Plan blir strategi

Røros kommune starter arbeidet med det som nå kalles kulturstrategi. Kulturstrategien bygger på “Kommunedelplan – med kultur for kultur 2017 – 2029”, og er i praksis en revidering av denne. Det gjenstå å se om endringen får reelle effekter, eller om det er det amerikanerne kaller «Same Shit New Wrapping» . «Shit» er kanskje lite treffende for kultur i Røros, siden kommunen i årevis har vært i toppen på Østlandsforskning kulturbarometer.

Før arbeidet med strategien starter står tre målsetninger klar. Det er at Røros skal gi barn og unge en god oppvekst, at Røros skal ha et levende lokalmiljø og bruke kulturarven aktivt, og at Rørossamfunnet skaper livsglede.

Det begynner å haste litt å komme med innspill til kulturstrategien. Høringsinnspill må være kommunen i hende senest første oktober.

Nattero først ved Midnatt

På initiativ fra kommunedirektøren skal formannskapet ta stilling til om politivedtektene for Røros kommune revideres. I gjeldende vedtekter er tidspunktet for nattero satt til klokken 23. Denne regelen brytes jevnlig, blant annet av Elden og nattåpent i regi av Røros handelsstand. Selv om arrangementene er brudd på politivedtektene, er det innarbeidet og akseptert i samfunnet. 

Kommunedirektøren foreslår å justere reglene etter det som er praksis, og flytte tidspunktet for nattero til midnatt, eller innskjerpe dette i forhold til Elden og Nattåpent. En tredje mulighet er å åpne for unntak for spesielle arrangementer som Elden og nattåpent. Kommunedirektøren skriver i saksdokumentene at dette er prinsipielle vurderinger som best blir forberedt gjennom en utvalgsbehandling. 

Kommunedirektøren foreslår at mandat for oppdatering av politivedtektene tildeles utvalg for kultur og samfunnsutvikling. Formannskapet behandler saken i sitt møte 12. september.

Økende sprik mellom behov og kapasitet

Befolkningsutviklingen viser at det er det kommer til å bli store utfordringer i eldreomsorgen i årene som kommer. Det er et sprik mellom antallet mennesker som trenger omsorg og antallet mennesker i omsorgsyrker. Det finnes ikke nok penger i Røros kommune til å lønne alle, om det skulle være mulig å få tak i nok helsepersonell.

Røros kommune og det meste av kommune-Norge står foran utfordringer det er vanskelig å se hvordan skal løses. Røros kommune er i gang med prosessen, som skal føre fram til fremtidens eldreomsorg. I morgen kveld møtes Utvalg for Helse og Omsorg, og framtidas eldreomsorg står på sakskartet. Overskriften på saken antyder en av strategiene som ser ut til å bli valgt. I fremtidig helse og omsorgstjenester er det fokus på brukere som ressurs i eget liv. Satt på spissen handler det om å gjøre folk i stand til i større grad å ta vare på seg selv.

I sakspapirene heter det at det er et et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Den eldreomsorgen folk forventer ligner den omsorgen som gis i dag. Omsorgen som kommer til å bli gitt i fremtiden, ser ut til å bestå av færre varme hender og flere teknologiske løsninger.

Under kan du lese det Jan Roger Wold skriver om premissene for arbeidet som skal gjøres i utvalget.

Fremtidig helse og omsorgstjenester og brukere som ressurs i eget liv

Utvalgssaken handler om at kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient/bruker.

Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene

Bakgrunn og fakta

Varige endringer utfordrer oss og vi må planlegge for fremtiden med et tilpasset og mer fleksibelt tilbud til brukerne av helse- og omsorgstjenestene.

I NOU 2023:4 Tid for handling, peker helsepersonellkommisjonen spesifikk på at kommunene skal løse et økt behov med mindre ressurser på en rimeligere måte der tilbudet til brukerne får et mer framtidsrettet perspektiv. Dette gjelder også Røros kommune. Befolkningsstørrelse og aldersfordeling har stor betydning for etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Med aldrende befolkning øker behovet for arbeidskraft betydelig.

