de som mangler plass har ekstra behov for hjelp. Barna som står på venteliste er under ett år gamle.

Prognosene viser at det vil være nok barnehageplasser fra 15. august, men om det kommer flere på grunn av tilflytting, kan det oppstå et tilsvarende problem neste år. Gjelsvik ba om at kommunestyret måtte få en orientering i starten av 2020, for å unngå at det igjen blir mangel på barnehageplasser.

Sårbar kommune tross kjemperesultat

av

Driften av Røros kommune gikk med et mindreforbruk i 2018. Grunnen til at kommunen i kveld har mulighet til å avsette hele 14,5 millioner kroner til Disposisjonsfondet, er at kommunen gjorde det svært godt i finansområdet. I 2018 gikk veldig mye Røros kommunes vei. Skatteinntektene, eiendomsskatt og utbytte på kommunens aksjer, etter blant annet et betydelig bidrag fra Røros E-verk, ga klingende mynt i kassa.

Økonomisjef Roger Mikkelsen roste alle avdelingene i kommunen for meget god budsjettdisiplin. Han sa i sin gjennomgang til Kommunestyret at kommuneøkonomien fortsatt er marginal, og at kommunen er avhengig av fortsatt god budsjettdisiplin. Store prosjekter som er på gang, gjør at det vil bli en betydelig økning i renteutgiftene allerede neste år.

Rådmann Kjersti Forbord Jensås oppfordret Kommunestyret om å vise måtehold i sin disponering av årsresultatet. Hun viste til at økonomien fortsatt er stram på drift, og at kommunen er sårbar for uforutsette endringer. Forbord sa at det vil være svært viktig å opparbeide en buffer mot dårligere tider.

Det kan komme store endringer i et regnskapsår, ved for eksempel renteendringer, endringer i energiprisene, store utslag i lønnsoppgjøret eller svikt i skatteinngangen.

Kommunestyremøte i Falkbergetsalen

av

Kveldens kommunestyremøte er lagt til storsalen i Storstuggu, Falkbergetsalen. Møtet ble åpnet av varaordfører Bjørn Salvesen, som leder møtet til ordfører Hans Vintervold kommer med flyet i kveld. Kveldens innslag fra Kulturskolen var en filmpresentasjon av de som jobber med bildende kunst, laget av lærer Trond Haagaas.

Dagens par i kommunestyret.
Foto: Tore Østby

Ellers møter ekteparet Odd Erik og Anette Trønnes i kveld. Begge som vararepresentanter for Høyre. De to fikk også æren av å sitte på de to fremste plassen i kommunestyret.

På Møteplanen i kveld står blant annet årsregnskapet for 2018

Beslag kan være dødstabletter

av

Hele 7.500 narkotiske tabletter ble beslaglagt i en tollkontroll på Vauldalen tirsdag. Det var et norskregistrert kjøretøy med øst-europeisk sjåfør som ble stoppet i kontrollen. Tabletter og mistenkte er overført til politiet på Røros for videre saksgang.

Storparten av tablettene som ble beslaglagt, er merket Xanax. Det er et narkotisk stoff, som er avhengighetsskapende og har en rekke bivirkninger. Blant de psykisk bivirkningene kan det det oppstå hypomani (store humørsvigninger), aggressivitet, fiendtlighet, unormal tankegang, psykomotorisk hyperaktivitet.

Bruk av Xanax innebærer risiko for overdosedødsfall, særlig når det brukes sammen med andre beroligende midler, eller rusmidler som påvirker sentralnervesystemet, som f.eks alkohol eller opiater.

I Norge heter tablettene Xanor med alprazolam som virkestoff i medisink sammenheng. Disse tablettene brukes også i rusmiljøet. Tabletter merket Xanax, som er produsert i Øst-Europa, inneholder ofte ikke alprazolam, men en fentanylvariant.

—  Vi bør ta utgangspunkt i at fentanyl uansett er fra 50–100 ganger mer potent enn vanlig morfin og heroin. Inntak av selv små mengder av de illegale Xanax- tablettene kan utløse overdose, og er derfor livsfarlig, sier John-Petter Jamt, fagleder i Helse- og overdoseteamet ved St. Olavs hospital til Adresseavisen.

Disse tablettene kan være langt farligere enn Heroin, sier Jamt:

– De som har fått i seg stoffet vil raskt gå inn i bevisstløs tilstand. Da er det sekunder om å gjøre med tanke på å gi motgift. Når det gjelder heroin har man alt fra minutter til en time.

Informasjon om Rørosløypa

av

Pressemelding fra Vinterled Røros AS, v/styret

Vinterled Røros AS ble etablert for å få til godkjente scootertraseer i Røros kommune, og få slik kjøring inn i lovlige former.

Etter møte med Røros kommune den 16.januar i 2016  med ordfører og rådmann om scooterløyper, ble vi fortalt at de ikke hadde økonomi eller kapasitet til å se på dette, selv om kommunestyret hadde godkjent lokal forskrift om Røros som forsøkskommune om scooterløyper (opphørt 31.12.2018).  Vi ble da rådet til å danne et selskap og utrede mulighetene selv.  Aksjekapital ble skaffet og selskapet Vinterled AS stiftet. 

