Røros kommune har innvilget en søknad om etterlønn til Hans Vintervold i tre måneder etter at han sluttet som ordfører, fra 25.10.19 t.o.m. 24.01.20. Etter en revisjon av reglement for godtgjøring av folkevalgte er det gitt anledning til å søke om dette.
KS har anbefalt kommunene å ha retningslinjer som også omfatter mulighet for ordførere å søke om etterlønn. Dette er videre presisert i ny kommunelov der det i § 8-6 står følgende føring for etterlønn til politikere som har verv i et visst omfang:
«Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra»
Ungdomsrådet ved sekretær Haldor Bromstad inviterte ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen til kick-off med det nye ungdomsrådet på Røros i ettermiddag.
– Vi har som mål å finne oss en sak som angår ungdommen som vi skal kjempe for i løpet av det kommende året, enten via vår egen påvirkningskraft, eller å få en sak tatt opp i kommunestyret, sa Bromstad.
Haldor Bromstad er ansatt som sekretær i ungdomsrådet via sin stilling som medarbeider på ungdommens hus. Til daglig jobber Bromstad som lærer ved Røros videregående skole.
– Hittil har vi hatt et møte hvor vi valgte en ny leder, Martin, så skal vi videre jobbe med møtestruktur, møteledelse og prosessjobbing. Det er jo også spennende at det er forskjellige parti som er representert, det at de tar av seg partihatten før de møter i ungdomsrådet er viktig, og forhåpentligvis skaper det gode debatter fremover, sa han.
Både ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen var glade for invitasjonen og håper på et godt samarbeid fremover.
– Jeg har lyst til å takke for invitasjonen, det er veldig fint at dere gjør det på denne måten tenker jeg, at dere inviterer oss på et møte sammen med dere. Vi trenger et ungdomsråd, det har ikke fungert slik det burde har gjort, og at dere tar grep om det nå tror jeg er helt riktig. Jeg skal hvertfall gjøre det jeg kan for å hjelpe dere med å få saker frem til kommunestyret, noe av det viktigste vi tilrettelegger for er at vi viser at nytter å engasjere seg. Ingenting er bedre enn at dere som representanter for ungdommen kommer å forteller politikerne i kommunestyret hvilke saker som er viktige og opptar dere, sa Busch.
Elgaaen fremhevet også viktigheten av tidspunktet ungdomsrådet blir revitalisert på.
– I tillegg til det Isak har sagt kan jeg tilføye at dette passer ekstra bra akkurat nå i høst fordi ungdomsråd nå blir lovpålagt, alle kommuner må ha et ungdomsråd. Mange har hatt det tidligere, men da har det vært mer valgfritt. Det gir jo ytterligere styrke til at dere har mulighet til å bli en reell påvirkningskraft. Vi politikere skal være lydhøre slik at dere faktisk kan fremføre de budskapene som dere ønsker å få frem. Jeg ser veldig frem til at dere kan komme med saker som vi kan diskutere og finne løsninger på, sa Elgaaen.
Sekretær Haldor Bromstad, de fire medlemmene i ungdomsrådet, ordfører Isak Busch og varaordfører Christian Elgaaen. Foto: Iver Waldahl Lillegjære
Den nyvalgte lederen for ungdomsrådet, Martin Hage Stjern håper at de kan få utrettet en god del i tiden fremover. I tilegg til å være leder for ungdomsrådet er Stjern nestleder i AUF på Røros.
– Jeg syns dette hørtes interessant ut, de trengte en ny leder og da meldte jeg meg. Det er er spennende hvordan dette blir og jeg håper at vi kan få til mye sammen, sa Hage Stjern.
Emilie Emilie Ryen Løkken har allerede vært med i ungdomsrådet i fem år og vært leder i tre av dem. Hun sitter også i fylkesutvalget for Trøndelag som er et ungdomsråd på fylkesnivå, i tillegg til å være leder for Senterungdommen på Røros.
