Politikk

Leserinnlegg av Ask Ibsen Lindal, Hanne Feragen og Nora Selnæs

I lokalvalgkampen i 2019 sa ordførerkandidat Busch i Arbeidets rett 16.05.2019 at han er positiv til utprøving av skuterleder. På denne tiden var det stor motstand mot skuterleder på Røros, og sentrale folk i Røros Ap tok til motmæle mot Busch i leserinnlegget «Arbeiderpartiet bør si nei til snøskuterled» i Fjell-ljom 05.09.2019.

Deretter uttalte Busch at det var umulig å ta standpunkt til skuterleder før det forelå et konkret forslag for kommuneledelsen. Dette var en gjennomsiktig bortforklaring på at det var stor uenighet internt i Ap.

Nå sier altså Busch det motsatte av i 2019; at Røros Ap må foreta en grundig prinsippdiskusjon i forkant av at eventuelle konkrete forslag foreligger kommuneledelsen.

Alle politiske partier på Røros unntatt Arbeiderpartiet og Senterpartiet klarte å ta et gjennomtenkt og prinsipielt standpunkt til snøskutersaken i lokalvalgkampen i 2019, slik at velgerne kunne slippe valglistene ned i urnen basert på et informert valg. Røros Ap har store ressurser som det største partiet på Røros, så det er kritikkverdig at de ikke ga velgerne et løfte om hva de kunne forvente etter valget i 2019.

Det er på høy tid at Arbeiderpartiet tar en avgjørelse i spørsmålet om fornøyelseskjøring med snøskuter og lytter til den store motstanden mot skuterleder på Røros. 

Å etablere skuterleder er ikke forenlig med kommunale planer om bærekraft og reiselivets ønske om å kunne markedsføre stille natur. Røros trenger ikke at de fine nærområdene blir forstyrret av støy og forurensing. 

På MDGs landsmøte i slutten av mars skal nytt partiprogram vedtas, og det foreslås å stramme inn regelverk og praksis med å tillate motorferdsel i naturen, også for nyttekjøring. Dette forslaget støtter vi helhjertet. Vi ønsker minimalt med naturinngrep og forstyrrelser i naturen, og den mest nødvendige nyttebruken må forbeholdes de som trenger den i arbeid, slik som reindrifta.

Vilt dyreliv fortrenges fra alle kanter; skogshogst, utbygging av hyttefelt, kjøpesenter og enormt kostbare veiprosjekter som øker klimagassutslippene. Fornøyelseskjøring med snøskuter og vannskuter bryter opp dyretrekk og revir ytterligere slik at dyrearter dør ut i alarmerende hastighet.

Ferdselen til fots på naturstier har økt kraftig under pandemien, og tilretteleggingen i fjellet øker i takt med den. Vi må være oppvakte og varsomme, og la naturen være i fred innenfor det minimale arealet som er igjen av inngrepsfri natur. 

Ask Ibsen Lindal, førstekandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag 

Hanne Feragen, leder i MDG Røros 

Nora Selnæs, ungdomskandidat til stortingsvalget for Sør-Trøndelag

Leserinnlegg av Kjell Magnus Krog

Byggeklare boligtomter har vært en stadig tilbakevendende utfordring i Røros kommune.

Nå har kommunen initiert ekspropriasjon av tomter i Gjøsvika. Fra Høyres side er ekspropriasjon et virkemiddel som bør brukes ytterst sjeldent. Det er en inngripen i råderett over egen eiendom som Høyre prinsipielt er imot.

Det spesielle i dette tilfellet er en grunnleggende mangel på dialog. Så fremmer Røros kommune varsel om ekspropriasjon nærmest på vegne av Røros Tomteselskap AS, som kommunen eier 60% sammen med RørosBanken (40%). 

Dette skjer samtidig med at det nå er andre områder hvor private eiere vil regulere og legge ut tomter. Jeg vil blant annet peke på områder mot Gullikstad/Orvos og områder i Vola, som vil egne seg ypperlig, og som vil dekke behovet for boligbygging i overskuelig framtid med den etterspørsel etter tomter det har vært de siste år.

For å tiltrekke oss nye innbyggere og arbeidsplasser er bolyst et begrep som pekes på som viktig, og som innebærer et variert tilbud av boenheter; eneboliger og leiligheter. 

Barnehage

Boligbygging i nevnte områder tilsier også at en ny barnehage bør legges i disse områder. 

