Rørosbanen er redningen nok en gang

Nok en gang er Dovrebanen stengt i Gudbrandsdalen på grunn av naturhendelser. Denne gangen er det is og utgravninger ved Otta bru som er grunnen. Selvfølgelig er dette en svært vanskelig situasjon for alle berørte, som jeg håper vil løses raskt. 

Også denne gangen er det Rørosbanen som redder den gjennomgående togforbindelsen mellom Østlandet, Trøndelag og Nord-Norge. Vi vet fra tidligere at kapasiteten her er begrenset både når det gjelder persontog og godstog. Husk på at det fra august 2023 til mai 2024 var på Rørosbanen gods på jernbanen ble transportert. Da ble godstogene prioritert, som førte til et svært begrenset persontogtilbud.

Det er derfor nok en gang behov for å komme med et sterkt og tydelig budskap til nasjonale politikere: Sats på Rørosbanen! Kun på den måten vil vi få en stabil, moderne og framtidsretta jernbaneinfrastruktur i dette landet. Rørosbanen må få flere kryssingsspor, elektrifiseres og settes skikkelig i stand. Da vil kapasiteten for å transportere mer personer og gods med tog i dette landet øke betydelig. Rørosbanen og Dovrebanen vil da kunne utfylle hverandre på en god måte, og ikke minst avlaste hverandre ved hendelser.

Det er rett og slett helt nødvendig å satse på Rørosbanen for å sikre framtidas jernbane i dette landet, og det må gjøres nå.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros kommune

Planlagt sendt ut på tirsdag

Nagga Hailemichael, og flere andre flyktninger av etiopisk opprinnelse, planlegges fløyet ut av Norge på tirsdag. Justisminister Emilie Enger Mehl har vært i Etiopia for å berede grunnen for utsendelsen. Samtidig venter Nagga Hailemichael på en dom, som potensielt kan redde ham fra utsendelse.

Hans advokater har lagt ned påstand om at utsendelsen stoppes, i påvente av at Hailemichaels asylsøknad får en reell behandling. Dommen i denne saken er ventet mandag.

Det kan se ut som at utsendelsen av Hailemichael er tuftet på feil opplysninger og misforståelser.

Det første intervjuet som ble gjort med Nagga Hailemichael viser seg å ha ført til flere feil, som senere aldri har blitt rettet opp. Dette intervjuet ble gjort med tolk, og problemer med oversetting kan være en årsak til at dette fikk en svært feilaktig start. I papirene fra starten er navnet skrevet feil, og det er feil fødselsdato. Det er Nagga Hailemichaen som brukes av norske myndigheter. 

Feil land

Nagga har flyktet to ganger i sitt liv. Da det brøt ut borgerkrig i Etiopia rømte han først ut i jungelen, og etter en strabasiøs tid på flukt endte han opp i Libya. Libya tok i mot alle flyktninger fra kriger i området på den tiden, så lenge de var muslimer. Kristne ble forfulgt og drept. Det var praksisen da Nagga Hailemichael kom til landet, og det har fortsatt å være slik senere. I 2014 hadde IS tilrevet seg makt i Libya, og for brutalt fram mot kristne. 

Under sin tid i Libya utga Nagga Hailemichael seg for å være muslim, og tok navnet Nasri. Flukten fra Libya skyldes at dette ble avslørt. Nagga utga seg for å være muslim for å overleve, og rømte fra Libya til Norge for å overleve. Norske myndigheter behandler Nagga Hailemichael som en flyktning fra Etiopia, men han kom til Norge som flyktning fra Libya.

Han har aldri hatt statsborgerskap i Etiopia, men det hadde hans foreldre. Naggas mor er amharisk jøde. Hans far var ikketroende kommunist. Da Nagga Hailemichael rømte var Etiopia og Eritrea et land. Etter mange år med borgerkrig har Eritrea fått sin selvstendighet. Naggas far kommer fra det som i dag er Eritrea, og ville trolig vært eritreer i dag, om han ikke hadde blitt drept i fengsel av det nåværende regimet. 

Nagga Hailemichael rømte fra sitt hjem i Bahir Dar i Amhara-regionen som barn. Han har ingen familie eller nære slektninger i Etiopia. Navnet norske myndigheter har gitt ham er ikke et reelt navn, og fødselsdatoen som står i det nødpasset norske myndigheter fikk produsert ved Etiopias ambassade i Stockholm er i realiteten falske papirer.

Det eksisterer ikke et folkerettslig grunnlag for å sende grisebonden fra Høsøien til Etiopia. Skulle han sendes tilbake til landet han flyktet fra til Norge, så er det Libya. Det sier norske myndigheter at det er farlig å være. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i Libya, og norske borgere oppfordres til å forlate landet.

