Utkastelsen tema under Arendalsuka

Under Arendalsuka legges det fram en rapport, om hvordan det gikk med Nagga Hailemichael og de andre etioperne som ble kastet ut av Norge etter å ha vært lenge i Norge. Rapporten, som er utarbeidet av Yemanenettverket, handler om asylsøkere fra Etiopia med endelig avslag som er tvangsreturnert etter mange år i Norge.

Lemma Desta skal tale om utsendelsen av Nagga Hailemichael under Arendalsuka.
Foto: Tore Østby

Alle asylsøkerne rapporten omhandler har levd lenge i Norge som papirløse flyktninger. Rapporten tar for seg hvordan livet var i Norge før utkastelsen, og hvordan det har gått etterpå. I februar/mars 2024 ble 21 etiopiske asylsøkere internert på Politiets utlendingsinternat på Trandum. De fleste som ble internert hadde vært i Norge i over 10 år eller lengre, en etiopier i 22 år. Blant disse var tre familiefedre med til sammen fem barn født i Norge. I 2024 ble 17 etiopiske asylsøkere med endelig avslag sendt ut av landet. Ifølge Politiets utlendingsenhet (PU) ble totalt 236 tidligere asylsøkere med endelig avslag returnert i 2024 .

Blant der som ble returnert er Samuel, spilte Gatefotball i Ålesund, 16 år i Norge. Alemayehu (Alex), musiker, 19 år i Norge. Dawit, 16 år i Norge. Daniel, 14 år i Norge. Ezana, far til Jerusalem 9 år, 22 år i Norge. Daniel, bussjåfør og far til tre barn, 16 år i Norge. Amha, 19 år i Norge. Mulalem, kom alene til Norge 15 år gammel, 16 år i Norge. Zerihun, stefar til en 16 år gammel gutt, 16 år i Norge. Shibeshi, 19 år i Norge. Sara, 20 år i Norge. Zinash, appellant i Heimdal kirke på Yemanedagen i 2023, 6 år i Norge. Nagga, bonde på Røros, 23 år i Norge.

Nagga Hailemichael ble pågrepet ved sitt hjem midt på natta 31. oktober 2024. Rørosnytt var i kontakt med Nagga Hailemichael etter at han kom fram til Etiopia. Han var da redd, blant annet på grunn av trusler han mottak fra etiopiske tjenestemenn, som avhørte ham i cellen på Trandum, før tvangsutsendelsen.

Etter noen dager mistet Rørosnytt kontakten med Nagga Hailemichael. Så, etter 14 dager uten noen kontakt, fikk Rørosnytt et lydopptak med Nagga Hailemichael, som viste at han var i live. På lydopptaket forteller han om en dramatisk flukt fra Etiopia, der han ble forsøkt tatt av dage. Han kom seg ut av landet, og til Kenya via Sudan. Han satt en periode fengslet, før han ble løslatt. Han lever nå som flyktning i Kenya, og drømmer om å få komme tilbake til gården sin i Høsøien i Røros kommune.

Nagga Hailemichael ble sendt ut av Norge etter 23 år. Han livnærte seg i Norge som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. Det er uklart hva som vil skje videre med ham. Naggas sak skal opp til ny behandling i UNE og i det norske rettssystemet. 

Nagga Hailemichael håper å få komme tilbake til livet som grisebonde i Høsøien i Røros kommune. Foto: Tore Østby

Lover raskere og bedre helsehjelp

Høyre går til valg på å raskere og bedre helsehjelp. Etter Covid ble helsekøene lange i Norge, og særlig i Midt-Norge. Det er satt inn tiltak, som har redusert helsekøene. I dag presenterte statsministerkandidat Erna Solberg flere tiltak for å sette fart på helsebehandling, ved hjelp av private aktører. Jordmor og stortingskandidat Trøndelag Høyre, Ingvill Dalseg, lover at Høyre vil redusere ventetider i helsevesenet gjennom flere konkrete tiltak, inkludert mer effektiv bruk av helsepersonell, bedre samarbeid med private aktører og nye pakkeforløp.

