Politikk

Åpner for ny runde om eiendomsskatt

av

Ordfører Hans Vintervold åpnet for å se på eiendomsskatten på nytt, når klagebehandlingen ferdig, og det er klart hvor mye inntektene til kommunen blir. Saken kom opp i kveld etter en interpellasjon fra Ole Jørgen Kjellmark (H). Ordføreren åpnet også for å se på forslag fra Arbeiderpartiet om å se på soneinndelingen på nytt.

Ole Jørgen Kjellmark (H) ba i sin interpellasjon om en ny gjennomgang av takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt i Røros kommune. Utskrevet eiendomsskatt vil gi nesten fire millioner mer i inntekter til kommunen i 2019 enn det som er lagt inn i budsjettet. Kjellmark vil ha en ny vurdering, fordi han mener en kraftig økning av skattekravet får for store konsekvenser for mange av kommunens innbyggere.

Her er interpellasjonen fra Kjellmark i sin helhet:

Ole Jørgen Kjellmark.
Foto: Tore Østby

Interpellasjon til kommunestyremøte 21. mars 2019

Gjennom den nylig utsendt utskriving av eiendomsskatt og lista som er lagt ut til offentlig gjennomsyn på kommunens nettsider, går det fram at samlet eiendomsskatt forventet i 2019 langt overstiger grunnlaget som kommunestyret fikk ved siste budsjettbehandling.

I 2018 var forventet inngang av eiendomsskatt ca 30,5 million mens resultatet av taksering og en promille på 3,75 nå gir en inntekt for Røros kommune i sum på ca 38,1 million. Dette betyr en gjennomsnittlig skatteøkning for alle takserte 6115 objekter på rundt 25%.

Slike tall kan være hyggelig for en kommunepolitiker, men svært smertefullt for mange av våre innbyggere og næringsliv. Særlig er det uheldig for gårder og grendene våre der det tradisjonelt bodde mye folk og det trengtes store hus. Når det i tillegg er store uthus som ikke lenger har noen bruksverdi som inngår i skattegrunnlaget, frykter jeg at mange av våre innbyggere og gårdeiere ikke kan makte slike økninger som det her er framkommet. Dersom grunnlaget for verdivurderinger skal være markedsverdi, så vil jeg trekke i tvil om de summer som er lagt til grunn, særlig i grendene, om de er realistisk.

I neste omgang kan dette føre til at de som eier slike eiendommer tvinges til å kvitte seg med dem eller rive hus for å redusere skattebyrden de nå er pålagt. Rørosinger er slik jeg kjenner dem som regel pliktoppfyllende og vil betale så langt de makter. Men jeg frykter at det blir mange som mister nattesøvnen før de kan skrape sammen nok midler til å dekke denne skatten år etter år.

Jeg ber om at kommunestyret får vurdere hele takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt på nytt med bakgrunn i de konsekvensene en kraftig økning av skattekravet mange av våre innbyggere nå har fått.

Strengere byggesaksbehandling

av

I kveld ble ny Kommuneplanens arealdel for 2019-2029 vedtatt lagt ut på høring. Denne planen setter retningslinjer for hva som kan bygges, hva som ikke kan bygges og hvordan det skal gjøres. Det som preger planen er at den er rik på detaljer, og trekker klarere grenser enn den gamle planen.

Underveis i prosessen har det kommet opp mot 100 innspill til planarbeidet. 30 av disse følger planarbeidet videre. Nå skal planen ut på høring i seks uker. Før den blir endelig vedtatt er det ventet at det blir enda en høringsrunde. Målet er å få til et endelig vedtak i 2019.

Under debatten i kveld, kom det fram at planen har bred politisk støtte slik den foreligger. Anne Grethe Beck Andersen var opptatt av at boligbygging må prioriteres for hytteutbygging fremover.

Eva Nordfjell (Ap) trakk fram den posisjonen reindrifta har fått i planen. Hun mener planen tyder på at samarbeidet om dette har blitt bedre, og at reindrifta er vurdert som en faktor på mange områder. Hun ba i et innlegg om at det avsettes områder til utmarksbeite, ikke bare for rein, men også for landbruket.

– Dette er viktig for at vi skal lykkes i lokalmatsatsingen på Røros, sa Eva Nordfjell i kommunestyret.