– Personlig er jeg interessert i å skaffe et nytt møtested ute for ungdommen på Røros, sa Ryen Løkken på spørsmål om de har noen saker de vil få tatt opp kommende år.
De andre medlemmene i ungdomsrådet per i dag er Hallvor Joon-Ha Sirnes, Ella Kverneng og Sara Ramsfjell. I tillegg til disse fem håper Bromstad og få inn et par til slik at det totale antallet i rådet blir syv.
– Dere er et talerør for undommen inn til de voksne. Hvis dere hører om saker ute blant jevnaldrende på Røros kan vi ta de opp i rådet og ta de med videre til politikerne. Dere er grunnpillaren i dette systemet og har en viktig rolle, sa Bromstad.
Bjørn Salvesen (SV) har ombestemt seg, og vil likevel stille på Fylkestinget. 17. oktober varslet han at han ville trekke seg fra politikken på grunn av uoverensstemmelser i fylkesstyret. Dette varslet han på Facebook, der han lot seg intervjue av katten sin.
Nå har katten sluppet til på nytt, og nå varsler Salvesen at han etter en grundig gjennomgang tar mandatet i Trøndelag Fylkesting allikevel. – Det har kommet så mange positive tilbakemeldinger fra partifeller som sier de ønsker at jeg skal heve meg over det interne spetakkelet, det gir styrke, sier Salvesen til en noe skeptisk Pus. Dermed får Røros likevel to representanter i Fylkestinget. Guri Heggem (Sp) og Bjørn Salvesen (SV)
FN-dagen 2019 ble markert lokalt i regi av Miljøpartiet De Grønne Røros. I går, 24. oktober hadde de stand ved Plattingen.
– Vi ser nemlig en direkte forbindelse mellom spesielt to FN-forankrede programmer, Klimapanelet IPCC og Naturpanelet IPBES, og dagens politiske miljøreddende innsats – hvor Miljøpartiet De Grønne må anses å befinne seg i fremste frontlinje, med et partiprogram som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, men som vel er det eneste innen norsk partipolitikk i nærheten av å være på høyde med hva den miljømessige krisesituasjon krever?, sier Arnt E. Bukkvoll i MDG Røros.
Han legger til at man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle områder hvor organisasjonen har engasjert seg, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Arnt E. Bukkvoll har skrevet dette leserinnlegget i anledning FN-dagen:
FN-dagen
(eller «Det internasjonale samarbeids Nasjonaldag»)
Da andre verdenskrig brøt ut, hadde verdenssamfunnet opplevd mange år med dårlige erfaringer i internasjonalt samarbeid, særlig knyttet til Folkeforbundet. Dette var FNs forløper, og ble dannet etter første verdenskrig. Med en slik bakgrunn var det ingen selvfølge for verdens ledere at en ny organisasjon mot krig skulle lykkes bedre enn den forrige. Men 51 land mente likevel alternativet til ikke å gjøre et nytt forsøk var mer risikabelt, og undertegnet i San Francisco 26. juni 1945 FN-pakten, som trådte i kraft fra
24. oktober samme år.
Man møter fortsatt iblant den påstand at FN utretter lite eller ingenting – og derfor gjerne kunne vært nedlagt. Et raskt blikk på listen over organisasjonens aktivitetsområder – UNHCR, UNICEF, OHCHR, ILO, UNDP, pluss flere titalls andre – overbeviser kanskje ikke umiddelbart om FNs berettigelse. Men fordyper man seg litt i hvordan utviklingen har vært innenfor alle disse områdene, blir det meningsløst å påstå at verden hadde vært «et bedre sted» uten all denne innsats.
Nå mot slutten av dette tiåret er det spesiell grunn til å trekke fram to fra listen over aktivitetsområder/underorganisasjoner – WMO og UNEP – da disse har dannet grunnlag for våre dagers definitivt mest avgjørende innsikt og utfordring:
1. FNs klimapanel (IPCC) – etablert i 1988 av Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP) – med formålet å sammenstille eksisterende kunnskap om endringer i jordens klima.