– Tenk deg at du blir syk og må vente i månedsvis på behandling, mens det står tomme operasjonssaler hos private aktører rett rundt hjørnet. Det er virkeligheten for mange av de 320.000 nordmennene som i dag mottar sykepenger eller arbeidsavklaringspenger. Og det mest paradoksale? Staten betaler gjerne for at folk går syke hjemme, men nekter å bruke ledig kapasitet hos private helseaktører som kunne fått dem friske og tilbake i jobb. Dette er ikke bare ulogisk, det er sløsing med både menneskeliv og samfunnets ressurser. Høyre vil endre dette fundamentalt.  Vårt løfte er krystallklart: Ingen skal stå lenge i kø når hjelpen finnes. Når ventetiden i det offentlige er for lang, skal vi kjøpe behandling fra private aktører. De offentlige sykehusene skal fortsatt være bærebjelken, men ideologi skal ikke stå i veien for å få folk friske, sier Ingvill Dalsegg til Rørosnytt.

Dette er Høyres konkrete løsninger:

  • Etablere hurtigspor for pasienter som skal tilbake i jobb
  • Øke bruken av private behandlingsplasser
  • Opprette 100 nye rusdøgnplasser
  • Heve aldersgrensen i psykisk helsevern for unge til 25 år
  • Kutte byråkrati og gi mer tid til pasientene 

– Høyre mener helsepersonell skal bruke mer tid på pasienter ved å redusere én arbeidsdag fra administrasjon til direkte pasientarbeid. Vi vil forsterket helsefellesskap mellom kommuner og sykehus for mer sammenhengende behandling. Bedre hjelp for rus og psykisk helse er en hjertesak – vi skal sikre 100 nye døgnplasser for ruspasienter i løpet av 100 dager. Vi skal gjeninnføre fritt behandlingsvalg for å gi makten tilbake til pasientene, sier Ingvill Dalseg

Dalseg legger fram en kontret liste med lovnaders:

– Omfordele én arbeidsdag fra administrasjon til pasientrettet arbeid

– Innføre pakkeforløp for muskel- og skjelettlidelser

– Etablere hurtigspor for behandling med bruk av private aktører

– Opprette 100 nye døgnplasser for ruspasienter

– Fjerne taket på behandlingslengde for ruspasienter

– Gjeninnføre Fritt behandlingsvalg

– Innføre Rask psykisk helsehjelp i alle kommuner

– Øke kapasiteten i døgn- og dagbehandling for psykisk syke

– Styrke samarbeidet mellom kommuner og sykehus gjennom forsterket helsefellesskap

God dag for Støre på Røros

Statsminister Jonas Gahr Støre fikk en fin ettermiddag på Røros i går. Først møtte han Eldenfamilien ved Slegghaugene og delte ut kake. Så var det folkemøte i bakgården på Kaffestuggu, der det var veldig mye folk som applauderte nesten alt han sa.

Med på folkemøtet var også Stortingskandidat Isak V. Busch, som Støre gjerne vil ha inn på Stortinget. Isak V Busch er på tredjeplass på Arbeiderpartiet Stortingsliste i Sør Trøndelag, og på meningsmålingene de siste fire månedene har han vært inne på trygg plass.

Innimellom de hyggelige opplevelsene på Røros ville riksmedia snakke med statsministeren om Trumps verden.

Jonas Gahr Støre intervjuet av Tore Østby

Statsministeren på spelplassen

I kveld dukket statsminister Jonas Gahr Støre opp til et kakeselskap i lavvoen på spelplassen. Det har blitt en tradisjon at ordføreren inviterer Eldenfamilien på kakefest. I år er ordfører Isak V. Busch stortingskandidat, og statsminister Jonas Gahr Støre ble med på kakefesten.

I kveld er det folkemøte med Gahr Støre og Busch i Kaffestuggugården. Det har vært en trend for de siste statsministrene i Norge å komme på Rørosbesøk. Jens Stoltenberg og Erna Solberg tok flere turer til Røros i sine statsministerperioder. Jonas Gahr Støre var på Rørosmartnan det året han ble statsministerkandidat, og i fjor åpnet Jonas Gahr Støre Rørosmartnan.

