Forsiktig optimisme blant norske småbedrifter

Pressemelding fra SMB Norge

Fem måneder etter at norsk næringsliv ble kastet ut i den verste krisen siden krigen, ser man nå tegn til en gryende, men likevel forsiktig optimisme hos landets småbedriftseiere. Det viser en undersøkelse som ble gjennomført blant SMB Norges medlemmer forrige uke (6-8 august).

Svarene fra norske småbedriftseiere indikerer at sektoren fremdeles er sterkt preget av situasjonen, men at utviklingen nå går i riktig retning og at den aller verste økonomiske uroen tilsynelatende har lagt seg.

Aktivitetsnivået er bedre

15 prosent av bedriftseierne svarer nå at de ser en reell fare for konkurs dersom ikke situasjonen bedrer seg de kommende månedene. Det er en markant nedgang fra 41 prosent ved utgangen av mars.

– Det generelle aktivitetsnivået i SMB-sektoren ser ut til å ha hentet seg noe inn igjen i løpet av sommeren, og mye tyder på at «coronabunnen» for norsk næringsliv er passert, konstaterer SMB Norge-sjef Olaf Thommessen.

– Det er tydelig at usikkerheten mange småbedriftseiere kjente på i vår har dempet seg i takt med innfasing av krisetiltak og at man gradvis har fått bedre oversikt over situasjonen, sier Thommessen.

Dramatisk med nye nedstengninger

SMB Norge-sjefen understreker imidlertid at sektoren fremdeles er i en svært sårbar situasjon og at en ny runde med nedstengninger vil få dramatiske konsekvenser for landets små og mellomstore bedrifter.  

– Den positive utviklingen vi har sett gjennom sommeren vil viskes ut umiddelbart dersom man nå rykker tilbake til start og stenger ned på nytt. For hverdagsnæringslivet er det derfor ekstremt viktig at alle bidrar til å holde smittenivået under kontroll, slik at vi unngår å sende norsk økonomi ut i en ny krise, sier Thommessen.

Langvarig effekt

Selv om bunnen ser ut til å være passert, venter småbedriftseierne at det vil ta lang tid før norsk næringsliv er tilbake på et normalt nivå. Nesten halvparten (46%) av bedriftene i undersøkelsen tror det vil ta minst 3 år før situasjonen har normalisert seg etter krisen. 

– Det er viktig å understreke at krisen ikke er over selv om pilene begynner å peker oppover igjen. Derfor er det utrolig viktig at man ikke faser ut krisetiltakene for fort. Det vil ta lang tid før bedriftene har landet trygt på andre siden av denne krisen, konstaterer Thommessen.

Sammen med andre parter i arbeidslivet vil Olaf Thommessen onsdag delta på et møte med regjeringen for å diskutere løsninger for de kommende månedene. Thommessen vil være tilgjengelig for kommentar under pressetreffet i etterkant av møtet.

Utvalgte funn fra undersøkelsen:  

  • 4 av 5 bedrifter venter lavere omsetning i 2020, sammenlignet med forventninger før spredningen av Covid-19. 1 av 3 venter at nedgangen blir på over 20 prosent.
  • 75 prosent av bedriftene sier nå at de ikke har problemer med å betale utgiftene sine, opp fra 55 prosent i mars.
  • 13 prosent av bedriftene oppgir at de har vanskeligheter med å utbetale lønn til ansatte. Det en halvering fra 26 prosent i undersøkelsen som ble gjennomført i slutten av mars.
  • 15 prosent av bedriftene sier de nå har vanskeligheter med å betale avgifter til myndighetene, ned fra 28 prosent i mars.
  • Halvparten (50%) sier at de fremdeles ikke har fått hjelp av krisepakkene.

Undersøkelsen ble gjennomført blant SMB Norges medlemsbedrifter i perioden 6-9 august 2020 med 500 respondenter.

Reiseforsikringen gjelder i gule land

Pressemelding fra Frende Forsikring

Regjeringen gir ikke grønt lys for å reise til noe land. Kartet hos FHI er rødt og gult. Dette gjelder nå.

