+ Ren Røros opp i lukket formannskapsmøte

Formannskapet i Røros kommune sitter nå i lukket møte, for å diskutere situasjonen i Ren Røros AS. Røros kommune sitter med 66,9% av aksjene, og to av de som har trukket seg, sitter i styret som kommunens representanter.

Ordfører i dagens møte Christian Elgaaen orienterte først om at fire av styremedlemmene har trukket seg fra styret. Deretter ble møtet lukket for å diskutere dette videre. Henrik Grønn har trukket seg fra saken på grunn av inhabilitet. Han er en av de fire styremedlemmene som har trukket seg fra Ren Røros-styret.

+ Nullvisjon for selvmord

Fylkesordføreren har bedt om at tiltak mot selvmord legges fram som sak i Fylkestinget. Det skjer etter at Ingvill Dalseg stilte spørsmål om dette i Fylkestinget denne uken.

– Vi bryr oss i Trøndelag – målet vårt må være en nullvisjon for selvmord, sier Ingvill Dalseg.

Bakgrunnen for spørsmålet fra Dalseg er publiseringer gjort i januar måned, hvor Nordland fylkeskommune på sin hjemmeside omtaler deres arbeid med å forebygge selvmord. 

– I 2018 var det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplevde nedgang i registrert antall selvmord. Det er mange parallelle faktorer som spiller inn og tall kan noen gang være tilfeldige – men jeg må si at jeg ble interessert i å se på hvilket arbeid Nordland fylkeskommune gjør, sier Dalseg.

Dalseg mener det er viktig at politikerne nå setter dette på dagsorden.

– Nesten to mennesker tar livet sitt hver dag i Norge. Åpenhet og forebygging er en samfunnsoppgave. Vi, fellesskapet må tørre og vi skal vise, ikke bare innenfor vårt virksomhetsområde, den videregående skolen, men for alle våre ansatte, de vi møter og for hele Trøndelag. Å være åpen om psykisk helse og selvmordsproblematikk er en krevende øvelse, det er heller ikke enkelt å stille spørsmålet i fylkestinget. Hvordan får jeg til å bidra til en sunn åpenhet, en åpenhet som kan forebygge? Hvordan viser vi nødvendig respekt både for den som er borte, de som har prøvd og for de som sitter igjen, når vi snakker i offentligheten om selvmord?” spør hun

Her er spørsmålet til fylkesordføreren og svaret hun fikk i Fylkestinget.

Spørsmål til fylkesordfører

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer selvmord som «en aktiv, villet handling som fører til døden». Selvmord er et alvorlig globalt samfunnsproblem, og er en av de vanligste dødsårsakene også blant unge i Norge.

Årsakene til selvmord er sammensatte, men sviktende selvfølelse, høye krav til egne ytelser og opplevelsen av indre ensomhet er forklaringer som ofte tas i bruk. Psykiske helseproblemer er en av de store folkehelseutfordringene, og forebygging av selvmord er en viktig del av folkehelsearbeidet.

Nordland fylkeskommune har siden 2014 hatt en nullvisjon for selvmord, og har vedtatt en handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen tar utgangspunkt i nasjonale anbefalinger fra helsemyndighetene, og legger vekt på å fremme psykisk helse og mestring i befolkningen, redusere forekomst av selvmord og selvskading, samt sikre god oppfølging av etterlatte etter selvmord. 

Statistikk over forekomst av selvmord i 2018 viser at det er en kraftig økning i selvmord på nasjonalt nivå, mens Nordland som et av få fylker opplever nedgang i registrert antall selvmord.

Et av de prioriterte tiltakene i Nordland har vært kursing i selvmordsforebyggende arbeid. Over 2000 ansatte fra de videregående skolene i fylket har fått kursing i hvordan de kan oppdage at noen har selvmordstanker, og hvordan de kan hjelpe personen til aktører som kan gi videre hjelp.

Spørsmål:

Hvordan jobber Trøndelag fylkeskommune med forebygging av selvmord?
Bør Trøndelag fylkeskommune vedta en nullvisjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune, eksempelvis kursing av alle ansatte i videregående skole?

Kan fylkeskommunen bidra til at idrett, kultur og frivillige organisasjoner engasjerer seg i dette arbeidet?

Fylkesordførerens svar: 

Representant Ingvill Dalseg tar opp et svært alvorlig samfunnstema gjennom sitt spørsmål, og fylkesordføreren deler hennes bekymring og engasjement.  

