Politikk

Nå er utsending av etiopiske flyktninger som har vært lenge i Norge stanset. Det skjedde etter at en etiopisk kvinne og de to norske polititjenestemannen som eskorterte enn, ble sendt tilbake til Norge av etiopiske myndigheter. Det hjelper ikke Mulualem Fikadu. Han ble dumpet i Addis Abeba og lever nå som papirløs der. Rørosnytt har fått tak i Mulualem Fikadu på telefon, og snakket med ham om hans situasjon nå.

Mulualem «Mulu» Fikadu kom til Norge det året han ble 15 år gammel. Han ble plassert hos en fosterfamilien på Modum, der han ble tatt godt vare på. Han har fullført norsk skole, men som papirløs har han levd 15 år uten rettigheter i Norge.

Venner i Norge har satt ham i kontakt med en mann fra Eritrea, som gir ham husrom nå. Siden han er papirløs, kan han ikke gå ut av huset. Regjeringen i Addis Abeba er i krig med flere flere etniske grupperinger. Det er derfor strengt sikkerhetsnivå i hovedstaden, selv om det så langt ikke har vært krigshandlinger i selve Addis Abeba.

Av en pressemelding fra Politiet Utlendingstjeneste går det fram at 16 etiopiere er løslatt fra Trandum. Dette skjer etter at utsendelse av en etiopisk kvinne mislyktes. Både kvinnen og de to norske politifolkene som eskorterte henne, ble sendt tilbake til Norge. Dette betyr ikke at etioperen er nærmere en oppholdstillatelse her i landet. Nå venter Politiets Utlendingsenhet på svar fra etiopiske myndigheter, på verifisering av at Etiopia er flyktningenes opprinnelsesland.

Ingen av de internerte etiopierne hatt gyldige reisedokumenter eller tilstrekkelig dokumentasjon på hvem de er. På denne bakgrunn tok norske myndigheter sammen med enkelte andre land i Europa initiativ til å invitere etiopiske myndighetspersoner til Norge. Hensikten med dette var å verifisere etiopiske borgere som var innsatt på utlendingsinternatet.

– Slikt verifiseringsarbeid er tidkrevende. I påvente av svar på verifiseringsanmodningene er alle etiopiske borgere som har vært innsatt på utlendingsinternatet, etter en konkret vurdering løslatt mot meldeplikt og pålegg om bestemt oppholdssted, sier Jon Andreas Johansen, seksjonsleder for juridisk i Felles enhet for juridisk, analyse, grensefag og etterretning (FJAGE) i PU.

Han sier at alle de løslatte oppholder seg fremdeles ulovlig i Norge, og har et gjeldende pålegg om å forlate Norge. Johansen understreker at enhver utlending som plikter å forlate Norge, plikter også å fremskaffe reisedokumenter dersom han eller hun ikke har dette. 

Flere av etioperne var mindreårige da de flyktet fra Etiopia. Nå er det igjen krig i deler av landet. I november 2020 ga statsminister Abiy Ahmed ordre om krig mot Tigray-provinsen og Tigrayfolkets frigjøringsfront. FN og Den afrikanske union har bedt om umiddelbar stans i kamphandlingene nord i Etiopia, uten at det har endret situasjonen. I følge FN er det nå flere enn 50.000 interne flyktninger i Etiopia. De som er drevet på flukt fra kamphandlinger nord i Etiopia lever ifølge hjelpearbeidere under svært vanskelige forhold.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Amhara, Gambella, og Benishangul Gumuz-regionene, samt grenseområdene mot disse i tilstøtende regioner.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til konfliktrammede deler av Oromia-regionen, inkludert områdene Kelam Welega, West Welega, Buno Bedele, East Welega ogHoro Guduru Welega i vestlige Oromia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til østlige deler av Somali-regionen og grenseområdene til Somalia.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til bestridte områder i vestlige og sørlige Tigray.

Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til grenseområdene mot Sudan, Sør-Sudan og Eritrea.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til øvrige deler av Etiopia.

