Politikk

I sitt møte torsdag skal formannskapet behandle partistøtten de neste fire årene. I høst er det stortingsvalg, og torsdag skal dermed Rørospartienes økonomiske muskler fordeles. Lokalpolitikerne står langt fra fritt i fordelingen av partistøtten. Reglene for tilskudd til politiske partier er fastsatt i partiloven, og totalrammen for støtteordningen i 2025 er 70 000,- kroner.

Ifølge loven skal kommunen finansiere de folkevalgte gruppene i kommunestyret. Når et parti ikke vinner representanter i kommunevalget medfører det at det heller ikke blir noen partistøtte de neste fire årene. Støtten til de folkevalgte gruppene i fylkestinget og kommunestyret skal ytes forholdsmessig etter deres oppslutning ved valget. I vinne valg medfører mer penger til valgkamp de fire neste årene.

Partiene bestemmer selv hvordan støtten skal brukes. Myndighetene skal ikke føre kontroll med partienes eller gruppenes disponering av støtten.

Innenfor dette har kommunene litt frihet i hvordan støtten skal prioriteres. Røros formannskap vedtok i 2006 at fordelingsnøkkelen av tilskuddet fordeles med 90% som stemmestøtte og 10% som grunnstøtte. 

Stemmestøtten for 2025 tar utgangspunkt i antall stemmer i siste kommunevalg, som var i 2023. Grunnstøtten ytes som et likt kronebeløp til de partier som ved siste kommunevalg fikk minst 4 % av stemmene ved valget i kommunen, eller som fikk innvalgt minst en representant i kommunestyret. Valgresultatet i stortingsvalget påvirker ikke den lokale partistøtten.

Partistøtten blir da slik:

Første vararepresentant til stortingen, Hilde Marie Gaebpie Danielsen, holder appell på kvinnedagen i på Rørosmuseet i dag. Det er invitert til en felles markering og utstillingsåpning i Rørosmuseet. Utstillinga heter “Hovudplagg og hårmote i folkedrakt og bunadbruk”.

Hodeplagget var lenge en like naturlig del av antrekket, som trøye og bukse. Det fortalte ikke bare om personens geografiske tilhørighet, men også om sivil status – var man ung eller gammel, gift eller ugift, i sorg eller feiring? Mange steder var hodeplagget det siste elementet som forsvant fra den tradisjonelle draktskikken, og enkelte plagg ble brukt sammen med moteklær lenge etter at resten av drakten gikk ut av bruk.

Norsk Folkedraktforum ønsker å bringe disse tradisjonene tilbake i aktiv bruk. Gjennom denne utstillingen vil vi inspirere bunadbrukere og vise hvordan rekonstruerte hodeplagg kan gjeninnføres på en autentisk og stilriktig måte.

Julie Nordpoll står for underholdningen. Nordpolls hovedinstrument er Bass, og i fjor tok hun en mastergrad i «Kunsten å være en syngende bassist». Utforsking og fordypning av samspillet mellom bass og vokal i solo setting.

Kvinnedagen har sin opprinnelse i USA. I 1909 protesterte det amerikanske sosialistpartiet mot dårlig lønn og elendige arbeidsdager. Ett år senere ble den første kvinnekonferansen arrangert i. Da deltok flere hundre kvinner fra 17 land. På talerstolen sto blant annet tyske Clara Zetkin. Hun foreslo da å stifte en internasjonal kvinnedag. Kvinnedagen lever fortsatt i beste velgående, selv om presidenten i landet der det startet, ikke først og fremst er kjent for sitt gode kvinnesyn. 

Statsforvalterten har godkjent budsjettet for Røros kommune. Budsjettet har vært oppe til lovlighetskontroll, på grunn av at Røros kommune står på ROBEK-listen. Den andre trønderske kommunen som havnet på ROBEK i fjor, Røyrvik kommune, har fått sitt budsjett underkjent.

Statsforvalteren i Trøndelag konkluderer med at vedtatt årsbudsjett for 2025 er i samsvar med kommuneloven. Årsbudsjett for 2025 har blitt til på lovlig måte, og vedtaket er truffet av rett myndighet. Statsforvalteren konkluderer med at kommunens årsbudsjett er i balanse og oppfyller kravene til realisme, og dermed er innholdsmessig lovlig

Statsforvalteren i Trøndelag godkjenner kommunestyrets vedtak om opptak av lån på inntil 30 millioner kroner til dekning av investeringer og lån til videre utlån på inntil 10 millioner kroner.

Bevilgningsoversiktene viser at det Røros kommune budsjetterer med et positivt netto driftsresultat på 6,528 millioner kroner i 2025. Videre budsjetteres det med bruk av bundne driftsfond på 3,472 millioner kroner og dekning av merforbruk fra 2023 på 10 millioner kroner. Dette gir balanse på bunnlinjen.