– De samme reglene gjelder i gule land, som i land som var grønne, sier kommunikasjonssjef i Frende Forsikring, Heidi Tofterå Slettemoen.

Onsdag 12. august ble europakartet hos Folkehelseinstituttet farget på nytt. Nå er det rødt og gult som gjelder. Røde land har høyt smittepress og krever karantene ved innreise, mens de gule vurderes til å ha økt risiko, men krever ikke karantene ved innreise.

– Reiseforsikringen i Frende er gyldig både til land som er røde og gule. I røde land er det unntak for koronarelaterte hendelser. I gule land gjelder reiseforsikringen i sin helhet. Det er ikke forbudt å reise, og hva hver enkelt vurderer som strengt nødvendig legger ikke vi oss opp i, vi leverer tjenesten som avtalt, sier Slettemoen. Forsikringsselskapet anbefaler alle å følge reiserådene fra myndighetene. 

Gule land

– Hvis et land har gått fra grønt til gult mens du er der, om smitten blusser opp, om det innføres lokale restriksjoner, eller du blir syk er det dekket av reiseforsikringen som vanlig, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende. At Europa nå ikke lenger er grønt, men gult eller rødt er en tydelig påminning om at smittesituasjonen kan endre seg raskt.

Bestilte du en reise til et grønt land, og det er blitt rødt, er avbestilling dekket. Har du kjøpt reise til et grønt land, men landet blir rødt mens du er på reise, gjelder reiseforsikringen som avtalt.

Avbestilling til gule land er dekket om du blir akutt syk, eller du kan legge frem legeattest om at det er fare for liv eller helse om en som er dekket av reiseforsikringen blir smittet av Covid-19.

Dette er dekket i røde land

At reiseforsikringen gjelder betyr at du kan reise selv om landet er rødt, men forsikringsselskapet anbefaler at du følger reiserådene fra myndighetene.

– Tapt bagasje, tyveri, om du blir påkjørt eller akutt syk med annet enn Covid-19 vil være dekket. Stenger flyplassen, eller det blusser opp smitte så du ikke kan reise vil det ikke være dekket. Du tar derfor en stor risiko om du reiser nå, og den er enda større om du reiser til et rødt land, sier Slettemoen.

Det betyr at også avbestilling til land som er røde når du bestiller ikke er dekket på reiseforsikringen hvis avbestillingen skyldes koronarelaterte hendelser eller reiseråd.

Du bør fortsatt vente og se
– Uansett om du reiser til et rødt eller gult land, må du være klar over at situasjonen kan endre seg raskt, det kan bli innført restriksjoner, innreise- eller utreiseforbud. Ingen vet hvor stor kapasitet det vil være på intensivplasser på feriestedet, eller hvordan det blir med muligheter for syketransport til Norge fremover. Sett deg godt inn i anbefalingene fra lokale og nasjonale myndigheter, og ta vare, sier Heidi Tofterå Slettemoen i Frende Forsikring. 

Barna bestemmer matpakken

Pressemelding fra Opplysningskontoret for brød og korn

Det er barnas matønsker som styrer innholdet i den klassiske skolematpakken. 98 % av de spurte foreldrene oppgir det som viktigst når de skal smøre matpakke, tett fulgt av at den er sunn (91 %). Men hele 3 av 10 foreldre opplever av barna har for liten tid til å spise skolematen gjennom skoledagen. Det viser en fersk undersøkelse gjort av Norstat på vegne av Opplysningskontorene i landbruket.

– Matpakken står fortsatt sterkt, men det er bekymringsfullt at 3 av 10 foreldre opplever at barna har for liten tid til å spise matpakken, kommenterer Torunn Nordbø, prosjektleder for Opplysningskontorene i landbruket sin matpakkesatsing og daglig leder for Opplysningskontoret for brød og korn.

Undersøkelsen viser også at det fortsatt er mor som tar mest ansvar for matpakken til barna, 72 % oppgir at det er mor som smører flest matpakker, deretter kommer far (49%) og til slutt barna selv (26%).