Det er ikke reiseråd til hovedstaden Addis Abeba. Det er i Addis Abeba flyktningene som tvangssendes ut an Norge ender.

Det er Stortinget som bestemmer norsk flyktningepolitikk, ikke Politiets Utlendingsenhet. Utsendelsene av etioperne er politisk forankret. Slik det er nå, sender Norge flyktninger som har vært lenge i Norge til et land der UD fraråder å reise til det meste av landet.

Politiet Utlendingsenhet har svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til forsøk på å pågripe ham i hans hjem. Politiets Utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas bolig i Høsøien, og la igjen en håndskrevet lapp. Nabo Ola Høsøien, som oppdaget at døra var brutt opp fant lappen, og trodde ikke at det kunne være politiet som la igjen en håndskrevet lapp. Han ville derfor anmelde innbrudd. Politiet Utlendingsenhet svarer at det ikke er utarbeidet noe offisielt skriv til bruk i slike situasjoner.

Rørosnytt har stilt spørsmål til Politiet Utlendingsenhet om den håndskrevne lappen, og seks andre saker knyttet til håndteringen av Nagga Hailemichael. Her er de sju spørsmålene, og de sju svarene PU har kommet med.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Ved å følge lenken over kan man se månedlig statistikk over uttransportering fra Norge. Tallene for april er i skrivende stund ikke klare. Ved utgangen av mars var to etiopiske flyktninger uttransportert.

Nagga Hailemichael øyner nytt håp, etter at at fem etiopere, som var pågrepet for utsending av landet, nå er løslatt. Samuel Zigale, med 15 års botid i Norge, bekrefter til Nettavisen at han er blant de som nå er løslatt. Han er løslatt mot meldeplikt.

– Det er gledelig at de fem er sluppet fri. Jeg håper jeg snart kan få lovlig opphold. Jeg trives på Røros og har mange venner her. Jeg er uendelig takknemlig for støtten jeg har få her. Jeg føler meg ikke som etiopier, men som Rørosing, sier Nagga Heileichael til Rørosnytt.

Norske myndigheter har satt i gang en aksjon for å pågripe og sende etiopere som har vært lenge i Norge ut av landet. Nagga Hailemichael ble også forsøkt pågrepet, men var ikke hjemme da Politiets Utlendingsenhet kom for å pågripe ham. Et ukjent antall etiopiere er også sendt til Etiopia.

Aksjonen mot de etiopiske flyktningene har blitt møtt med sterke reaksjoner. SV har stilt spørsmål om saken til justisministeren, og en rekke tidligere ministere og blant dem statsministre har skrevet et protestskriv. Justisministeren møtte spørsmålet fra SV med en kald skulder.

Nylig kom Politiets Utlendingsenhet til Røros og møtte Nagga Hailemichael. Han ble da avhørt, men ikke pågrepet. Nagga Hailemichael var da tydelig sliten etter mer enn 30 år på flukt, og som papirløs flyktning. Politiets Utlendingsenhet har kommet med en uttalelse der de ikke kjenner seg igjen i lokalmedias fremstilling av saken. Politiets Utlendingsenhet har så langt ikke svart på spørsmål fra Rørosnytt knyttet til saken. Spørsmålene og svarene vil bli publisert på Rørosnytt så snart svar kommer. Oppdatering: Svarene har fra PU har kommet, og spørsmål og svar kan leses nederstt i saken.

Løslatelsene nå skjer etter at et etiopisk kvinne, som ble transportert til Etiopia, ble sendt tilbake. Hun ble i følge Vårt Land eskortert av to politibetjenter. Alle tre ble sendt tilbake til Norge.

SPM 1: Hvorfor har Politiets Utlendingsenhet to ganger brutt seg inn i hjemmet til en mann som ukentlig oppsøker politiet for å spørre om statusen for eget opphold?