Røroskommune har behov for, og har vedtatt bygging av ny(e) barnehage(er). Av ulike grunner, men spesielt planprosesser har dette tatt tid. Nå har det kommet et innspill om bygging på/ved Verket, som Røros kommune synes å ha funnet svært interessant

Etter min mening er dette en dårlig ide. 

Verket, eid av Røros kommune 73%, Røros Vekst AS 19%, Ren Røros AS 5% og Coop Midt Norge SA 2% skal, etter min mening ikke være en kommersiell aktør som skal bygge og leie ut barnehage til Røros kommune.  Jeg har trodd at Gymbygget, senere Verket, var bygget for å huse idrettslige aktiviteter. Det underbygges i vedtektene hvor det står»… utvikle, bygge og eie et kombinasjonsbygg i hovedsak for et mangfold av idrettsaktiviteter. Sekundært, og unntaksvis, kan eiendommen benyttes til ulike næringslivsarrangementer».

Jeg må minne om at bassenget som var i Gymbygget er nedstengt, og at alle unger i Røros kommune blir fraktet til Os for å få pålagt svømmeundervisning, jfr Læreplan-97 og kompetansemål.

Å få på plass et nytt og moderne svømmeanlegg må være Verkets prioritet framfor barnehageutbygging.

De trafikale forhold i området diskuteres til stadighet (skole, barnehage, industri (Flokk og Kjellmark), og er langt fra optimale. Nå har man en mulighet til å trekke barnehagetrafikken ut av området. Ikke la den gå ifra oss.

Hvilke andre områder for bygging av ny barnehage jobbes det med nå? For meg synes det slik at når det nå har dukket opp et alternativ, hopper kommunen på det nærmest uten å tenke konsekvenser og alternativer. Vi vet også at det er billigere å bygge og drifte en stor barnehage i stedet for to mindre. Administrasjonen i kommunen har under budsjettbehandlingen presisert at det da fremdeles var mulig å tenke en stor barnehage. 

Jeg mener at dette må være riktig ut fra kommunens anstrengte økonomi. 

Jeg er imidlertid redd for at det blir argumentert med at nye forslag nå hindrer framdrift og utsetter bygging. Det er meget mulig, men det er viktigere at vi tar de riktige beslutninger mht beliggenhet, økonomi og hva som vi tror vil være riktig på lang sikt. 

Oppsummert:

• Stopp ekspropriasjon av arealer i Gjøsvika
• Legg til rette for boliger i Vola
• Bygg en stor barnehage i stedet for to mindre
• Bygg barnehage i Vola
• Planlegg svømmehall ved Verket

Tenk helhet og fram i tid!

Kjell Magnus Krog

Kommunestyrerepresentant Røros Høyre

Leserinnlegg av Jakob H. Tidemann

Deltidsarbeid rammer økonomisk og det går utover den enkeltes frihet. Et viktig prinsipp for AUF i Trøndelag er muligheten til å leve frie liv. Det gjør du ikke dersom du er nødt til å sette livet ditt på vent fordi du må jakte ekstravakter for å få endene til å møtes.

Det er en kjensgjerning at det er flest kvinner som jobber deltid. Bare i Trøndelag jobber over dobbelt så mange kvinner som menn deltid. I anledning kvinnedagen ønsker derfor AUF i Trøndelag å løfte viktigheten av at trønderske kommuner prioriterer arbeidet med å få flere inn i hele, faste stillinger. Heltid er en av de viktigste sakene for Arbeiderpartiet i forkant av valget i høst og det er en viktig sak for oss i AUF.

I Røros kommune jobber 47,9% av kvinnelige arbeidstakere deltid, i alle sektorer. Med andre ord har vi en stor jobb foran oss når det gjelder å få flere kvinner inn i hele, faste stillinger.

Å prioritere hele, faste stillinger er også et økonomisk spørsmål for kommunene. Helst skulle vi sett at dagens regjering gjorde mer for å få flere, og da særlig kvinner, inn i 100% fast stilling. Det gjør de ikke. Derfor trenger vi en ny Arbeiderpartiledet-regjering i høst.

Vi har forståelse for at ikke alle ønsker å jobbe i 100% stilling. Dessverre er det slik at deltid avler deltid, slik at en 80% stilling for noen vil bety 20% stilling for noen andre. Røros AUF håper derfor at Røros kommune går gjennom hvilke faktorer som bidrar til at enkelte ønsker å jobbe i deltidsstillinger. I tillegg oppfordres kommunen til å se på muligheten for å slå sammen mindre stillingsprosenter, slik at de som ønsker det på sikt kan få tilbud om 100% fast ansettelse.