For å lykkes med å skape en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste med tilstrekkelig kvalitet og omfang, er det behov for å bruke kompetanse og ressurser blant pasienter og brukere selv, og blant pårørende, frivillige og andre ressurser i samfunnet. Parallelt med dette, må etterspørselen etter helse- og omsorgstjenester reduseres mest mulig gjennom å stimulere befolkningen til å forbedre folkehelsen i form av forebyggende tiltak som fører til høyere livskvalitet. Dette handler om bedre informasjon, kompetanse og tilbud lokalt om fysisk aktivitet og ernæring for befolkningen, for å legge til rette for friskere og bedre liv. Helse- og omsorgstjenestene og personellet selv må også bidra til å senke omfanget av unødvendige helse- og omsorgstjenester som ikke gir dokumentert helseeffekt.

I strategi for helse og omsorg 2023-2034 er et av målene å forebygge og samarbeide på tvers. «Vi skal bidra til mestring og god egenomsorg gjennom forebyggende og helsefremmende tiltak, samt godt samarbeid på tvers av virksomheter og sammen med eksterne aktører. Det må utvikles tjenester som støtter opp under forebygging og helsefremming, tidlig innsats og rehabilitering. Brukerne må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv. Dette gjelder for alle aldersgrupper i kommunen. Det er ønskelig at samarbeidet med kulturaktører inn mot institusjoner videreutvikles.» Kommunen skal fortsette med å gi gode helse- og omsorgstjenester, men i fremtiden vil det bli færre ansatte per pasient. Det oppleves at det er et økende sprik mellom forventningene i befolkningen knyttet til omfang, kvalitet og utbredelse av helse- og omsorgstjenestene. Også tjenestenes mulighet til å møte forventningene, som følge av personellmessige og finansielle begrensninger.

Ifølge vedtatt utviklingsstrategi 3 setter samskaping premisser for hvordan vi skal utøve våre roller både som ledere og medarbeidere og politikere fordi det forutsetter andre relasjoner til brukere og innbyggere enn om samskapingen ikke skal finne sted. Samskaping krever en felles forståelse for denne typen prosesser, og at vi går i fellesskap videre inn i dette landskapet som vi såvidt har begynt på. Kommuneplanens samfunnsdel trekker også frem at vi er gjensidig avhengig av hverandre for å lykkes. Det er verken realistisk eller hensiktsmessig at kommunen alene kan ha ansvar for alle tilbud i et samfunn. Det er derfor behov for økt grad av samarbeid og samskaping mellom offentlig og privat sektor og andre aktører i lokalsamfunnet. Vi skal kjenne hverandre godt på tvers og innad i kommuneorganisasjonen, og vi ønsker å ha nær relasjon til aktørene i næringslivet og i frivilligheten.

Vurdering av saken

Mandat og mål til utvalg helse og omsorg er: Brukere må i enda større grad enn i dag være en ressurs i eget liv.

Hvordan kan vi nå ut i samfunnsdebatten med omforente budskap som bidrar til å skape forståelse for den nye virkeligheten i helse- og omsorgssektoren?

Hvordan kan vi skape et fremtidsbilde som kan trygge og mobilisere innbyggere til å bidra med samskaping i Røros kommune? Strategi om innbyggerdialog legges til grunn for vurdering av metodikk for innbyggerinvolvering.

Plan for møtet:

Det legges frem en sammenstilling av presentasjoner i utvalg helse og omsorg i et eget dokument som utvalget gjennomgår. Utvalget planlegger videre arbeid ut fra dette.

Konsekvenser for økonomi og personalressurser

Det økende behovet for helse- og omsorgstjenester krever en stadig større del av kommunens samlede økonomiske ressurser.

Mangel på helsepersonell skaper også økonomiske utfordringer gjennom overtidsbruk, innleie av personell og kjøp av tjenester.

Strategi for helse og omsorg sitt formål er at Røros kommune skal settes i stand til å produsere nok tjenester av tilfredsstillende kvalitet innenfor de økonomiske rammene som finnes. Om dette målet ikke nås, vil det både kunne utfordre tilgangen innbyggerne har til gode tjenester og kommunens økonomiske handlingsfrihet. I tillegg til at helse- og omsorgstjenestene må utvikles og effektiviseres, må innbyggernes forståelse av den nye virkeligheten for omsorgssektoren og hvilke muligheter og ansvar dette kan gi dem som tjenestemottakere og pårørende styrkes. Utvalgets mandat fra denne saken er ment å bidra til dette.

