Først med nyheter fra Røros
Fylkesvei 705 er brøytet og åpen for trafikk. Det er nå snø og isdekke, -2 grader og sørlig frisk bris.
Fylkesvei 705 ble midlertidig stengt i går kveld på grunn av uvær. Vind og mye løssnø i fjellet førte til så dårlig sikt at brøyting ble stoppet 20.30 tirsdag kveld.
Ti arrangement har søkt Røros kommune om arrangementsstøtte. Søknadsfristen for arrangementsstøtte, 1. tildeling 2020, var 1. november. For 2019 var det avsatt 380 000,- til denne ordningen. Det er foreslått samme nivå på dette i 2020, men kommunen avventer endelig budsjettbehandling før de vet nivået på denne ordningen.
Røros kommune opererer med to frister gjennom året for tilskudd til arrangement. I denne søknadsrunden er total sum på søknader 565 000,-. En av søknadene har ikke oppgitt søknadssum.
De største arrangementene på Røros har søkt i denne omgang, derfor vil det trolig være et mindre behov for tilskudd til 2. tildeling, som har søknadsfrist 1. mai. Søknadene for arrangementstilskudd, 1. tildeling 2020 fordeler seg som følger:
| Søknad | Søknadssum |
| Vandreforestillingen ARV | 30 000 |
| Femundløpet | 100 000 |
| Røros Pride | 50 000 |
| Utpost | 30 000 |
| Rørosmartnan, åpningsarrangement | 80 000 |
| Vinterfestivalen, Bergstadkoret | 30 000 |
| Sangerstevne, Røros sangforening | Ikke oppgitt |
| Røros Folk Festival | 35 000 |
| Vinterfestspill i Bergstaden | 110 000 |
| Elden | 100 000 |
| Sum | 565 000 |
Vandreforestillingen ARV
Arv er en vandrerforestilling av og med samtidsdansere, folkemusikere og elever fra Røros kulturskole. Tanken er gjennom dans, musikk, scenerom og scenografi å utforske vår felles kulturarv og tradisjoner. Dette ble også gjennomført i fjor, da i en mindre skala enn det som er planlagt for 2020.
Femundløpet
Femundløpet er et av verdens største hundeløp. Årets løp har status som NM i 8-spann klasse F450. En regner med ca 180 startende, og til sammen ca 2000 hunder. Femundløpet stort behov for frivillige, og arrangørene regner med at så mange som 600 – 700 er med for å skape et godt arrangement. Nytt av året er et samarbeid mellom 4 løp som sammen utgjør QPAWS2020. Dette samarbeidet omhandler blant annet Iditarod. Økt TV-dekning og nett er et av resultatene av dette samarbeidet. Femundløpet har også en samarbeidsavtale med Røros kommune.
Røros Pride
Dette er et helt nytt arrangement på Røros. Arrangementet har som mål å skape engasjement for et raust lokalsamfunn som inkluderer alle uansett kjønn, legning, etnisitet og religiøs tilknytning. Røros Pride skal jobbe for toleranse, aksept, inkludering, respekt, likestilling og mangfold. Dette skal de gjøre gjennom kompetanseheving, kulturelle aktiviteter og sosiale tiltak.
Konsertserien Utpost
Dette er en søknad som har som målsetting å presentere internasjonale, nasjonale og lokale musikere av høy kvalitet for fjellregionens publikum. Konsertserien ble første gang arrangert i 2018. Det er et ønske om å skape et mere regelmessig og sjangeroverskridende konserttilbud som spenner fra folkemusikk til fri-improvisasjon. Det er to lokale musikere med stor kontaktflate som står i spissen for prosjektet, Olav Luksengård Mjelva og Tollef Østvang. I 2020 legges det opp til en konsertserie på 6 konserter, 3 på vår og 3 på høst.
Rørosmartnan, åpningsseremoni
Rørosmartnan 2020 arrangeres 18.-22.. februar i tråd med kongelig resolusjon fra 1853 som sier: Fra 1854 av skal der i Røros avholdes et marked der begynder næst siste tirsdag i februar måned og varer til påfølgende fredag. I moderne tid er dette utvidet til lørdag. Hovedmålet er at Rørosmartnan skal formidle vår materielle og immaterielle kulturarv. Her nevnes forbonde- og lasskjørerkultur, handelshistorie, folkemusikk og folkedans, lokalmat og verdensarven. Denne søknaden er i hovedsak knyttet til åpningsarrangementet.
