Området rundt Bergstaden Røros gror igjen og for de som skjøtter verdensarven er det en stadig kamp mot vegetasjonen.
– Vi trenger ikke å gå lengre enn til Slagghaugene for å se at ting vokser og må skjøttes. Området langs Falunveien er et eksempel. Bjørka spruter opp og det må passes på at det ikke gror igjen, sier Torfinn Rohde, verdensarvkoordinator i Røros bergstad og Circumferensen.
Det er stor endring i hvordan landskapet i Circumferensen fremstår i dag i forhold til hvordan det var i perioden med gruvedrift. Klimaendringer, nesten ikke hogst og lite beiting i utmarka gjør det til et grønnere og frodigere landskap.
Småsetran ved bergstaden og Sølendet naturreservat i Brekken er områder hvor det drives intensiv skjøtsel for å opprettholde kulturlandskapet.
– I Sølendet har man drevet skjøtsel i 50 år og i Småsetran er det drevet i 30 år for å opprettholde og tilbakeføre området til det opprinnelige landskapsbildet. I begge områdene er det jo en never ending story på en måte, det som skjer er naturens gang og det akselereres med klimaendringene. Det at det blir mer skog gjør at det blir et enda mildere klima lokalt, og enda mere skog også videre. På Sølendet er det ren museal drift, mens det på Småsetran er dyktige bønder som holder jord og landskap i hevd, og produserer gras, melk og kjøtt på arealene, sier Rohde.
Det er Riksantikvaren som bidrar til skjøtselen av Småsetran og byantikvar Magnus Borgos har ansvaret for forvaltningen av midlene som kommer derfra.
– På Sølendet som ligger i Circumferensen, men som ikke ligger innenfor det indre verdensarvområdet, er det Statens Naturoppsyn som gjennomfører skjøtselen og Vitenskapsmuseet i Trondheim som følger opp utviklingen faglig over tid. Kommunen har forvaltningsmyndigheten, og pengene til dette kommer fra Miljødirektoratet. På Sølendet har du jo også en annen prioritering enn kulturlandskapet som er vel så viktig, det å ta vare på det biologiske mangfoldet og spesielt orkidéfloraen. Naturmangfoldet er også en del av bildet på Småsetran, sier Rohde.
Innenfor Circumferensen er det en del arealer som er kategorisert som dyrkajord eller beite, og som ikke blir brukt. Rohde håper at det kan bli mulig å få noe av denne jorda i aktiv bruk igjen med hjelp av en ny tilskuddsordning som er under utredning.
– Det finnes det en spesiell tilskuddsordning innenfor verdensarvområdene. Den ble originalt opprettet som en følge av de to naturlandskapområdene på Vega i Nordland og Fjordene på Vestlandet. Nå foregår det en prosess for å få definert inn resten av verdensarvområdene inkludert Røros bergstad og Circumferensen. Dette er et samarbeid mellom Miljødepartementet og Landbruksdepartementet, og grunnen til denne tilskuddsordningen er at man skal kunne drive skjøtsel på områder som er verdifulle i forhold til kulturlandskap. De som eier disse områdene må også selvfølgelig se seg nytte av å bruke dem, sier han.
Det lages nå en andregenerasjons forvaltningsplan for verdensarven, der dette er et av temaene som kommer opp, sier Rohde.
– Der kommer også det forslaget med tilskuddsmidlene og det å ha et system for skjøtsel for de områdene som er helt sentrale i verdensarven Planen beskriver verdiene i verdensarven med utgangspunkt i nominasjonspapirene fra 2010. Planen blir et styringsredskap på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå i forhold til tiltak og bevilgninger, men beskriver også hvor vi ser at utfordringene er størst, sier han.