Låneopptak 2025

Statsforvalteren konkluderer med at tiltaksplanen markerer kommunestyrets ansvar for å ta eierskap til egne utfordringer og ta nødvendige grep for å få kommunen ut av den økonomiske ubalansen.

Røros kommune er invitert til å være med i et nytt nettverk i regi av KS om bærekraftig økonomi. Nettverket er både rettet mot kommuner i ROBEK og andre kommuner i økonomisk ubalanse, slik at de sammen kan få kompetansepåfyll og dele erfaringer fra hverandres arbeid. Nettverket skal blantannet gi økt kunnskap om økonomi- og budsjettprosessen, bidra til bedre planlegging og legge tilrette for omstillingsarbeid. Kommunen vil motta skjønnsmidler fra Statsforvalteren knyttet tildeltakelse i dette nettverket.

Kommunen har laget ei side på nett, som gir informasjon om utvikling og omstilling under ROBEK. Statsforvalteren mener denne siden er viktig for å sikre god kommunikasjon med innbyggerne, og at dette er et tiltak som også er et eksempel til etterfølgelse for andre kommuner.

Nå skal det undersøkes hvorfor folk velger å flytte til en fjellkommune. Et forskningsprosjekt med tittelen «Flyttemotiver, holdninger og verdier hos tilflyttere i fjellkommunene» starter om kort tid.

Det er Fjellnettverket , en sammenslutning mellom fylkeskommuner og kommuner i fjellområdet, som står bak dette. Trøndelag fylkeskommune og Røros kommune er med i fjellnettverket.

Fjellnettverket jobber for jobber for levende og livskraftige fjellbygder. Forskningen gjennomføres av Østlandsforskning ved Universitet i Innlandet. 

Varaordfører i Røros kommune, Christian Elgaaen fra SV sa i et intervju på TrønderRush på Radio Trøndelag at det som kommer fram, kan gi en pekepinn på hvilke argumenter en skal bruke for å øke tilflyttingen.

Under kan du høre hele intervjuet:

Etter 14 dager uten noen kontakt, har Rørosnytt fått et lydopptak med Nagga Hailemichael, som viser at han er i live. På lydopptaket forteller han om en dramatisk flukt fra Etiopia, der han ble forsøkt tatt av dage. Etter en dramatisk flukt har han kommet seg ut av landet, og han sitter nå i fengsel i et naboland.

Han skal være fengslet på grunn av at identitetspapirene Norge utstyrte ham mens da han ble dumpet i Addis Abeba, er vurdert som falske. På papirene står det at Nagga Halemichael er født i 1998, og har samme bostedsadresse som flyplassen.

Nagga Hailemichael ble sendt ut av Norge etter 23 år. Han livnærte seg i Norge som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. Nå sitter han fengslet uten gyldige identitetspapirer. Det er uklart hva som vil skje videre med ham. Under kan du høre Naggas hilsen fra fengselet, der han sitter nå.

Nagga Hailemichael ble uttransportert fra Trandum til Etiopia 28. januar. Like etter ankomst i Etiopias hovedstad Addis Abeba, ringte Nagga Hailemichael til Rørosnytt. Da ble det avtalt at han skulle ta kontakt hver dag. Siste gang Rørosnytt hørt fra ham var torsdag for en uke siden. Siden da har heller ikke noen i støttegruppa hatt kontakt med ham og bekymringen er stor for hva som kan ha skjedd med ham.

Det er ikke kjent om han er på flukt i Etiopia, om han er pågrepet, eller om noe har hendt med ham. I den siste samtalen med Rørosnytt fortalte Nagga Hailemichael at han var redd, og ikke hadde penger eller mat. Han hadde fått utlevert et ID-dokument fra norsk Politi. I følge Nagga står det på dokumentet at han har adresse flyplassen, og at han er født i 1998.

Han sa da at dokumentet var ubrukelig, fordi ingen har adresse på flyplassen, at det ikke finnes noen med hans navn i offisielle registre, og at alderen ikke er troverdig. Nagga Hailemichael sa ingenting om fluktplaner i samtalen med Rørosnytt.

Nagga Hilemichael er sønn av en sentral skikkelse i det kommunistiske regimet som ble styrtet i et militærkupp i 1991. Nagga Hailemichael flyktet ut i jungelen fra sitt hjem i Bahir Dar. Han ble vervet som barnesoldat, men rømte fra geriljagruppen, han var del av under en skuddveksling. Deretter startet en lang dramatisk flukt, som endte i Libya. 

Fra Libya rømte han i 2002, da det ble kjent at han var kristen. Da kom han seg til Norge, og han har bodd i Rørosregionen de siste 23 årene.

Han har livnært seg som selvstendig næringsdrivende og han har hatt griser på småbruket i Høsøien, som han har kjøpt og eier.