Forholdene i Etiopia er også svært vanskelig. Etiopia er ikke en rettsstat. Da Mehl besøkte makthaverne i deres overveldende palasset, møtte hun utenriksministeren, som er gift med justisministeren. Norske myndigheter bidrar sterkt økonomisk til dette regimet. Etter møtet med Mehl sa Etiopias utenriksminister Dr. Gedion Timothewos, at Norge er en av Etiopias mangeårige partnere, og understreket landets iver etter å knytte enda sterkere bånd til Norge.

Truet på Trandum

Nagga Hailemichael sier han ble truet av representanter fra det etiopiske regimet i fengselscellen sin på Trandum. De ble sluppet inn i cellen uten at Nagga Hailemichael fikk ha advokat til stede. Norsk politi var til stede og det skal ha blitt gjort opptak av det som skjedde. Dette opptaket ville kunne gitt et objektivt svar på hva som ble sagt, men norske myndigheter holder opptakene tilbake.

I livsfare i Etiopia

Grunnen til at Nagga Hailemichael er i fare i Etiopia, er at han er sønn av en som hadde en lederrolle i kommuniststyret som ble styrtet i et militærkupp. Hans mor var amharisk jøde. Nagga var barnesoldat i en motstandsgruppe mot det nåværende styret rett etter flukten. Nagga mistenkes for å være aktiv i Amhara Fant, som regimet i Etiopia ser på som en farlig motstandsgruppe.

Krig i Etiopia

Den norske regjeringen skriver på sine sider at sikkerhetssituasjonen i Etiopia er flytende og kompleks. Det pågår krigshandlinger i Amhareregionen, som Nagga Hailemichael rømte fra som barn. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Det er stor kontrast mellom mottakelsen Nagga Hailemichael vil få om han dumpes i Etiopia, og den mottakelsen Emilie Enger Mehl fikk i Dr. Gedion Timothewos palass.

Unødig regjeringskrise på strømdirektiver

Administrerende direktør i strømleverandøren Ren Røros, Kristian Holm ber regjeringspartiene besinne seg, slik at vi unngår en regjeringskrise. Han mener det er andre saker det burde fokuseres på når det går mot strømkrise. Han sier direktivene som står på spill nå, nærmest er uten betydning i forhold til strømkrisen.

Kristian Holm intervjuet av Tore Østby

Grov underfinansiering på flere områder

Varaordfører Christian Elgåen sier underfinansiering fra staten er en stor årsak til de økonomiske problemene i Røros kommune. Under gjennomgang av økonomien, har det kommet fram at både verdensarvstatusen og satsingen på sørsamisk er kraftig underfinansiert. Elgåen ser alvorlig på opplysningene som ble lagt fram for formannskapet i dagens møte.

Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby

I Formannskapet i dag kom det fram at en rekke tiltak i kommunen er grovt underfinansiert. For noen år siden ble Røros kommune tospråklig. Da dette ble innført kom det en del ekstra penger fra staten og sametinget, samtidig som kommunen fikk nye oppgaver.

Det viser seg at kostnadene er 11 millioner større enn tilskuddene knyttet til dette årlig.

Forslaget om å innlemme Røros kommune i sørsamisk språkforvaltningsområde kom opprinnelig fra Høyre. Gruppeleder for Røros Høyre, Kjell Magnus Krog sier informasjonen om grov underfinansieringen ikke kom som noen overraskelse.

Kjell Magnus Krog

Klart for søppeldebatt i kommunestyret

Beboere i Høsøien er fratatt søppelcontaineren, beboerne må kjøre søpla si til containere i Galåen. Det har skapt misnøye. Uavhengig representant i kommunestyret Stein Petter Haugen tar nå saken opp i kommunestyret. Han har skrevet en interpellasjon om saken, som kommer på sakskartet til kommunestyret 30. januar.

Stein Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Internert i fire nye uker

Nagga Hailemichael er i Oslo tingrett dømt til fire nye uker i internering på Trandum. Han ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien natt til 31. oktober. I perioden Nagga har sittet internert, har det vært flere etiopiere internert der. Nå er alle de andre enten løslatt eller sendt til Etiopia. 

Nagga Hailemichael sier til Rørosnytt at han er sliten og redd. Mange tilbakeslag og stadig dommer om forlenget internering sliter både på humøret og helsa. De fysiske skadene etter forsøket på å sende ham til Etiopia med fly, er nå leget.

Nylig var det demonstrasjon foran Stortinget og fakkeltog til støtte for Nagga Hailemichael. Nagga Hailemichael rømte fra Bahir Dar Amhararegionene i Etiopia som barn. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner. Nagga Hailemichaels far var del av maktapparatet i kommunistregimet, som ble styrtet av de nåværende makthaverne i Etiopia.

