Politikk

Utsettelse av utsendelse avvist – må betale saksomkostninger

av

Oslo tingrett har avvist kravet om å utsette utsendelse av Nagga Hailemichael i påvente av en ny behandling av hans asylsak. Nagga Hailemichael er også dømt til å betale 51 800 kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen i saksomkostninger innen to uker. Etter det Rørosnytt kjenner til, vil Nagga Hailemichael bli sendt til Etiopia med charterfly i morgen. Nagga Hailemichael sier han frykter å bli arrestert eller tatt av dage, når han kommer til Etiopia.

Nega Haylemychael er født i Etiopia i 1980. Han har opplyst at han ble tvunget til å forlate Etiopia da han var 12-13 år som følge av krig og forfølgelse knyttet til hans families politiske aktiviteter. 

Oslo Tingrett konkluderer med at saken er tilstrekkelig utredet. Det legges til grunn at det ikke hefter feil ved vedtakene eller beslutningene, verken når det gjelder bevis- eller risikovurderingen. Saken er basert i det første intervjuet som ble gjort mad Nagga Hailemichael da han kom til Norge. Dette intervjuet ble gjort med hjelp av tolk, og intervjuet bærer preg av feil og mangler. Det ble blant annet registrert feil navn og fødselsdato. Også i dommen i dag omtales han som Nagga Haylemychaen, selv om det er en nokså åpenbar skrivefeil. Tingretten konkluderer med at det som skjedde ved saksbehandlingen i 2004 er ikke avgjørende for utfallet av saken.

Retten konkluderer med at vilkårene i utlendingsloven § 73 første ledd jf. § 28 første ledd bokstav a eller b er ikke oppfylt. Det er ikke en velbegrunnet frykt for at Haylemychaen vil bli utsatt for forfølgelse ved retur til Etiopia. Han står heller ikke i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff når han vender tilbake til hjemlandet. Nå ser det ut som vi snart vil få svar på om det stemmer.

Nagga Hailemichael har sittet internert på Trandum i to perioder. Han ble pågrepet av politiet 18. februar 2020, og satt internert ved Trandum utlendingsinternat frem til 23. juli 2020. Deretter ble han sluppet fri, og kom da tilbake til Høsøien, der han eier og driver et småbruk. I oktober ble han igjen pågrepet, og han har sittet internert på Trandum siden da.

Haylemychael har dokumentert en velbegrunnet frykt for forfølgelse basert på tidligere politisk aktivitet (tilknytning til EPRP). Han er ikke hvilken som helst etiopier, særlig fordi han er kjent i media og har vært i etiopiske myndigheters søkelys. Frykten er styrket av ferske trusler fra etiopiske myndigheter som skal ha funnet sted under delegasjonsbesøket i november 2024. Truslene må ha noe å gjøre med Haylemychaens opposisjonelle bakgrunn å gjøre (tilknytningen til EPRP). Dokumentet som angir at Haylemychaen var etterlyst skulle ha blitt verifisert.

Statens Utlendingsnemda hevdet i retten at det er ikke holdepunkter for at etiopiske myndigheter skal ha fremsatt trusler mot Haylemychaen i møtet på Trandum i november 2024. Rapporten fra møtet mellom saksøker og etiopiske myndigheter viser at møtet fant sted under oppsyn av PU og andre, og det er ikke notert noe om trusler. Det er ikke konkretisert hva truslene skal ha bestått i, og det er også vanskelig å se hva som skulle ha vært grunnlaget for slike trusler. Dersom slike trusler ble fremsatt, så hadde de blitt fanget opp av andre tilstedeværende og det er også sannsynlig at Haylemychaen hadde reagert på at slike trusler ble fremsatt. Det er ingen grunn til at etiopiske myndigheter vil interessere seg for Haylemychaen dersom han returnerer til Etiopia.

Utlendingsnemda skriver også at sikkerhetssituasjonen i Addis Abeba, der Haylemychaen er hjemmehørende, er stabil og det er ikke noe i veien for at han returnerer dit. Det er generelt trygt i Addis Abeba. Nagga Hailemichael bodde i Bakir Dar da han rømte, og han har aldri vært i Addis Abeba.

Retten har kommet til at Haylemychaen ikke har sannsynliggjort et hovedkrav og retten tar ikke begjæringen til følge.

Dommen:

  1. Begjæringen tas ikke til følge.
  2. I sakskostnader betaler Nega Haylemychaen 51 800 – femtientusenåttehundre –kroner til staten v/Utlendingsnemnda innen 2 – to – uker etter at denne kjennelsen er forkynt.