Vil slanke kommunen

Høyre sluttet seg til alle de fem forslagene ordfører Isak V Busch fremmet om utredning av privatisering på teknisk sektor i Røros kommune. Alle punktene er å finne igjen i Høyres partiprogram. Der står det også at administrasjonen i Røros kommune bør slankes. Høyre ønsker et tverrpolitisk samarbeid for å få Røros kommune ut av det økonomiske uføret. Kjell Magnus Krog (H) har ikke mistet troen, og er fornøyd med prosessen så langt.

Kjell Magnus Krog intervjuet av Tore Østby

Vil frede vaktmestertjenester

Varaordfører Christian Elgaaen og SV vil sette foten ned for privatisering av vaktmestertjenester og rengjøring i kommunen. Under Formannskapet i går fikk administrasjonen i oppdrag å utrede privatisering på fire områder, samt å vurdere om reduksjon av antall returpunkter i sentrum vil gi en besparelse.

Administrasjonen skal kartlegge om anbudsutsetting av veidrift, herunder brøyting og løpende vedlikehold, tjenestene som i dag gjøres ved det kommunale verkstedet og
overføring av avfallshåndtering til FIAS, Med tilsvarende servicenivå som de andre FIAS- kommunene ble alle enstemmig vedtatt i Formannskapet

Christian Elgaaen (SV) og Henrik Grønn (Ap) stemte mot utredning av anbudsutsetting av renholdstjenester og vaktmestertjenester.

Christian Elgåen intervjuet av Tore Østby

I helsesektoren er redusert på bruk av vikarbyråer, og satset på egne ansatte for å få ned kostnadene. I letingen etter kostnadskutt i Røros kommune går avprivatisering og privatisering hånd i hånd. Det er noen viktige forskjeller på bruk av vikarbyråer, og det å sette ut tjenester på anbud.

Ved bruk av vikarbyråer koster arbeidskraften mer enn ved direkte ansettelse i kommunen, fordi vikarbyrået legger på en fortjeneste. Vikarbyråets ansvar er på bemanne stillinger, og de har ikke direkte ansvar for tjenestene. Kommunen kan reklamere dersom innleid arbeidskraft ikke utfører sine oppgaver i samsvar med avtalen som er inngått. 

Ved anbudsutsettelse tar den som får oppdraget over ansvaret for tjenestene innenfor rammene som anbudet setter. Dersom den som får oppdraget gir de samme tjenestene på en mer effektiv måte, kan det gi besparelser for kommunen. Det forutsetter at anbudet er lavere enn de kostnadene kommunen har i dag. 

Det kan skje ved at den som får oppdraget har mer effektive metoder, bedre utstyr, eller får sine ansatte til å løpe fortere og arbeide hardere. Anbudsutsetting var høyeste mote i det offentlige på nittitallet, og bruk av vikarbyråer eksploderte tidlig på 2000-tallet. Trenden i det offentlige Norge nå er at man går tilbake til offentlig drift i stor grad. Dette skjer dels på bakgrunn av erfaringer om sosial dumping på arbeidsmarkedet og dårligere tjenester. Det finnes også eksempler på at tjenesten har blitt både bedre og billigere. 

Den store spareeffekten er det få som oppnår, og betydelige kutt er bare mulig dersom tjenestenivået reduseres. Det kan skje både med og uten privatisering. I dag begår alle Norges kommuner lovbrudd hver dag. Tjenestenivået på flere områder, og spesielt innen skole og barnehage, møter ikke lovens krav. Lærernorm, krav til bemanning i barnehage og lovpålagte assistenter håndteres ofte som veiledende, og fortsetter gjerne også etter at det er påvist brudd. I kjølvannet av det håndterer kommunen søksmål fra ofre for sparekniven.

Årsaken til at det er slik, er en konsekvent underfinansiering av kommunene. Til grunn for alle overføringer ligger et krav til kommunene om å effektivisere driften. 80 og 90% finansiering på området etter område gjør at kommunenorge blør, mens oljefondet vokser. Om en fotballklubb hadde operert på samme måte som staten, ville det ført til poengtrekk og nedrykk en divisjon.

Fem stener snus i jakten på innsparing

Røros kommune er i en dyp økonomisk krise, og likviditeten svekkes dag for dag. Den administrative og politiske ledelsen utreder muligheter for innsparing. I forkant av dagens formannskapsmøte ble det presentert en omfattende kuttliste. I formannskapet i dag ble det ikke gjort noen vedtak om kutt, men det ble gjort et vedtak om å undersøke mulig inntjening ved å privatisere deler av oppgavene innen teknisk sektor. 

