Politikk

Det ligger an til store utskiftninger i kommunestyret på Røros etter valget i høst. I de aller fleste partiene forlater en stor andel av de som stilte til valg for fire år siden lokalpolitikken. Det samme skjedde for fire år siden. En undersøkelse utført av Ipsos på oppdrag fra KS, tyder på at hatefulle ytringer og trusler kan være en årsak til at dette skjer.

I følge undersøkelsen har 4 av 10 lokalpolitikere opplevd hat og trusler. 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette. 15 prosent har sluttet.

1700 lokalpolitikere fra hele landet har deltatt i undersøkelsen som har kartlagt omfang av hat og trusler mot lokalpolitikere. Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av hat og trusler.
– Omfanget av hat og trusler mot lokalpolitikere er svært alvorlig. Det truer både demokratiet og ytringsfriheten når folk ikke tør debattere viktige samfunnsspørsmål. Når om lag halvparten sier de vurdere å ikke stille opp til valg så er vi i alvorlig krise, sier styreleder i KS Gunn Marit Helgesen.

Unge opplever mest hat og trusler
Undersøkelsen viser at jo yngre man er, jo høyere er sannsynligheten for å bli utsatt for hatefulle ytringer. -Dersom yngre ikke vil delta i den offentlige debatt eller i et kommunestyre fordi de blir trua eller utsettes for hets kan det få alvorlige konsekvenser for samfunnet vårt. Det er viktig at vi snakker om tema og er tydelige på at ingen ikke skal tåle hat, trusler eller sjikane, sier Helgesen.

Bruker internett som kanal
39 prosent har mottatt hatefulle ytringer, mens 13 prosent har blitt utsatt for trusler. Totalt 8 prosent har opplevd både hatefulle ytringer og konkrete trusler. Totalt har 14 prosent av de lokalpolitikerne som har opplevd hatefulle ytringer eller trusler anmeldt forholdet til politiet. I tillegg har nesten 20 prosent vurdert å gjøre det.

De hatefulle ytringene kommer i ulike former og kanaler. Hoveddelen skjer på internett, og som regel via sosiale medier. Kommentarfelt og nettforum blir også hyppig brukt for å spre slik ytringer. Trusler, som for eksempel trussel om å skade politikerne eller noen nær dem, skjer derimot oftest gjennom direkte kontakt. Det kan være ubehagelige forsøk på å oppnå kontakt, truende atferd på politiske arrangementer eller skadeverk på eiendom eller gjenstander.

Vil se på tiltak for å bekjempe
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland vil invitere KS sammen med de politisk partiene og organisasjonslivet for å diskutere hvordan vi skal bekjempe trusler og hatefulle ytringer mot lokalpolitikere. Det kommer frem i KS-podden «Der livet leves» i en samtale mellom kommunalministeren og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen.

– Vi ønsker fortsatt ha et samfunn hvor alle uansett alder, kjønn, bosted og livssituasjon skal kunne delta. Derfor inviterer vi KS og partiene for å se på hva vi sammen kan gjøre for å redusere omfanget, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

SV ber Røros kommunestyre slutte seg til fredsprisvinneren ICANs kamp for forbud mot atomvåpen. Ordførerkandidat Christian Elgaaen fremmer en interpellasjon om dette til kommunestyret 25. april. En FN-traktat som forbyr atomvåpen ble vedtatt i juli 2017, mot blant andre Norges stemme.

ICAN har satt i gang et byopprop for å øke presset på nasjonale myndigheter. Det er dette oppropet SV nå ber Røros kommunestyre slutte seg til.

Her er interpellasjonen fra Christian Elgaaen i sin helhet:

Atomvåpen er et masseødeleggelsesvåpen som får store konsekvenser for mennesker, dyr og miljø ved bruk. Våpnene skiller ikke på sivile eller militære og er ved bruk en forbrytelse mot menneskeheten. FN-traktaten som forbyr atomvåpen ble vedtatt av et stort flertall av FNs medlemsland i juli 2017.

ICAN (International campaign to abolish nuclear weapons) ble tildelt Nobels fredspris i 2017, og har siden fortsatt arbeidet for en atomvåpenfri verden. Nobelkomiteen har anerkjent atomvåpenforbudet som «et viktig, kanskje avgjørende, skritt på veien mot en atomvåpenfri verden».

Norge har så langt valgt å gå imot FN-flertallet og stå utenfor denne viktige, globale avtalen. Med ICANs «cities appeal» eller byopprop kan norske byer og lokalsamfunn bidra til å øke presset på nasjonale myndigheter til å bli del av forbudstraktaten.

Dette er et arbeid Røros bør støtte opp om ved å signere ICANs byopprop for forbud mot besittelse og bruk av atomvåpen. Blant tilsluttede byer finner vi allerede Manchester i Storbritannia, Los Angeles og Washington DC i USA og Tromsø, Levanger, Trondheim og Kristiansund i Norge. Ved å signere oppropet vil også Røros være med på å legge press på egen regjering og verdenssamfunnet.

Støtter ordfører dette, og ønsker han at Røros slutter seg til oppropet?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret i Røros slutter seg til ICANs cities appeal:

Kommunestyret er dypt bekymret for den store trusselen atomvåpen medfører. Kommunestyret mener våre innbyggere og mennesker over hele verden har rett til å leve uten denne trusselen. All bruk av atomvåpen, uavhengig av om den er villet eller ved en ulykke, vil ha katastrofale, omfattende og langvarige konsekvenser for mennesker og miljø. Derfor støtter vi FNs traktat om forbud mot atomvåpen og ber regjeringen signere traktaten.