Fortvilende urettferdighet

av

Kronikk av Lemma Desta

Jeg vet at jeg kan avskrives som inhabil i saken jeg skriver om. Men jeg har sett nok av systemfeil på nært hold til at jeg ikke kan la være å si fra, med relativt god kultur-, språk- og systemkompetanse. I 15 år har jeg arbeidet som migrasjonsrådgiver. Deler av arbeidet mitt går ut på å følge norsk asyl- og flyktningpolitikk, forvaltningspraksis og noen ganger rettssaker. Hensikten med arbeidet er både å bistå mennesker i nød og samtidig være på vakt overfor politikk og forvaltningspraksis som undergraver rettssikkerheten. Mitt arbeid er del av kirkens engasjement for menneskeverd, likebehandling og rettferdighet. Dette samsvarer med grunnvollen til samfunnet vårt, nemlig at alle mennesker uansett status, bakgrunn og opphav skal behandles humant og ingen skal utsettes for urettferdig og urettmessig behandling i landet vårt. Med mitt opphav i Etiopia og nærmere kjennskap til de etiopiske forholdene og Norges Etiopiapolitikk i de senere årene, besitter jeg system- og samfunnskunnskap fra begge sider.

De siste månedene siden pågripelsen og interneringen av Røros-bonden Nagga Hailemichael, har jeg fulgt saken tett både i media og i retten. Da jeg fikk sett på Naggas sak, innså jeg at saksbehandlingen var mangelfull. Han har aldri blitt hørt, og heller ikke blitt trodd. Det hele startet med det ene og avgjørende asylintervjuet foretatt av UDI få dager etter ankomst for 23 år siden. Intervjuet foregikk på amharisk språk via en tolk, slik det går fram i asylintervjunotatene. Jeg har ikke sett verken lyd- eller videoopptak fra asylintervjuet. Det fremkommer en rekke framstillinger av detaljer Nagga bestrider. Nagga mener intervjueren ikke var interessert i innhentingen av all relevant informasjon om hans liv og flukt. Dermed fikk Nagga aldri muligheten til å fortelle og redegjøre, slik hensikten med asylintervjuer er. Dette må også ses i sammenheng med at UDI på denne tiden ikke hadde de intervjustandardene som er forbedret siden (jf. Fafo-rapport, 2022:30). Norsk regelverk pålegger gjensidig plikt. Asylsøkeren plikter å opplyse sin sak så godt som mulig (Utlendingsloven §93), og vedtaksmyndighetene har også plikt til å utrede saken og sikre at saken er så godt opplyst som mulig (forvaltningsloven §17).

I asylintervjuet opplyste Nagga at han var registrert som enslig mindreårig flyktning ved UNHCR i Sudan rundt 1993/1994. UDI og norske myndigheter forsøkte aldri å innhente opplysninger eller sjekke med UNHCR. Dermed pågikk asylsaken uten avklaringer om identitet og status. I løpet av de siste 23 årene har Nagga mange ganger, både fysisk og ved brev, vært i kontakt med Politiets utlendingsenhet i søken etter sin libyske ID, som trolig ble beslaglagt på Oslo bussterminal ved første ankomst da den ble registrert hos politiet. Han besitter et brev fra PU, der det står at den libyske ID-en muligens kunne være makulert som del av antatte falske bevis. Hvis vi ser på noen detaljer i det registrerte asylintervjuet, staves navnet feil. Dette medførte at det den dag i dag skrives feil. Feilen har sitt opphav i asylintervjuet og det er mulig å bevise. Det er skrevet feil bursdag, fødested og en rekke momenter relevante for sakens utfall er feil. Det er også mange momenter som aldri ble inkludert.

Nagga har jødisk minoritetsopphav på morssiden og ukjent etnisk tilhørighet på farssiden i datidens Etiopia. Dette var han ikke klar over. I regimet der hans far hadde en rolle, forbød folk å snakke om etnisk opphav. Det var ikke et tema hjemme hos ham i barndommen. Nagga kan være av eritreisk avstamming på farssiden. De to landene var ikke delt da krigen brøt ut og Nagga rømte. Han dro hjemmefra før myndighetsalder, uten egen lokal og nasjonal ID. Dermed er det slik at selv om Nagga ble født i Etiopia, har han aldri hatt etiopisk statsborgerskap.