Vinterfestival i Bergstaden, Bergstadkoret
Vinterfestival i Bergstaden er en korfestival som arrangeres av Bergstadkoret. De inviterer kor fra fjern og nær til ei helg med korsang, konserter og sosialt samvær. I 2020 arrangeres festivalen i tidsrommet 31.1.-2.2. En regner med at det er ca 300 tilreisende deltagere til Røros denne helga i februar. Festivalen vil ha betydning for lokalt næringsliv, omdømmebygging for Røros og ikke minst som Bergstadkorets hovedinntektskilde for videre drift gjennom året. Deler av festivalprogrammet er åpent for publikum, mens noe er lukket for deltagere.
Sangerstevne, Røros sangforening
Røros sangforening har søkt, og fått tildelt sangerstevne på Røros i juni 2020. Arrangementet er et stevne for kor i Østerdal krets av Norsk korforbund.
Røros Folkfestival
Folkemusikkfestival som arrangeres av Folkemusikkscena Røros (Røros folkedanslag, Glåmos spellmannslag, Brekken spell- og danselag). Tar mål av seg til å være en intim festival som arrangeres midt i Røros sentrum, der de avvikler konserter i intime lokaler med sjel. Videre søker de å kunne tilby fantastiske kunstnere innenfor feltet som festivalen representerer, samtidig som de også tilbyr publikum mere sjangeroverskridende opplevelser.
Vinterfestspill i Bergstaden
Vinterfestspill i Bergstaden (VIB) har gjennom de 20 årene den har eksistert etablert seg som en viktig festival, med et særdeles godt renomme både lokalt, regionalt, nasjonalt,
ja sågar internasjonalt. Festivalens hovedmålsetting er å tilby klassisk musikk av høy kvalitet i en region hvor publikum i liten grad har et slikt tilbud. De ønsker videre å videreutvikle vinterfestspillene til å bli en av de fremste kammermusikkfestivalene i Norge. De ønsker også å promotere unge norske og nordiske kunstnere blant annet gjennom samspill og samarbeid med etablerte kunstnere. Her vises det til Konstknektprosjektet som nettopp har et slikt formål. Ikke minst så har VIB i alle år knyttet sitt arrangement også opp mot arbeid med barn og unge. De har aktivt arrangert kulturskolekonserter, mesterclass, og ikke minst tilbudt skreddersydde arrangement til barnehager og skoler. Det nevnes også som en viktig arrangementsfaktor at VIB tar i bruk både tradisjonelle og utradisjonelle konsertlokaler. Dette bidrar ikke minst til å gjøre musikken enda mere tilgjengelig.
Elden
Elden er organisert som en stiftelse. Utendørs musikkteater av svært høy kvalitet. Har målsetting om å bli et av Nordens beste utendørs teater. Har etablert seg som et av de beste i Norge. I 2018 og 2019 var Elden Trøndelags mest sette utendørs teater, og Norges nest mest sette. Elden er særdeles avhengig av eget salg (billetter og salg spillplass). Dette utgjør nesten 90 % av inntektspotensialet. Et svært viktig arrangement også for lokalt næringsliv. Elden mottar også andre tjenester enn direkte tilskudd fra kommunen.
Kommunaldirektøren legger fram saken med slik innstilling:
Formannskapet vedtar bevilgning av arrangementsstøtte 1. fordeling i 2020 som følger.
| Søknad | Bevilget sum |
| Vandreforestillingen ARV | 5 000 |
| Femundløpet | 45 000 |
| Røros Pride | 25 000 |
| Utpost | 10 000 |
| Rørosmartnan, åpningsarrangement | 20 000 |
| Vinterfestivalen, Bergstadkoret | 10 000 |
| Sangerstevne, Røros sangforening | 5 000 |
| Røros Folk Festival | 15 000 |
| Vinterfestspill i Bergstaden | 100 000 |
| Elden | 80 000 |
| Sum | 315 000 |
Saken blir behandlet i formannskapet torsdag 12.desember 2019.
