I årets første maimarkering på Røros var det to nye grupper som markerte seg. Denne gangen var Røros Bonde- og Småbrukarlag invitert til å holde appell på Nilsenhjørnet, og de markerte seg også med deltakelse i toget. Amnesty International holt ingen taler og appeller, men de var godt synlige i toget i sine gule T-sjorter. Amnesty samlet også mange bak sin parole i toget.
Årets første mai er spesiell for LO. I år har Landsorganisasjonen 125-årsjubileum. Flere steder i fylket ble dagen markert ekstra, og LOs folk var populære hovedtalere. Første nestleder i Handel og kontor Elisabeth Sundset fra Nardo i Trondheim holdt hovedtalen på første maifesten på Røros i dag.
Hun tok for seg arbeiderbevegelsens viktigste kampsaker nå, som mye handler om lønnsoppgjør og arbeidstid. Hun roste Regjeringen for å ha gjort mange gode grep, som hun mente burde trekkes fram oftere og tydeligere. Elisabeth Sundset var også opptatt av jubileumsåret.
I år var det Jakob Dille som sto for ungdommens tale på første mai på Røros. Han representerer Sosialistisk Ungdom. Jakob Dille ønsker seg samling for å snu høyrevingen som går over landet. Her kan du lese Jakob Dilles appell.
Kjære arbeiderfolk!
I dag feire vi arbeidernes dag som så mange gang før, og i dag står vi her for samme grunn som før. Arbeidernes rettigheter e ikke nåe ta for gitt. At dem ansatte innen helsesektoren ska få god lønn og gode pensjonsordninga, at vi ska ha hele faste stillinga, en trygg forutsigbar hverdag og framtid, at vi ska ha rett te å streike når dem på toppen ikke følge opp det vi har krav på.
Nei det e itj nåe å ta ferr gitt. For som vi såg ved fjorårets valg, så e det en Høyrebølge over hele landet, ja hele Europa. Vi trøng faktisk itj lenger enn te våre naboland som Finland og Sverige for å finne en høyrestyrt regjering. Å når det e en Høyrebølge i landet, når Høyre, FRP og resten av partian på høyresida veks, og bli større ja, da e samholdet, fellesskapet, og samling på Venstresida viktigar enn før.
For ja det gjelds mer enn før, ferr hvis samholdet rakne å dør, ja da vente fiender nok, som vil splitte vår flokk. Det neste året e det faktisk viktig å samle venstresida i norsk politikk. Vi må styrke det offentlige, sikre gode lønns og pensjonsvilkår, vi må sikre hele faste stillinga og stille opp også for dem som har minst!
Vi må ta arbeiderkampen, og kampen for folk flest. Fordi je vet faktisk itj ke en regjering e godt ferr dersom den itj ska hjelpe dem svakeste i samfunnet. Dem rikeste klare seg da godt nok. Je tru itj dem på Høyreside e helt enig, men det ska det norske folk vetta, at vi på venstresida, vi i arbeiderklassen ska ikke glømme, vi ska huske historien, vi ska vårrå takknemlig ferr at det va netopp Arbeiderklassen som leda landet her gjennom dem harde etterkrigsåra og bygde landet bit for bit, med viktige reforma, lova og bygde et land vi e stolt av.
For det e netopp Arbeiderklassens prinsipp og verdia vårt samfunn e bygd opp på, som gjør at vi kan si at vi e så utrolig privilegert som får lov te å bo her. Å no må arbeiderklassen samles, vi må styrke fellesskapet, styrke samholdet og fremme alt det fantastiske med arbeiderklassen. Dagen her e viktigar enn før, og je sjer fram te å vise Høyresida at vi på Venstresida, vi har ikke glømt, å vi står sammen. Å husk det kjære arbeidsfolk.
Første mai på Røros foregikk i et klima vi ikke er vant til så tidlig på året i Røros. På dagen var det mange som holdt appeller og taler, og en av dem var Stig Arvid Leinum fra Rødt.