2. Naturpanelet (Intergovernmental Science-Policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Sevices, IPBES) – etablert i 2012 og med sterk forankring i FN, er i ferd med å etablere seg som et av verdens fremste organer for fremstilling og sammenstilling av forskningsresultater fra den globale vitenskapelige ekspertisen på miljøfeltet. Enda betraktelig mindre anerkjent enn sin tvilling FNs Klimapanel, er Naturpanelets arbeid av like stor betydning for verden og Norge.
Noen korte sitater som sammenfatter en høyst foruroligende, altomfattende situasjon:
«Havet stiger raskere enn man tidligere har trodd, og 2,5 ganger raskere enn i perioden 1900 til 1990, ifølge en havrapport spekket med dystre utsikter»
(Dagsavisen 25/9-19)
«Den som tar FNs klimapanel alvorlig, må ta FNs naturpanel alvorlig. Det er de samme institusjoner, samme forskning, samme kvalitetssikring. Naturpanelets nyeste rapporter gir oss samme slags beskjed som klimapanelet gir, bare enda mer krevende: Menneskeheten må slutte å ødelegge natur» (Aftenposten 16/10-19)
«The fact that has shocked me the most is the Overshoot Day: By July 29th, we used up all the regenerative resources of 2019. From July 30 we started to consume more resources than the planet can regenerate in a year. It’s very serious. It’s a global emergency» (Pave Francis 9/8-19)
«Det kan finnes så mye som én million utrydningstruede arter på kloden, ifølge rapporten. Mange av dem kan forsvinne allerede i løpet av kommende tiår. Spesielt pollinerende insekter dør i rasende fart, og en tredjedel av verdenshavenes fiskebestander er i tilbakegang» (Infinitum Movement, 3/5-19)
Tar vi i tillegg i betraktning foreløpig ikke forutsigbare, men sannsynlige «forsterkende tilbakekoplingsmekanismer» – herunder eksempelvis metan som kan komme til å frigjøres i økende omfang fra smeltende tundra og oppvarmet havbunn – så er vi nær ved å slutte oss til de meget pessimistiske antagelser publisert av professor Jem Bendell (Institute for Leadership and Sustainability, University of Cumbria, England) – som bl.a. skriver:
«Recent research suggests that human societies will experience disruptions to their basic functioning within less than ten years due to climate stress. Such disruptions include increased levels of malnutrition, starvation, disease, civil conflict and war – and will not avoid affluent nations.» (2017)
Og oversatt fra hans «kampskrift» fra samme år:
«Når jeg sier sult, ødeleggelser, migrasjon, sykdommer og krig, så mener jeg i ditt eget liv. Strømmen er nede, og du har snart ikke vann i krana di lenger. Du vil bli avhengig av naboene dine for å få mat og litt varme. Du vil bli underernært. Du vet ikke om du bør bli eller dra. Du vil frykte å bli utsatt for vold og drap før du sulter ihjel.»
Disse dystre (dessverre logisk sannsynliggjorte) fremtidsscenarier – hvor global oppvarming og miljøødeleggelser blir én og samme sak – omfatter altså også stadig økende fare for kriger.
Virker alt dette fjernt?
La oss i så fall se for oss i fantasien en hypotetisk situasjon. I vårt eget lokalsamfunn!
I verste fall la oss si 7? – i noe gunstigere fall 17? – år fram i tid.