Mandag 13.januar 2020 skal Ragnar Kokkvoll ha foredrag på Rørosmuseet om spanskesjuka. Den siste tiden har Ragnar kartlagt hvordan epidemien var i Røros. Han har blant annet sett nærmere på hvem som døde av sykdommen, hva folk visste som spanskesjuka og hva slags behandling de syke fikk.
Inge Hånes i Slekt og Data Røros tok i vinter kontakt med Ragnar, i anledningen at det nå er 100 år siden spanskesjuka slo til. Kokkvoll begynte å lese i gamle Rørosaviser. I Fjell-Ljom i juli, august, september 1918, ut året og inn i 1919. Han leste nummer for nummer. Også Arbeidets Rett og Dovre ble lest.
– Det ble veldig interessant. Der sto det mye om hvordan denne epidemien kom som et plutselig uvær, sier Ragnar Kokkvoll.
Det første tegnet er i Fjell-Ljom tidlig i juli. «Spanskesygen er nu kommet til Kristiania». Men i dødsannonsene i september 1918 ser han at influensaen har kommet til Røros.
– Etterhvert blir det hustrig lesning. Avisen ble mildest talt full av dødsannonser, sier Kokkvoll.
Han oppdaget at egentlig var det skrevet veldig lite om spanskesjuka. Anders Sakrisvoll har skrevet en notis om de som døde borti Vika og Sandneset. Men det var lite skrevet om epidemien i Norge, og ute i verden, til tross for at det var den verste katastrofen. Spanskesjuka tok flere menneskeliv i løpet av kort, enn to verdenskriger. Mer enn 50 millioner mennesker på verdensbasis døde. Sykdommen spredde seg over absolutt hele verden, til de minste utpostene.
Spanskesjuka kom i tre bølger. Først på forsommeren 1918, så ble den mye verre på høsten 1918, og inn i 1919 kom et etterslep. Den siste som blir syk av Spanskesjuka er en japaner i mars 1920.
Myndighetene gjorde lite for å beskytte folk mot spanskesjuka. Noen steder i USA var de flinke til å påby munnbind og forby samling av folk. Dermed falt dødsraten med 50%. Men i Europa var det mindre av dette. Det forundret Ragnar at han ikke kunne lese i avisene at skolene ble stengt. Forsamlingslokalene var åpen, det var fortsatt fest på Vonheim, og det var kirkekonserter.
Det var ikke de helt unge, og ikke de helt gamle, men det var kvinner og menn mellom 20 – 40 år som døde av spanskesjuka. Det skjedde i veldig stort omfang. Høsten 1918 døde det rundt 35 personer i Røros og Ålen. Mange av dem var familiefolk, og hadde mange barn. Noen kvinner som mistet ektemannen giftet seg om igjen, men det var også mange mødre som ikke gjorde det. Enker som forble enslige klarte seg som syersker. Noen strikket for salg, og noen tok husposter, i tillegg til at de hadde barn og kanskje et småbruk. En del barn ble også satt bort.
– Spanskesjuka er et blaff i verdenshistorien. Tuberkulosen tok flere liv, sier Ragnar. Han har sammenlignet statistikk fra 1918 og 1919 i Røros legedistrikt, som på den tiden er Røros og Ålen. I løpet av disse to årene så dør det flere i tuberkulose enn i spanskesjuka.
Spanskesjuka var et influensavirus, som folk ikke viste hva var. De som fikk sykdommen fikk høy feber og veldig vondt i hodet. 30 – 50 % av befolkningen ble smittet og ble syke. Dyrene fikk ikke stell. På de gårdene det var eldre, som unngikk spanskesjuka var de heldige som kunne få hjelp av de eldre til stell av dyrene. Egentlig var det få som døde av spanskesjuka i antall syke. Folk var veldig syke i ei uke. Då lå med høy feber og ventet nærmest på å dø, så ble de bra. Men det var noen som ikke tålte dette og døde.
– Det var en slik epidemi som neste alle hjem, alle hus og nesten alle familier ble berørt av, sier Ragnar.
