I går fikk ingen med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet i en PCR-test. Dermed står vi fortsatt på 116 smittede siden pandemien startet. Nå er smittetrenden for første gang på lang tid synkende for Røros.
I landet ble 4799 nye bekreftet smittet i går. Det er nå en flat smittetrenden i landet. Det er for tidlig å si om dette bare viser at smittevernttiltakene er effektive i forhold til delta, eller om de også bremser omikron.
Det var knyttet spenning til tallene som kom ved midnatt . På grunn av køer ved laboratoriene, har de høyeste smittetallene de siste ukene alltid kommet natt til onsdag. Det er en økning i forhold til dagen før, men mye mindre enn fryktet. Dette kan skyldes at ventetiden på resultater har økt.
Det meste har gått som planlagt under byggingen av Coop Extra i Gjøsvika. Tak og vegger er på plass og huset er ferdig isolert. Vinduer er også satt inn. Plassen er asfaltert, og ladestasjon for El-biler er også på plass. Ytterkledningen kommer noe senere enn ønskelig, men prosjektleder for bygget, Henrik Blekken, tror på at bygget skal stå ferdig til avtalt dato.
I går og i dag har betongbygget kommet på plass, og her var Johan Kjellmark AS inne som betongleverandør. Til gulvet har det gått med oppunder 150 kubikkmeter betong.
I går fikk tre personer med folkeregistrert adresse i Røros covidsmitte bekreftet i en PCR-test. Dermed er vi oppe i 116 smittede siden pandemien startet. Det er fortsatt en flat smittetrend, der gjennomsnittet er tre nye smittetilfeller hver dag.
I landet var det 4041 nye smittetilfeller i går. Det kan tyde på en utflating, eller til og med en nedgang i landet nå. Det er i såfall oppsiktsvekkende, siden den svært smittsomme varianten omikron for lengst har kommet til landet. Det var til i går kveld registrert 3871 omikrontilfeller i Norge.
Det er knyttet spenning til tallene som kommer ved midnatt i kveld. På grunn av køer ved laboratoriene, har de høyeste smittetallene de siste ukene alltid kommet natt til onsdag.
Røros E-verk har besluttet å utsette innføringen av en ny modell for nettleie. Bakgrunnen for dette er høye priser på strømmen, og at Stortinget vil vente med å øke regninga for å få strømmen levert.
Det er konkurranse om strømkundene, og markedet avgjør prisnivået sammen med tilgang på strøm. Åpning av rettledninger til Europa, har gjort at salg av strøm ut av landet har skutt fart. Prisnivået i Europa er rekordhøyt på grunn av mangel på strøm der. Dermed har prisene gått i været i Norge, selv om det i utgangspunktet er relativt rikelig tilgang på strøm her.
Nettleien er den delen av strømregningen som kundene uansett betaler til sin lokale strømleverandør, som har bygd ut nettet i nærområdet. Planen var å innføre en ny modell for nettleien, med høyere priser når det brukes mest strø. Målsetningen med det var å få ned strømforbruket og flate ut forbruket gjennom døgnet. Argumentet for å gjøre dette er miljørelatert.
I lys av situasjonen har Stortinget utsatt forskriftsendringen som skulle pålegge alle nettselskap i Norge å endre nettleien fra 1.1.2022.. Nå følger nettselskapene , og også Røros E-verk opp med å utsette den nye nettleiemodellen.
– Forskriftsendringen som skulle innføres 1. januar 2022 pålegger nettselskaper å innføre ny nettleie for strømkunder med årsforbruk under 100.000 kWh. Nå har imidlertid det politiske flertall på Stortinget snudd i tolvte time og bestemt seg for å utsette endring i nettleiemodellen.
Røros E-verk Nett AS utsetter tidspunkt for innføring i tråd med dette. Det innebærer at kunder, inn til videre, fortsatt vil betale nettleie med en modell med fastledd og energiledd, heter det i en pressemelding fra Røros E-verk.
Hessjøgruva AS, som er heleid av Holtålen kommune, besitter en utvinningsrett i det kjente Hessjøfeltet sørvest i kommunen. Covid-fasen har vært begrensende også for utvikling av mineralressurser og samarbeid over landegrenser. Men, Hessjøgruva kan nå annonsere at vi er i ferd med å lande en intensjonsavtale med Capella Minerals Norway AS. Selskapet er registrert i Oslo og er et datterselskap av kanadiske Capella Minerals Limited. – Det er verdt å nevne at selskapet allerede har lokalt ansatte i dalføret, med kompetanse og kunnskap om lokale forhold, sier styreleder Gudbrand Rognes i Hessjøgruva AS.
