Politikk

Behovet for barnehageplasser i Brekken har økt. Nå skal det opp til vurdering å øke bemanningen med en fagarbeider/assistent. 

Saken skal opp i kommende formannskapsmøtet 15.06.

– Behovet for barnehageplasser i Brekken har økt de siste årene. Siden barnehageåret 20/21 fram til inneværende barnehageår, er kapasiteten økt fra 12 til 24 plasser. Etter hovedopptaket i år øker barnegruppa til 30 plasser, fordelt på 22 barn. Alle oppfyller aldersmessig rett til plass i barnehage. Sett ut fra helheten er det uproblematisk å øke antall plasser i barnehagen. 

30 barnehageplasser krever en minimumsbemanning på tre barnehagelærere og to fagarbeidere/assistenter. Med kompetansen i dagens personalgruppe, er det behov for å øke bemanningen med en fagarbeider/assistent.

Det er et midlertidig behov for å øke kapasiteten i Brekken Barnehage fra 24 ekvivalenter og opp til 32 i barnehageåret 2023/2024. Behovet for økt finansiering anslås til kr 500.000 i 2023 og kr 700.000 i 2024. 

Kommunedirektøren bes om å se på en finansiering av dette ved behandling av regnskapet for 2022 og saldering av tertialregnskap våren 2023, eventuelt kombinert med bruk av midler fra disposisjonsfond.

Grunnbemanning økes med ett årsverk. Denne økningen finansieres med at budsjett for barnehagene økes 300 000,- for 2023. Dette gir en helårseffekt på 650 000,- for 2024. For å kunne ta imot flere barn, er det behov for å kjøpe inn noe inventar og utstyr. Dette finansieres av økt brukerbetaling.

Detaljreguleringsplan for Vintervoldlia- etappe 3 ble vedtatt av kommunestyret i Røros den 25.5.2023.

Vedtatt reguleringsplan er straks bindende for framtidig arealbruk i området, både for nye tiltak, utvidelse av eksisterende tiltak og bruksendringer.

Fullstendige plandokumenter med vedtak, plankart, bestemmelser og planbeskrivelse er tilgjengelig i kommunens planregister med planid 20210005.

Du kan klage på vedtaket dersom du er part eller har rettslig klageinteresse.
Klagefrist er 7.7.23. Klagen sendes Røros kommune, postmottak@roros.kommune.no

Klage sendes til postmottak@roros.kommune.no eller skriftlig til Røros kommune, planavdelingen, Bergmannsgata 23, 7374 Røros.

Eventuelle krav om innløsning/erstatning må være fremsatt innen tre år etter kunngjøring.

Spørsmål i saken kan rettes til saksbehandler på e-post ingunn.holoymoen@roros.kommune.no

Under årets Rørosmartnan var skjenkestart klokken 13.00 mens det tidligere har vært 11.00. Flere aktører i utelivet reagerte på at innskrenkede skjenketider hadde negativ påvirkning på omsetningen, og etter årets arrangement har bransjen hatt et møte om saken.

Den 27. april vedtok kommunestyret å revidere alkoholforskriftens punkt om skjenkestart under Rørosmartnan, og nå ligger saken på høring. 

I et høringsinnspill signert hotellsjef ved Bergstdens Hotel, Christoffer Laugen, ble møtet referert til.

I referatet skriver han at mange av martnan’s gjester kommer fordi dette er et arrangement som i tillegg til handel er et sted  der de også vil få med seg utelivet som Martnan har tilbudt i mange år. 

– Skuffelsen var stor hos mange  da de fikk beskjed om at det ikke var mulig å kjøpe seg et glass vin eller øl til lunsjen, kanskje spesielt  hos dagsturistene som har tatt seg fri og kommer for å oppleve Martnas livet en dag.

40-50 meter kø
I referatet står det at flere av  skjenkestedene opplever at gjester kommer og oppholder bord fram til kl 13.00, da uten omsetning på bordet før 13.00. 

– Det er allerede en utfordring med nok sitteplasser til matservering, og i år ble det enda mindre seter da flere valgte å ikke åpne sine serveringssteder før kl 13.00. 

På et av skjenkestedene skal det ifølge møtereferatet lørdag formiddag ha vært 40-50 meter kø 30 minutter før åpningstid. 

– Dette er et  veldig dårlig signalement til reisende som kommer til Røros denne uken. Dette går ut over  renomméet til Rørosmartnan som arrangement. Vil de tilreisende komme tilbake og hva fortelles  videre? 

I referatet spørres det om ikke kommunen heller bør bidra til å beholde rammevilkårene til Rørosmartnan som det  arrangementet det har blitt, og etter to år med avlyst Martnan på grunn av korona trenger arrangementet tillit. Dette opplever flere av skjenkestedene er svekket etter årets Martnan.  

Konsekvenser for serveringsstedene
– Mange av gjestene går skuffet ut fra serveringsstedene og rett på butikken eller polet for å kjøpe seg  alkoholholdig drikke, og dette konsumeres da i gatene og i de åpne bakgårdene, skrives i referatet, og det presiseres at på skjenkestedene konsumeres alkohol under kontrollerte former mens i gatene og bakgårdene er det ingen kontroll.