Matpakkesatsingen til opplysningskontorene til skolestart, tar utgangspunkt i at matpakken er skoledagens viktigste energi- og næringspåfyll. Undersøkelsen har blitt gjennomført for å sikre et godt faktagrunnlag om hvor mange som har med matpakke, hva som vektlegges når den lages og hvor mye tid det går med til å lage og spise matpakken.

– De fleste foreldrene oppgir at det verken tar lang tid eller er vanskelig å lage en god matpakke til barna. Den «vanligste» matpakken består av grove brødskiver med salami eller ost og med frukt og grønt ved siden av, enten medsendt hjemmefra eller som en del av skolefruktordningen. Etter vann er vanlig melk den mest populære drikken til, forteller Nordbø. Barn i Oslo-området har oftest med seg andre ting enn brødmat, hovedsakelig er det middagsrester og pasta som da er i nisteboksen.

Satsingen «Matpakken er skoledagens viktigste påfyll» er et felles samarbeid mellom Opplysningskontorene i landbruket: 
Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no
Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) – melk.no
Opplysningskontoret for egg og kjøtt – matprat.no / matstart.no 
Opplysningskontoret for brød og korn – brodogkorn.no

Dramatisk turistnedgang i sommer

Pressemelding fra Telenor

(Fornebu, 12. august 2020) Koronapandemien og dårlig sommervær nærmest tømte norske turistmål for gjester i juli, viser ferske trafikktall fra Telenor. Men totalt sett økte mobiltrafikken i Telenors nett i sommer.

Tall fra Telenor viser at det var færre besøkende på mange av landets turistattraksjoner. Nedgangen var størst blant utenlandske mobilbrukere, men det var også færre norske mobiler ved mange attraksjoner i Norge. Mye av nedgangen kan tilskrives reiserestriksjonene etter koronaspredningen, men varierende vær kan ha ført til at norske gjester langt fra erstattet fraværet av utenlandske turister.

Størst nedgang på Trolltunga

Størst fall opplevde Trolltunga i Hardanger med 92 prosent nedgang i besøk fra utlandet og 86 prosent fra Norge. Geiranger hadde 91,5 prosent nedgang i utenlandsbesøk, og 62 prosent fall i antall besøkende med norske mobiler. 

Østlandet fikk sin kaldeste juli på 50 år, mens Troms og Finnmark hadde landets høyeste juli-temperatur. Dette ga tydelige utslag på turisttrafikken i sør og nord. Vigelandsparken i Oslo var ned 70 prosent blant utenlandske mobiltelefoner, og 41 prosent blant nordmenn, mens i Dyreparken i Kristiansand var trafikken 60 prosent lavere enn i juli i fjor. Fjellstua i Tromsø hadde til gjengjeld mer enn dobbelt så mange besøkende i juli i år fra begge kategoriene sammenlignet med fjoråret.

Kraftig økning i mobiltrafikken

Selv om det var nedgang i turisttrafikken flere steder i landet, bruker Telenors kunder mobiltjenester som aldri før. I juli har Telenor hatt en vekst i mobil databruk på cirka 30 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Dette er nesten dobbelt så høy vekst som fra 2018 til 2019. Tar vi med det nye tilbudet Hjemmebredbånd mobil var trafikken i Telenors nett nær 130 prosent over tilsvarende måned i fjor. Hjemmebredbånd mobil ble lansert i fjor, og erstatter det over 100 år gamle kobbenettverket som nå legges ned til fordel for bedre, trygger og raskere nettverksteknologi. 

Administrerende direktør i Telenor Norge, Petter-Børre Furberg, sier han var forberedt på nedgangen etter at pandemien satte begrensninger på reiseaktiviteten blant utenlandske turister.

– Sommeren oppsummert er dramatisk nedgang i turisttrafikken og kraftig økning i mobilbruken. Det er ikke uventet at antallet utenlandske turister har uteblitt, men endringene i hvor nordmenn har oppholdt seg er dramatisk, sier Furberg.