Maga Hailemichael er etablert som grisebonde og selvstendig næringsdrivende på Høsøien i Røros. Han har bodd her i området i 23 år. Han har hele tiden klart seg selv, og har ikke mottatt noen støtte fra det offentlige. Han har også betalt skatt og avgifter til den norske staten. Nå bruker den norske staten store ressurser på å få sendt han tilbake til landet han rømte fra som barn. Nagga Hailemichael har ingen gjenlevende slektninger i Etiopia.

Kor skal vi reis? Til Norge

Besøksbidrag vil bidra til å gjøre Norge bedre både for besøkende og fastboende. 

Av: Næringsminister Cecilie Myrseth

For ikke mange dager siden tok jeg årets første flyreise fra Tromsø. Her hører du summing på fransk i det du går ut av huset, her står de besøkende i kø gjennom nabolaget for å komme seg opp på fjellet, og her er hotellprisene tidvis høyere enn på Manhattan. 

De mange besøkende i Tromsø er resultat av hardt arbeid over tid fra alle som jobber i reiselivsnæringen, fra politikere og lokalsamfunn som bidratt til at reiselivet nå er Norges femte største eksportnæring. Som reiselivsminister gjør det meg både stolt og entusiastisk, for regjeringen vil satse mer på og styrke denne næringen. 

Men da må vi også sammen ta tak i de utfordringene vi har. Vi ser hvordan det kan være i Lofoten, et av de mest populære reisemålene vi har. Her finner vi vakre lokalsamfunn med en infrastruktur tilpasset hverdagen, ikke de dagene og ukene med mest besøk. Resultatet er at lokalbefolkningen ser kreative parkeringer i nabolaget, søppel som flyter, eller det som verre er – de som ga opp å finne et toalett og brukte nærmeste hage.

Sånn skal vi ikke ha det. Vi vet jo ut fra våre egne ferier hvor viktig det er at ting fungerer, at man kommer seg frem, at det er godt merket – kort sagt, at reiseopplevelsen står i stil med forventningene. Og ikke minst må lokalbefolkningen få leve sine liv. 

Kommuner og deler av næringen har derfor lenge bedt om en løsning som gjør at de besøkende i større grad bidrar til fellesgodene. Og derfor har regjeringen foreslått en ordning for besøksbidrag. 

Vårt forslag er at hver kommune frivillig kan velge å innføre en avgift på maks fem prosent av overnattingen, uansett om det er på hoteller, camping eller AirBnB, som skal være øremerket til bruk på reiselivsrelaterte fellesgoder. En slik ordning vil gjøre det mulig for kommunene å betale for flere av fellesskapsgodene, noe som kommer både turister og lokalbefolkningen til gode. 

NHO og hotellene har vært kritiske til forslaget. De mener at et besøksbidrag vil reversere utviklingen i reiselivet. Det er sterke påstander som jeg er helt uenig i. Mange av oss er vant til å legge igjen noen kroner i lokal avgift når vi betaler for hotellet eller AirBnB-leiligheten når vi er på ferie i Europa, uten at det stopper oss fra å ville dra tilbake. 

Så er det noen som spør: Hva med cruiseturistene, hva med bobilene? 

Det finnes muligheter i dagens lovverk til regulere for eksempel overnatting med bobiler. Og vi har allerede sagt at neste fase er å se på hvordan vi kan utforme et besøksbidrag fra cruisevirksomhet. Samtidig ønsker vi nå å få på plass en løsning som raskt utvider kommunenes verktøykasse, og som vi raskt kan se resultater av. Fordi det haster. 

Nå skal jeg gå igjennom de nærmere 400 høringssvarene på forslaget. De leses grundig, før vi legger frem det endelige forslaget. Målet er å sikre at Norge også i framtiden er et reisemål i verdensklasse!  

Eneste etiopier på Trandum nå

Nagga Hailemichael sitter fortsatt internert på Trandum. Han ble pågrepet ved sitt hjem i Høsøien natt til 31. oktober. I perioden Nagga har sittet internert, har det vært flere etiopiere internert der. Nå er alle de andre enten løslatt, eller sendt til Etiopia. Nagga sier til Trønderporten at han er sliten og redd, og ikke vet om han blir sendt ut av landet i morgen. 

Utsending av lengeværende flyktninger fra Etiopia har vært problematisk. Nagga Hailemichael ble ført bort fra sin celle på Trandum 11. desember. Det endte med at flykapteinen nektet å lette med ham ombord, og han ble ført tilbake til Trandum. I et annet tilfelle ble en flyktning, og to norske politifolk som fulgte med på flyturen pågrepet på flyplassen, og utvist tilbake til Norge.

