Rørospolitikerne engasjerer seg for Nagga

Partilederne i Arbeiderpertiet SV, Venstre, Rødt, Røroslista, Senterpartiet og Høyre har skrevet et felles åpent brev der de ber om at Nagga Hailemichael får bli på Røros. Nagga Hailemichael ble pågrepet ved hjemmet sitt på Høsøien natt til torsdag i forrige uke, og sitter internert på Trandum. Planen er at han skal sendes ut av Norge, etter å ha levd her som papirløs flyktning i 22 år.

Under kan du lese brevet fra Rørospolitikerne.

Vedrørende tvangsutsendelse av Nagga Hailemichae

Nagga Hailemichael er innbygger i Røros kommune. Han har bodd på Røros i over 20 år, og livnærer seg som bonde og alt mulig – mann. Han har et stort kontaktnett, bidrar som frivillig på en rekke områder, betaler sin skatt og er rørosing god som noen.


Natt til torsdag forrige uke ble Hailemichael pågrepet i sitt eget hjem, og sitter nå på Trandum i påvente av videre saksbehandling. Han er en av 21 etiopoere som ble begjært
tvangsutsendt av Norge tidligere i år. FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anbefaler
ikke utsendelser til Etiopia på grunn av sikkerhetssituasjonen i landet.

Vi er sterkt bekymret for hva som blir Hailemichaels videre skjebne om han nå sendes ut av
Norge, og vekk fra det livet han samvittighetsfullt og møysommelig har bygget seg på Røros.

Asylsøknader skal vurderes individuelt, og UNHCRs uttalelser bør veie tungt.
Vi har forståelse for at vi må ha et lovverk og et system for å håndtere flyktninger, men
mener denne saken er et eksempel på at det finnes mangler ved dagens ordninger, som i
denne saken konkret gir utslag som ikke synes rimelige.

Vi mener Nagga Hailemichael har
blitt behandlet på en uverdig måte, og ønsker at det skal komme på plass en amnestiløsning som muliggjør at mennesker som Nagga får mulighet til å bli i landet, og fortsette å leve det livet som er bygget opp i fred.


Med hilsen
Isak V Busch
Ordfører i Røros kommune
Henrik Grønn
Gruppeleder Røros Arbeiderparti
Christian Elgaaen
Varaordfører i Røros kommune og gruppeleder Røros SV
Kristoffer Tamnes
Gruppeleder Røros SP
Kjell Magnus Krog
Gruppeleder Røros Høyre

Per Arne Gjelsvik
Gruppeleder Røros Venstre
Stig Arvid Leinum
Gruppeleder Røros Rødt
Mattis Danielsen
Gruppeleder Røroslista

I møte med Nagga på Trandum

Stortingsrepresentant Lars Haltbrekken (SV) og Tor B Jørgensen har i dag møtt Nagga Hailemichael på Trandum. Lars Haltbrekken er stortingsrepresentant og Tor B Jørgensen er leder i Foreningen Mennesker i Limbo. Han er også biskop i Den norske kirke, og etter at han gikk av med pensjon fra aktiv tjeneste som biskop har han engasjert seg for mennesker som lever i uvisse om de får bli i Norge.

Det ble et sterkt møte med en mann som er preget av situasjonen han er i.

– Nagga fortalte om situasjonen han er i, og det som har skjedd med ham er stor urett og umenneskelig. Nå må vi gjøre det vi kan for at Nagga skal få bli i Norge. Det er helt meningsløst å bruke store ressurser på å kaste ut en mann, som har vært i mer enn 20 år. Nagga er en berikelse for lokalsamfunnet og naboskapet. Han har hele tiden klart seg selv. Han har satt i stand og driver et småbruk. Han driver sin egen bedrift. Det har han fått til uten å ha hatt noe skolegang etter barneskolen. Det er forferdelig at Norge igjen og igjen bruker makt mot Nagga. Det er umenneskelig å behandle ham slik. Vi må få på plass et amnesti for folk som har vært her så lenge får bli i landet, sier Lars Haltbrekken til Rørosnytt.

Det er nå klart at dommen om internering på Trandum i fire uker vil bli anket.