Administrerende direktør Petter-Børre Furberg konstaterer at turisttrafikken gikk ned i Norge i juli, men at totaltrafikken i Telenors nett økt betydelig i samme periode. Foto: Martin Fjellanger

Fallet i trafikken blant nordmenn, kan i hovedsak skyldes smittevernhensyn, og at mange har unngått store folkesamling, og heller søkt til hytter. Tall fra kommunene landet rundt viser at hyttetrafikken har hatt en kraftig økning gjennom sommeren. Lillesand i Agder har mer enn doblet innbyggertallet sitt i sommer. Vanligvis bor det 11.000 mennesker i kommunen. Men i sommer var det 25.000 mennesker i kommunen hver dag, viser målinger fra Telenor.

Endring i gjennomsnittlig antall besøkende per dag i juli 2020 sammenlignet med juli 2019:

StedUtenlandske mobilerNorske mobiler
Vigelandsparkenned: 70.1%ned: 40.7%
Preikestolenopp 67.3%opp 37.2%
Geirangerned: 91.5%ned: 61.7%
Trænaned: 11.1%opp: 30.9%
Svolværned: 56.8%ned: 6.4%
Dyreparkenned: 60.3%ned: 36.1%
Trolltunganed: 92.3%ned: 86.0%
Nidarosdomenned: 80.9%ned: 3.9%
Tromsø – Fjellstuaopp: 115%opp 145%
Nordkappned: 67.3%ned: 33.2%

Fakta om mobilitetsdata

Mobility Analytics-tjenesten bruker bare datasett fra grupper på minst 20 personer eller mer, som aggregeres og anonymiseres før de kan analyseres til ulike formål. Dersom det er mindre enn 20 personer på en lokasjon vil datasettene bli forkastet, og det vil ikke være mulig å re-identifisere en enkeltperson eller en spesifikk mobiltelefon. Personvern har stått sentralt for tjenesten helt fra starten og Mobility Analytics har også blitt presentert for Datatilsynet. Alle dataene lagres også hos Telenor Norge, som er underlagt sikkerhetsloven og dermed ekstra strenge sikkerhetskrav.

Vil belønne de som overholder fartsgrensene ved skolestart

Pressemelding fra Fremtind

Neste uke skal tusenvis av barn tilbake til skolen. For å bidra til tryggere skoleveier vil forsikringsselskapet Fremtind belønne bilister som overholder fartsgrensene i tettbygde strøk.

– Nå er det straks skolestart og vi skal bidra til en trygg skolevei for alle barn, spesielt for de minste som er mer uerfarne i trafikken. Ved skoler er det normalt fartsgrenser på mellom 30 og 50 km/t. Vi ønsker å belønne bilister som holder fartsgrenser på 50 km/t eller lavere i en hel måned fra og med skolestart, sier Svein Skovly, leder for innovasjon i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Utfordringen skjer gjennom forsikringsselskapets nyeste versjon smart bilforsikring og appen Smartbil. Bilistene oppnår poeng for å la mobilen ligge når de kjører. Poengene kan byttes inn i gavekort i flere kjente butikkjeder. Nå kan bilistene også bli belønnet om de overholder fartsgrensene under årets skolestart.

– Sammen med uoppmerksomhet, som bruk av mobil, er fart en av de hyppigste årsakene til både store og små trafikkulykker. Skolestart, med mange myke trafikanter i trafikken, er en ypperlig anledning til å gjøre folk mer oppmerksomme på fart, sier Skovly.

Fremtind har valgt å ta med kjøring på lørdager og søndager, selv om skolene er stengt i helger.

– Fartsgrensene endrer seg ikke i helgene, og det å være bevisst på fart er viktig hele tiden, sier Skovly.

Hvor ofte bryter vi de laveste fartsgrensene?

I den nye smart bilforsikring registrerer Fremtind mobilbruk og fart blant brukerne, i tillegg til jevn kjøring (akselerasjon, brems og unna-manøver). Til nå er det registrert over 14 millioner kjørte kilometer blant ca. 6500 bilister.