Mangedobbel tilstrømning av (særlig klima-)flyktninger –> Norge tvinges etter hvert til å ta ansvar for høye antall av disse –> og alle lokalsamfunn til å ta sin del av denne byrden
Konflikter (f.eks tollbegrensninger) begrenser internasjonal handel og etablerte forsyningslinjer for handelsvarer –> manglende varer i butikker
Sviktende avlinger –> begrensninger av eksport, i tillegg til andre konflikter som rammer etablerte forsyningslinjer –> manglende matvarer i butikker
Destabilisering av energiforsyningssystemer
I tillegg: stadig risiko for militære konflikter som kan eskalere til omfattende krigshandlinger, med NATO og Norge direkte berørt
Og for dermed å vende tilbake til FN:
Statslederne som i lys av to verdenskriger for å redusere trusselen om nye militære konfrontasjoner – i verste fall av samme omfang – skapte en internasjonal organisasjon for fred, ville måtte medgi at vi igjen befinner oss i en ikke ulik situasjon. På listen over hva som truer (disruptions) finner vi nemlig også – KRIG. Det skal ikke mye fantasi til for å se for seg det som mulig følge av den totale situasjon.
Det spinkle håp vi kan ha er fremfor alt knyttet til nettopp to FN-forankrede programmer, IPCC og IPBES. Tilføyer for egen regning: forsterket med to selvstendige helt nylig oppståtte bevegelser som helt konkret aksjonerer for hva den FN-koordinerte forskning fremlegger som tvingende nødvendig – «Fridays For Future» og «Extinction Rebellion» – – og om man vurderer partipolitiske muligheter for bidrag til å redusere de refererte (sannsynliggjorte) trusler: MDGs partiprogram, som i manges øyne fremstår urealistisk radikalt, er vel det eneste som er i nærheten av å være på høyde med hva situasjonen vil kreve?
En avsluttende strøtanke: Burde FN-dagen bli vår nasjonaldag nr. 2? – eller helst nr. 1??
I kveld var konstitueringen av det nye kommunestyret i Falkbergetsalen på Storstuggu. Alle representantene møtte og av de 27 representantene var det hele 15 nye ansikter.
– Det å være folkevalgt er på mange måter et privilegium, og dere får lov til å bli med å bestemme hvordan dette lokalsamfunnet skal bli, sa avtroppende ordfører Hans Vintervold i talen til de nye kommunestyrerepresentantene.
Arbeiderpartiet har den største gruppen med 11 representanter. Disse er Isak Busch, Hilde Fjorden, Jon Anders Kokkvoll, Liv Hanne Tønset, Oskar Tørres Lindstad, Henrik Grønn, Arne Drøyvollsmo, Stein Egil Selboe, Rune Tørresvold, Ivar Dahlen og Sadmira Buljubasic.
Senterpartiet har den nest største gruppen. Disse er Guri Heggem, Kristoffer Tamnes, Stein Petter Haugen, Tove Iren Gløtheim Ryttervoll, Sigrid Meli Simensen og Einar Nørbech.
Sosialistisk Venstreparti har fire representanter i det nye kommunestyret. Det er Christian Elgaaen, Hanne Hauge, Hilde Marie Gaepie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu.
Høyre er også fire representanter. Disse er Rob Veldhuis, Anette Trønnes, Ole Jørgen Kjellmark og Kjell Magnus Krog.
Venstre har en representant, og det er Per Arne Gjelsvik. Røroslista har også en representant og det er Reidun Roland.
Det nye formannskapet ble vedtatt i kveld i det første konstituerende kommunestyremøtet.
Alle partiene representert i kommunestyret fremmet et felles forslag på disse representantene som blir det nye formannskapet.
Isak Veierud Busch, Hilde Fjorden og Liv Hanne Tønset fra Arbeiderpartiet. Vararepresentanter fra Ap er Henrik Grønn, Oskar Tørres Lindstad, Stein Egil Selboe, Sadmira Buljubasic og Ivar Dahlen.
Guri Heggem og Kristoffer Tamnes fra Senterpartiet/Venstre. Vararepresentanter fra Sp/V er Stein Petter Haugen, Sigrid Meli Simensen, Per Arne Gjelsvik og Tove Iren Gløtheim Ryttervoll.
Christian Elgaaen fra Sosialistisk Venstreparti. Vararepresentanter fra Sv er Hanne Hauge, Hilde Marie Gaebpie Danielsen og Marianne Moseng Breigutu.