På slutten av første verdenskrig ligger tyskerne, engelskmenn, amerikanerene og franskmenn å sloss mot hverandre. Der er det veldig mye syke folk, men det er sensur. Ingen skulle vite at inne i skyttergravene ligger det syke folk. Spania var ikke med i krigen. Kong Alfonso XIII av Spania og hans regjeringsmedlemmer ble liggende syke, men de kom seg igjen. Det ble en nyhet ute i verden, at de hadde fått den mystiske influensasykdommen som var så veldig smittsom. Derfor ble den kalt Spanskesjuka. Man tror at spanskesjuka oppsto i en militærleir i USA, og ble transportert over til Europa med troppeskip.
Kokkvoll håper at det er interesse for hvordan spanskesjuka var i Røros, og kommer på foredraget han skal ha på Rørosmuseet. Arrangør er Slekt og Data Røros i samarbeid med Rørosmuseet.
Førstkommende torsdag, 12.desember blir det førjulskonsert på Thomasgaarden. Det er folkemusikktrioen Ingeborg Ulberg Sommer fra Røros, Synnøve Brøndbo Plassen fra Folldal og Kristina Farstad Bjørdal fra Tennfjord, som skal ut på en liten førjulstuné. De besøker Systra Kafé på Sjøholt, Hen Kirke i Isfjorden, Thomasgaarden på Røros, Gruvekroa i Folldal og Bortistu på Tynset. Trioen ble kjent på Norges musikkhøgskole og har spilt sammen en god stund.
De har med seg vare og fine folketonar samt kjente og kjære julesanger. Trioen jobber med å bevare og formidle tradisjonsmateriale fra henholdsvis Møre og Romsdal, Folldal og Røros. Publikum vil blant annet høre Et lite barn så lystelig, Den yndigste rose og polsen Julottan.
De gleder seg til førjulsturnèen og håpar å se mange kjente og ukjente på konsertene sine.
Plassen
Synnøve Brøndbo Plassen kommer fra Folldal i Østerdalen. Der vokste hun opp i en familie der folkemusikk og gammeldansmusikk sto sterkt. Hun har drevet aktivt med musikk siden hun var ca. 12 år, gjennom både gitarspill, pianospill og sang. Hun har en bachelor i faglærer i musikk fra Nord universitet, Levanger, men går nå 3. året i utøvende folkemusikk på norges musikkhøgskole. Hun har de senere årene jobbet mye med folkemusikk fra både Folldal, Østerdalen og Trøndelag. Hun har jobbet i duo med Ingvild Blæsterdalen, der de har jobbet særskilt med Folldalstradisjonen. Hun er også medlem av gruppen Svadilja, som tar i bruk folkemusikk fra Østerdalen.
Sommer
Ingeborg Ulberg Sommer spiller fele og kommer fra Røros. Hun er en allsidig musiker med en sterk tradisjonsbevissthet. I 2018 ble hun tildelt talentstipend fra Sparebanken 1 Midt-Norge. Ingeborg er utdannet ved Noregs musikkhøgskole der hun våren 2019 fullførte sin mastergrad i utøvende folkemusikk, der hun fokuserte på å ta i bruk igjen ulike spillestiler fra Rørostraktene som ikke er i bruk i dag. For tiden jobber hun med litt ulike prosjekter og spiller blant annet med gruppen Frøken, duo med Sigrid Stubsveen, Sommer Trio og gammeldansgruppa Sommers.
Bjørdal
Kristina Farstad Bjørdal spiller trekkspill/akkordeon og kommer fra Tennfjord på Sunnmøre. Kristina fokuserar på å vere ein allsidig musiker og mestre mange musikksjangrar, der folkemusikk er eit av hovudfokusområda. Ho har blitt Noregsmeister under NM i Trekkspel ei rekkje gongar, og har turnert inn- og utland, blant anna Tyskland, Island, Shetland og Danmark. Ho har Bachelor i utøvande akkordeon på Det Kongelige Danske Musikkonservatorium. For tida spelar ho i mange ulike prosjekt, blant anna Storm Duo med Asta Soffia Thorgeirsdottir, Sommer Trio, Sommers Kvintett og gammaldansgruppa Varde.
Færre kansellerte fly ved Avinors lufthavn på Røros gir betydelig forbedret regularitet i november. Når en i tillegg tar med seg at Widerøe nå flyr flere flygninger pr. uke enn tidligere, er tallene i realiteten enda bedre.