Her kan du lese hans appell, som ble holdt på Nilsenhjørnet i dag:
Gratulerer med dagen!
Takk for invitasjonen til å holde en appell i dag. Dagen for arbeideren, de som holder samfunnet oppe!
Vi må ikke glemme hva som har blitt ofret for å få denne dagen, klassekamp igjennom århundrer. En kamp vi aldri må gi oss på. Heltene ifra Covid-tiden er glemt. De som ble hedret av statsministere, regjering og storting. Kvinnedominerte yrker var kraftig påvirket, og de dro noen av de tyngste lassene igjennom Covid-årene. Våre helter sto på igjennom en enormt arbeidsreform gitt med nye regler, tiltak og nesten daglige nye tilpasninger.
Hva var lønnen for alt dette strevet?
Et klapp på skuldra, mens reallønna har gått ned i flere år. Inflasjonen og kraftige hopp i nødvendige dagligvarer, strømutgifter og nå renta har gitt arbeideren stadig mindre lønn for strevet. Dette kan ikke fortsette mens kapitaleliten drar inn millionbonuser og prosentøkninger de fleste kan drømme om.
Kampen om arbeidernes rett var grunnlaget for 1. mai, de som skaper verdiene er de som faktisk utfører dem! De må ha gode vilkår og en rettferdig lønn, og det er på høy tid at de får real lønnsvekst, og økt kjøpekraft. Tiden for å stå med lua i hånda for å få lønnsposen er forbi, krev din rett!
Kampen for rettighetene til arbeiderne må vi aldri gi oss på. Kapitalkreftene arbeider hardere enn noen gang med å undertrykke arbeiderklassen. Det er ikke oss vanlige folk som har skapt inflasjonen vi nå opplever. Den er skapt av et system som stadig søker å øke inntjening og profitt på bekostning av vanlige arbeidere. De som har minst kjøper fordi de MÅ, ikke fordi de kan.
Likevel er det vi som kjenner det på kroppen først. Det er vi som må ta grep og bidra til dugnaden for å slukke den opphetede temperaturen på økonomien. Det er tydeligvis opp til oss å redde det kapitalistiske systemet fra å kjøre seg selv i grøfta. Et system som baserer seg på uendelig vekst, på en planet med en bestemt mengde med ressurser.
Røros kommune er i ferd med å bytte ut fosildrevne bilermed El-biler. Et mål i kommunens klimaplan er å gå fra bensin og diesel til el-bil på alle biler i kommunens tjenester. Dette skjer gjennom gradvis utskifting. Når de eldre bilene skal byttes til nye velger Røros kommune el-bil så langt det lar seg gjøre.
Røros kommune startet med å bytte alle personbiler med elbil, og det er nå gjort. Nå står varebilene for tur. I februar i år tok Røros kommune i bruk de to første varebilene. Den ene er det renholdere som skal bruke, og vaktmestrene skal bruke den andre.
I dag kom avgjørelsen i en sak som har delt Røros i to i flere måneder. Flertallet i kommunestyret har bestemt at boplikt videreføres, men fritak for de som blir huseiere ved arv. Det var det forrige kommunestyret som ba administrasjonen fremme en sak om å innføre boplikt også ved arv.
Det sittende kommunestyret brukte anledningen til å videreføre ordningen det gamle kommunestyret ville til livs. I voteringen stemte 5 for å avvikle boplikten. 7 representanter stemte for å innføre boplikt også ved arv. De som gikk for å fjerne boplikten støttet i siste runde for å beholde arvingenes fritak. Invitasjonen til å tette et hull, endte med sementering av hullet.
Boplikt også ved arv, har lenge vært en kampsak for Røros SV. Christian Elgaaen gjorde det klart at han og partiet også denne gangen går for en boplikt som gjelder likt for alle huseiere. Elgaaen var også klar på at det må flere tiltak til for å få flere helårsboende i Røros sentrum.
Henrik Grønn var klar på at Arbeiderpartiet ønsker å opprettholde boplikt, men at arvinger fortsatt skal slippe boplikt.