Ansatt som ny rådmann

av

Ventetiden på gangen ble lang, for presse, tilhørere og ikke minst Kjersti Forbord Jensås, mens politikerne diskuterte ansettelse av ny rådmann. Mens den skriftlig avstemningen pågikk gikk Kjersti Forbord Jensås på gangen. Her har hun nettopp fått beskjeden fra Rørosnytt, om at ansettelsen gikk i boks:

https://vimeo.com/325738358

I Formannskapet var det et solid flertall for, da bare Reidun Roland (Røroslista) stemte nei til ansettelse av Kjersti Forbord Jensås som ny rådmann. I Kommunestyret stemte ingen nei, og Forbord Jensås ble ansatt mot fem blanke stemmer.

Før debatten ble sluppet løs og salen tømt for tilhørere, orienterte Torstein Sneisen fra Headvisor om ansettelsesprosessen.

Spent på privatisering

av

Om to måneder blir det kjent hvem som har vunnet anbudet på persontrafikk på Rørosbanen. Samtidig er togene som trafikkerer banen i ferd med å bli utslitt. Det skal kjøpes en del nye tog, men det er ikke sikkert at de vil bli satt inn på Rørosbanen.

I kveld orienterte banesjef ved Røros- og Solørbanen i Bane NOR, Stig Moen, kommunestyret om ståa i Rørosbanen. Han ønsker seg politisk engasjement, først og fremst for å få flere avganger, og for at de nye togene skal settes inn på Rørosbanen.

https://vimeo.com/325728054

Rob topper Høyrelista

av

Høyres ordførerkandidate til lokalvalget i høst er Rob Veldhuis. Høyre kummulerer to kandidater, og den andre kumulerte er Anette Trønnes. Lista, som ble vedtatt på nominasjonsmøtet i kveld, er uendret i forhold til instillingen fra nominasjonskomiteen.

Det er 22 navn på lista, 10 kvinner og 12 menn.

Ny leder i Arbeiderpartiet

av

Isak V Busch er valgt til ny leder i Røros Arbeiderparti etter Jens Ivar Tronshart. Han er dermed med sine 31 år den yngste lederen i Røros Arbeiderpartis historie. Valget bryter med tradisjonen om å fordele ordførerkandidat og ledervervet på to personer.

Det ble en god del utskiftninger denne gangen, og dette er Røros Arbeiderpartis nye styre:S

  • Leder: Isak V Busch ny for to år. Velges for to år som leder.
  • Nestleder Anne Grethe Beck Andersen. Ikke på valg.
  • Sekretær: Inga R Evavold. Ny for ett år.
  • Kasserer: Henrik Grønn. Ny for to år.
  • Styremedlem: Hilde Fjorden. Ny for ett år.
  • Styremedlem Ivar Dahlen. Ny for ett år.
  • Styremedlem Oskar Tørres Lindstad. Ny for ett år.

Varamedlemmer

  • Martin Morken
  • Liv Hanne Tønset
  • Kenneth Sandvik
  • Jon Viken Sandnes
  • Paula Blomli
  • Elin Louise Silderen Tamnes

– Dette blir spennende! Jeg har lyst til å blåse mer liv i organisasjonsarbeidet, og få med hele partiet. Jeg vil forsøke å få mer entusiasme i organisasjonen, ved å møtes oftere. Det sosiale er viktig og har store tradisjoner i arbeiderbevegelsen. Levende partier er viktig for demokratiet, sier Isak V. Busch til Rørosnytt.

Hva skal vi leve av?

av

Leserinnlegg av Ingvill Dalseg

Jeg registrerer angrep på næring etter næring, og synes det er betimelig å stille spørsmål om hva vi faktisk skal leve av?

Det ser ikke ut til at vi skal basere oss på industri, det er gammeldags med industri og altfor mange i industrien arbeider under farlige forhold. Det er u-land som driver med industri og med unntak for olje og gass er Norge nesten industrielt brakk, uttales det. 

Hvilket bringer meg over på en annen næring vi ikke skal tjene penger på – olje og gass. Enkelte jubler over at oljen skal avvikles, og målet er at all utvinning av olje skal avsluttes innen 2035. Norge står jo allikevel for kun 2 % av den totale produksjonen, og andre nasjoner står klare til å fylle vår kvote når som helst. Spørsmålet er om verden klarer seg like utmerket uten Norge som foregangsland når det gjelder ansvarlig forvaltning og sterkt miljøfokus. 

Det er lett å glemme hvor viktig, nærmere 50 år med petroleumsnæringen har vært når vi nå kan lener oss på argumenter om at andre kystbaserte næringer også skaper viktige arbeidsplasser. 