Mehl i Etiopia. Foto Etiopias Utenriksministerium.

Nå er justisminister Emilie Enger Mehl i Etiopia, der hun har møter med Etiopias utenriksminister Dr. Gedion Timothewos. Etter møtet sa Dr. Gedion at Norge er en av Etiopias mangeårige partnere, og understreket landets iver etter å knytte enda styrker bånd til Norge. Ministeren fremhevet også de pågående økonomiske reformene Etiopia og oppfordret norske investorer til å utnytte disse mulighetene. 

I følge Etiopiske myndigheter skal Norges justisminister Emilie Enger Mehl blant annet møte den etiopiske utenriksministeren, representanter fra Den afrikanske union, fra IOM (International Organization for Migration) og fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger).

Dr. Gedion Timothewos er en minister med lang fartstid i etiopisk politikk. Han er gift med Hanna Arayaselassie, som er justisminister I landet, og tidligere øverste leder I den Etiopiske Kommisjonen for Investeringer. 

Nagga Hailemichael har klart seg selv, som papirløs flyktning i Norge i 22 år. Det kan se ut som norske myndigheter er villig til å koste på mye for å få ham ut av landet. Det er ikke kjent om uttransportering av Etiopia er tema under Mehls møter i Addis Abbeba nå. På Regjeringens nettsider står følgende om Mehls besøk i Etiopia: Emilie Enger Mehl er i Etiopias hovedstad Addis Abeba. Der skal hun blant andre møte den etiopiske utenriksministeren, representanter fra Den afrikanske union, fra IOM (International Organization for Migration) og fra UNHCR (FNs høykommissær for flyktninger). Det står ikke noe om hensikten med turen til Etiopia.

Forsvar sykelønna

Leserinnlegg av Christian Elgaaen

Full lønn ved sykdom er en helt grunnleggende rettighet i norsk arbeidsliv. Det skal virkelig ikke straffe seg økonomisk å være syk. Vi trenger også i framtida en ordning som bidrar til et inkluderende og trygt arbeidsliv for alle, ikke en ordning som kan føre til større forskjeller i samfunnet og mellom arbeidstakere. 

Alle arbeidstakere i dette landet har denne rettigheten, og den kom ikke av seg sjøl. Lenge hadde ansatte i det offentlige gode ordninger for lønn ved sykdom, mens mange i privat næringsliv ikke hadde denne tryggheten. I 1978 ble dette heldigvis endret, slik at ordningen ble rettferdig og omfatter alle arbeidstakere. 

Kutt i sykelønna vil ramme mange, men ekstra hardt vil det gå utover lavtlønte og de som ikke kan jobbe hjemmefra ved sykdom. Helsepersonell, butikkansatte, bussjåfører og renholdere, for å nevne noen, må på jobb.

Det er selvsagt helt nødvendig og riktig å jobbe bredt for å redusere sykefraværet, fremme godt arbeidsmiljø og god helse. Det gjør vi ikke ved å redusere sykelønna. Sykelønnsordninga er helt grunnleggende i et rettferdig arbeidsliv og en solid velferdsstat.

Christian Elgaaen (SV)

varaordfører, Røros

Demonstrasjon for Nagga foran Stortinget

I kveld blir det demonstrasjon og Fakkeltog til støtte for Nagga Hailemichael i Oslo. Demonstrantene samles foran Stortinget, der det blir appeller og innlegg. Deretter blir det fakkeltog fra Stortinget til Melahuset.

Demonstrasjonen starter med at Maria Louise Hundeide Godøy forteller om Yemanedagen og presenterer Nagga og andre lengeværende asylsøkere med endelig avslag. Hvert år 8. januar minnes Yemane Teferi som døde 8. januar 2016 etter 25 år i passivitet på asylmottak som ureturnerbar asylsøker. Dagen er tilegnet ikke bare Yemane, men alle ureturnerbare asylsøkere som lever i tilsvarende fastlåste situasjoner.

Pål Morten Andreassen, Birgit Oline Kjerstad, Even Eriksen og Jon Ole Martinsen holder innlegg om rettssikkerhet knyttet til tvangsreturer. 

Nasim Alimoradi, flyktning fra Iran, og Meseret, som er flyktning fra Etiopia, forteller sine historier. Lemma Desta holder innlegg om situasjonen for Nagga Heilemichael. Nagga Hailemichael får ikke til å holde innlegg selv, siden han er internert på Trandum.

Flere politikere står og så fram og krever varig opphold for Nagga Hailemichael og de andre lengeværende asylsøkerne. Kristine Holden, AUFs sentralstyre, Håkon Hubert, leder i Oslo Unge Venstre, Amrit Kaur, leder i Rød Ungdom og Najma Ahmed, 1. nestleder i SU holder innlegg.