Jakob H. Tidemann 

Leder, Røros AUF og Fylkesstyremedlem, Trøndelag AUF

Leserinnlegg av Malin Østby

8. Mars er en viktig dag for meg, og mange kvinner og menn på Røros, i Norge, og over hele verden. Ikke bare fordi jeg er en jente er dagen viktig for meg men for å støtte opp de tøffe, sterke og modige kvinnene og mennene som har kjempet for at de selv og de neste generasjonene skal ha en lik framtid, ha de samme mulighetene, og et bedre liv uavhengig av kjønn. Det at kvinner i Norge i dag kan stemme, få bra utdanning og få bedre lønn har vi dem å takke. Nei vi er ikke helt i mål, men det er derfor vi må fortsette å markere den dagen her, minne hverandre på hvor viktig Kvinnedagen er, hvor viktig feminisme er. 

Selv om samfunnet vårt har forandret seg, er det kvinner over hele verden i dag som blir undertrykt, nektet å stemme, nektet å kjøre bil, nektet utdanning, nektet å ta abort, nektet å være sammen med dem den elsker, sett ned på i alle sammenhenger og slengt skjellsord etter seg. Det er land kvinner har levd sånn i generasjon etter generasjon, det er kvinner som lever i et bedre samfunn som Norge, men selv de beste landene med de beste rettighetene er ikke perfekt. Jeg ser det som viktig å huske hvor mye kvinner har vært igjennom bare for å stemme, gå på skole, bestemme sin egen fremtid og bestemme over sin egen kropp. 

Feminisme handler om at kvinner og menn skal stå helt likt uansett hva. Uten hadde samfunnet falt sammen. Norge og verden trenger både kvinners og menns kompetanse for å nå målene våre. Jeg vet at AUF vil kjempe til vi har krysset målstreken men flere må også kjempe. Akkurat derfor burde Røros kommune være med på å markere Kvinnedagen, ved å heise opp flagget markerer vi stolthet og viktigheten bak denne dagen.

Det er altfor mange forskjeller i mellom kvinner og menn fortsatt den dag i dag. Den du er skal ikke påvirke fremtiden din. Selv om du ikke ble det “rette” kjønnet skal du kunne få den utdanninga du vil, den jobben du vil, kunne elske hvem du vil og leve som du vil.

Det er liten tid vi har for å redde kloden vår og for å finne nye og bra løsninger på problemet. Samtidig må vi passe på så alle skoler har de beste tilbudene. Arbeidsplassen har bra arbeidsforhold, og at vi får skapt nye grønne arbeidsplasser. Vi må fortsette å være aktive i internasjonal politikk så hele verden kommer i bedre balanse. Vi er bare mennesker. Vi er ulike, men fortsatt så utrolig like. Vi må stå sammen for å beholde det vi har, men også gjøre samfunnet og menneskers liv enda bedre og mer likestilt.

Jeg vil anbefale alle, alle kommuner å flagge 8. mars, på den måten kan vi vise andre kommuner og fylker at dette her er viktig for oss, og påvirke land der kvinner fortsatt ikke kan stemme og ha samme rettigheter som menn. Der arbeidsforhold er dårlig, og der ikke mange barn får utdanning. Vi må vise alle som har kjempet for kvinners rettigheter, men også vise at de opp igjennom tidene ikke har kjempet forgjeves. Vi må vise at vi vil fortsette kampen. 

I noen land kunne jeg kanskje ikke skrevet dette innlegget. Fordi jeg er født jente. Jeg kunne vært født i et land der kvinner ikke har lov til å ha meninger, et land der kvinner ikke får lov til å kjøre bil. Et land der jeg ikke får bestemme over min egen kropp, et land der jeg ikke har tilgang til bind og tamponger. Men jeg vant lotteriet, jeg ble født i Norge, jeg har lov til å bruke stemmen min og det er nettopp det jeg gjør.

Som en stolt AUF-er og feminist vil jeg at vi skal flagge den 8. mars, som de gjør i Trondheim, Tyskland, Russland og mange andre byer og land. Det er faktisk et fåtall av land i norden som flagger på Kvinnedagen, som Sverige og Finland. Vi kan bli en inspirasjon hvis vi flagger 8. mars også her i Norge, også her på Røros. 