Kjell Magnus Krog gjorde det klart at Høyre er mot boplikt. Han la i sitt innlegg på at oppfølging av boplikt koster penger kommunen etter hans mening bør bruke annerledes.
Røroslista er delt i saken. Møtende representant Mattis Danielsen gjorde det klart at han vil støtte boplikt også ved arv. Han tok også til orde for å lette på strenge krav til de som bor i hus i Røros sentrum.
Leinum var klar på at Rødt stemmer for boplikt også ved arv. Han viste til utviklingen de siste årene der stadig flere av husene i sentrum har blitt fritidsboliger eid av arvinger.
Per Arne Gjelvik gjorde det klart at Venstre ikke ønsker å oppheve boplikten, men Venstre ønsker å videreføre fritak for arvinger. Gjelsvik tok til orde for å håndheve boplikten for de som de senere årene har kjøpt eiendom i sentrum, og ikke bor der. Han sa at de som har kjøpt hus som leies ut gjennom AirBNB eller bare brukes som fritidsboliger, begår lovbrudd, og at dette bør straffes.
Vedtaket i dag innebærer at ordningen fritak ved arv i Røros sentrum videreføres. Nå er det 111 boliger i sentrum, som brukes som fritidsboliger, og derfor står tomme store deler av året.
Det prinsippielle spørsmålet om privilegier for arvinger i forhold til de som kjøper bilig ble ikke diskutert under behandlingen i kommunestyret i dag.
Kommunestyret i Røros avslo i dag en foreslått reguleringsplan som innebærer bygging av hytter, boliger og næring i Fruvollen i Galåen. Denne saken har skapt et enormt engasjement i bygda. Naboer står mot naboer, og det er splid innad i familier. Det har også vært tøffe tak innad i arbeiderpartiet, og vedtaket kan føre til at en sentral aktør og tidligere leder forlater partiet.
Før avstemningen kalte ordføreren inn til gruppeledermøte om hvordan avstemmingen skulle gjennomføres.
Foto: Tore Østby
I avstemmingen gikk 7 representanter for utbygging i full skala 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter + restaurant og overnatting i form av minihytter.
7 representanter gikk for alternativ 2: 10 boligtomter + 30 fritidsboligtomter+ felleshus og 12 minihytter.
7 representanter gikk for alternativ 3: 10 boligtomter+ 11 fritidsboligtomter + felleshus og 12 minihytter
8 representanter gikk for alternativ 4: 10 boligtomter + felleshus og 12 minihytter
8 representanter gikk for alternativ 5: 10 boligtomter.
Utvalg for plansaker vedtok den 15. Mai 2023 å ikke sende planforslaget til Fruvollen på høring og stoppet planprosessen
Senere er det utarbeidet forslag til reguleringsplan, og dette forslaget fikk avslag i Utvalg for plansaker 11. april. Avslaget begrunnes med at det ikke er ønskelig å tillate utbygging i et nytt område. Kommunestyret ønsker å redusere arealendringer for å ivareta naturen, det biologiske mangfoldet og bruk av utmarka.
Kommunestyret har siste ord fra kommunens side, og til slutt er det opp til Statsforvalteren.
Representant Henrik Grønn varslet da debatten åpnet at Røros Arbeiderparti går for å avslå reguleringsplanen. Dette forslaget innebærer et nei til utlegging av flere nye hyttefelt i Røros kommune. Arbeiderpartiet har 12 av 27 medlemmer i kommunestyret.
Kjell Magnus Krogh varslet like etterpå at Høyre går for å godkjenne reguleringsplanen alternativ 1 – full utbygging. Han konkluderte sitt innlegg med at det foreligger en godt gjennomarbeidet plan, kommunen ikke har råd til å si nei til. Høyre har 5 av 27 medlemmer i kommunestyret.
Varaordfører Christian Elgaaen at SV i likhet med i behandling i Formannskapet går for å avvise forslaget. Han la vekt på konsekvensene utbygging vil få for naturen, og den sterke motstanden i bygda. SV har tre representanter i kommunestyret.
