Arbeiderpartiet vil foreslå for stortinget, at fylkeskommunen tar over ansvaret for Vegstasjonene, og at de samlokaliseres med videregående skole. I dag har stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø vært i møte med skoleledelsen og Arbeiderpartiets ordførerkandidater i Røros og Holtålen.
Målsetningen er å få på plass et stortingsvedtak om å prøve dette ut. Røros Videregående skole og Trøndelag Fylkeskommune er da tenkt å være vertskap for et pilotprosjekt.
Rådmannen går inn for at en klage på avslag om etablering av apotek på Øverhagaen tas til følge. Med klagen ligger uttalelser fra fastlegene og forvaltningskontoret, helse- og omsorgstjenester. Planutvalget avslo den opprinnelige søknaden, begrunnet med ønsket om at handel ska foregå i sentrumsgatene. Rådmannen trekker i saksutredningen nå fram flere ulemper ved å etablere et apotek i sentrumsgatene.
Det er ikke korte avstander mellom lokaler i gatene og nødvendige parkeringsplasser for et apotek.
Etablering av et nytt apotek i gatene vil medføre uønsket miljøbelastning i form avunødvendig persontransport med bil og taxi.
Letetrafikk medfører mye unødvendig luftforurensning og går ut over trafikksikkerheten.
Etablering av et apotek i Falunveien vil være i tråd med kommunens klima og miljøplan. Det vil også legge til rette for at en kan redusere transport avstander for medisiner til og for brukere av helse og omsorgssenteret.
Det har vært apotek i Kjergata tidligere. Tilgjengelighet og mangel på parkeringsplasser var en stor utfordring for flere.
Det er sannsynlig at kommende sentrumsplan vil resultere i mindre parkering i sentrum.
Området på Øverhagaen er regulert for industri. Derfor krever etablering av apotek en dispansasjon fra reguleringsplanen. I området har det vært handelsvirksomhet siden åttitallet. Bygget det søkes om å etablere apotek i nå, ble bygd i 1990. Fra starten rommet bygningen klær og møbler, og bygget fikk navnet Hagasenteret.
Hell Bil og Rema 1000 var etablert noe tidligere. Møbelavdelingen ble avviklet etter et års drift, og en Europris-lignende butikk overtok disse lokalene. Klessenteret ble drevet i ca. 2 år. I 1993 overtok Ola Skott bygningen, det ble senere bygget på i begge ender, og har blitt drevet som Møbelbutikk de siste 25 årene.
Tiltakshaver ved Kjersti Røberg, søkte om dispensasjon for å etablere et apotek 2. februar i år. Søknaden ble avslått slik av utvalget for plansaker:
«Med hjemmel i plan- og bygningsloven § 19-2 avslås søknad om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelser om plankrav- og tillatelse til etablering av detaljhandel utenfor senterområdet som omsøkt.»
Torsdag behandler Planutvalget ankesaken. Om Planutvalget står på sitt, avgjøres saken av Fylkesmannen.
Politiet ønsker tips om hva som har skjedd, da det ble påført store skader på en parkert bil på den øvre parkeringa ved Rørosmuseet. Det må ha skjedd mellom klokken 09:00 og 20:30 i dag.
Det er en grå Toyota Rav4 som har blitt påført stor skade på venstre side. I følge politiet er den sannsynligvis påført av et kjøretøy med lys farge.
De som har sett noe bes ringe politiet på 47979724.
Politiet har gjennomført en promillekontroll i Røros sentrum i formiddag med meget godt resultat. Nesten 100 ble kontrollert, uten at noen fikk utslag på testen.
I formannskapsmøtet onsdag 29. mai skal Formannskapet peke ut tre satsingsområder for Røros kommune. Saken er basert på Kommunestyrets dialogmøte 2. mai. Dette er del av budsjett- og økonomiplanarbeidet i kommunen. Valgene som gjøres skal til slutt gjenspeiles i kommunebudsjettet. Etter Formannskapets behandling av saken, skal den til kommunestyret.
I Røros kommune har i de senere år startet budsjett- og økonomiplanarbeidet på våren. i dialogkonferansen deltok politikere, virksomhetsledere og tillitsvalgte. Det ble delt inn i seks grupper, og det er gruppenes forslag som ligger til grunn for behandlingen i Formannskap og kommunestyre.
Dette er hva gruppene kom fram til:
1 Langsiktig plan for byutvikling
2. Tiltak mot spesielt utsatte grupper
3. Bibliotek Ombygging, rehabilitering av helsesenteret tilbake i økonomiplanen.
1. Prioritere stedsutvikling av Røros sentrum med randsone.
Dette inkluderer også bibliotek, næringsarealer (hvilke typer næring skal en ha i ulike områder), boområder, kryssing av jernbanen, gang og sykkelveier
2. Prioritere arbeid med å ta inn etterslep på kommunal bygningsmasse.
I dette arbeidet må en også prioritere hvordan en kan tilrettelegge for ulike bogrupper. Eksempelvis rus og psykiatri, bofellesskap og hardbruksboliger. Lage en plan for salg og utvikling av kommunale utleieboliger. Denne planen må svare til behovet.