Som representanten påpeker er årsakene til selvmord komplekse, og preget av ulike faktorer. Det er dermed en sammensatt utfordring å forebygge selvmord. 

Fylkesordføreren er kjent med at regjeringen arbeider med en ny handlingsplan for forebygging av selvmord. Handlingsplanen vil gå nærmere inn på hvordan en generelt i befolkningen og i helsetjenesten kan forebygge selvmord. Handlingsplanen vil bli lansert høsten 2020.  

Representanten spør om hvordan Trøndelag fylkeskommune jobber med forebygging av selvmord. Her finner fylkesordføreren det naturlig å trekke fram arbeidet som gjøres innen videregående opplæring, og da gjennom saken om psykisk helse (102/19) som ble vedtatt av fylkestinget før jul.

Denne saken favner en rekke tiltak som er sentrale i arbeidet med å forebygge selvmord. Det blir for omfattende å beskrive dyptgående hva de ulike tiltakene omhandler. Men det bør nevnes at i likhet med Nordland fylkeskommune, får også våre lærere tilbud om kurs i hvordan forbygge selvmord (OPS-kurs: Oppmerksomhet på selvmordstanker og kurset førstehjelp ved selvmordsfare). 

Det vektlegges i Frostaerklæringen tiltak som skal gi ungdommene våre en trygg og meningsfull skolehverdag. En viktig satsing er å styrke den utvidede skolehelse- og rådgivningstjenesten. 

Det pågår derfor nå et arbeid for å avklare om en utvidet skolehelsetjeneste i et samarbeid mellom fylkeskommunen, kommunene og helseforetakene i Trøndelag skal kunne settes i gang i løpet av skoleåret 2020/2021. Dersom denne samarbeidsmodellen blir igangsatt vil den styrke den samla kompetansen innen psykisk helse i skolene. 

I tillegg til nevnte forebyggende tiltak ved skolene våre, er Trøndelag fylkeskommune prosjektleder i Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017- 2027. Tema for perioden 2017-2022 er barn og unges psykiske helse og rusforebygging. Til nå er 29 av fylkets 38 kommuner med i programmet.

Ifølge kunnskap om selvmord, er det en klar sammenheng mellom forbruk av alkohol og selvmord (kilde: NSSF). Det er flere forklaringer på hvorfor beruselse og rusmiddelbruk øker risikoen for selvmord. Arbeid med rusforebygging er derfor svært sentralt. 

Gjennom Folkehelsealliansen i Trøndelag, samarbeider fylkeskommunen med idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Alliansen består i dag av 38 ulike medlemmer fra både offentlig og frivillig virksomhet. Tiltak som har effekt på mental helse, og derigjennom forebyggende med tanke på selvmord, er sentralt for arbeidet i folkehelsealliansen. Fylkeskommunen innehar sekretariatsfunksjonen.

Representant Ingvill Dalseg spør om Trøndelag fylkeskommune bør vedta en null-visjon for selvmord, og arbeide aktivt med forebygging på samme måte som Nordland fylkeskommune. 

I likhet med Nordland fylkeskommune, og som tidligere nevnt, er opplæring av ansatte ved våre videregående skoler allerede igangsatt. Trøndelag fylkeskommune har høy bevissthet knyttet til selvmordsforebyggende tiltak, og fylkesordføreren har tiltro til at dette arbeidet alltid vil ha en sentral plass i vårt samfunnsoppdrag. 

Representant Ingvill Dalsegg sitt spørsmål om hvordan fylkeskommunen følger opp forebygging av selvmord er omfattende. 

Fylkesordføreren ber derfor om at det, basert i regjeringens handlingsplan for å forebygge selvmord, utarbeides en sak til fylkestinget som beskriver hvordan Trøndelag fylkeskommune kan følge opp tiltakene i planen innenfor våre tjeneste- og ansvarsområder når denne planen foreligger. 

+ Regjeringen utsetter tvangsretur

Regjeringen har bedt utlendingsmyndighetene om å utsette tvangsretur av utlendinger med lang oppholdstid i Norge inntil videre. Dette kan få betydning for Nega Hailemichael. Han ble pågrepet og sendt til Trandum omtrent samtidig med Regjeringens tiltak. Dette kan bety utsettelse av retur til Etiopia.