Stig Arvid Leinum fra Rødt gikk også for avslag. Han la også vekt på natur og miljø, samt lokal motstand. Han er Rødts eneste representant i kommunestyret.
Mona Waldahl Slettum advarte mot konsekvensene av å si nei. Hun mener et slikt vedtak vil skremme bort nye gründere. Hun la også vekt på forutsigbarhet. Bakgrunnen for det er at det tidligere er bygd hytter i området.
Mattis Danielsen gjorde det klart at bevaring av natur er et fokusområde for Røroslista. Han mener naturen i for mange saker har tapt både i Røros og andre norske kommuner. Mattis Danielsen er Røroslistas eneste representant i kommunestyret.
Kristoffer Tamnes i Senterpartiet gikk for å godkjenne reguleringsplanen, og i det minste et av alternativene som ble presentert for kommunestyret. Senterpartiet har tre representanter i kommunestyret, og er delt i saken. Atle Femundshytten fra samme parti sa også at det foreligger et godt forslag, som er for godt til å avvise. Han viste også til at Røros Arbeiderparti hadde i vekst og utvikling i alle deler av kommunen i sitt program til siste valg. Han oppfordret Arbeiderpartiet om å støtte boligdelen i den foreslåtte planen.
Stein Petter Haugen (Sp) går for å avvise den foreslåtte reguleringsplanen. Han startet sitt innlegg med å takke for engasjementet i saken. Det er ikke mange saker som har hatt så stort engasjement. Han tok også opp krassheten i debatten, som han mener har vært unødig hard og gjort skade.
Jon Anders Kokkvoll fra Arbeiderpartiet ikke ville rette seg etter pålegget fra partiet om å stemme mot reguleringsplanen. Han sa fra talerstolen at han var klar over at dette kunne få konsekvenser for hans medlemskap i Arbeiderpartiet. Han var tydelig på at dette er en konsekvens han er klar til å ta.
Arbeiderpartiet Christer Tamnes Tronsmed tok opp reguleringsplanens ambisjon om å være et pilotprosjekt på bærekraft. Tronsmed sa at det som foreligger ikke oppfyller denne ambisjonen. Han viste spesielt til at en del av bærekraften var avhengig av oppslutning fra naboene.
Stortingsrepresentant Åslaug Sem Jacobsen (Sp) jobber for en permanent ordning med tilskudd til musikkteateret Elden. Etter å ha sett Elden første gang, har hun jobbet med å få til en fast ordning med regionale kulturfond til teateroppsetninger som Elden. Modellen for de regionale fondene er utviklet. Nå handler det om å få gjennomslag for tiltaket politisk.
Elden kom på statsbudsjettet for første gang i 2023. Da var det i form av en ekstrabevilgning for å bøte på store tap under pandemien. Elden kom inn på statsbudsjettet med en bevilgning på 500.000,- kroner. Dette skjedde etter at SV foreslo det i forhandlingene med regjeringspartiene Senterpartiet og Arbeiderpartiet om statsbudsjettet. Bevilgningen var ikke med i Regjeringens forslag til statsbudsjett.
Åslaug Sem Jacobsen sitter på Stortinget som representant for Telemark, og Marispelet i Telemark vil også kunne nyte godt av Regionale fond. Det var likevel etter at hun så Elden, hun satte i gang arbeidet med regionale kulturfond. Nå er det flere politikere i flere partier som støtter en slik tanke.
I perioden 2013 – 2020 pågikk en omfattende sammenslåingskampanje for norske kommuner i regi av regjeringen Solberg. I prosessen ble det brukt både pisk og gulrot. Kommuner som slo seg sammen fikk ekstra overføringer, og kommuner som ikke slo seg sammen fikk trekk i sine overføringer. I prosesser der det ikke endte med sammenslåing, ble det trekk både til de kommunene som sa nei, og også til de som sa ja, men ikke fikk nabokommunene med seg. Avgjørende for om det ble trekk i overføringene eller ikke, er avstand mellom kommunesentrene.