Foto: Gudbrand Rognes
– Vi trenger tilgang på geologikompetanse og kapital for å bringe Hessjøprosjektet videre. En intensjonsavtale med konkrete milepæler er et viktig skritt fremover for selskapet vårt, uttaler styret i Hessjøgruva AS
– Hessjøgruva inneholder viktige ressurser av kobber, sink og kobolt. Dette er metaller som brukes blant annet i batterier og elektriske biler. Behovet for kobber øker stadig på global skala som et resultat av skiftet til en renere energikilde, og Hessjøgruva har potensialet til å bli en viktig leverandør av kobber på det norske markedet, sier Eric Roth, CEO i Capella Minerals Limited. «
Øverste sjef i Air Leap, Jon Melkerson, sier samkjøringene mellom Rørosruta og Ørlandsrute er en midlertidig løsning. Pandemien har igjen ført til at det er få passasjerer i luftfarten, og behovet dekkes godt med felles fly til de to trønderbyene. Røros blir en periode en mellomlanding på flyruta mellom Ørland og Oslo, slik det var også tidligere under pandemien.
Air Leap skal inn å overta driften av Rørosruta med en ATR 42, så raskt som mulig, og senest innen utløpet av april 2022. ATR 42 er den samme flytypen som Coast-Air i sin tid brukte på Rørosruta.
Jon Melkerson sier ei leieavtale med Amapola var den beste mulige løsningen nå.
Jon Melkerson i Stockholm intervjuet av Tore Østby på på Google Meet
Christian Elgaaen har vært mye i kontakt med Samferdselsdepartementet, om flyruta på Røros. Han har flere ganger reagert sterkt på at passasjerer med billett, ikke har fått være med flyet, og uttalt at Air Leap ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Han har også kommet med flere krav til hvordan flyruta bør være. Når løsningen kom på bordet i dag, var ikke alle ønsker oppfylt.
Christian Elgaaen intervjuet av Tore Østby på google Meet.
Christian Elgaaen har i kveld kommet med denne offisielle uttalelsen:
Overordna så er det bra at det endelig kommer avgjørelser om flyruta, men løsningene er ikke det vi helst ønsket oss.
Jeg er svært redd for at den midlertidige løsningen fra 3. januar vil gi oss nye og andre problemer. Nattparkert fly på Røros er viktig for oss for å sikre best mulig regularitet, og det nye flyet kan ikke stå på Røros på natta fordi det er stort for hangaren. Vi har dårlige erfaringer med sammenkobling med andre lufthavner fra i fjor. Røros-Oslo må fortsette å være en selvstendig flyrute. Alt dette har jeg vært tydelig på til departementet gjentatte ganger.
Et nytt og totalt ukjent selskap for de fleste skal altså starte å trafikkere ruta, attpåtil midt på vinteren. Det er ikke det beste utgangspunktet. Jeg mener at Samferdselsdepartementet ikke har lyttet tilstrekkelig nok til våre innspill. Så dette er jeg kritisk til.
Det er også en stor utfordring knyttet til Air Leaps omdømme og tillit i lokalsamfunnet og regionen. Det må virkelig jobbes hardt fra selskapet for å gjenskape tilliten til flytilbudet mellom Røros og Oslo. De har over tid ikke levert et tilfredsstillende tilbud. Derfor burde de ikke fått fortsette å operere flyruta vår.
Jeg er veldig spent på om den permanente løsningen med en helt ny flytype fra senest april faktisk lar seg gjennomføre. Det betinger, i tillegg til å gjenvinne tillit, at Air Leap får skikk på sine andre problemer, som for eksempel mangel på gjennomgående billetter. Det er også tydelige og mange tilbakemeldinger om at billettene på ruta er altfor dyre. Det ønsker jeg også at Air Leap gjør noe med.
Jeg har en klar forventning om at departementet følger Air Leap tett framover, og sørger for at de faktisk leverer det de skal. Lufthavnrådet vil fortsette å jobbe for og bidra til et godt og forutsigbart flytilbud mellom Røros og Oslo.