Når Nega nå er pågrepet og sendt til Trandum, er det fullbyrding av et politisk prosjekt Fremskrittspartien har lagt mye prestisje i. Utsending av flyktninger fra Etiopia, har lenge vært umulig, fordi landet har nektet å ta imot de som ikke reiser frivillig. Sylvi Listhaug reiste til Etiopia i 2018, for å overtale ledelsen i landet til å tillate tvangsretur. Dette skjedde etter at EU hadde fått til en slik avtale. Etiopia fikk trolig betalt for avtalen i form av lovnad om økt bistand fra Norge.

Listhaug fikk gjennomslag, og Etiopia bekreftet overfor Norge at de samme prosedyrene kan brukes her, gjennom en diplomatisk note. Etter at Listhaug måtte gå, fortsatte Tor Mikkel Vara prosessen da han ble justisminister.

– Etiopiere er den største gruppen med endelig avslag i norske asylmottak. Over én av fem som sitter i norske mottak med endelig avslag fra Etiopia. Denne returavtalen gjør det enklere å få returnert disse 230 menneskene tilbake til hjemlandet. Det er bra, sa daværende justisminister Tor Mikkel Wara til NRK 8. februar 2019.

Nå er ett år gått, og Frp er ute av regjeringen. Det som sitter der nå, er ikke så ivrige på å sende ute flyktningene fra Etiopia, som har vært lenge i landet. Regjeringen har bedt utlendingsmyndighetene om å utsette tvangsretur av utlendinger med lang oppholdstid i Norge inntil videre. Det gjenstår å se om dette vil hjelpe Nega. Sylvi Listhaug er fortsatt på banen, og kritiserer Regjeringen.

– En liberalisering av innvandringspolitikken, sier Sylvi Listhaug til NRK.

Sakarias fikk siste pass +

Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble historisk da han som den aller siste ble tatt passbilde av like før kl 1400 på i dag. (fredag.28. februar 2020)

Passutstedelse ved Røros Lensmannskontor er historie. Sakarias på 3 ½ år fra Ålen ble sistemann det ble tatt passbilde av like før kl. 1400 på fredag. Finaledagen ble hektisk for seniorkonsulent Bente Botnan og passkiosken. Det ble tatt bilder til hele 49 pass i dag.

Nedleggelse av passtjenesten har vært varslet en stund, og den siste uka holdt lensmannskontoret ekstra åpent. Heretter må Rørosingene reise et lite stykke for å skaffe seg reisedokumenter.

Det har vært streke reaksjoner fra lokalpolitikere på nedleggelsen, men de har ikke blitt hørt.

Valgt inn i Fjellnettverksstyret

Varaordfører i Røros kommune Christian Elgaaen er innvalgt som styremedlem i Fjellnettverket. Det er et politisk nettverk bestående av kommuner, fylkeskommuner og regionråd i fjellområdene i Sør-Norge. Trøndelag og Innlandet fylkeskommuner, Regionrådet for Fjellregionen og Røros kommune er blant medlemmene.

– Det er flott å bli innvalgt i styret for Fjellnettverket. Jeg håper og tror dette blir en god arena for å fronte saker som er viktige for Røros kommune og andre kommuner og regioner i fjellområdene. Mange kommuner i distriktene og fjellområdene har gjerne like utfordringer og muligheter. Her har vi en arena der vi kan stå sammen med andre for å bli lettere hørt av for eksempel regjering og storting, sier Christian Elgaaen.

På rådsmøtet ble handlingsplan for det kommende året vedtatt. Fjellnettverkets visjon er levende og livskraftige fjellbygder, og nettverket ønsker å være en aktiv deltaker og leverandør i nasjonal- og regionalpolitiske diskusjoner. Mat, landbruk, miljø, reiseliv og infrastruktur er konkrete områder Fjellnettverket vil jobbe med. For å sikre gode livsvilkår i fjellområdene skal Fjellnettverket jobbe for en nasjonal fjellpolitikk som styrker bærekraftig næringsutvikling, sysselsetting og folketallsutvikling i fjellet. 

Spør Fylkestinget om Fv 30

Bjørn Salvesen stiller sitt første spørsmål til Fylkestinget som uavhengig representant, og temaet er FV-30, en svært krevende vintervei. Det har vært en rekke utforkjøringer på denne veien i vinter, og mange reagerer på veiens tilstand. Her er spørsmålet fra Bjørn Salvesen til Fylkestinget:

Trafikksikkerhetsutvalgene i både Røros og Holtålen kommune har denne vinteren engasjert seg sterkt i vintervedlikeholdet på FV-30 mellom Støren og Røros. Med god grunn da nyhetsbildet denne vinteren har vært preget av utforkjøringer av personbiler og tungtransport på tvers i bratte partier grunnet svært glatte og krevende kjøreforhold.