Rob Veldhuis fra Høyre. Vararepresentanter fra H er Kjell Magnus Krog og Anette Trønnes.
I forbindelse med at Røros kommune har blitt et samisk forvaltningsområde, skal alle de viktigste stedene, veien og bygningene få samiske navn. I kveld møttes Samisk stedsnavnutvalg – Saemien sijjienïmmhmoenehtse – for første gang, og dermed er arbeidet i gang. Det første som skal skje er at de skal vedtas samiske navn på Røros kommune, Røros, Glåmos og Brekken. Nå ber utvalget om at navneforslag sendes til Røros kommune.
Navngivingen vil trolig ha fokus på å hente fram historiske samiske navn. I noen tilfeller vil det også bli laget samiske navn basert på egenskaper og bruk av stedene. I mange tilfeller er samiske navn allerede i bruk. Det ligger åpninger for å komme med endringer også når det gjelder disse navnene.
Stedsnavnutvalget består av Unni Fjellheim, Jenny Fjellheim, Aasta Joma Granefjell, Inge Even Danielsen og Lars Åge Brandsfjell. Virksomhetsleder for kultur og fritid, Morten Tøndel, er sekretær for utvalget. Kompetanse og faglig tilrådning ivaretas av Aajege v/Marit Fjellheim.
Utvalget skal tilrå benevning og skrivemåte av samiske navn i henhold til «Lov om stadnamn». Det skal finnes navn på terrengformasjoner som fjell og vatn, kulturformasjoner som gardsområde, gardsbruk, veger og bruer, administrative område som kommuner og sogn, reinbeitedistrikt, institusjoner og adresser. Navngivingen skal foregå i seks trinn.
Samisk stedsnavnutvalg foreslår navn og skrivemåte
Sendes ut på høring
Samisk stedsnavnutvalg gjør på bakgrunn av høringene et endelig forslag som sendes sametinget.
Sametinget tilrår skrivemåte
Samisk stedsnavnutvalg innstiller på navn og skrivemåte på bakgrunn av sametingets tilrådning.
Bjørn Salvesen har kunngjort på Facebook at han trekker seg fra politikken. Salvesen er i ferd med å tre av som varordfører på Røros, og skulle gå inn i SVs fylkestingsgruppe den neste fireårsperioden. Salvesen oppgir konflikter i fylkespartiet som årsak til at han tar dette overraskende valget. Dette betyr at Guri Heggem (Sp) bllir alene fra Røros i det nye fylkestinget.
Salvesen har kunngjort sin avgang formulert som en samtale med katten sin, som ser ut til å være like overrasket som alle andre. Vi gjengir her teksten Salvesen har lagt ut på Facebook.
Da har jeg nettopp fortalt katta at jeg har trukket meg som nestleder i Trøndelag SV, og også vil søke permisjon fra Trøndelag Fylkesting. Katta: Jøss, det var overaskende!? Meg: Ja, men det har vært altfor mye intern krangel i Trøndelag etter valget, slikt tar på. Livet er for kort til å krangle med egne partifeller. K: Så du rett og slett kutter ut all aktivitet i fylkeslaget? M: Yepp. K: Men vil ikke velgerne føle seg sveket hvis du ikke møter på fylkestinget da? M: Det er det helt sikkert noen som vil bli, og med god grunn. Men de fleste stemte jo på partiet SV da, selv om en del også krysset på meg, særlig lokalt vil jeg tro. Men så er det ikke bra for partiet med dårlig stemning i en fylkestingsgruppe som skal jobbe tett sammen i fire år. K: Men jeg trodde du synes det var kjempemoro å jobbe for SV? M: Ja visst! Det har vært en utrolig reise i åtte år sammen med verdens flotteste folk, tusen takk til alle dem jeg har møtt underveis! Jeg har blitt spurt om å stå på kommune-, fylkes- og stortingslister, det har blitt deltagelse i en hel haug valg- og nominasjonskomiteer på alle nivå, og fire superspennende landsmøter hvor jeg hadde den ære å lede den sterke trøndelagsdelegasjonen sist. En periode som leder i Sør-Trøndelag SV ble det også. Røros SV er verdens hyggeligste lokallag og står mitt hjerte nært, og det har vært en ære å være varaordfører på Røros i siste periode. Men nå er det hyggelig å gi stafettpinnen videre til yngre krefter her på fjellet. K: Så det er ikke politikken du er misfornøyd med da? M: Absolutt ikke, SV vil selvfølgelig fortsatt få min stemme i åra som kommer. K: Aldri mere politikk? M: Man skal aldri si aldri. Men nå blir det en lang pause i hvert fall, avbrutt kanskje av noen vara-innhopp i Røros Kommunestyre. K: Hva skal du finne på nå da med så mye ekstra tid? M: Mange spennende planer har dukket opp allerede sammen med min kjære, vi er jo næringsdrivende sammen. Tror det blir et fornyet utenlandsfokus med meningsfylt innhold framover. Og mere enn dette vil jeg ikke si om saken.