4,4 millioner ekstra til Røros kommune

Regjeringen foreslår å øke overføringene til kommunene og fylkeskommunene med fem milliarder kroner i inneværende år og fem milliarder kroner i 2025. Det betyr at Røros kommune får 4,4 millioner kroner i år, og det samme neste år. Det er et bidrag i budsjettprosessen som pågår nå, men langt fra nok til å ta kommunen av ROBEK-lista.

− Mange kommunar og fylkeskommunar er no i ein krevjande situasjon med auka kostnader til mellom anna pleie og omsorg, helse og sosiale tenester. Regjeringa vil bidra slik at kommunane kan fortsetje å yte gode tenester som til mellom anna skule, barnehagar og eldreomsorg, seier kommunal- og distriktsminister Erling Sande.

Røros kommune er inne i en alvorlig økonomisk situasjon. Det er anslått at tjenestene må reduseres med 10% for å oppnå balanse i regnskapet. Det har vært en rekke møter og budsjettkonferanser, og i neste kommunestyremøte må vanskeligere beslutninger tas. Bidraget fra Regjeringen hjelper litt. Det kommende statsbudsjettet er ellers ganske godt for Røros. Både Rørosmartnan og Femundløpet får to millioner kroner, og det er etablert et distriktsfond, som får en pengesekk Elden kan søke om penger fra.

Dømt til 8 ukers internering

Retten la Politiets påstand til grunn, og idømte i dag Nagga Hailemichael 8 ukers internering på Trandum. Saken ble raskt avgjort, og retten gikk ikke inn i underliggende fakta. Politiet har lagt ned påstand om internering i påvente av at det skal komme en delegasjon fra Etiopia, som skal klarlegge hans identitet.

Nagga Hailemichael tok betenkningstid i forhold til en anke, og har nå 14 dager på seg til å forberede en ankebehandling i lagmannsretten. Internerings dommen betyr ikke nødvendigvis at Nagga Hailemichael får bli i landet i åtte uker. Et utvisningsvedtak kan komme tidligere enn det.

PU har tidligere fremmet en påstand om utvisning for retten. Da endte det med at Nagga Hailemichael ble frikjent for brudd på utlendingsloven. og ikke ble sendt ut av landet, men satt fri.

Nagga Hailemichael flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år. Han kom til Norge som statsborger i Libya, og det kan være mot internasjonal rett å sende ham til Etiopia. Om han sendes til Libya vil han være i stor fare. Nagga Hailemichael flyktet fra Libya da det ble avslørt at han er kristen. Han levde under et falskt muslimsk navn i Libya. Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han har hele tide forsørget seg selv, og aldri mottatt penger fra det offentlige i Norge.

Møter i retten klokken 13

Klokken 13 i dag møter Nagga Hailemichael i retten på Trandum. Retten skal da avgjøre om det er grunnlag for å internere ham. En internering på Trandum innebærer at han blir fengslet der i påvente av utsendelse fra landet.

Nagga Hailemichael har ikke levd i skjul, men bodd på en fast adresse på Høsøien Han har også tidligere møtt på polititistasjonen på Røros for å møte Politiet Utlendingsenhet tidligere. Slik sett kan det internering se ut som et unødig tiltak. Hailemichael bærer på sterke traumer fra opplevelser i fengsel i løpet av sin tid på flukt, og det er liten tvil om at internering vil være en stor belastning for ham.

Natt til torsdag ble Nagga Hailemichael pågrepet ved sitt hjem, etter å ha flyktet i panikk, da det hamret på døren klokken fire om natten. Dette er andre gang Nagga Hailemichael blir hentet med makt på denne måten. Ved en anledning har Politiets Utlendingsenhet brutt seg inn i hans hjem mens han var bortreist.

Nagga Hailemichael har bodd i Røros i 22 år. Han flyktet fra borgerkrigen i Etiopia som barn for 32 år siden. Til Norge kom han fra Libya, der han levde som flyktning i flere år. Han kom til Norge som statsborger i Libya, og det kan være mot internasjonal rett å sende ham til Etiopia. Om han sendes til Libya vil han være i stor fare. Nagga Hailemichael flyktet fra Libya da det ble avslørt at han er kristen. Han levde under et falskt muslimsk navn i Libya.