Fra lansering sist vinter til starten av august har brukerne brutt fartsgrensene i snitt på om lag 25 prosent av alle bilturer. Bilistene bosatt i Agder er flinkest til å overholde fartsgrensene, men har likevel brutt fartsgrensene på én av fem turer. I motsatt ende finner vi bilister fra Viken, Trøndelag og Oslo, som har brutt fartsgrensene i henholdsvis 28, 27 og 27 prosent av turene.

Bilistene er flinkest til å overholde fartsgrensen i 30-soner. Til tross for det bryter 4 av 10 fartsgrensen i 30-soner av og til eller ofte. Fem prosent av oss bryter fartsgrensen i 30-soner ofte eller nesten alltid.

53 prosent av bilistene som bruker appen bryter 50-soner av og til eller ofte. Seks prosent bryter 50-soner ofte eller nesten alltid.

Kun belønning – ingen straff

Fartsutfordringen til forsikringsselskapet starter mandag 17. august og varer til søndag 13. september.

– Det er frivillig å bruke appen, og bilistene får kun mulighet til å oppnå belønning. De taper ingenting og blir, som alltid i smart bilforsikring, ikke straffet om de ikke får poeng i denne utfordringen. Kjøredata vil helle aldri bli brukt i forbindelse med et eventuelt skadeoppgjør, sier Skovly.

Om smart bilforsikring

Fremtind har hatt smart bilforsikring i markedet i over 3 år. Den første generasjonen ble lansert våren 2017 av daværende SpareBank 1 Forsikring. I denne løsningen monterer bilistene en smartplugg i bilens diagnoseport. Med denne løsningen, Spinn, har vi til nå registrert over 360 millioner kjørte kilometer blant over 30.000 kunder.

Vinteren 2020 lanserte Fremtind en ny generasjon smart bilforsikring, med kun mobilen som sensor. Vi opplevde at vi med den første versjonen ikke klarte å påvirke ulykkesstatistikken som vi ønsket. I dag har vi bedre og mer moden teknologi, og ikke minst så kunne ikke el-bileierne bruke smartpluggen i Spinn. Den nye generasjonen, og appen som i dag heter Smartbil, er tilgjengelig for alle. 

Som i første generasjon smart bilforsikring er målet med Smartbil-appen å belønne trygg kjøring og bevisstgjøre bilistene på deres kjøreatferd. Høy fart og mobilbruk under kjøring fører til ulykker, og nå fokuserer vi på mobilbruk ved å belønne de som lar mobilen ligge. Ved årets skolestart vil Fremtind også teste belønning av de som overholder de laveste fartsgrensene. Bilistene får ikke noen form for «straff» om de ikke kjører pent eller fikler med mobilen.

Oppvaskmaskinen er en vannskadeversting

Pressemelding fra If

Gamle oppvaskmaskiner og vannslanger som er gått ut på dato er hovedårsaken til 4500 vannskader hvert år.

Morkne slanger og pakninger er en gjenganger, ifølge informasjonssjef Sigmund Clementz i forsikringsselskapet If.

– En god del av skadene blir også veldig store fordi mange boliger mangler sluk på kjøkkenet til å takle vannet. Dette gjelder først og fremst eldre boliger, fordi det ikke var krav om sluk på kjøkken tidligere, sier han.

I fjor var det 4396 vannlekkasjer og -skader fra såkalte vanntilkoblede maskiner, viser bransjetall fra Finans Norge. Vannlekkasjene forårsaket skader for nesten 202 millioner kroner.

De siste årene har skadeantallet ligget rundt 4500, men i 2016 var det en skadetopp med over 5335 vannskader. I første kvartal i år har det vært 917 skader fra vanntilkoblede maskiner.

– Slikt som kaffemaskiner med vanntilførsel og kjøleskap med isbitmaskin fantes ikke på norske kjøkken før, og disse nye innretningene er med på å dra opp tallene. På 70-tallet var det oransj eller grønn linoleum som tålte en støyt på kjøkkengulvet. Nå har mange dyr parkett, og stua går gjerne i ett med kjøkkenet. Klart skadene blir større og mer kostbare, sier han.

Ifølge Sigmund Clementz i If er lekkasjestoppere og vannsensorer viktige våpen for å redusere vannskader på kjøkkenet.