SVAR: Da Politiets utlendingsenhet (PU) forsøkte å pågripe Nagga Hailemichael i mars, var det ingen som åpnet døren. Vurderingen om å ta seg inn i huset hans ble gjort av politiet på stedet, blant annet på bakgrunn av tidligere erfaringer i denne saken da vedkommende gjemte seg på loftet. Viser også til vårt tidligere svar til dere fra 14. mars, hvor vi blant annet har påpekt at politiet har anledning til å foreta en husundersøkelse når en utlending skal pågripes og når politiet må lete etter utlendingen for å få gjennomført pågripelsen. Det finnes flere ulike grunnlag i utlendingsloven som åpner for undersøkelse av bolig, blant annet kan det gjøres når det foreligger konkrete holdepunkter for at en utlending oppgir uriktig identitet.

SPM 2: Hvorfor blir det lagt igjen en håndskrevet lapp etter det siste innbruddet. Burde det ikke vært lagt igjen et skriv med Politiets logo. Er det ikke utarbeidet et offisielt skriv som brukes i situasjoner som dette?

SVAR: Dersom politiet tar seg inn ved makt, men verken utlendingen eller noen andre er til stede, vil politiet naturlig nok gi beskjed om at det er dem som har vært der. Vi har ikke utarbeidet et offisielt skriv, men har rutiner med å oppgi kontaktinformasjonen vår (telefonnummer og navnet til patruljen som gjennomførte husundersøkelse) på slike beskjeder, slik at vedkommende ikke skulle tro at det har vært et innbrudd, men også for at personen kan kontakte oss ved spørsmål.

SPM 3: Nagga Hailemichaels opphold var tema i en rettssak i Trøndelag tingrett, der konklusjonen ble at han ikke var ulovlig i Norge. Er den dommen ikke rettskraftig?

SVAR: Det er straffbart å oppholde seg ulovlig i Norge uten nødvendig oppholdstillatelse. PU er ikke kjent med detaljene på hvorfor Trøndelag politidistrikt har frafalt tiltalen for ulovlig opphold under hovedforhandlingen i tingretten, men når dette skjer, skal domstolen avsi en frifinnelsesdom. Dommen er rettskraftig, men den medfører bare at Hailemichael ikke ble straffeforfulgt for forholdet. Dommen legaliserer på ingen måte oppholdet til Hailemichael ettersom han aldri har fått innvilget oppholdstillatelse. 

Utlendingsnemnda (UNE) har i sin seneste vurdering av Hailemichaels anmodning om å få omgjort avslag om opphold, vist til det samme.

Hailemichael har anmodet UNE om å se på saken på nytt hele elleve ganger. UNE har avslått samtlige omgjøringsanmodninger. I samtlige avslag er det også oppsummert at han fremdeles oppholder seg ulovlig i Norge, har plikt til å forlate Norge, har fortsatt ikke lov til å jobbe i Norge og kan søke om hjelp fra International Organization for Migration (IOM) til å reise til hjemlandet. Nagga er også utvist fra Norge og hele Schengenområdet på grunn av ulovlig opphold og arbeid. Han er også senere utvist med varig innreiseforbud fra Norge og Schengen på grunnlag av domfellelse for straffbare forhold. Det er ingen tvil om at Hailemichael har oppholdt seg og fortsatt oppholder seg ulovlig i Norge.  Dette har han også fått forklart av politiet flere ganger, sist i samtale med PU mandag 29. april.

SPM 4: Hvordan skal en person som rømte fra et land i krig som barn, kunne skaffe seg pass?

SVAR: Mange utlendinger som kommer til Norge uten reisedokumenter, skaffer seg dette fra Norge. De gjør dette enten fordi det er et krav å legge frem gyldige reisedokumenter i en søknad om opphold eller fordi de må returnere til hjemlandet etter avslag på søknad om opphold. En utlending som får avslag på søknad om opphold, plikter å skaffe seg reisedokument dersom han eller hun ikke har dette. Dette følger av utlendingsloven.