Kvinnedagen burde markeres mer tydelig og læres mer om på skolen, og ikke minst flagges for hvert eneste år for at vi ikke skal glemme. Den 8. mars er ikke bare en hvilken som helst dag, det er Kvinnedagen. En viktig dag for meg, deg og mange flere over hele verden. Så la oss flagge for feminismen, for de kvinnene som blir undertrykt, og ikke får bestemme over sitt eget liv, sin egen kropp. La oss vise at vi bryr oss, og står på deres side. Vise at vi ikke vil gi oss før kampen er vunnet. La oss innføre bare en flaggdag til, la oss flagge på Kvinnedagen! 

Malin Østby, styremedlem i Røros AUF 

Til orientering: Malin Østby er datter av Tove og Tore Østby i Rørosnytt.

Pressemelding fra Trøndelag SV

Trøndelag SV skal redusere forskjeller og kutte klimautslipp med nye arbeidsplasser som virkemiddel.

Trøndelag SV løfter fram ny og framtidsrettet utvikling i industrien som et viktig mål for at man skal komme seg ut av miljø- og klimakrisa. Partiet som hadde årsmøte lørdag går inn for en kraftfull satsing på og videreutvikling av kompetansen som allerede er i Trøndelag, blant annet med batteriproduksjon og offshore strømproduksjon.

Det er også et samlet og kampklart Trøndelag SV som forbereder seg på en tøff valgkamp. Årsmøtet gjenvalgte hele det sittende styret, et styre som allerede er godt i gang med forberedelsene til årets valgkamp i valgkretsene Nord- og Sør-Trøndelag.

Ottar Michelsen, Trondheim, ble gjenvalgt som leder.

«Vi skulle gjerne hatt muligheten til å samle hele fylkeslaget fysisk, men for oss var det viktigste å sikre partidemokratiet og at vi går godt forberedt inn i valgåret. Det var derfor aldri noe alternativ å utsette årsmøtet, men jeg håper det er første og siste gang vi har fylkesårsmøtet digitalt,» forteller Michelsen.

Framgang i en utfordrende tid

«Det blir en viktig jobb framover å mobilisere medlemmer og velgere. Selv om 2020 har vært et krevende år, så har vi i SV greid å styrke aktiviteten og bygge nettverk. Det er stadig flere som ser at vi trenger både en offensiv miljøpolitikk og en aktiv fordelingspolitikk og ikke minst – at disse henger sammen,» sier Ottar Michelsen, som forteller at partiet går til valg for «å redusere forskjellene og kutte klimautslipp».

Programmet for neste stortingsperiode blir vedtatt på landsmøtet i april, men fylkesårsmøtet vedtok flere uttalelser med tanke på årets valgkamp.

Viktig å styrke kommuneøkonomien

I tillegg til at fylkespartiet mener det er svært viktig å satse på norsk industri og arbeidsplasser, går Trøndelag SV til valg på å kreve en styrking av kommuneøkonomien.

«Det er kommunene som står i første linje for å sikre velferden i Norge og særlig nå, under den pågående pandemien, ser vi hvor viktig dette er,» påpeker SV-leder Ottar Michelsen.

«Kommunen må gis muligheten til å hjelpe til de som trenger ekstra bistand, til å støtte og stimulere idrett og kultur, til å sikre all nødvendig infrastruktur og for å sikre god og kompetent bemanning i alle tjenestene. Med dagens regjering ser vi at flere kommuner blir tvunget til å kutte i sine tjenester.»

Kultur viktig i korona-kampen

Trøndelag SVs førstekandidat i Nord-Trøndelag krets Siv Furnes la vekt på at Trøndelag SV skal være med å sikre et levende og variert kulturliv i fylket.

«Helseundersøkelser som HUNT4 har påvist at kulturdeltakelse og kulturopplevelser forlenger livet til folk og gir bedre livskvalitet. Vi må derfor sikre at kulturlivet overlever dagens strenge smitteverntiltak. Det betyr at vi trenger gode og forutsigbare kompensasjonsordninger.»

Miljøteknologi skal redde framtida

SV er og blir miljøpartiet og 1. kandidat for valgkrets Sør-Trøndelag Lars Haltbrekken var særdeles tydelig om viktigheten av en «grønn ny deal» for landet. «Trøndelag kan miste arbeidsplasser om vi ikke sørger for å starte omstillingen nå. Trøndelag bør og kan bli sentrum for en grønn framtid med utvikling av miljøteknologi, som ikke bare kutter utslippene i Norge, men som også kan gi oss arbeidsplasser og eksportinntekter,» mener Haltbrekken.