Da Nagga forsøkte å skaffe etiopiske ID-papirer gjennom IOM ved den etiopiske ambassaden i Stockholm i 2018/19, viste det seg at det ikke var mulig å lage slike dokumenter lovlig. Etiopisk lovverk krever at en person må ha oppholdt seg i landet og kjent til lokalt samfunn og myndighetsstrukturer. Det betyr ikke at ulovlige og falske ID-papirer og bevis ikke kan lages, men det er ikke lovlig å lage ID-dokumenter for en person uten at han selv ønsker, søker og medvirker.

Naggas sak handler ikke bare om Nagga. Den handler også om Rørossamfunnet og det hele grunnlaget for norsk suverenitet. I uke 45/46 i fjor, etter den brutale og traumatiserende pågripelsen, ble Nagga utsatt for utenlandsk maktutøvelse på norsk jord. Det skjedde da politiets utlendingsenhet inviterte etiopisk migrasjons- og sikkerhetspersonell til å avhøre Nagga i en fengselscelle på Trandum. Riktignok nektet Nagga å møte delegasjonen, fordi han bare ville forholde seg til norske myndigheter. Da Nagga forsøkte å rømme til fengselscellene, kom flere etiopiske og norske politimenn for å tvinge ham til å prate med dem. De truet ham på livet og dro sin vei.

Det etterlyses opptak fra hendelsen, og det gjenstår å se om domstolen tar seg tid til å undersøke dette nærmere. Saken er omtalt i 2024-rapporten fra Tilsynsrådet for utlendingsinternat. Verre og voldelige ting har skjedd mot Nagga under det mislykkede forsøket å deportere ham via et etiopisk rutefly 11.12.2024. Videoopptak fra hendelsen, foretatt av kabinbesetningen, skal være slettet etter krav fra norsk politi. Jeg regner med retten undersøker episoden nærmere. Ettersom jeg kjenner til, skulle hendelsen anmeldes til Spesialenheten for politisaker. Det å invitere myndigheter fra landet han hadde rømte fra for avhør, vold og trusler mot en asylsøker, er umoralsk, ulovlig og et klart brudd på norsk suverenitet. Det som skjedde med Nagga, minner meg om Mossad-saken fra 90-tallet hvor Israelske etterretningstjenesten fikk kartlegge og senere likvidere en palestinskflykting. Saken vakt oppsikt. Vi avventer om det norsk Stortinget tar disse hendelsene på like alvor Mossadsaken.  

For Nagga er Os/Røros stedet han har bodd lengst, bygd et liv og eier og driver en gård. Han har naboer og venner som kjenner ham godt. Det er der han har reist seg etter alle de traumatiske hendelsene, alt fra fengsling, pisking, tortur, redsel og bortgangen av faren og moren. Han har ingen i Etiopia. Til tross for livet i limbo, traumer og sorg, har han gode minner og bekjentskap i Røros. I denne saken har vi ikke fått svar på de grunnleggende rettsprinsipper og allmenn moral. Om det er tvil i Neggas sak, burde ikke da tvilen komme han til gode? Om han ikke kvalifiserer seg retten til flyktningstatus, burde ikke saken behandlet for sterke menneskelige hensyn og tilknytning til samfunnet?  Naggas sak er en sak for sunn fornuft. Jeg håper domstolen handler og leverer rettssikkerhet til den svake parten. 

Ber AP redde Nagga

av

SVs stortingsrepresentant Hilde Danielsen ber Arbeiderpartiet gripe inn og stanse utsendelsen av Nagga Hailemichael.

– Nå appellerer vi til alle gode krefter i Ap – stans utkastelsen av Nagga! Dette er på Ap og regjeringen sin kappe, kun de har makten til å gjøre om på denne uretten, La Nagga bli i Norge! skriver Hilde Danielsen i en e-post til Rørosnytt.

Norske myndigheter har planer om å kaste Nagga Hailemichael ut av Norge på tirsdag. Da er det bestilt et charterfly, som etter planen skal fly ham til Etiopia.

– Vi ber alle gode krefter i Ap, gjøre det de kan for å stanse utkastelsen av Nagga.
Nagga må få amnesti, må få bli i Norge. Det er her han har vært i over tyve år. Her har han bygd opp en gård og vært en ressurs i vårt lokalsamfunn.
I ei tid hvor vi ser hatet blomstre kan vi gjøre en forskjell for mennesker på flukt.
Litt medmenneskelighet trengs nå. Vi kan vise det gjennom å la Nagga få bli.
Det er aldri for sent å rette opp urett. For noen år siden ble den afghanske familien Abassi forsøkt kastet ut. De ble fløyet ut fra Røros flyplass. Men etter noen dager i Istanbul ble de heldigvis sendt tilbake til Norge. Hele familien har nå fått varig oppholdstillatelse og bor i Norge, skriver Hilde Danielsen i e-posten.