Bak Vinterled Røros AS står det flere næringsaktører, som til sammen har mellom 350 – 400 arbeidsplasser. Vi ser på en scootertrase som viktig for reiselivet på Røros i vintersesongen.  Flere forskjellige aktiviteter, vil gi flere tilreisende, og det trenger vi for å utvikle Røros og trygge de arbeidsplassene vi har i dag. Dette vil føre til merinntekter for kommunen og næringslivet. 

Landskapsarkitekt Feste AS på Tolga ble engasjert for å utarbeidet traséer slik loven om motorferdsel i utmark krever.  Her blir det tatt hensyn til bebyggelse, så som fast eiendom, hytter, kjente kulturminner, viktige friluftsområder, viltbiotoper, reindriftsnæring, biologisk mangfold, sikkerhet – rasfare, islagte vann, kryssing av vei og skiløyper.

Løypene er lagt mest mulig utenom bebyggelse, men der den kommer i nærheten, vil det være redusert fartsgrense.  Maksimal hastighet i løypa er satt til 60 km/t. I deler av løypa vil det kun være tillatt å kjøre i 20 km/t, iht. foreliggende støyveileder av 10.01.2018.

Når løypetrase skulle velges, ble det sett på flere alternativer, og tegnet inn forslag som Feste AS skulle vurdere.  Etter råd, ble det bestemt at løypa fra Røros til Vauldalen, Rørosløypa, var den som vi skulle arbeide videre med.  Den er 41560 m lang, 3206 m går etter vann, 266m på fulldyrka mark, 7312m på myr, 12467m i skog og 16771m i åpen fastmark.  Alle private grunneiere langs løypa har sagt ja, og ønsker den velkommen. Statskog stiller seg nøytral til spørsmålet om trasévalg, og lar kommunen avgjøre dette. Det er kun Røros Fjellstyre som er negativ til løypa, på det området de har ansvaret for, som er fra flyplassen til golfbanen.  Her har vi fra før flyplass, jernbane, fylkesvei, industriområde, leirduebane og motorcrossbane. Styret i Vinterled Røros AS har snakket med grunneierne om trasevalg, og fått innspill hvor løypa best kunne legges.  Løypa er mer eller mindre gått opp til fots på barmark.  Røros kommune er på 1956 km2, og ei løype fra Røros og Vauldalen beslaglegger ca. 1 % av arealet.

I fjor tok vi kontakt med ansvarlig for løyper i Holtålen, og vedkommende har vært til god hjelp i arbeidet på Røros.  

Vinterled Røros AS søker ikke om å opprette scooterløyper i Røros kommune, men legger til rette for at Røros kommune kan bruke det vi har lagt fram videre.  Endelig avtaler med grunneierne er det også kommunen ved ordføreren som må gjøre. Vinterled Røros AS har ikke belastet kommunebudsjettet på noen måte, men brukt privat kapital for å få dette lagt fram for kommunestyre i Røros.  Det er kommunestyret som kan bestemme om vi får scooterløype for rekreasjonskjøring i Røros Kommune.

Loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, med tilhørende sentral forskrift ble endret 19.06.2015. Kommunene kan med hjemmel i loven etablere rekreasjonsløype(r) for bruk av snøscooter ved å vedta ei lokal forskrift, som kan inneholde; kjørebredder, hastighetsbegrensninger, kjøretider dato/klokkeslett, løypeavgift og løypekontroll (politiet, SNO, driftsselskap). Og adferdsregler som; full vikeplikt overfor andre som ferdes i løypa (også mht. vilt og rein), tilrettelagte rasteplasser, mv..

Scooterløypene har egen skiltkategori, og brudd på lokal forskrift kan ende i strafferetten. Gauldalsløypa i Ålen hadde kontroller nesten hver helg med svært positivt resultat og økonomi.

Vinterled Røros As ønsker at politiske partier tar kontakt for mer informasjon.M

Midlertidig stenging av Bergmannsgata

av

Røros Parkering varsler at Bergmannsgata fra Finneveta til Rådhuset blir stengt for trafikk fra kl 1100 – 18 00 torsdag 23.05.2019. De med parkeringstillatelser og øvrige benytter andre regulerte parkeringsplasser i Røros sentrum.

Røros Kunstlag har søkt og fått innvilget midlertidig stenging av deler av Bergsmannsgata i forbindelse med et landsdekkende prosjekt for barn og ungdom, som heter NåDa. NåDa er et landsdekkende prosjekt som Norske Kunstforeninger har startet. Ti kommuner i Norge er valgt ut til å være med, hvorav Røros kunstlag er ett av disse. 

Prosjektet har som mål at ungdom skal få økt kunnskap om og bidra til bevaring av kulturhistoriske verdier gjennom nye samtidsmessige kunstuttrykk og formidlingsformer. Prosjektet startet våren 2018 og avsluttes sommeren 2019. Etter et innledende ide-møte med bred deltagelse fra kunst/kulturlivet, Røros museum, Fylkeskommunen, husflidslaget, historielaget, kulturskolen m. fler, ble «Levd liv i Bergmannsgata gjennom 350 år» valgt som tema.

Det har vært gjennomført ulike aktiviteter og tilbud gjennom året. Kunstner/fotograf Vegar Moen har hatt ansvar for kjerneprosjektet som stilles ut på Smelthytta i sommer. Resultater fra andre aktiviteter vises i forbindelse med gatetreffet.

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.