Nagga Hailemichael har i hele sin tid i Norge forsørget seg selv, og aldri mottatt penger fra den norske staten. Hans status som papirløs har gjort at han ikke har hatt noen rettigheter i Norge.

Han var tidligere ansatt ved en fabrikk på Røros, men måtte slutte da arbeidstillatelsen ikke ble fornyet. Han har siden da livnært seg som selvstendig næringsdrivende og betalt skatt og MVA til Norge. Den norske staten trakk også skatt fra Hailemichaels lønn i tiden han arbeidet ved fabrikken, selv om aldri fikk de rettighetene skattebetalere skal ha.

Klokken 13 i dag starter rettsmøtet som vil avgjøre Nagga Hailemichaels videre skjebne.

Røros kommune og Bane NOR inngår avtale om samarbeid

Røros kommune og Bane NOR har siden mai gjennomført en mulighetsstudie av tekniske løsninger for kryssing av jernbanen. Bakgrunnen er at Bane NOR ønsker å trygge sikkerheten ved kryssing av jernbanen og at kommunen ønsker å skape bedre tilgjengelighet til området sør for jernbanen og gjøre om eldre industriområder til bolig- og sentrumsformål. Dette har vært et omfattende arbeid med arbeidsgruppemøter hvor blant annet berørte aktører og næringsliv har deltatt og gitt innspill i prosessen.

Her kan du lese rapporten:

Røros kommune og Bane NOR er enige om å gå videre i arbeidet med å starte reguleringsprosesser for to prioriterte tiltak. Det ene handler om planovergang ved lokstallen og det andre om adkomst for tyngre kjøretøy til området fra Havsjøveien.

Lokstallen

Ved lokstallen ønsker vi å regulere en kulvert for gående og syklende. Det blir da stengt for biltrafikk. Bane NOR registrerer mange nesten-hendelser ved den eksisterende planovergangen der folk krysse sporet når bommene er nede. Dette skjer ofte, og spesielt under arrangementer og når det er turistsesong.

kartutsnitt viser hvor overgangen ved lokstallen er

Adkomst fra sør

Den andre reguleringen gjelder adkomst fra sør hvor vi ser for oss en avkjøring med ny vei fra Havsjøveien med bru over jernbanen og elva. Ny vei vil da komme inn på Stamphusveien. I denne løsningen ligger det også at det stenges for tungtrafikk ved planovergangen på Stormoen, sånn at denne gruppen må benytte adkomst sørfra og inn i området. Med denne løsningen vil vi i stor grad unngå tungtrafikk i boområder og i skoleområdet.

kartutsnitt viser hvor ny adkomst fra Havsjøveien planlegges

Fremdrift og økonomi

Vi har som mål å få et sluttvedtak på planarbeidet innen utgangen av 2025. Vi vil da ha et bedre kvalitetssikret grunnlag for arealbruk og kostnadsberegninger enn det vi har i dag. Røros kommune har ansvar for å gjennomføre reguleringsplanarbeidene og stiller ressurser til administrering og prosjektledelse av gjennomføringen. Bane NOR bidrar med inntil 9 millioner til finansiering av reguleringsplanene.

Det er fortsatt mye arbeid og et stykke igjen til en eventuell endelig realisering, men dette anser vi å være et viktig og betydelig skritt på veien.

Pågrepet i natt

Ved firetiden i natt banket det på døra hos Nagga Hailemichael i Høsøien. Nagga forsøkte å flykte, men han ble pågrepet av Politiets Utlendingsenhet like ved sitt hjem. Etter et avhør, Naggas hus, og en ransakelse på eiendommen, ble han tatt med bort fra stedet. Etter det Rørosnytt kjenner til ble han trolig tatt med til Trandum, for utsendelse fra Norge. 

Nagga kom til Norge for 22 år siden, etter ti år på flukt fra Etiopia. Hans far var del av det kommunistiske regimet, som ble styrtet da Nagga var et barn.