Eldenfamilien satte stor pris på å få statsministeren på besøk. Uansett hva man måtte stemme, er det stas å få en sittende statsminister på besøk.

Kakefest med statsminister Jonas Gahr Støre. Foto: Tore Østby

Velfortjent utmerkelse ved Galåvolden Gård

I dag kom landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen til Galåvolden Gård for å dele ut Spesialitetsmerket for Galåvolden gårds to nye desserter i «Bevart» -serien. Både Bevart Festkaramell og Bevart Sitrondrøm fikk merket. Prisen deles ut til lokalprodusert mat og drikke som skiller seg ut i sin kategori. Dessertene fikk merket fordi produktene er satt sammen av overproduksjon av annen lokalmat og er et samarbeidsprosjekt mellom flere lokale produsenter for å minske svinn. Som Ingulf Galåen sa, er det snart ikke nok plass på veggen til å motta flere diplomer, priser eller utmerkelser. Dette er heller ikke første gangen ett av produktene til Galåvolden Gård har fått denne utmerkelsen. Dette er ikke første gang Galåvolden Gård har hatt besøk av landbruksministeren og har tidligere hatt besøk av både Bjarne Håkon Hansen og Sandra Borch.

Politikerbesøk på Frivilligsentralen

I dag fikk Marianne Magga i Frivilligsentralen på Røros politikerbesøk. Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken og første vara til Stortinget Hilde Danielsen kom innom. Politikerne fikk informasjon om virksomheten ved frivilligsentralen, og klare signaler om å heve statstilskuddet.

Siden tilskuddet til Frivilligsentraler kom, har beløpet ikke økt. Siden det er etablert mange flere frivilligsentraler de siste årene, har beløpet hver frivilligsentral får, gått ned.

Tre rørosinger til tinget

Det kan assosieres med et eventyr og tre bukker, men det er virkelighet. Etter årtier uten representasjon på øverste hold, er Røros i ferd med å markere seg skikkelig. Tre politikere fra Røros skal ikke til seters for å gjøre seg fete, men de kjemper om hver sin plass på Stortinget. Trollet i dette bildet er velgerne, og i motsetning til trollet i eventyret er det de som bestemmer.

I inneværende periode er Hilde Danielsen første vara til stortinget, og hun har ved flere anledninger møtt som vara for Lars Haltbrekken.

Nå står hun igjen på andreplass på SVs liste i Sør-Trøndelag. Ordfører Isak V. Busch står på tredjeplass på Arbeiderpartiets liste, og Guri Heggem står på tredjeplass på Senterpartiets liste.

Hilde Danielsen forteller om et interessant år, som gir mersmak.

Hilde Danielsen intervjuet av Tore Øatby

Som ordfører i Røros har Isak V. Busch sett hvor viktig det er for Røros å ha folk i sentrale posisjoner i politikken.

Isak V. Busch intervjuet av Tore Østby

På tredjeplass på Senterpartiet står Guri Heggem. Hun gleder seg til et spennende valg, og heier også på sine lokale konkurrenter.

Guri Heggem intervjuet av Tore Østby

Slik kan det komme tre Rørosinger på tinget

Slik meningsmålingene er nå, skal mye klaffe for at alle de tre kandidatene kommer på Stortinget. Best an i følge meningsmålingene ligger Isak V. Busch. Han er inne med relativt klar margin om stillingen holder seg til valget. I meningsmålingene er SV inne med en representant. Står det seg til valget, blir Hilde Danielsen igjen første vara til stortinget. Senterpartiet kriger med Rødt om den siste plassen til Stortinget fra Sør-Trøndelag nå. Får Senterpartiet inn en representant, blir Guri Heggem andre vara til Stortinget.

Fast representasjon på alle de tre kandidatene fra Røros avhenger mest sannsynlig av en rødgrønn valgseier, og at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet danner en flertallsregjering.