Det er mange måter å jobbe for å fremskaffe nødvendige dokumenter for å kunne få utstedt reisedokument fra ambassaden. Man kan be om hjelp fra familie eller venner i Etiopia dersom noe må sendes, man kan søke retur med IOM eller be politiet om bistand. Etter politiets kunnskap er det fullt mulig å få utstedt reisedokument via Etiopias ambassade i Stockholm. Videre er det politiets erfaring at personer som faktisk samarbeider om retur og ønsker å returnere, klarer å fremskaffe nødvendig dokumentasjon på hvem de er. Dette er også lagt til grunn i UNEs vurdering.

SPM 5: Hva ligger det i påstanden fra dere om at Nagga Hailemichael nekter å samarbeide?

SVAR: Enhver utlending som søker om oppholdstillatelse i Norge har en plikt til å avklare egen identitet. Norske myndigheter har en legitim rett til å vite hvem som til enhver tid oppholder seg i Norge. Videre er det viktig å kjenne identiteten til dem som søker om oppholdstillatelse i Norge slik at norske myndigheter vet hvor vedkommende skal returnere, eventuelt til hvor politiet skal uttransportere utlendingen til (dersom vedkommende får avslag på søknaden om opphold).

Hailemichael fikk avslag på sin søknad om oppholdstillatelse i 2004. Når en utlending får avslag, må vedkommende forlate Norge innen datert frist. Hailemichael har valgt å ikke reise ut innen fristen, som betyr at han har bodd og jobbet i Norge ulovlig siden 2004. Han har aldri fremlagt noen form for dokumentasjon på sin identitet, og har heller ikke vist vilje til å samarbeide med politiet om å skaffe til veie dokumenter eller gitt opplysninger som kan bidra til å få avklart hans identitet.

SPM 6: Er det fortsatt planer om å pågripe Nagga Hailemichael?

SVAR: Uavhengig av om Hailemichael er pågrepet eller ikke, plikter han å forlate Norge og returnere til Etiopia. Politiet kommenterer ikke fremtidige vurderinger av eventuell pågripelse.

SPM 7: Hvor mange eritreere og etiopiere som har vært lenge i Norge, er sendt ut av landet så langt?

SVAR: På politiets hjemmeside finner du statistikken over antall personer som blir sendt ut av Norge fordi de ikke har lov til å være her. Statistikken oppdateres hver måned:https://www.politiet.no/om-politiet/tall-og-fakta/uttransporteringer/

Leder i Røros Bonde og Småbrukarlag Tore Evavold, høstet applaus for sin appell på Nilsenhjørnet første appell. Bonde- og småbrukarlaget var invitert til å holde appell etter demonstrasjonen i området for bedre kår for landbruket.

Her kan du lese Tore Evavolds appell på første mai 2024.

Gratulerer med dagen!

På denne viktige dagen for arbeidernes kamp står vi samlet, skulder ved skulder, for å markere våre verdier og vårt engasjement for en rettferdig og bærekraftig framtid. 1. mai er ikke bare en dag for å minnes fortidens seire, men også en dag for å styrke våre bånd og forpliktelser for framtiden.

Som medlemmer av Røros Bonde- og Småbrukarlag vet vi altfor godt betydningen av solidaritet og samhold. Vi er bønder og småbrukere, men først og fremst er vi arbeidere. Vi er de som dag ut og inn står opp tidlig, møter vær og vind, og arbeider hardt for å dyrke og stelle jorda og husdyra våre, og for å fø opp våre familier.

Men vi vet også at vår kamp ikke er isolert. Den er en del av den større kampen for rettferdighet, verdighet og likestilling i samfunnet. Vi kjemper mot urettferdighet i form av urettferdige handelsvilkår, vi kjemper mot klimaendringene som truer vår jordbruksnæring, og vi kjemper for retten til å leve og arbeide på våre familiegårdsbruk.

I disse urolige tider, preget av globale utfordringer og usikkerhet, er det vår plikt som bønder og småbrukere å være en stabil og pålitelig kilde til beredskap, selvforsyning kunnskap og solidaritet.