Et av forslagene til sammenslåing, som ikke førte fram, var mellom kommunene Røros, Os og Holtålen. Røros sa ja, mens nabokommunene sa nei. Det førte til trekk i overføringene til Os og Røros, mens Holtålen slapp unna på grunn av avstand mellom kommunesentrene. Regimet for overføringer er videreført også etter regjeringsskiftet, med Senterpartiet i regjering. Nå lover stortingsrepresentant Heidi Greni (Sp) å kjempe for en endring på det. Nå er et nytt inntektssystem for kommune-Norge under utarbeidelse.
Christian Elgåen tror det det blir flertal for å fortsette med boplikt med fritak ved arv i Røros. Saken kom opp til politisk behandling etter bestilling fra det forrige kommunestyret. Bestillingen var tydelig på at det da var ønske om boplikt også ved arv:
Nå ser det ut til at det nye kommunestyret vil sementere den ordningen det gamle kommunestyret ville ha slutt på. Med Henrik Grønn i spissen, er Arbeiderpartiet som ønsker å videreføre arvingenes privilegier. Høyre og Venstre kommer subsidiert til å støtte Arbeiderpartiets forslag, siden de heller vil ha fritak for arvinger, enn ingen fritak fra boplikten. Primærønske fra Høyre og Arbeiderpartiet er å oppheve boplikten.
Gjennom samarbeid med Arbeiderpartiet har SV varaordføreren, og siden Isak V Busch i et annet møte i dag, ledet Elgåen formannskapsmøtet i dag.
Formannskapet i Røros kommune har for andre gang behandlet saken om boplikt i Røros kommune. I likhet med under forrige behandlig, gikk Formannskapet med fem mot to stemmer inn for å opprettholde boplikt i sentrum, med unntak for arv. Da saken kom opp i kommunestyret 1. februar, ble saken utsatt.
Da saken ble sendt tilbake, var spørsmål knyttet til boplikt og reguleringsplaner del av bildet. Det ble ikke i utsettelsesvedtaket bedt om ytterligere utredning fra administrasjonens side.
Dag Øyen gikk gjennom kartverket for å vise hvor boplikten gjelder i dag. Dette er ikke bare i Røros sentrum, men også boligfelt i Galåen, Glåmos og Brekken. Boplikten er knyttet opp mot reguleringsplaner. I grendene er bopliktregimet forskjellig mellom naboeiendommer. Det er laget forslag til bopliktsonekart. Avgrensningen av områdene boplikt skal gjelde for vil være en del av saken.
Det er to prinsippsaker som er oppe til behandling nå. Det ene er boplikt eller ikke i boliger, og det andre er om det skal videreføres privilegier gjennom arv. Det går et skille mellom høyresiden og venstresiden i spørsmålet om boplikt både i Røros og Norge. Når det gjelder privilegiene knyttet til arv, har Arbeiderpartiet vært tungen på vektskåla. Henrik Grønn er Arbeiderpartiets talsmann for å beholde unntaket for boplikt ved arv. Han sier dagens ordning har fungert godt.
Høyre er mot boplikt i alle sammenhenger. Eiendomsretten er det mest sentrale for Høyre, og boplikt begrenser eiernes muligheter. Høyre er også skeptisk på å bruke kommunale midler på å følge opp en boplikt. Høyre mener boplikt vil medføre kostnader for ett årsverk.
SV og Senterpartiet går inn for boplikt for alle, og ingen privilegier ved arv. I de partiene er det enighet om at det er nødvendig for å sikre et levende sentrum med folk i husene hele årene, og for at det skal være muilg for unge å komme inn på boligmarkedet.
Saken skal avgjøres i kommunestyret, og det er Arbeiderpartiet som sitter på nøkkelen. Dersom Arbeiderpartigruppa stemmer samlet for Henrik Grønns forslag, vil det fortsatt være fritak for boplikt ved arv på Røros. Dersom Arbeiderpartigruppa fristilles, og stemmer etter egen overbevisning, er det muligheter for at det innføres boplikt etter arv.