Dårligere tilbud for tilreisende
Det skrives videre at for mange er omsetningen denne uken grunnlaget for å holde ansatte i arbeid fram til sommersesongen starter, omsetningstapet kan i verstefall føre til at rørosinger ikke har disse  tilbudene resten av året da det ikke er økonomisk forsvarlig å holde åpent og folk i arbeid.  

– Flere av stedene som valgte å holde åpent timene før kl 13.00 har med dette økte kostnader med redusert inntekt og signaliserer at de ikke vil åpne før kl 13.00 til neste år. Dette fører til at alle tilreisende får et enda dårligere tilbud på matservering tidlig på dagen, skrives i referatet.

Røros kommune oppnådde et mindreforbruk på ca 3 millioner i Sentraladministrasjonen for 2022, med et samlet beløp på rundt 57 millioner, mot et budsjett på 60 millioner kroner. Dette til tross for store kostnader og utfordringer knyttet til innføringen av Helseplattformen. Selv med store ressurser investert i prosjektet, klarte administrasjonen å holde kostnadene lavere enn budsjettert, og dette er hovedårsaken til det positive regnskapsavviket.

Det skriver Røros kommune i sin årsmelding for 2022.

En annen faktor som bidro til mindreforbruket var en mindre utbetaling av konsesjonskraftinntekter for 2021, som ble inntektsført på Sentraladministrasjonens budsjett for 2022. Disse inntektene betraktes som tilfeldige, da Røros kommune normalt ikke mottar faste konsesjonskraftinntekter. Likevel har kommunen initiert en utredning av mulighetene for å sikre fast tilgang til slike inntekter i fremtiden.

De største negative avvikene i rammeområdet finnes innenfor postene for politisk ledelse og felleskostnader. Samlet sett hadde politisk ledelse et merforbruk på omtrent 700 000 kroner, som skyldes en kombinasjon av møtegodtgjørelser, reisekostnader og generelle driftsutgifter som abonnementer og lignende. Felleskostnader hadde et avvik på ca. 857 000 kroner, hovedsakelig på grunn av dyrere forsikringer enn forventet (189 000 kroner), utgifter til stillingsannonser og markedsføring (140 000 kroner), samt generell prisøkning på forbruksmateriell og tjenester.

Budsjettet for felleskostnader er spesielt utfordrende å planlegge, da det omfatter tilfeldige kostnader som ikke naturlig kan tilskrives en spesifikk virksomhet. Prisendringer på varer og tjenester som følge av den ustabile verdensøkonomien, samt uforutsette utfordringer gjennom året, gjør det vanskelig å fastsette et budsjett som tilstrekkelig dekker slike variable utgifter i Sentraladministrasjonen.

– Det bør være et overordnet mål å øke budsjettposten for felleskostnader til et nivå som er tilstrekkelig for å takle uforutsette utfordringer som påløper administrasjonen, skriver kommunedirektøren i årsmeldingen.

Røros kommune sitt årsregnskap skal behandles i kommunestyret 25. mai.

Tirsdag holdt Røros kommune et sentrums-seminar hvor de blant annet informerte om nye planlagte skiltbestemmelser for Røros sentrum. For økt fremkommelighet ønsker nå kommunen å forby gatebukker.

Orienteringen om de nye skiltbestemmelsene var ved Kommuneplanlegger Øystein Engan og byantikvar Magnus Borgos.

– Det har blitt litt uorden i sentrum, vi har sett det i lengre tid, og vi har fått tilbakemeldinger om det både fra næringsliv og publikum. I tillegg har vi litt fremkommelighetsproblemer, og problemer i forbindelse med universell utforming og bruk av fortauene, sa Engan under orienteringen.

Med ny revidert sentrumsplan er nye bestemmelser om skilting på plass. Her er det flere momenter som er hensyntatt, for eksempel vernehensyn, grunnlag for næringsdrift, universell utforming og orutsigbare rammer for tiltakshaver og planmyndighet. 

Hvilke skilt er lov
Skiltbestemmelsene sier noe om hvilke type skilt som er lov, hvor mange skilt man kan ha, størrelsen og plasseringen av skilt, og bestemmelser rundt belysning, 

– Formålet med bestemmelsene er i første omgang å ivareta vernehensyn. Områdeplanen for sentrum er i bunn og grunn en verneplan, også skal man ivareta grunnlaget for næringsdrift, sa Engan.

Det er i hovedsak tre type skilt som vil tillates: Plateskilt, bokstaver montert direkte på vegg eller uthengsskilt på galge.

I utgangspunktet kan man ha to skilt per virksomhet. 

Frittstående løsfotreklame og gatebukker vil ikke tillates. Dette av hensyn til universell utforming og fremkommelighet blant annet for svaksynte.

Videre sier bestemmelsene at det ikke er tillatt med skilt som opplyses innenfra, og det er heller ikke lov med egen belysning på skilt. Det er heller ikke tillatt med blinkende lys eller bevegelige skilt, og det er ikke lov med reklame på markise og parasoller. 

Det vil heller ikke tillates å ha skjermer i vinduene som viser reklame. 

Vindusfolie med logo er lov, men det skal ikke dekke mer enn en fjerdedel av vinduslaten, og tillates kun på butikkvindu med en stor rute, og ikke på sprossedelte vindu.

De nye skiltbestemmelsene skal opp i kommunestyret 25.mai.