Når det gjelder antall passasjerer fløy 2294 reisende via Røros lufthavn i november, en vekst på 1,3% målt mot samme periode i fjor. For året som helhet til og med november er antallet reisende 23764, opp hele 8% målt mot de samme 11 månedene i 2018.
-I desember 2018 reiste 2330 passasjerer til og fra Røros med fly – holder tallet seg i årets desember måned passerer vi 26.000 reisende. Det er tall en må tilbake til Braathens-tida for å finne, Widerøe leverer svært gode resultater og økt nytte for samfunnet i vår region, sier lufthavnsjef ved Røros lufthavn, Gudbrand Rognes. Han legger til at på utviklingssida satses det på grønnere luftfart: Avinor-konsernet deltar aktivt i luftromsprosjektet Green Flyway, hvor et av delmålene er å etablere et testområde for bl.a. elektriske fly. Kanskje får vi snart se el-fly i lufta over Bergstaden?
Årets sikkerhetstips fra kontrolltårnet ved lufthavna på Røros, som drives av Avinor Flysikring AS:
Nettsiden www.dronelek.no inneholder gode tips til alle eiere og brukere av droner. Les deg opp på gjeldende regelverk og ta kontakt med kontrolltårnet eller lufthavna på Røros dersom du har spørsmål vedr. droneflyging.
-Om du planlegger å gi drone i julegave, er det viktig å sørge for at mottageren får informasjon om korrekt bruk av dronen, sier Rognes.
Pressemelding fra Sametinget:
I behandlingen av Sametingets budsjett 2020 ble det vedtatt å utvide stipendmulighetene. Nå kan ferdigutdannede lærere få stipend til å skaffe seg undervisningskompetanse i samiske språk. – Det vil gi mulighet til å rekruttere lærere på en bredere måte enn tidligere, sier sametingsråd Mikkel Eskil Mikkelsen.
Sametinget har frem til nå gitt stipend til nye studenter som studerer blant annet grunnskolelærerutdanninger. Nå snur Sametinget seg mot den gruppen lærere som har samisk språkkompetanse, men ikke formell undervisningskompetanse i samiske språk, og gir stipend til lærere som ønsker å undervise i samiske språk, men som mangler studiepoeng i det.
Stor lærermangel
– Vi trenger flere lærere, det er en stor lærermangel, noe også Riksrevisjonen peker på. Dette er et av tiltakene i tråd med Hjertespråket som vi presenterer i budsjett 2020 for å møte denne utfordringen, sier Mikkelsen.
Riksrevisjonen konkluderer med at det er for få samiske lærere i rapport fra november 2019. Samtidig viser tall at antall samisklærere, særlig i lulesamisk område, går ned.
– Sametinget har et ansvar for å møte kompetanseutfordringer i det samiske samfunnet. Et sentralt virkemiddel er stipendene. Derfor må vi hele tiden søke å innrette stipendene på best mulig måte, sier Mikkelsen.
Stimulere til valg av samiske studier
Under budsjettbehandlingen ble ikke bare stipendmuligheten utvidet. Nå skal Sametinget også møte samiske elever i videregående skole for å stimulere til valg av samiske studier. Det skal være en møteplass for å gi elever informasjon om samiske studiemuligheter.
– Vi må invitere alle samiske elever i videregående til informasjon om de mulighetene som finnes både gjennom stipender og utdanningsmuligheter. Der vil elevene få møte alle universiteter og høgskoler med samiske utdanningstilbud, sier Mikkelsen.
Fordypningspoeng
Sametinget gir stipend til elever som har samisk språk som 1. eller 2. språk i videregående skole. Nå har Sametingets plenum vedtatt at elever som har samisk som 1. språk burde få fordypningspoeng for dette.
– Vi vet gjennom stipendordningen for elever på videregående hvilke skoler elevene befinner seg i. Nå ønsker vi å gi disse elevene konkurransefortrinn under opptak ved utdanningsinstitusjonene. Både stipend, fordypningspoeng og utdanningskonferanse er tiltak for å møte kompetansebehovet det samiske samfunnet har, sier Mikkelsen.