3. Prioritere næringsarbeidet med spesielt fokus på primærnæringene.
1. Omdømme – på alle nivå.
2. Eiendomsforvaltning
3. Barn og oppvekst
1. Barnehageplass til alle, til enhver tid.
2 Eiendomsforvaltning
kommunale boliger/hardbruks bolig. (Bokollektiv, Fra å leie til å eie)
3. Sentrumsutvikling; Bibliotek
1. Primærtjenestene:
2. Bolig- og planpolitikk
Nye og alternative boligområder – Sentrumsplan
3. Klima og miljøplan
Gang og sykkelvei rundt 3-kanten i Røros
1. Bolig- og planpolitikk
Bibliotek i forbindelse med sentrumsutvikling, derunder videre utvikling av bybilde, boligtomter etc.
2. Næringsutvikling i langsiktig perspektiv
3. Eiendomsforvaltning, herunder for eksempel boligsosialt arbeid og bruken av kommunale bygninger.
Det ligger i handlingsplan å utrede bofellesskap for psykisk syke, er det mulighet for bruksendring av eksisterende boliger?
Røros E-verk gikk på en smell i 2018, og årsregnskapet viser et underskudd på 16.667.719.- kroner. Det betyr at det ikke blir noe utbytteutbetaling hverken til Røros kommune eller de andre eierne i 2019. Det betyr også lavere skatteinngang for Røros kommune.
Røros E-verk har hatt en kraftig økning i inntektene fra 168,5 millioner kroner til nesten 190 millioner kroner. Underskuddet skyldes blant annet store avskrivninger, forholdsvis større utgifter til kjøp av kraft og økte lønnsutgifter. I fjor kom Røros E-verk ut med et overskudd på 8,2 millioner kroner.
Årsberetning og regnskap behandles i Røros E-verks generalforsamling 28. mai. Dette kan bli tidenes siste generalforsamling i Røros E-verk, om eierne vedtar ledelsens forslag om navnebytte. Forslaget er at selskapet skal skifte navn til Røros Energi AS.
I dag legger MDG Røros ut på Vy-tur med to resolusjoner til Landsmøtet i MDG, som foregår i helga. Hanne Feragen, som er 1.-kandidat for MDG Røros og 5.-kandidat, MDG Trøndelag reiser sammen med Pål-Amund Johansen-Paule som er 6.-kandidat for MDG Røros til valget i høst.
Med seg i bagasjen har de to resolusjoner til landsmøtet:
«Klimabudsjetter og offentlige anskaffelser» og «Kantinesertifikat».
– Et krav om klimabudsjetter og klimaregnskap i norske kommuner er også foreslått i resolusjonen «Klimakutt i kommunene» fra MDG sentralt, så der håper vi på at de to resolusjonene blir omforent, sier Hanne Feragen til Rørosnytt.
I 2015 presset Rasmus Hansson på i Stortinget for å få på plass en årlig statistikk over klimagassutslipp for alle norske kommuner, og helt siden 2009 har norske kommuner vært pålagt å ha en energi- og klimaplan. MDG Røros mener lite har skjedd, og et på Røros ligger reviderte planer og vedtak godt gjemt i rådhusskuffene. – De grønne vil sette planer ut i praksis, og til det trengs strengere nasjonal politikk, sier Feragen.
Den andre resolusjonen dreier seg om Kantinesertifikat, som skal sørge for at kantinearbeidere får opplæring i «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at skoleelever får servert ernæringsriktig mat i kantinene.
– Elevene tilbys i dag veldig mye næringsfattig og helseskadelig mat. De fortjener gode forutsetninger for å kunne holde konsentrasjonen oppe hele skoledagen og bli friske og raske. Det er 30 % frafall i videregående skole, og energi og konsentrasjon er en forutsetning for å lære. Å innføre et kantinesertifikat og sunnere kantinemat har bred støtte fra faglige instanser; Kost- og ernæringsforbundet, Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet (MHFA) og senest fra Bård Kulseng, overlege og professor ved St. Olavs hospital og leder for Regionalt senter for fedmeforskning og innovasjon (ObeCe), sier Feragen.
Kulseng har nylig flyttet arbeidsfredagene sine til Røros sykehus, hvor han jobber med diabetes- og fedmeproblematikk.
MDG sine forslag til landsmøtet i MDG:
«Kantinepersonell i alle skoler skal inneha et kantinesertifikat. Sertifikatet bekrefter at kantinearbeideren har gjennomgått kurs som inkluderer Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen», og at vedkommende forplikter seg til å tilby mat og drikke i samsvar med retningslinjen.»