Ordfører Hans Vintervold søker Røros kommune om etterlønn i tre måneder fra 1. november.
Denne ordningen ble vedtatt i kommunestyret den 26. september som en del av justering av nye satser til folkevalgte. Andre endringer som ble vedtatt var kompensasjon til varaordfører på 40% av ordførers godtgjørelse og 10% til opposisjonsleder. Dette reglementet har ikke vært justert siden 2015.
I saksvurderingen ble det lagt vekt på at andre kommuner har dette som praksis og den nye kommunelovens paragraf 8 – 6.
– Folkevalgte som har vervet som sin hovedbeskjeftigelse, kan søke om ettergodtgjøring når de fratrer vervet. Kommunestyret eller fylkestinget skal selv gi forskrift om lengden slik ettergodtgjøring kan ha, men ikke utover alminnelig oppsigelsestid for fast ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. Retten til ettergodtgjøring skal avkortes krone for krone mot annen inntekt. Det samme gjelder for ordinær inntekt som den folkevalgte frivillig avstår fra, sitat kommuneloven.
Den nye kommuneloven trer i kraft fra det første konstituerende møte i det nye kommunestyret.
Med en årslønn på 863 600 kroner utgjør ettergodtgjørelsen 215 900 kroner.
Anne Grete Beck Andersen gir seg etter å ha vært med i lokalpolitikken siden 1984. Hun har vært nestleder i Arbeiderpartiet inneværende periode, tidligere leder, varaordfører og ordfører.
– Jeg bryr meg om Røros og har lyst til at det skal bli en god utvikling. Det kan jo hende at noen andre mener at god utvikling er noe annet enn det jeg mener, men det er det fine med lokaldemokratiet, sier Beck Andersen.
– Hva har vært viktigst for deg som lokalpolitiker i perioden du har vært med?
– Det som har vært kjempeviktig i denne perioden har vært økonomi og å snu trenden der det er fritidsboliger som skal være mest sentrumsnære. At de mest sentrumsnære tomtene som er igjen, og de er det ikke mange av, skal forbeholdes helårsboliger. Det skal være kort veg for barna til skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Det har vært en kjepphest for meg ihvertfall, og det har vi jobbet mye med, sier Beck Andersen.
Beck Andersen føler at de har greid delvis å snu denne trenden, blant annet så gikk de ikke med på at det skulle være fritidsboliger ved Idrettsparken.
– Det ble foreslått med bakgrunn at det hadde blitt tillatt oppe ved Kirkegårdshagaen. Amneushagaen er det siste området som er sentrumsnært, og det vil også sannsynligvis bli foreslått benyttet til fritidsboliger. Det er synd at det ikke kom opp i denne perioden slik at jeg kunne vært med på å påvirke hvordan utfallet blir, sier hun.