Sammen med Ottar Michelsen, ble Ellen Samuelsen, Steinkjer gjenvalgt som nestleder. De øvrige styremedlemmer som ble gjenvalgt er Tore Aasheim, Oppdal, Astrid Kjelsnes, Trondheim, Victoria Skjønhaug, Levanger, Øyvind Næss, Ørland, Gudrun Lidal, Stjørdal og Kåre Aalberg, Namsos.

Fylkesårsmøtet ble avholdt digitalt med 110 delegater.

Leserinnlegg av Stein Petter Haugen

Nå som kuldegradene har festet sitt grep om landet vårt og Røros. Når gradestokken viser 30 minus og vell så det er det ikke bare kulda som svir. Det kan fort strømregningen din og min også gjøre når den ankommer i posten. 

I 2018 vedtok et flertall i stortinget og gå inn i ACER og EU sin tredje energipakke. Resultatet av det begynner vi nå og se konturene av. På mandag denne uken var bla strømprisen i Oslo på over 2 kr kWh time. Nå skal ikke jeg påstå at ACER er hele grunnen til høy strømpris. Det skyldes nok også lave temperaturer kombinert med lavere kraftproduksjon pga lite nedbør. Noe som fører til at da må vi importere mere strøm fra Europa.

Men hva er ACER og hva betyr det tenker du kanskje?

ACER er EUs eget energiunion og de har til formål og skape lik strømpris over hele Europa. Dette gjøres ved at lager et felles europeisk nett for både gass og strøm der nasjonale hensyn ikke skal vektlegges og hensyntas. Dermed vil Norge få Europeiske strømpriser.

 ACER har vi fått som et resultat av at vi er med i EØS. En avtale som jeg gjerne skulle sett hadde vært erstatte med en annen og mindre forpliktende avtale. En avtale der vi er forpliktet uten og ha noe påvirkningskraft er etter mitt skjønn en dårlig avtale.

Det som skiller Norge fra resten av Europa er at vi har hatt en lav strømpris sammenlignet med resten av Europa. Hvis vi sammenligner Norge med et land som Italia hadde Norge i 2020 en strømpris på 34,2 øre per kWh, mens Italia hadde 61,7 kWh øre. Det er en prisforskjell på 80%. Man trenger ikke å være synsk for å skjønne at det har en påvirkning på folks økonomi og strømregning.

Det som har vært en styrke ved Norge er at vi har bygget landet vårt og vår industri på Norsk kraftproduksjon og hatt kontroll over vår egen strømpris. Dette har gjort at vi kunne hatt en velfungerende og god industri og hatt mulighet til å ha vår egen pris på strøm. Ved å si ja til ACER og og EUs tredje energipakke har vi gitt avgitt suverenitet over energipolitikken vår til EU. Dessverre er ikke målet til EU at resten av Europa skal ned på norsk nivå når det gjelder strømpriser.

Så hva er så konsekvensen av skyhøye priser. Konsekvensen er at folk ikke har råd til og holde sin bolig varm i kulda og blir sittende og fryse. Ikke alle er like privilegerte at de har vedovn og kan holde boligen varm. Industrien blir lidende da det er mye kraftkrevende industri i Norge. Hjørnesteinsbedrifter i mange små lokalsamfunn som er prisgitt lave strømpriser for å kunne holde hjulene i gang.  Folk som sliter med å betale strømregningen sin. 

Senterpartiet var mot ACER og EUs tredje energipakke da det ble stemt igjennom i stortinget og vil fortsatt i fremtiden være skeptisk og i mot EU. Vi mener vi må bruke vår kraftproduksjon og styringen over vår egen energipolitikk til å beholde lave og forutsigbare strømpriser. Folk og industrien er helt avhengig av lave og forutsigbare strømpriser. Dette siste folk trenger nå etter permitteringer og bedrifter som har opplevd svikt i inntekter som følger av covid-19 er skyhøye strømpriser. Senterpartiet ønsker å kutte el-avgiften slik at vi fortsatt er sikret at vi har lav strømpris også når kulda er som på det verste. Vi vil også ha slutt på at det etableres flere utenlandskabler  som NorthConnect som har til formål og eksportere strøm ut av Norge. Strøm som vi kunne brukt til husholdninger og industri i Norge for å holdt strømprisene nede

Stein Petter Haugen

Leder Røros Senterparti