BEGRUNNELSE FOR FORSLAGET
I samfunnet er det innført krav til mange yrkesgrupper; løyve for drosjesjåfører, skjenkeprøve for serveringspersonale og mesterbrev for frisører, snekkere og skomakere. Vi må også ha krav til hva som serveres våre barn og ungdommer.
Å sørge for at skoleelever får servert ernæringsriktig mat gir et viktig grunnlag for:
– elevenes konsentrasjon gjennom skoledagen og bedre læring,
– fullføring av studiene (30 % frafall i vgs),
– generell forbedring av folkehelsen ved å begrense livsstilssykdommer, både fysisk og psykisk.
Ernæringsriktig mat er ensbetydende med klima-, miljø- og dyrevennlig mat, og også derfor bør vi sette krav til skolekantinene.
DEN GRYMME VIRKELIGHETEN
I dag selger skolekantinene for mye hvitt brød, rødt og bearbeidet kjøtt og sukkerholdig drikke.
Det stilles ikke krav til matfaglig kompetanse hos kantinearbeidere, og mange er ikke kjent med helsedirektoratets kostråd og «Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen».
Livsstilssykdommer som fedme, hjerte-/karsykdommer og diabetes er vårt største helseproblem.
Helsedirektoratet har lagt frem følgende regnestykke:
Hvis befolkningen hadde fulgt helsedirektoratets kostråd, hadde Norge spart 154 milliarder kroner årlig. Dette er like mye som det overføres i rammemidler over statsbudsjettet til kommuner og fylkeskommuner.
RINGVIRKNINGER
Sertifikatet vil i korthet føre til mer grønn mat i skolekantinene. I tillegg til å fremme folkehelsen, har grønnere mat konsekvenser for læring og utdannelse, matfatet vårt, naturvern og internasjonal solidaritet.
Derfor har et tilsynelatende banalt forslag store ringvirkninger, og bidrar til grønn politikk på mange felt.
Kommunestyret vedtok i kveld Røros kommunes eierskapspolitikk. Her kan du lese hele dokumentet, som har fått tittelen Eierpolitikk – Når kommunen er eier i selskaper. Eierskapsmeldingen ble presentert for kommunestyret av saksordfører Marianne Moseng Breigutu (SV).
I eierskapsmeldingen legges det vekt på å finne styrerepresentanter som har god kompetanse, og det skal ikke legges vekt på politisk tilknytning. Styrerepresentanter i AS skal i følge aksjeloven ha selskapets beste som eneste fokus i sin virksomhet. Styrerepresentanter skal heretter velges ut av en uavhengig valgkomite. Tidligere ble kommunes valgnemnd brukt.
Den nye eierpolitikken innebærer en profesjonalisering av Røros kommune som eier.
Per Arne Gjelsvik (V) ba i kveld Røros kommune sette inn tiltak for å sikre at lovnaden om full barnehagedekning blir oppfylt. Han tok utgangspunkt i at den nå står 17 barn på venteliste. Sju av dem har foreløpig plass i en annen barnehage enn de ønsker. Noen av de som mangler plass har ekstra behov for hjelp. Barna som står på venteliste er under ett år gamle.
Prognosene viser at det vil være nok barnehageplasser fra 15. august, men om det kommer flere på grunn av tilflytting, kan det oppstå et tilsvarende problem neste år. Gjelsvik ba om at kommunestyret måtte få en orientering i starten av 2020, for å unngå at det igjen blir mangel på barnehageplasser.
Driften av Røros kommune gikk med et mindreforbruk i 2018. Grunnen til at kommunen i kveld har mulighet til å avsette hele 14,5 millioner kroner til Disposisjonsfondet, er at kommunen gjorde det svært godt i finansområdet. I 2018 gikk veldig mye Røros kommunes vei. Skatteinntektene, eiendomsskatt og utbytte på kommunens aksjer, etter blant annet et betydelig bidrag fra Røros E-verk, ga klingende mynt i kassa.
Økonomisjef Roger Mikkelsen roste alle avdelingene i kommunen for meget god budsjettdisiplin. Han sa i sin gjennomgang til Kommunestyret at kommuneøkonomien fortsatt er marginal, og at kommunen er avhengig av fortsatt god budsjettdisiplin. Store prosjekter som er på gang, gjør at det vil bli en betydelig økning i renteutgiftene allerede neste år.
Rådmann Kjersti Forbord Jensås oppfordret Kommunestyret om å vise måtehold i sin disponering av årsresultatet. Hun viste til at økonomien fortsatt er stram på drift, og at kommunen er sårbar for uforutsette endringer. Forbord sa at det vil være svært viktig å opparbeide en buffer mot dårligere tider.
Det kan komme store endringer i et regnskapsår, ved for eksempel renteendringer, endringer i energiprisene, store utslag i lønnsoppgjøret eller svikt i skatteinngangen.