Rørosbanen er redningen nok en gang

av

Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt. 

Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.

Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.

Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Planlagt sendt ut på tirsdag

av

Nagga Hailemichael, og flere andre flyktninger av etiopisk opprinnelse, planlegges fløyet ut av Norge på tirsdag. Justisminister Emilie Enger Mehl har vært i Etiopia for å berede grunnen for utsendelsen. Samtidig venter Nagga Hailemichael på en dom, som potensielt kan redde ham fra utsendelse.

Hans advokater har lagt ned påstand om at utsendelsen stoppes, i påvente av at Hailemichaels asylsøknad får en reell behandling. Dommen i denne saken er ventet mandag.

Det kan se ut som at utsendelsen av Hailemichael er tuftet på feil opplysninger og misforståelser.

Det første intervjuet som ble gjort med Nagga Hailemichael viser seg å ha ført til flere feil, som senere aldri har blitt rettet opp. Dette intervjuet ble gjort med tolk, og problemer med oversetting kan være en årsak til at dette fikk en svært feilaktig start. I papirene fra starten er navnet skrevet feil, og det er feil fødselsdato. Det er Nagga Hailemichaen som brukes av norske myndigheter. 

Feil land

Nagga har flyktet to ganger i sitt liv. Da det brøt ut borgerkrig i Etiopia rømte han først ut i jungelen, og etter en strabasiøs tid på flukt endte han opp i Libya. Libya tok i mot alle flyktninger fra kriger i området på den tiden, så lenge de var muslimer. Kristne ble forfulgt og drept. Det var praksisen da Nagga Hailemichael kom til landet, og det har fortsatt å være slik senere. I 2014 hadde IS tilrevet seg makt i Libya, og for brutalt fram mot kristne. 

Under sin tid i Libya utga Nagga Hailemichael seg for å være muslim, og tok navnet Nasri. Flukten fra Libya skyldes at dette ble avslørt. Nagga utga seg for å være muslim for å overleve, og rømte fra Libya til Norge for å overleve. Norske myndigheter behandler Nagga Hailemichael som en flyktning fra Etiopia, men han kom til Norge som flyktning fra Libya.

Han har aldri hatt statsborgerskap i Etiopia, men det hadde hans foreldre. Naggas mor er amharisk jøde. Hans far var ikketroende kommunist. Da Nagga Hailemichael rømte var Etiopia og Eritrea et land. Etter mange år med borgerkrig har Eritrea fått sin selvstendighet. Naggas far kommer fra det som i dag er Eritrea, og ville trolig vært eritreer i dag, om han ikke hadde blitt drept i fengsel av det nåværende regimet. 

Nagga Hailemichael rømte fra sitt hjem i Bahir Dar i Amhara-regionen som barn. Han har ingen familie eller nære slektninger i Etiopia. Navnet norske myndigheter har gitt ham er ikke et reelt navn, og fødselsdatoen som står i det nødpasset norske myndigheter fikk produsert ved Etiopias ambassade i Stockholm er i realiteten falske papirer.

Det eksisterer ikke et folkerettslig grunnlag for å sende grisebonden fra Høsøien til Etiopia. Skulle han sendes tilbake til landet han flyktet fra til Norge, så er det Libya. Det sier norske myndigheter at det er farlig å være. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i Libya, og norske borgere oppfordres til å forlate landet.

Forholdene i Etiopia er også svært vanskelig. Etiopia er ikke en rettsstat. Da Mehl besøkte makthaverne i deres overveldende palasset, møtte hun utenriksministeren, som er gift med justisministeren. Norske myndigheter bidrar sterkt økonomisk til dette regimet. Etter møtet med Mehl sa Etiopias utenriksminister Dr. Gedion Timothewos, at Norge er en av Etiopias mangeårige partnere, og understreket landets iver etter å knytte enda sterkere bånd til Norge.

Truet på Trandum

Nagga Hailemichael sier han ble truet av representanter fra det etiopiske regimet i fengselscellen sin på Trandum. De ble sluppet inn i cellen uten at Nagga Hailemichael fikk ha advokat til stede. Norsk politi var til stede og det skal ha blitt gjort opptak av det som skjedde. Dette opptaket ville kunne gitt et objektivt svar på hva som ble sagt, men norske myndigheter holder opptakene tilbake.