Hele tiden etter at han kom til Norge har han levd som papirløs flyktning. Han livnærer seg som grisebonde og selvstendig næringsdrivende. 

Norske myndigheter satte etter jul i gang utsending av etiopiske flyktninger. Politiet utlendingsenhet brøt seg inn i Naggas hus på Høsøien i Røros for å pågripe ham i mars. Nagga var ikke hjemme da det skjedde, og ble ikke pågrepet.

 29. april ble Hagga Hailemichael intervjuet av utlendingsdirektoratet. Da ble møtet med ham avtalt og Nagga møtte selv opp på Røros lensmannskontor. representanter fra politiets utlendingsenhet på Røros lensmannskontor. Det ble et 90 minutter langt møte, der alle opplysninger om Nagga Hailemichal ble gjennomgått. Noe av dette er opplysninger fra intervju gjort da han kom til landet for 22 år siden. Den eneste klare konklusjonen etter møtet, var at det fortsatt er svært uklart hva som skulle skje videre. Livet i frykt som papirløs flyktning fortsatte. I natt ble Nagga Hailemichael pågrepet.

Ber innbyggerne om hjelp

Røros kommune ber innbyggerne om hjelp, for å finne veien ut av det økonomiske uføret kommunen har kommet opp i. Stort merforbruk i fjor har ført kommunen inn på ROBEK-lista, og nå går det mot et stort merforbruk også i år.

Kommuneledelsen og politikerne har i møte etter møte sett på muligheter for å spare. Nå går utfordringen til kommunens innbyggere. 

På kommunens nettside oppfordres innbyggerne til å komme med tanker, ideer eller andre innspill som kan være nyttig i arbeidet med å komme ut av Robek.

Kommuneledelsen har tro på at mange kan ha nyttige innspill som kan komme godt med i arbeidet med å etablere varig og sunn driftsøkonomi.

Alle innspill fra innbyggerne vil bli forelagt Formannskapet.

Demokrati

Leserinnlegg fra Røros Høyre

Ordføreren stiller i et leserinnlegg spørsmålet »Hvilken retning ønsker vi på demokratiet?»

Gode debatter

Vi ønsker et demokrati med gode, åpne, friske og vitale debatter. Det må ikke legges lokk på ytringsfriheten. Fremmes kritikk, mener vi den skal være saklig og konstruktiv; det må være et innhold som bringer med seg nye tanker og ideer, og som leder mot et mål. 

En debatt må også kunne provosere.

Men vi må hele tiden ha etikk og moral i bakhodet; vi skal ikke bevisst såre noen, vi skal respektere hverandre og skille sak og person. Går vi over streken må vi kunne si unnskyld og beklage. En sak har minst to sider, og vi er alle forskjellige. Takk og pris.

Vern om demokratiet

Det viktigste vedr demokratiet er at vi må stille oss bak, og verne om demokratiet. Vi i Norge tar demokratiet som en selvfølge. Slik er det dessverre ikke. Demokrati er folkestyre, hvor innbyggerne har direkte eller indirekte innflytelse på hvilke beslutninger som fattes. Ytringsfrihet, tanke- og religionsfrihet er grunnleggende elementer i et demokrati. Dessverre ser vi tendenser ute i verden til at antall innbyggere som bor i demokratier blir færre.  I 2010 bodde 50,4% av verdens innbyggere i demokratier, i 2021 var denne andelen falt til 29,3%. ( Kilde: Forskningsprosjekt Regimes of the World,  Our World in Data ved University of Oxford i Storbritannia, 2022.) Det er urovekkende.

Vi er fullstendig enig med Isak V. Busch i at vi må ha respekt for andre sine meninger og synspunkter. «Politisk polarisering kan være den aller viktigste drivkraften bak utviklingen hvor vi beveger oss vekk fra demokratiet.» Jennifer Mccoy og Benjamin Press: What Happens When Democracies Become Perniciously Polarized? Carnegie Endowment for International Peace, 18. januar 2022.