Dype isete spor på deler av strekningen gjør det i tillegg krevende å håndtere møtende trafikk, men is-tykkelse måles på veiens høyeste punkt, og ikke nede i sporene. Når fylkeskommunen måler friksjon, brøyting, strøing og is-tykkelse får Svevia, som er ansvarlig for vedlikeholdet, godkjent karakter. Med andre ord, de kjøreforhold som trafikanter oppleves som farlig og krevende, er innenfor de gjeldende krav som stilles. Dette oppleves som uforståelig av innbyggerne i regionen.

Undertegnede er selvfølgelig innforstått med både det store etterslepet på vedlikeholdet av fylkesveinettet, samt den generelt stramme økonomien. Men da jeg frykter at liv kan gå tapt hvis strakstiltak ikke iverksettes, ønskes svar på følgende:

Spørsmål om vedlikehold:

– Er det i de krav som stilles til vintervedlikehold tatt høyde for de nye klimatiske forhold som innebærer vekslende temperaturer fra pluss til minus gjennom hele vinteren?

– For hvilke periode er nåværende vedlikeholdskontrakt med Svevia gjeldende, og kan krav justeres i kontraktsperioden hvis vedlikeholdet oppleves som mangelfullt?

– De sporete strekningene skyldes manglende asfaltering fra fylkeskommunens side og kan ikke lastes vedlikeholds ansvarlig, hvilke strakstiltak vil bli satt i verk i 2020 ang asfaltering?

I tillegg til overnevnte utfordringer er veien svingete, smal og rasfarlig på flere strekninger. Dette løses ikke av ordinært vedlikehold, det er derfor over flere år jobbet med et bompengeprosjekt i fylkeskommunen som skal bygge om de mest kritiske 3-4 mil av den 11 mil lange strekningen. En skisse av dette prosjektet ble i 2019 lagt fram for kommunestyrene i Røros, Holtålen og Midtre Gauldal, alle kommunene var da positive til videre framdrift.

Spørsmål om framtidig utbedring:

– I hvilken fase er dette prosjektet nå? – Hva er estimert anleggsstart? – Hvilke politiske prosesser i de tre nevnte kommunene må til for at prosjektet settes i gang?

– Er det mulig å tenke seg dette prosjektet uten bompengefinansiering?

Neste Fylkesting er 26. februar, og spørsmålet fra Salvesen kommer opp da.

Tomtevalg på Hamar viktig for Rørosbanen

Nestleder for Regionrådet for Trøndelag sør, Isak Busch, håper Hamar kommune velger ei tomt for ny jernbanestasjon som legger til rette for direktetog Røros – Oslo. Regionrådet har sendt inn et høringsinnspill til Hamar Kommune som en del av prosess med ny jernbanestasjon og dobbeltspor på Hamar. 

– Vi ser noen åpenbare fordeler med en plassering som tillater gjennomgående transport langs hele Rørosbanen, sier Isak Busch. Her er høringsinnspillet i sin helhet:

Uttalelse «Kommunedelplan for dobbeltspor» på Hamar

Regionråd for Trøndelag Sør har behandlet en sak om uttalelse til kommunedelplanen, som omfatter trasékorridor og framtidig løsning for jernbanestasjon. De østlige alternativene (med linje i tunnel øst for Hamar by til og fra Dovrebanen) med togstasjon ved Vikingskipet, vil korte ned reisetidene fra og til Oslo-området for reisende på Rørosbanen. Det vil også åpne for at IC-utbyggingen kan utvides til Elverum med elektrisk drevne tog, og det kan kjøres direkte tog mellom Oslo og Trondheim via Østerdalen og Røros.

Dette er positivt for både fastboende og besøkende. Det er for disse alternativene tegnet inn tilsvingsspor både nordover og sørover, og godstogene vil dermed ikke behøve å kjøre gjennom deler av Hamar sentrum. Det er vår vurdering at uansett hvilken løsning som velges i Hamar, vil elektrifisering av Rørosbanen være viktig for å hente ut effektene. Det vil gjøre det mulig å kjøre hele strekingen mellom Trondheim og Oslo med samme tog uten unødvendige stopp og togbytte for passasjerer. Og det vil gjøre det mulig å etablere dobbeltspor for en internasjonal godskorridor med bruk av både Dovrebanen og Røros- og Solørbanen.