Formannskapet ber kommunedirektøren utrede effekter/innsparingspotensiale på følgende områder:

A) Anbudsutsetting av veidrift, herunder brøyting og løpende vedlikehold
B) Overføring av avfallshåndtering til FIAS, Med tilsvarende servicenivå som de andre FIAS- kommunene
C) Anbudsutsetting av renholdstjenester og vaktmestertjenester
D) Anbudsutsetting av tjenestene som i dag gjøres ved det kommunale verkstedet
E) Antall returpunkter for avfall i Røros sentrum

Samtidig pågår en motsatt prosess i helsesektoren, der bruk av vikarbyråer reduseres, og egne medarbeidere ansettes for å spare penger. Det er gjort et vedtak om å snu alle steinene, og nå snus fem nye steiner. Forhandlingsklimaet i Formannskapet er svært godt omstendighetene tatt i betraktning.

Må snart øke driftskreditten

Røros kommune har svært trang likviditet. I første halvår har situasjonen forverret seg, og om kort til vil kommunen trenge ytterligere en økning i driftskreditten. Dette er kostbare penger, og rentene på driftskreditten er høyere enn på andre lån. Røros kommune er slik sett godt etablert i luksusfellen. I juni i fjor tok Røros kommune opp en driftskredit på 60 millioner kroner. Disse pengene har strukket til i ett år, og nå er kontoen i ferd med å gå tom igjen.

Økonomisjef Roger Mikkelsen varsler at Røros kommune trenger økt driftskreditt. Foto: Tore Østby

I lang tid har Røros kommune hatt en negativ kontantstrøm. Kommunen bruker hele tiden mer penger, enn det som kommer inn. To måneder skiller seg ut som ekstra vanskelig. Det er august og desember, da kommunen ikke mottar skatteinntekter. Flere tiltak vurderes for å bøte på situasjonen. Et av tiltakene er å gå over til månedlig fakturering av eiendomsskatten. Det øker ikke inntektene, men gir en jevnere strøm av penger inn.

I 2023 gikk Røros kommune på et merforbruk på 38 millioner kroner. Likviditeten vil tilspisses ytterligere. En del av bildet er at lån tatt opp til pågående og planlagt byggeprosjekt, også er brukt opp. Pengene har ikke bare gått til nedbetaling av byggeprosjektene, men også til drift. Etter hvert kommer også regningene knyttet til disse prosjektene.

Det store underskuddet i fjor viser at det er lang vei fram til positiv kontantstrøm. Dagens møte i Formannskapet er en tidlig etappe i løpet mot å få til det. Mange tunge etapper gjenstår. Årsaken til at det er slik, er en rekke tunge investeringer gjort de siste årene. Investeringer i en kommune er i realiteten drift fordelt over flere år. De nærmeste årene sluker byggene som er satt opp og, de nye byggene som kommer så mye av driftsbudsjettet, at de knapt blir nok til å utføre de lovpålagte tjenestene.

I formannskapet i dag får politikerne orienteringer om tiltak som er gjennomført innen helse, oppvekst og teknisk. Målet er å flere tiltak for å bedre kontantstrømmen. Mens administrasjonen og politikerne vurderer dette, går «taksameteret». Den negative kontantstrømmen Røros kommune er inne i forverrer utgangspunktet dag for dag.

Klager på reguleringsplan for Ysterhagaen senes til Statsforvalteren

Planutvalget avviste i dag enstemmig klager fra tre verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF) på reguleringsplanen for den nye barnehagen på Ysterhagaen. Byggeprosjektet vil skape uro, og redusere uteområdet ved TFF. Dermed oversendes klagene til Statsforvalteren.

Sluttvedtaket av reguleringsplan for Ysterhagaen barnehage ble påklaget i tre separate
klager. Klagerne er verger for beboere på Tjenester for funksjonshemmede (TFF), og alle personopplysninger er unntatt offentlighet. Vedtaket er påklaget blant annet på grunn av at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til beboere ved TFF gjennom etablering av vei og parkering til barnehagen.