Polarisering og populisme er salgsfremmende. Enkel retorikk, slagord og overskrifter er fengende. Vi har stor forståelse for at sosiale media og pressen benytter seg av denne måten å skaffe seg oppmerksomhet på. Men de, og samfunnet for øvrig (vi) har en forpliktelse til å belyse saker fra alle sider, og lære de som vokser opp til kritisk kildevurdering. I tider med «fake news» og framvekst av Kunstig Intelligens (KI) vil dette bli utfordrende.

En annen grunn til at demokratier sliter, kan være lange beslutningsprosesser. I et demokrati skal «alle» interessenter høres, og det tar tid. I en verden hvor ting skjer stadig raskere, henger de politiske beslutningsprosesser etter. Innbyggerne får ikke løst sine utfordringer når de måtte mene å ha behov for det, og mister tilliten til politikerne. Mange ser etter en «sterk» mann/kvinne, som bare kan iverksette.

Vi må sammen verne om demokratiet og de grunnleggende demokratiske rettighetene. Men det må ikke stoppe den seriøse debatten.

Kjell Magnus Krog

Røros Høyre

Ønsker forenklet organisering i kommunen 

Venstres Per Arne Gjelsvik (V) tar til orde for en enklere organisering i Røros kommune. Hen mener den økonomiske situasjonen krever at antall ledere og mellomledere reduseres. Gjelsvik er på leting etter sparetiltak som i liten grad går ut over tjenestetilbudet. Gjelsvik tar opp dette i en interpellasjon til ordføreren, som behandles i kommunestyremøtet 31. oktober. Under kan du lese interpellasjonen fra Gjelsvik:

«De fleste norske kommuner har økonomiske problemer og strever med å opprettholde tjenestetilbudet til innbyggerne. I Røros kommune er situasjonen ekstra alvorlig. Kommunen er igjen på Robeklista; denne gangen sammen med 20 andre kommuner. Disse kommunene er blant annet underlagt kontroll av Statsforvalter når det gjelder låneopptak/investeringer og kommunene har pålegg om å utarbeide en plan for hvordan økonomien skal komme på fote igjen.

Hovedansvaret for det kritiske økonomiske uføret i Røros kommune må plasseres hos den politiske ledelse bestående av AP/SV samt administrasjonen.

Arbeidet med å finne fram til innsparinger samt økte inntekter skjer foreløpig i administrasjonen og i formannskapet. Det er gjentatt og presisert fra politisk ledelse at «alle steiner skal snus» i denne prosessen. Fram til nå har det ikke vært politisk vilje til å snu «den største steinen», nemlig å gjennomføre en omfattende og kritisk gjennomgang av kommunens organisasjon. Vi mener det kan spares vesentlige kostnader her som i liten grad rammer kommunens tjenestetilbud.

I en privat bedrift i tilsvarende situasjon, ville dette vært det første tiltaket. Røros kommune skal være organisert med en «flat struktur» med kun 2 administrative nivåer. Slik er det neppe og ansatte opplever minst 4 administrative nivåer opp til KD (kommunedirektør). Stillingsopprettelser og ansettelser i kommunen er delegert til administrasjonen. Dette skjer og har skjedd uten politisk innblanding.

Kommunens organisasjon er til for innbyggerne i Røros kommune. Det er ikke omvendt. Kommunens administrasjon og politiske ledelse handterer innbyggernes penger; disse skal brukes til beste for innbyggerne. Røros Venstre er sterkt bekymret en spareprosess som vi tror vil ramme de eldste, de yngste og de svakeste. Vi mener at størst mulig andel av kommunens driftsbudsjett skal brukes direkte på elever, pasienter, barnehager, TFF og kommunal infrastruktur i form av vann/kloakk/veier og effektiv byggesaksbehandling. Videre er også kulturtiltak og natur/klima/miljø områder kommuneorganisasjonen må

drifte med kompetanse. Venstre finner grunn til å stille spørsmålet: Hva er tilstrekkelig minste administrative ressurs for å oppnå» god nok» styring?

Forslag til vedtak:

Kommunestyret ber ordfører sikre at kommunestyret blir forelagt et forslag til en forenklet organisasjonsmodell som vil redusere administrasjonskostnader mest mulig uten vesentlige konsekvenser for sluttbruker.»