Fra 3. januar kjører Air Leap direktefly til Stockholm en gang i uken. Dette gjøres i forbindelse med at flyet skal til Arlanda for rutinemessig service. Retur fra Stockholm til Røros foregår med mellomlanding i Oslo.
Da Air Leap fikk anbudet på Rørosruten for to år siden, kom det tidlig signaler om å at det var et ønske å få opp direkteflygninger mellom Røros og den svenske hovedstaden.
Flyet som settes opp nå, kan ses på som en liten prøvesten i forhold til det. Covid gjør at det nå er lite passasjerer for flyselskapene, men det gir en mulighet til å prøve ut det praktiske opplegget.
Grunnet de mange driftsutfordringene på FOT-ruten Røros–Oslo har Samferdselsdepartementet nå inngått en tilleggsavtale med operatøren Air Leap, som innebærer at selskapet skal sette inn en ny flytype på ruten. I en mellomperiode skal ruten opereres med innleid kapasitet fra den svenske operatøren Amapola Flyg.
Fra 3. januar vil ruten bli operert med en Fokker 50 på strekningen Ørland–Røros – Oslo. Amapola Flyg AB, som skal operere ruten i denne perioden, er et svensk selskap med erfaring fra vinteroperasjoner i Nord-Sverige. Air Leap tar sikte på å overta driften med en ny flytype, ATR 42, så raskt som mulig, og senest innen utløpet av april 2022. Operatøren planlegger da for at Røros–Oslo igjen skal opereres som en selvstendig rute, og at flyet skal stå nattparkert i hangaren på Røros.
Behovet for å skifte flytype skyldes i hovedsak nye internasjonale regler med krav til rapportering av rullebaneforhold vinterstid. De nye reglene har medført betydelige vektbegrensninger ved landinger på Røros lufthavn med flytypen dagens operatør benytter. Ved flere anledninger har dette medført at passasjerer ikke har kommet med på flyet. Etter dialog med Luftfartstilsynet, Avinor og operatøren er det enighet om at den eksisterende flytypen ikke er egnet for vinteroperasjoner på denne FOT-ruten.
-Det er beklagelig at denne situasjonen oppstod og at rutetilbudet til og fra Røros har vært lite tilfredsstillende. Vi har imidlertid gjennom en konstruktiv dialog med dagens operatør Air Leap funnet fram til løsninger som vi mener vil fungere godt. Jeg vil også takke for en god dialog med Røros-samfunnet, sier statssekretær Johan Vasara. Han påpeker at Samferdselsdepartementet imøteser at operatøren Air Leap så snart som mulig selv overtar ruteproduksjonen.
Fra og med 3 januar setter Air Leap inn Fokker 50 på Røros i stedet for Saab 340. Det er det svenske flyselskapet Amapola som kommer til å fly for Air Leap under en periode frem til en langsiktig løsning er på plass.
– Vi er glade for at vi har kommet til denne løsningen på Røros. Det kjennes dessuten bra at vi ha funnet et annet skandinavisk selskap med kollektivavtaler og skandinaviske arbeidsvilkår som kan hjelpe oss på kort sikt, mens vi iverksetter egen løsning. Vi vil samtidig beklage at Saab 340 ikke kunne brukes i den utstrekning som tidligere etter at et nytt regelverk trådte i kraft 12 august 2021, sier Johan Giæver Marvik, kommersiell direktør i Air Leap
– Jeg har observert at det har versert mye feilinformasjon i media de siste ukene, og jeg vil derfor takke vår kontraktspart Samferdselsdepartementet for god og konstruktiv dialog. Det er mange variabler som har forårsaket det inntrufne, men til syvende og sist er det så enkelt at vi ikke har kunnet levere et tilstrekkelig produkt til våre kunder uavhengig av årsak. Nå skal vi se framover og få på plass interlineavtalen med SAS, samtidig vil jeg også benytte anledningen til å informere om at innsjekk på Gardermoen er utbedret ved at man kan benytte kiosker og bag-drop, fortsetter Johan Giæver Marvik.
– Amapola er en god løsning på kort sikt for de problemene som har oppstått i forbindelse med innføringen av det nye regelverket for rapportering av rullebanens vintertilstand. Vi jobber med en langsiktig løsning som vi håper å kunne ha på plass første halvår 2022, sier Jon Melkersson, daglig leder i Air Leap.