Reguleringsplanen for Ysterhagaen barnehage ble vedtatt av kommunestyret i møte den
20.6.2024. Flere av de som tok ordet i planutvalget i dag uttrykte sympati med klagerne. Per Arne Gjelsvik (V) sa i utvalgsmøte at planen overkjører brukerne ved TFF, og anbefalte at kommunen gjør justeringer i planene som ivaretar dette. Han anbefalte at det finnes nye lokaler til TFF.

Ordfører Isak V. Busch, og kommunedirektøren støttet Gjelsviks tanker om å finne nye lokaler for TFF. Planutvalget vedtok til slutt å avvise klagene. Dermed blir de oversendt Statsforvalteren. Om Statsforvalteren gir klagerne medhold, vil hele reguleringsplanen måtte behandles på nytt. Dette kan føre til forsinkelser i byggingen av ny barnehage på Øverhagaen.

.

Sannhet og forsoning på sakskartet

I kveld starter utredningen av hvilke tiltak Røros kommune skal sette inn for å oppfylle rapporten fra Sannhet- og forsoningskommisjonen. Utvalg for oppvekst har fått i oppgave å videreutvikle/revidere Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport.

I 2020 laget utvalg for oppvekst en Rørosen evtiedimmiesoejkesje goh bielie saemien gïelen jïh kultuvren reeremedajveste/ utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur (Utviklingsplan for samisk språk og kultur). Planen ble vedtatt i kommunestyret i september 2020.

Utviklingsplan for Røros som del av samisk forvaltningsområde for språk og kultur være et overordnet styringsverktøy for Røros kommune og skal ligge til grunn for alt arbeidet i å bevare og utvikle samisk språk- og kultur i kommunen. Målsettingen med planen er å styrke og forbedre tilbudet knyttet til utvikling og ivaretakelse av samisk språk og kultur som kommunen gir innenfor alle sine virksomhetsområder.

Kommunestyret vedtok i september 2023 kommuneplanens samfunnsdel 2024-2030 hvor samisk språk- og kultur er tydeligere beskrevet enn tidligere planer. Utviklingsplan for samisk språk og kultur skal bygge på de målene og de gjennomgående satsningsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel.Sametinget forvalter tospråklighetstilskudd som årlig bevilges til samiske forvaltningskommuner.

Formålet med midlene er å bevare, styrke, fremme og utvikle bruken av samisk språk i offentlig sammenheng, jf. Samelovens språkregler. Kommunen sender hvert år inn aktivitets- og utviklingsplaner til Sametinget. Arbeidet for å styrke samisk språk- og kultur krever en langsiktig og kontinuerlig innsats på mange områder. Revidering av ny utviklingsplan skal samsvare med anbefalingene fra Sannhet- og forsoningskommisjonens rapport 2023.

Når Utvalg for oppvekst har gjennomført sin utredning, kommer saken opp i kommunestyret.

50% økning i møtegodtgjørelse

Kommunedirektøren foreslår å endre møtegodtgjørelsen fra kroner 1030,- til kroner 1545,-. Samtidig foreslås en presisering at dette gjelder per møtedag. Det vil si at om formannskapet har en møtedag som i tillegg inneholder møter i utvalg for plansaker, valgutvalg og/eller administrasjonsutvalg, har det enkelte formannskapsmedlem rett på kun én møtegodtgjørelse.

Utgangspunktet gjeldende regelverk er at det ikke gis møtegodtgjørelse ved korte møter på under 1 time. Det foreslås å gjøre nå at det skal gjøres et unntak ved møter i valgutvalg for de representantene fra partigrupper i kommunestyret som ikke representert i formannskapet. Møtene i valgutvalg varer vanligvis aldri mer enn en time. Kommunedirektøren foreslår nå at møter i valgutvalget, betales en en møtegodtgjørelse på 680,- kroner for representantene som ikke er i formannskap.

Formålet med endringen er å skape tydelighet for hvordan møtegodtgjørelse skal praktiseres ved slike møtedager for formannskapets medlemmer. Økningen er foreslått i forbindelse med en revisjon av forskrift om folkevalgtes plikter og rettigheter 2024.

Det er tradisjon at kommunestyret i løpet av det første året i hver periode behandler en revisjon av forskriften, selv om det er mulig å behandle den både oftere og sjeldnere. Gjeldende forskrift ble behandlet i kommunestyret 18. juni 2020.

Forslaget fra kommunedirektøren kommer opp i Formannskapet torsdag (22. august).