Da vil Isak V. Busch være inne om Arbeiderpartiet får tre eller flere representanter, eller en av de to før ham på lista blir minister eller statssekretær. Når en stortingsrepresentant blir minister eller statssekretær, trer vedkommende ut av Stortinget og inn i rollen som statsråd eller statsrådens stedfortreder i et departement. Guri Heggem går inn som fast representant om begge de to før henne får regjeringsoppgaver, og Hilde Danielsen får fast plass om Lars Haltbrekken blir minister eller statssekretær. Blir Lars Haltbrekken minister, vil Christian Elgaaen også være en favoritt til å bli statssekretær for ham.

De siste meningsmålingene tyder på at Isak V. Busch kommer inn på fast plass, Hilde Danielsen blir første vara, og Guri Heggem blir andre vara til Stortinget. Det er enda lenge til valget, og mye kan skje.

Håper mange vil gjøre som Røros

Røros kommunestyre har vedtatt at kommunen skal unngå å handle varer og tjenester fra Israel eller Russland. Dette skjedde etter et forslag fra den uavhengige representanten Stein Petter Haugen. Han fikk med seg SV og Rødt på en boikott mot Israel. I debatten foreslo Arbeiderpartiet at en slik boikott også skal omfatte Russland. Dermed vedtok kommunestyret at Røros kommune ikke skal handle varer og tjenester fra Israel og Russland så langt det lar seg gjøre. 

Nå håper Stein Petter Haugen flere andre kommune følger Røros sitt eksempel.

Stein Petter Haugen intervjuet av Tore Østby

Forsterket tro på elektrifisering

Førstekandidat til Stortinget, Lars Haltbrekken, har i sin tid i rikspolitikken argumentert for elektrifisering av Rørosbanen. Så langt har dette ikke gitt resultater, men nå øyner Haltbrekken nye muligheter i kommende fireårsperiode.

Lars Haltbrekken intervjuet av Tore Østby

Rørosbanen var i sin tid førstevalget da det skulle bygges jernbane mellom Oslo og Trondheim. Banen sto ferdig i 1877. Dette var det korteste alternativet, og med et terreng det var lett å bygge jernbane i. 

Dovrebanen ble opprinnelig ikke bygd som en alternativ jernbane mellom Trondheim og Oslo, men for å knytte nye steder til jernbanen. Utbyggingen skjedde derfor etappevis. I 1921 ble banen offisielt åpnet i et arrangement på Oppdal.

 Rørosbanen er 382 kilometer lang fra Hamar til Støren. På den samme strekningen er Dovrebanen 434 kilometer. Energiøkonomisk betyr det enda mer at det er stor forskjell i antall høydemeter. Rørosbanens høyeste punkt på Rugldalen ligger 670 meter over havet. Det er nesten 350 meter lavere enn Dovrebanens høyeste ved Hjerkinn.

Etter elektrifisering av Dovrebanen vedtatt på Stortinget i 1962 og ferdigstilt i 1970, har den lengste og bratteste jernbanen mellom Oslo og Trondheim vært den travleste. Det gjelder både passasjertrafikk og gods. De siste årene har Dovrebanen vært stengt en rekke ganger på grunn av ras og flom. Da har all godstrafikk gått på Rørosbanen. 

Ny behandling av Naggas sak

Nagga Hailemichaels sønad om politisk asyl i Norge skal opp til ny behandling både i UNE og i rettssystemet. Det er opprettet et Vippsnummer, vipps nr 6318RE, for å skaffe inntekter til saksomkostninger. Det er avdekket store feil i Naggas første asylintervjuet, som blant skyldes at det ble benyttet en tolk som ikke forsto Naggas språk.

En viktig årsak til at Nagga Hailemichael ikke har fått opphold er at det ikke er samsvar mellom det første intervjuet, og det Nagga har forklart senere. Når det viser seg at dette kan skyldes at tolken ikke forsto hva som ble sagt, stiller det Nagga Hailemichaels troverdighet i et nytt lys.

Det er også funnet bevis på at noe av det Nagga ikke ble trodd på, stemmer.

Nagga befinner seg nå i Kenya, etter å ha rømt fra Etiopia for andre gang. Denne gangen skjedde det etter at han ble truet og mishandlet. Nagga Hailemichale kom til Norge for 23 år siden, etter å ha vært på flukt siden 1991.