I livsfare i Etiopia

Grunnen til at Nagga Hailemichael er i fare i Etiopia, er at han er sønn av en som hadde en lederrolle i kommuniststyret som ble styrtet i et militærkupp. Hans mor var amharisk jøde. Nagga var barnesoldat i en motstandsgruppe mot det nåværende styret rett etter flukten. Nagga mistenkes for å være aktiv i Amhara Fant, som regimet i Etiopia ser på som en farlig motstandsgruppe.

Krig i Etiopia

Den norske regjeringen skriver på sine sider at sikkerhetssituasjonen i Etiopia er flytende og kompleks. Det pågår krigshandlinger i Amhareregionen, som Nagga Hailemichael rømte fra som barn. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Det er stor kontrast mellom mottakelsen Nagga Hailemichael vil få om han dumpes i Etiopia, og den mottakelsen Emilie Enger Mehl fikk i Dr. Gedion Timothewos palass.

Unødig regjeringskrise på strømdirektiver

av

Administrerende direktør i strømleverandøren Ren Røros, Kristian Holm ber regjeringspartiene besinne seg, slik at vi unngår en regjeringskrise. Han mener det er andre saker det burde fokuseres på når det går mot strømkrise. Han sier direktivene som står på spill nå, nærmest er uten betydning i forhold til strømkrisen.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Grov underfinansiering på flere områder

av

Varaordfører Christian Elgåen sier underfinansiering fra staten er en stor årsak til de økonomiske problemene i Røros kommune. Under gjennomgang av økonomien, har det kommet fram at både verdensarvstatusen og satsingen på sørsamisk er kraftig underfinansiert. Elgåen ser alvorlig på opplysningene som ble lagt fram for formannskapet i dagens møte.

Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby

I Formannskapet i dag kom det fram at en rekke tiltak i kommunen er grovt underfinansiert. For noen år siden ble Røros kommune tospråklig. Da dette ble innført kom det en del ekstra penger fra staten og sametinget, samtidig som kommunen fikk nye oppgaver.

Det viser seg at kostnadene er 11 millioner større enn tilskuddene knyttet til dette årlig.

Forslaget om å innlemme Røros kommune i sørsamisk språkforvaltningsområde kom opprinnelig fra Høyre. Gruppeleder for Røros Høyre, Kjell Magnus Krog sier informasjonen om grov underfinansieringen ikke kom som noen overraskelse.

Kjell Magnus Krog

Klart for søppeldebatt i kommunestyret

av

Beboere i Høsøien er fratatt søppelcontaineren, beboerne må kjøre søpla si til containere i Galåen. Det har skapt misnøye. Uavhengig representant i kommunestyret Stein Petter Haugen tar nå saken opp i kommunestyret. Han har skrevet en interpellasjon om saken, som kommer på sakskartet til kommunestyret 30. januar.

Stein Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Internert i fire nye uker

av

Nagga Hailemichael er i Oslo tingrett dømt til fire nye uker i internering på Trandum. Han ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien natt til 31. oktober. I perioden Nagga har sittet internert, har det vært flere etiopiere internert der. Nå er alle de andre enten løslatt eller sendt til Etiopia. 

Nagga Hailemichael sier til Rørosnytt at han er sliten og redd. Mange tilbakeslag og stadig dommer om forlenget internering sliter både på humøret og helsa. De fysiske skadene etter forsøket på å sende ham til Etiopia med fly, er nå leget.

Nylig var det demonstrasjon foran Stortinget og fakkeltog til støtte for Nagga Hailemichael. Nagga Hailemichael rømte fra Bahir Dar Amhararegionene i Etiopia som barn. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner. Nagga Hailemichaels far var del av maktapparatet i kommunistregimet, som ble styrtet av de nåværende makthaverne i Etiopia.

Maga Hailemichael er etablert som grisebonde og selvstendig næringsdrivende på Høsøien i Røros. Han har bodd her i området i 23 år. Han har hele tiden klart seg selv, og har ikke mottatt noen støtte fra det offentlige. Han har også betalt skatt og avgifter til den norske staten. Nå bruker den norske staten store ressurser på å få sendt han tilbake til landet han rømte fra som barn. Nagga Hailemichael har ingen gjenlevende slektninger i Etiopia.

Kor skal vi reis? Til Norge

av

Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende. 

Av: Næringsminister Cecilie Myrseth

For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan. 

De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen. 

Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.

Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv. 

Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag. 

Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode. 

NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake. 

Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene? 

Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster. 

Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!  

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.