– Da får du raskt beskjed om at noe er på ferde, og vannet stoppes slik at skaden ikke blir så stor som den kunne blitt. Det kjedelige med vannskader i flermannsboliger, bygårder og blokker, er at én eller flere naboer ofte også blir rammet, sier han.

Nå starter bukkejakta

Pressemelding fra Statskog

Bukkejakta er nå i gang og er starten på høstens jaktperiode for tusenvis av jegere.

Rådyrjakt starter 25. september, men rådyrbukk kan jaktes fra og med 10. august. Dette representerer jaktstarten for mange norske jegere.

– Dette er starten på årets beste tid. Bukkejakt er både spennende og vanskelig, og kjøttet er nydelig, sier fagsjef for jakt og fiske i Statskog, Jo Inge Breisjøberget.

Fylker med høyeste fellingstall
Totalt ble det ifølge SSB skutt 31 920 rådyr i sesongen 2019-2020, noe som er en økning på 8,1 prosent fra året før. De høyeste fellingstallene er i fylkene Viken (8050), Trøndelag (6340) og Agder (4910).

– En god regulering av stammen gir mange gode friluftsopplevelser, sunt kjøtt og reduserer antallet viltpåkjørsler, sier Breisjøberget.

Fire tips for trygg kortbruk i utlandet

Pressemelding fra Dinero

Koronapandemien har sørget for en annerledessommer, men så lenge nordmenn ferdes i utlandet er Forbrukerrådets tips for trygg kortbruk relevante.

Etter en lengre periode med stengte grenser, har regjeringen gradvis åpnet for reiser til utlandet. Det kommer ikke som noen stor overraskelse at nordmenn legger igjen mindre penger i utlandet i år sammenlignet med årene før, men trygg kortbruk er fortsatt viktig.

Fagdirektør for finans i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, har tipsene klare til hvordan man unngår svindel og misbruk når man tar med seg betalingskortene til utlandet.

Tryggest med kredittkort

– Fordelen med å betale med kredittkort er at du kan snu deg mot din egen bank hvis det viser seg at du for eksempel har kjøpt tjeneste som ikke blir utført, betalt for en vare med vesentlig feil, blir dobbeltbelastet eller belastet for feil beløp, sier Jensen til Dinero.no

Kredittkort er tryggere enn debetkort fordi du har mulighet til å reklamere til banken som har utstedt kortet ditt. Dette gjelder selv om du har blitt svindlet av selgeren, eller selgeren ikke imøtekommer reklamasjonskrav. Alt dette er takket være paragraf 54b i finansavtaleloven.

Å bruke kredittkort er imidlertid ikke nok – det må også brukes på en trygg og ansvarlig måte. Derfor listet eksperten i Forbrukerrådet også opp et par tips for trygg kortbruk.

1. Pugg PIN-koden

Å pugge PIN-koden til kortet er noe mange tar som en selvfølge, men alle kan oppleve å få jernteppe og glemme koden fra tid til annen. Mange går også til anskaffelse av kredittkort rett før ferien, og rekker derfor ikke å bruke det nok til å huske koden. Å skrive ned koden for å gjøre det enklere for deg selv – det bør du imidlertid aldri gjøre.

– Det er knapt noen igjen i Norge som oppbevarer nedtegnet kode sammen med kort. Ikke gjør det du heller, sier Jensen.

En åpenbar grunn til at du ikke bør gjøre det, er at folk kan få tak i både kort og kode, og dermed trekke penger fra kortet ditt. En annen god grunn er at du kan miste retten til hjelp av banken. Det står nemlig skrevet i finansavtaleloven at du er nødt til å «…. ta alle rimelige forhåndsregler for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet».

Det betyr for øvrig også at det er ditt ansvar å sørge for at PIN-koden er godt skjult når du taster den inn i terminalen eller minibanken. Dette er noe du vanligvis må gjøre innimellom uansett om du betaler med kortets kontaktløse løsning eller ei.