Regionråd for Trøndelag Sør anbefaler at det velges østlig alternativ C for dobbeltspor og stasjonsløsning i Hamar.

Med vennlig hilsen Ola Øie (Leder) og Isak V Busch (Nestleder)

Stortingskomité på martnastur

Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget kommer til Røros 17. og 18. februar. På programmet står møter med kommuneledelsen, flere bedriftsbesøk og åpningsseremonien for Rørosmartnan.

Komiteens arbeidsområder er kommunal forvaltning, regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner, innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging, nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk, herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.

Kommunal- og forvaltningskomiteen ledes av Karin Andersen (SV). I komiteen sitter ellers Jon Engen-Helgheim (FrP), Kjell-Idar Juvik (A), Norunn Tveiten Benestad (H), Torhild Bransdal (KrF), Torill Eidsheim (H), Masud Gharahkhani (A) Heidi Greni, (Sp), Siv Henriette Jacobsen (A), Helge André Njåstad (Frp), Kari Anne Bøkestad Andreassen (Sp), Siri Gåsemyr Staalesen (A), Olemic Thommessen, (H) og Ove Trellevik (H).

Mandag får komiteen en presentasjon av kommunen v/ordfører Isak V. Busch og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Forvaltningskoordinator Ida Marie Brandsfjell orienterer om Røros som samisk forvaltningskommune. Daglig leder Toini Elisabeth Bergstrøm forteller om Aajege. Det blir byvandring i regi av Rørosmuseet og middag hos Rørosrein.

Tirsdag blir det omvisning hos Røros Produkter og Rørosmeieriet før åpningsseremonien. På kvelden deltar Kommunal- og forvaltningskomiteen på Lasskjørermiddagen i Falkbergsalen, Storstuggu.

Nå kommer kampen om fylkesblomsten

Etter sammenslåingen av Trøndelagsfylkene pågår arbeidet med å definere det nye fylket. Nå skal fylkespolitikerne ta stilling til hvilken blomst som skal være fylkesblomsten. Det står mellom tre kandidater.

Alle kommunene i Trøndelag har kommuneblomst. Sibirstjernen er den utvalgte i Røros kommune. De andre kommunene har gått forskjellige veier. Røyrvik har Ballblom, Ørland har Marianøkleblom og Holtålen Fjellfiol.

Noen av kommunene har definer begrepet blomst litt videre. Selbu har Einer, Namsos har Furu, og Tydal har Stut.

De tre kandidatene til den ærefulle tittelen fylkesblomst for Trøndelag er: Reinrose, Myrull og Olavsstake. Saken skal opp i Fylkesutvalget 14. februar. Måtte den beste vinne!

Røros straffes for høy yrkesskoleandel

I industrikommunen Røros er utdanningsvalgene godt tilpasset arbeidsmarkedet. En stor andel av innbyggerne har yrkesutdanning, mens en noe mindre andel av befolkningen har universitets eller høyskoleutdanning. På grunn av dette straffes Røros kommune med 620.000 kroner mindre i rammeoverføring fra Staten.

Ved beregning av rammetilskudd til kommunene er utdanningsnivå ett av kriteriene som legges til grunn for overføringene til barnehage. Tanken bak er en idé om at høyt utdannede foreldre har større behov for barnehageplasser enn foreldre med yrkesutdanning. Det kan være vanskelig å se at dette er annet enn akademisk arroganse. Foreldre som er fagarbeidere har så vidt vi kan se samme behov for barnehageplasser.

I Røros kommune har 27,7% universitets eller høyskoleutdanning, mens nabokommunene Tydal og Holtålen ligger på rundt 20 %. Landsgjennomsnittet er 33,4%.

Røros kommune hadde fått 620.000 kroner mer i rammeoverføringer i året, hvis antallet med høyskolenivå hadde ligget på landsgjennomsnittet.

Stortingsrepresentant Mona Fagerås (SV) har stilt spørsmål i Stortinget til kommunal- og moderniseringsminister Nikolay Astrup, om det hun kaller en «distriktsfelle».

NRK har publisert en artikkel om Vestvågøy kommune i Lofoten, som i følge artikkelen taper 3 millioner kroner på lav andel med universitets- og høyskoleutdannelse i befolkningen.