Røros

Bane Nor har kommet med innsigelse mot detaljreguleringsplanen for Havsjøveien og Coop Extra. De er redd for sikkerheten rundt jernbanelinja ved etablering av butikken.

De krever at det tas inn en bestemmelse om at det skal settes opp et 1,8 meter høyt gjerde mellom butikken og jernbanen før de godkjenner planen.

– Bane NOR har innsigelse mot detaljreguleringsplanen inntil det tas inn en rekkefølgebestemmelse med krav om oppsett av et minst 1,8 meter høyt flettverksgjerde mot Rørosbanen, heter det i brevet sendt til Røros kommune den 29 september.

Bakgrunnen for dette kravet er at Bane Nor regner med at det vil oppholde seg flere mennesker på tomta etter etableringen av butikken enn før når bygningsmassen var brukt som lager. Og det kan igjen føre til økt sannsynlighet for at personer kommer inn på jernbanesporet.

– Planforslaget legger til rette for å erstatte eksisterende lager/verkstedbygg med en inntil 1500 m2 stor dagligvareforretning, noe som vil føre til at flere personer og andre brukergrupper vil oppholde seg på forretningsarealet (BF1) enn i dag. Dette vil kunne gi økt sannsynligheten for at personer kommer inn på jernbanesporet, selv om det ligger et smalt friområde, GF1, mellom forretningsområdet og banen. I de mottatte plandokumentene savner vi en nærmere vurdering av denne problemstillingen. En må unngå at planforslaget fører til økt sannsynlighet for ulykker på jernbanen, heter det i innsigelsen til Bane Nor.

Baner Nor sier at et slikt gjerde vil ivareta sikkerheten og dermed vil også innsigelsen mot detalreguleringsplanen droppes.

– På grunn av ovennevnte forhold fremmer Bane NOR innsigelse mot planforslaget inntil det tas inn en rekkefølgebestemmelse med krav om oppsett av et minst 1,8 meter høyt flettverksgjerde i eiendomsgrensa mot Rørosbanen før planlagt forretning tas i bruk. Dette gjelder for den strekningen av friområdet som ligger øst for den heltrukne linja i plankartet som deler friområdet i to ved grensen mot eksisterende bensinstasjon, BV1, heter det i innsigelsen.

Fylkesmannen i Trøndelag har gitt Røros kommune medhold i anken fra Norconsult AS om unntak fra byggeforskriften for tilgjengelighetskrav til bad i Kvennhusveien 15.

Norconsult AS søkte tidligere i vinter om unntak for TEK17 § 12-9 for tilgjengelighetskrav til eksisterende bad i leilighet 02-1 i Kvennhusveien 15. Kommunen avslo dette i behandling i 17. mars.

– Kommunen har undersøkt det eksisterende badet i etasjen. Badet i leilighet 02-1 er et eksisterende bad som ble etablert under forrige ombygging godkjent 02.12.2014, ferdigattest gitt 22.01.2018. Ombyggingen i 2014-2018 ha blitt utført i henhold til kravene i TEK10. Etter en gjennomgang av eksisterende planløsning og romstørrelser ser det ut som at det eksisterende badet ikke er bygd i henhold til kravene i TEK10 og derfor ikke er lovlig, jf. krav i teknisk forskrift. Hadde badet oppfylt kravene stilt i TEK10 hadde kravene i TEK17 også vært oppfylt, dette fordi kravene i TEK10 var strengere enn gjeldende teknisk forskrift fra 2017 når det gjelder § 12-9, het det i kommunens konklusjon 17. mars.

Norconsult klagde på vedtaket i brev den 3. april. Kjernen av klagen går på kostnadene ved å få badet til å følge forskriften.  

– Ved å få våtrommet i samsvar med forskriften må alle våtsoner utføres på nytt og føre til en kostnad estimert til minimum 150 000 kr. Totalkostnaden med å utføre oppdelingen til 2 leiligheter er estimert til en kostnad på 750 000 kr og at en ombygging av det eksisterende badet i tråd med forskriften vil øke budsjettet med 20 %. Klager skriver videre at det er usikkert om det er mulig å bygge om badet da det i den ene veggen står en skorstein og et ildsted og at uten å endre veggplassering ser klager ingen muligheter for å kompensere eller gjøre noen avbøtende tiltak for å tilnærme seg kravene i § 12-9, heter det i sakspapirene til planutvalget. 

Kommunen gjennomførte den 5. august 2020 forberedende klagebehandling, men fant ikke grunnlag for å ta klagen til følge. Saken ble samme dag oversendt Fylkesmannen i Trøndelag for endelig avgjørelse. I sin argumentasjon sier Fylkesmannen at beregningen av uforholdsmessige kostnader må dokumenteres ut fra siste utførte lovlige tiltak, og at dette ikke foreligger.

– Beregningen av uforholdsmessige kostnader kan altså ikke baseres på et ulovlig tiltak, men må vurderes ut ifra sist lovlig utførte tiltak. I denne saken innebærer dette at ansvarlig søker må dokumentere at det vil innebære «uforholdsmessig kostnad» å oppfylle kravet i TEK17 § 12-9 første ledd nr. 1, sammenholdt med sist lovlig utførelse av tiltaket. All den tid slik dokumentasjon ikke foreligger, finner Fylkesmannen i likhet med kommunen at søknaden om unntak ikke kan innvilges, heter det i Fylkesmannens argumentasjon.

Fylkesmannen finner dermed ikke grunnlag for å sette kommunens avgjørelse i saken til side, og klagen fra Norconsult har ikke ført frem.