 2. Ha alltid kortet på deg

Den eneste du bør stole på når det kommer til håndtering av kredittkortet ditt, det er deg selv. Hvis du for eksempel gir fra deg kredittkortet til en bartender eller en resepsjonist, risikerer du å måtte betale hele tapet hvis det misbrukes.

– Gi aldri fra deg kortet, og aldri la det ligge igjen bak disken. Det finnes klubber som har gjort kortsvindel til sin sekundære inntektskilde, og kortholdere over hele Europa utsettes for falske betalinger eller skyhøye beløp som ikke står i stil til hva de har kjøpt, slår Jensen fast.

3. Bruk chip eller kontaktløs betaling

– Unngå bruk av magnetstripen. Prøv alltid først med chip, sier Jensen.

Grunnen til at eksperten fra Forbrukerrådet anbefaler chip eller kontaktløs betaling, er for å unngå «skimming». Dette er en form for kortsvindel hvor brukerstedet gjør en uautorisert kortkopiering for misbruk idet du drar magnetstripen gjennom terminalen. Denne typen svindel har heldigvis avtatt. 

Mange vegrer seg for kontaktløs betaling fordi de opplever det som lite trygt, men Forbrukerrådet anser det som en trygg betalingsmåte.

– Når tilbyderne av betalingstjenester åpner for kontaktløs betalingsteknologi, er det også de som bærer risikoen. Vi vurderer det slik at den kontaktløse betalingsteknologien som finnes, er trygg for kortholderne, sier Jorge.

På grunn av 400-kroners-grensen (som er økt til 500 kroner på grunn av korona) er det også begrenset hvor mye en eventuell svindler kan tappe deg for. Du må også autorisere kortet med PIN av og til uavhengig av kjøpesum. Det er en mekanisme som er lagt inn nettopp for å unngå misbruk og svindel. Likevel, hvis du skulle miste kortet, er første råd å gå inn og sperre det så fort som mulig.

Også betalingsløsninger som Apple Pay, Google Pay og tilsvarende wearables-betalinger er ansett som trygge, siden disse løsningene krypterer transaksjonsinformasjonen.

4. Bruk SMS-varsling

Det kan være vanskelig å oppdage når man mister noe så lett og lite som et kort. Derfor anmoder Jensen alle å kjøpe en SMS-varslingstjeneste, som varsler deg hver gang kredittkortet blir belastet.

– En trygghet som jeg anbefaler å kjøpe er SMS-varsling hver gang kredittkortet blir belastet. Tjenesten gir deg god oversikt over kortbruken og gjør det mulig for deg å sperre kortet raskt hvis noen misbruker det, sier Jensen.

Slike tjenester koster ikke mye penger, og er en ingenting sammenlignet med prisen du betaler for et eventuelt misbruk. Selv om du har kortet i din besittelse, bør du sperre kortet ditt så fort du får varsler om transaksjoner du ikke kjenner igjen, siden kortinformasjonen fortsatt kan ha blitt stjålet.

Betal før den rentefrie perioden utløper

Forbrukerportalen Dinero.no anbefaler alle å bruke kredittkort i utlandet på grunn av den ekstra tryggheten det gir. Samtidig anbefaler nettstedet at alle som bruker kreditt til å betale tilbake det de har brukt før den rentefrie perioden er over. Kredittkort har relativt høye renter, og ferien kan dermed bli langt dyrere enn du hadde tenkt hvis du ikke betaler inn i tide.

Kilde: Dinero.no

Forventet prisøkning på mat og alkoholfrie drikkevarer

Pressemelding fra Virke

Tall fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer steg med 3,3 prosent fra juni til juli 2020. De siste fem årene har matvareprisene i snitt gått opp med 3,1 prosent i juli.

− Prisøkningen i juli var som forventet, og ligger på et nivå som er helt vanlig på denne tiden av året, sier Ingvill Størksen, direktør for Virke dagligvare.

Matprisene justerer seg etter et fast mønster. Prisene går ned i typiske tilbudsperioder som jul, påske og skolestart, og justerer seg opp i andre perioder av året.

− Prisene fra leverandørene justeres vanligvis opp i juli. Derfor er juli en måned hvor matprisene vanligvis stiger, fortsetter Størksen.