Andre kystbaserte næringer som fiskeri- og i havbruksnæringen kanskje? 

Mange politikere har uttalt at hvis oppdrettsnæringen ønsker å vokse videre må de løse de miljøutfordringene de står overfor. Store beløp er derfor investert i å løse rømnings- og luseutfordringene – men løse laks og lus er fortsatt en miljørisiko. Lukkende anlegg er en mulighet eller gjerne flytt laks, anlegg og vann opp på land! Hørte jeg også grunnrenteskatt? 

Er fornybar energi en mulighet da? 

Nope, vindmøller tar seg dårlig ut i Norges flotte natur og rotorbladene tar ingen hensyn til fredete fuglearter. Vannkraft tar seg dårlig ut i flotte vassdrag og ødelegger for friluftsliv og folkehelse. Mineraler er Norge rikt på, her er det potensielt mulig å drive litt næring. Men gruvedrift er ikke bra, selv om kobber kan linkes til el-biler og kabler som skal elektrifiseres. For å sikre minst mulig investeringer i egne bedrifter, for potensielt økt produksjon, har også fylkesårsmøtet i Trøndelag Arbeiderparti vedtatt grunnrenteskatt på mineralnæringen. 

I flere år har politikere på venstresiden jobbet for økt skattlegging av næring gjennom en areal-, eksport-, eller produksjonsavgift. Noe som definitivt påvirker innovasjonsinnsats og -evne i næringslivet i negativ retning, og gir usikre rammebetingelser. En viktig rammebetingelse er skatt!

Trålere fanger for mange fisk, reiselivet overforbruket vakre kulturminner og sliter på landskapet og ku-promp bidrar til at husdyrhold utgjør en større miljøtrussel enn utslipp fra biler og fly. Også skal jeg ikke skyte meg selv i foten å nevne pelsdyrnæringen!

Har vi glemt at forutsetningen for vår velferd er næringsliv? Penger må skapes før de kan brukes, også penger i stat og kommune. Skatt er ikke den nye oljen!

Høyre vil legge til rette for at bedriftene skal kunne vokse, bedrifter skal kunne skape mer og spesielt er bedriftene i mindre kommuner viktige!

Vi må slutte å motarbeide aktørene som er fundamentet for velferden vår. 

+ Omkamp om eiendomsskatt

av

Ole Jørgen Kjellmark (H) ber om en ny gjennomgang av takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt i Røros kommune. Utskrevet eiendomsskatt vil gi nesten fire millioner mer i inntekter til kommunen i 2019 enn det som er lagt inn i budsjettet. Kjellmark vil ha en ny vurdering, fordi han mener en kraftig økning av skattekravet får for store konsekvenser for mange av kommunens innbyggere.

Kjellmark tar opp saken, i form av en interpellasjon til Kommunestyret, som trolig vil bli behandlet i kommunestyret 21. mars. Her er interpellasjonen i sin helhet:

Interpellasjon til kommunestyremøte 21. mars 2019

Gjennom den nylig utsendt utskriving av eiendomsskatt og lista som er lagt ut til offentlig gjennomsyn på kommunens nettsider, går det fram at samlet eiendomsskatt forventet i 2019 langt overstiger grunnlaget som kommunestyret fikk ved siste budsjettbehandling.
I 2018 var forventet inngang av eiendomsskatt ca 30,5 million mens resultatet av taksering og en promille på 3,75 nå gir en inntekt for Røros kommune i sum på ca 38,1 million. Dette betyr en gjennomsnittlig skatteøkning for alle takserte 6115 objekter på rundt 25%.

Slike tall kan være hyggelig for en kommunepolitiker, men svært smertefullt for mange av våre innbyggere og næringsliv. Særlig er det uheldig for gårder og grendene våre der det tradisjonelt bodde mye folk og det trengtes store hus. Når det i tillegg er store uthus som ikke lenger har noen bruksverdi som inngår i skattegrunnlaget, frykter jeg at mange av våre innbyggere og gårdeiere ikke kan makte slike økninger som det her er framkommet. Dersom grunnlaget for verdivurderinger skal være markedsverdi, så vil jeg trekke i tvil om de summer som er lagt til grunn, særlig i grendene, om de er realistisk.

I neste omgang kan dette føre til at de som eier slike eiendommer tvinges til å kvitte seg med dem eller rive hus for å redusere skattebyrden de nå er pålagt. Rørosinger er slik jeg kjenner dem som regel pliktoppfyllende og vil betale så langt de makter. Men jeg frykter at det blir mange som mister nattesøvnen før de kan skrape sammen nok midler til å dekke denne skatten år etter år.