Beredskap er nøkkelen til vår overlevelse og vår autonomi. Vi må være rustet til å møte utfordringer, enten det er ekstreme værhendelser, sykdomsutbrudd, økonomisk uro eller krig. Ved å investere i beredskapstiltak, ved å ha en plan og ressurser på plass, kan vi trygge våre gårder, våre lokalsamfunn og våre familier i tider med krise oppe på fjellet.

Selvforsyning er ikke bare en luksus – det er en nødvendighet. Vi må dyrke og produsere nok mat til å mette våre egne behov, slik at vi ikke er fullstendig avhengige av import for å overleve. Ved å styrke vår selvforsyning, sikrer vi vår uavhengighet og vår evne til å klare oss selv i alle situasjoner.

Sosiale arbeidsvilkår er grunnleggende for et rettferdig, bærekraftig og meningsfylt arbeidsliv. Vi må kjempe for rettferdig lønn, gode arbeidsforhold og respekt for vårt yrke. Ingen skal måtte arbeide under uverdige forhold eller leve i fattigdom på grunn av sitt arbeid. Bare ved å verdsette og støtte våre arbeidere kan vi sikre et sterkt og levedyktig jordbruk.

Ærlige tall er nødvendige for å kunne ta informerte beslutninger og drive vår landbruksnæring på en effektiv måte. Vi må ha tilgang på pålitelige informasjon og data om landbruksnæringen, slik at vi kan planlegge framtiden og sikre vår økonomiske og sosiale bærekraft.

Å ha ei inntekt å leve av er en grunnleggende rettighet for alle arbeidere, inkludert bønder og småbrukere. Vi må kjempe for rettferdig betaling for vårt arbeid, slik at vi kan opprettholde en anstendig levestandard og sikre våre familiers velferd.

Kulturlandskapet vårt er ikke bare vakre bilder på et postkort, det er et levende monument over vår historie, vår kultur og vår identitet. Vi må verne om våre landskap, våre tradisjoner

og vårt mangfold av arter. Ved å ta vare på våre kulturlandskap, bidrar vi ikke bare til biologisk mangfold, men også til vår egen trivsel og livskvalitet, samt at det kan glede og berike kommende generasjoner.

Kunnskap om biologiske prosesser er nøkkelen til vår suksess som bønder og småbrukere. Vi må være nysgjerrige og lærevillige, stadig søke etter nye metoder og teknologier som kan forbedre vår produksjon og vår forståelse av naturen. Ved å investere i forskning og utdanning kan vi sikre at vårt jordbruk forblir innovativt og konkurransedyktig i en stadig skiftende verden.

Røros Bonde- og Småbrukarlag er kritisk til den gjentagende og ensidige diskusjonen rundt nedleggelse av bygdeskolene i kommunen, nå sist med Glåmos skole i vår. Bygdeskolene representerer ikke bare bygg, men et levende stykke historie som knytter oss til våre forfedre og til våre røtter som bønder og småbrukere. Det er et sted der kunnskap og tradisjon har blitt formidlet fra generasjon til generasjon, der barn har lært å sette pris på landbrukets betydning og lært verdien av hardt arbeid og samhold. Mister vi bygdeskolene er vi bekymret for at vi mister en viktig del av vår felles kulturarv. Bygdeskolene representerer bærekraftige samfunn der kunnskap om landbruk og respekt for naturen går hånd i hånd.

I dag, på 1. mai, står vi ikke bare her for å minnes. Vi står her for å kreve handling. Vi krever rettferdige priser for våre råvarer. Vi krever tiltak for å bekjempe klimaendringene og sikre en bærekraftig framtid for kommende generasjoner. Vi krever respekt for vår yrkesstolthet og vår rett til å leve og arbeide på våre gårder.

I disse urolige tider er det viktigere enn noensinne å stå sammen og kjempe for våre rettigheter og vår framtid. Vi må delta aktivt i jordbruksforhandlinger og politiske prosesser, og kreve en rettferdig behandling og jamstilling av inntekter med andre yrkesgrupper. Ved å vise solidaritet og samhold kan vi overvinne alle utfordringer som måtte komme vår vei.

Solidaritet og styrke! God 1. mai!