Tallene fra SSB viser at prisene på mat og alkoholfri drikke har gått opp med 2,2 prosent de siste 12 månedene. Samtidig bidrar strømprisene til å holde konsumprisveksten generelt lav. Når konsumprisindeksen justeres for strømpriser og avgiftsendringer, har prisene for varer og tjenester økt med 3,5 prosent de siste 12 månedene.

− Sterk konkurranse bidrar fortsatt til å holde prisene på mat og drikke nede, avslutter Størksen.

Flere vurderer å bytte bransje. Hvordan har koronakrisen endret arbeidslivet?

Pressemelding fra Finn.no

I mars ble store deler av norsk arbeidsliv flyttet fra kontorer og jobbfellesskap til hjemmekontor med digitale løsninger. Mange ble permittert, og fire måneder senere kan vi se effekten av dette i norsk arbeidsliv i en undersøkelse gjort av Schibsted i samarbeid med Norstat.

Hvordan er aktiviteten på FINN jobb?

Generelt sier 1 av 10 i undersøkelsen at de har vurdert å skifte bransje som en følge av koronakrisen. Dette er mest aktuelt for arbeidstakere i reiselivsbransjen og kulturbransjen, som har blitt svært hardt økonomisk rammet. Her sier over halvparten at de har vurdert å skifte bransje.

– Det er høy aktivitet på FINN jobb for øyeblikket med 14 prosent fleresøk i juli i år, målt mot samme tid i fjor. Dette understøttes av jobbundersøkelsen, der over halvparten av respondentene aktivt søker jobb eller holder seg orientert på jobbmarkedet. Resultatene speiler situasjonen i arbeidsmarkedet, der en vesentlig større andel av arbeidsstyrken er uten jobb. I tillegg føler ansatte i disse utsatte bransjer seg usikre på fremtiden, forteller jobbanalytiker i FINN jobb, Christopher Ringvold.

Status på arbeidsmarkedet

– Den største nedgangen i antall ledige stillinger var i bransjekategoriene reise og turisme, transport og logistikk og varehandel. Dette er typiske yrker der det er umulig å tilrettelegge for hjemmekontor og bransjer der store inntekter gikk tapt, sier Ringvold.

Ifølge tall fra NAV var det 10,7 prosent arbeidsledighet i mars, men ferske tall viser at vi er tilbake på et lavere nivå der 4,9 prosent av arbeidsstyrken er uten jobb. Til sammenligning var arbeidsledigheten 3,8 prosent rett før koronakrisen, så det går riktig vei på nåværende tidspunkt. 

Hjemmekontor har blitt en viktig faktor

Under koronakrisen har ordet “hjemmekontor” vært aktuelt som aldri før. Jobbundersøkelsen viser at nesten halvparten av yrkesaktive legger stor vekt på muligheten for hjemmekontor. FINN sine tall forteller at det var en økning på hele 53 prosent på søkeordet “hjemmekontor” i perioden mars til juli i år sammenlignet med den samme perioden i fjor. Selv om mange er positive til hjemmekontor og digital samhandling, er likevel et godt arbeidsmiljø og jobbsikkerhet fortsatt det aller viktigste for de fleste arbeidstakere. For yrkesgrupper innen offentlig forvaltning, ingeniører, IT og administrasjon legges det, naturlig nok, ekstra stor vekt på mulighet for fleksibilitet og hjemmekontor.

– Hjemmekontor vil være en naturlig del av folks arbeidshverdag fremover, og vi ser at kandidatene forventer at arbeidsgiver tilrettelegger for dette. Samtidig vet vi at noen av de viktigste faktorene for kandidater på jakt etter ny jobb er godt arbeidsmiljø og god bedriftskultur. Det å finne den riktige balansen mellom hjemmekontor og fysisk kontor blir en spennende nøtt å knekke for arbeidsgivere fremover, forteller Ringvold.

Om undersøkelsen: 

Undersøkelsen er utført av Schibsted i samarbeid med Norstat mellom 1. og 12. juli blant et landsrepresentativt utvalg av den yrkesaktive befolkningen.