En annen kjepphest Beck Andersen har er fortettingen og transformeringen som skjer, det at man skal gjøre om næringsbygg til leiligheter.
– Det er en fin tanke det, men man jo ha klart for seg at man ikke skal ødelegge det visuelle uttrykket som vi har i Røros, definitivt ikke innenfor fredningsområdet men heller ikke rett ved siden av. Et eksempel på noe som etter min mening ikke har vært heldig løst er Hans Aasensgata 2 eller Øgle som det heter på folkemunne. Det bryter med omgivelsene. Skjer det med for mange tidligere næringsbygg, ødelegger du mye av inntrykket folk har av Røros som verdensarvsted, sier hun.
De svakes representanter
Beck Andersen er også opptatt av at det offentlige har et engasjement i forhold til det å ta seg av svake grupper. Blant annet funksjonshemmedes mulighet til å delta på linje med andre i samfunnslivet og eldre.
– Jeg er opptatt av at vi greier å ta oss av de eldre som ikke er i stand til å fungere optimalt lenger. Vi må ha et system der de ikke faller utenfor samfunnet. Vi ser hvor fort det kan endre seg, det blir jo flere eldre i Røros kommune i årene fremover og mange demente. Vi er nødt til å ha et apparat som ivaretar de som ikke kan ta vare på seg selv lenger, sier hun.
Beck Andersen sier at en del eldre tar kontakt med de som sitter i kommunestyret for å fortelle om problemer fordi det er mange som ikke ønsker å si ifra til de som driver tjenestene.
– Hvis du er gammel og skrøpelig vil du jo ikke kritisere de som kommer og hjelper deg?
– Nei man vil jo ikke det, man vil ikke kritisere systemet heller, fordi da er man redd for at man skal bli definert som en vrang pasient. Det er derfor mange henvender seg til de som sitter i kommunestyret, det er de som er ombudene. Man tar kontakt med de kommunestyrerepresentantene man kjenner og sier ifra, sier Beck Andersen.
Hun presiserer at Røros har en meget god og velfungerende eldreomsorg med mange dedikerte og dyktige medarbeidere som står på for pasientene døgnet rundt. Likevel kan det være ting de eldre trenger hjelp til å avklare.
– Har du fått mange slike henvendelser?
– Ja, og som eksempel kan nevnes at mange minstepensjonister tok opp avgiften til trygghetsalarm som et problem. Det ble for dyrt for dem, og som resultat ble avgiften gradvis fjernet i budsjettbehandlingen, sier Beck Andersen.
For få eldre
Det er derfor det er veldig viktig at kommunestyrerepresentantene kan ta imot innspill fra befolkningen, bringe disse videre til de ansatte, ta grep i budsjettsammenheng og at sammensetningen av kommunestyret avspeiler befolkningen både i forhold til alder og bakgrunn sier Beck Andersen.
– Nå tror jeg det blir for få eldre i det nye kommunestyret. Det var flere sist, og det tror jeg er bra. Det er såpass mange eldre i kommunen at man må ha folk i kommunestyret som representerer dem også. De eldre må ha noen som de kan identifisere seg med slik at terskelen for å ta kontakt blir mindre, sier hun.
At man har mennesker som engasjerer seg i lokalpolitikken over så lang tid som det Anne Grete Beck Andersen har gjort er fantastisk. Lokaldemokratiet er avhengig av tydelige stemmer som hevder meningene sine for å kunne ivareta de demokratiske prosessene på best mulig måte. På samme måte som et ordtak er en kort setning basert på lang erfaring har Anne Grete Beck Andersen med sine 35 år i lokalpolitikken vært med på og formet Røros som vi kjenner det i dag.
Nå fremover vil hun få mer tid til å pleie vennekretsen og stille opp som barnevakt for barnebarna.
– Det har til tider vært fryktelig travelt, så nå føler jeg på behovet for å ha litt mer fritid, og når barnebarna har behov for pass så må vi hive alt annet, ler hun.