Jeg ber om at kommunestyret får vurdere hele takseringsgrunnlaget og satsen for eiendomsskatt på nytt med bakgrunn i de konsekvensene en kraftig økning av skattekravet mange av våre innbyggere nå har fått.

+ Så mye øker eiendomsskatten

av

Den utskrevne eiendomsskatten vil gi Røros kommune 4 millioner kroner mer enn budsjettert. Samlet vil kommunen få inn litt over 38,1 millioner kroner i 2019, mens det var budsjettert med 34 millioner kroner. Etter Rørosnytts beregninger vil den gjennomsnittlige økningen ligge på omlag 27% i forhold til året før. Dette forutsetter at utskrevet skatt blir stående og tar ikke høyde for at det har kommet nye eiendommer til.

Økningen varierer mye, og mens noen går litt ned i eiendomsskatt, får enkelte en mangedobling. Det er Røros E-verks eiendom Øra trafostasjon og kraftlinjene som får den største regninga på eiendomsskatt, og den lyder på kroner 793.713,- . Røros E-verk betaler også eiendomsskatt for flere andre eiendommer. Røros E-verk eier også den eiendommen som betaler minst av alle som betaler eiendomsskatt. Det er ei trafotomt, som utløser en eiendomsskatt på 22,- kroner.

Nr to på lista kommer Flokk/Håg i Sundveien med 259.095,- kroner. Bygningsmassen ved Røros Hotell gir kommunen 216.337,- kroner. i kassa. Bergstadens Hotell bidrar med en eiendomsskatt på 97.682,- kroner. Røros Rehabiliteringssenter må betale 205.518,-. Isola i Osloveien koster 186.142,- kroner i eiendomsskatt.

Av private bolighus topper familien Grønmyrs bolig på Hagaen med en eiendomsskatt på 25.147,- kroner.

+ Sammen for Trafikkstasjoner

av

Ordfører Hans Vintervold har skrevet brev sammen med ordfører i Tynset Merete Myhre Moen til Statens Vegvesen. Brevet kommer som et innspill til det pågående arbeidet med organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet. De to ordførerne krever at Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå og tilby innbyggerne i Fjellregionen fullverdige tjenester. Her er brevet i sin helhet:

Trafikkstasjonene på Tynset og Røros må bestå med fullverdige tjenester

Vi viser til pågående arbeid med å utrede organisering av Statens Vegvesen og trafikant- og kjøretøyområdet (TK-området). Etter det vi får opplyst skal Statens Vegvesen legge fram forslag til ny modell og struktur for TK-området i løpet av mai 2019.

Parallelt med dette har Region Øst og Region Midt allerede iverksatt tiltak med redusert åpningstid ved trafikkstasjonene på Tynset og Røros fra nå i mars, som innebærer at stasjonen på Tynset vil være åpen tre dager i uka og stasjonen på Røros to dager i uka med bemanning fra Tynset. Vi har fått opplyst at dette ikke innebærer endringer i tjenesteområdene ved de to stasjonene, men reduserer selvsagt publikums muligheter til å oppsøke stasjonene.

I oppdragsbrevet til Vegdirektoratet fra Samferdselsdepartementet 29. oktober 2018 framgår det at «Regjeringen har med bakgrunn i områdegjennomgangen som mål at Statens vegvesen skal redusere sine interne kostnader fra 11 700 mill. 2017-kr i 2017 til 10 000 mill. 2017-kr i 2023. Det blir nødvendig med omfattende tiltak for å ta ut potensialet. Ved overføring av sams veiadministrasjon til fylkene, vil oppfølging av områdegjennomgangen kun gjelde gjenværende statlig virksomhet.»

Det heter videre at «Samferdselsdepartementet ber Statens vegvesen videreføre arbeidet med modernisering av TK-området ved å utforme forslag til ny tjenesteleveransemodell og -struktur. Forslaget skal ta utgangspunkt i tilrådningene til ekstern rådgiver fra områdegjennomgangen og Statens vegvesens faglige vurderinger. Det skal legges til grunn at ny tjenesteleveransemodell og -struktur skal være implementert innen utgangen av 2024.»

Og departementet sier at «Ny tjenesteleveransemodell og -struktur innebærer en reduksjon i antall tjenestesteder, personell og omlokalisering av tilbud. Digitaliseringen reduserer brukernes behov for å oppsøke et fysisk tjenestested.»

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.