Røros kommune har mottatt sju søknader om fritidskulturmidler. Søknadene er totalt på 120 700 kroner. Tilskudd til fritidskulturlivet er en ordning som ble vedtatt innført i 2016. Søknadsfristen for 1. fordeling 2020 var 1. november 2019. Tilskuddsordningen har en budsjettramme på 115 000,-. Det er to søknadsfrister i løpet av året, derfor tas det hensyn til at det trolig vil komme flere søknader ved neste søknadsfrist som er 1.mai 2020. Det betyr at hele summen til disposisjon ikke bør tildeles i denne runden.
Ved søknadsfristens utløp hadde det kommet inn 7 søknader. Dette er omtrent samme nivå som ved dette søknadstidspunkt i fjor. Søknadene fordeler seg som følger:
| Søknader | Søknadssum |
| The Folk music academy v/Olav Mjelva | 30 000 |
| Bergstaden Filmklubb | 12 500 |
| Hjerteelskende venner v/Mari Eggen | 20 000 |
| Nissen som mista trua på seg selv v/SommeRohde | 5 000 |
| Kølfogden v/Eiliv Grue | 40 000 |
| Framtiden i våre hender v/Hanne Feragen | 3 200 |
| Dokumentarfilm om Johan Falkberget v/Steinar Bendiksvoll | 10 000 |
| Sum | 120 700 |
The Folk Music Academy:
Denne søknaden handler om et bidrag til oppstart og realisering av en WEB-basert utlæringsportal for nordisk folkemusikk. Tanken er at dette både skal være et nettsted der folk kan lære og ikke minst utvikle og fornye folkemusikktradisjoner. I tillegg tar prosjektet mål av seg til å bidra til et nettverk mellom musikere, amatører så vel som profesjonelle, og nasjonale så vel som internasjonale. Søker og mannen bak ideen er Olav Mjelva. En vel kjent folkemusiker fra vår kommune. Søknaden befinner seg i et skjæringspunkt mellom kultur og næring.
Bergstaden Filmklubb
Bergstaden filmklubb søker om støtte til ordinær drift av laget gjennom sesongen, samt at de ønsker å vise filmer under prosjekter, som for eksempel skeive filmer under Røros Pride.
Hjerteelskende venner
Gruppa «Hjerteelskende venner» består av Mari Eggen, Rolf J Feragen, Jens Nyplass, Roar Kjeldsberg, Gro Kjelleberg Solli og Ole Anders Feragen. De søker om støtte til en innspilling av lokale toner av Lars Valseth sin samling av «Folketoner fra Rørosdistriktet». De ønsker å dokumentere og ta vare på denne immaterielle kulturarven gjennom en innspilling. De ønsker også å ta med seg barn fra Brekken og Feragen i dette arbeidet.
«Nissen som mista trua på seg selv» v/SommeRohde
Dette er en forestilling for barn i alderen 3-10 år, i hovedsak utarbeidet av to unge musikalartister, Karianna Sommero og Åsmund Lockert Rohde. Forestillingen har blitt spilt to ganger tidligere, begge gangene i Bentgården på Flanderborg. Det var også spillestedet i år.
Kølfogden v/Eiliv Grue
Eiliv Grue søker om tilskudd for å utgi ei bok om Kølfogden. Boka er planlagt utgitt til Urpremieren av Wolfgang Plagges nye opera om akkurat Kølfogden. Det skjer under Vinterfestspill i Bergstaden 2020. Om boken sier Grue selv at han har overraskende analyser som han er forbauset over at litteraturforskere ikke har sett tidligere. Grue har gitt ut flere bøker knyttet til Johan Falkbergets diktning.
Framtiden i våre hender Røros
Framtiden i våre hender søker om tilskudd for å arrangere og gjennomføre «fornybart juleverksted». Dette er et arrangement der formålet er å fikse ting for å gjenbruke, i stedet for å kjøpe nytt.
Dokumentarfilm om Johan Falkberget
Søker om tilleggsmidler til prosjekt dokumentarfilm som tar mål av seg til å kaste nytt lys over vår store dikter og samfunnsmenneske Johan Falkberget. Tanken til filmskaperen er å øke interessen for både Johan Falkbergets liv og diktning. Steinar Bendiksvoll har i 25 år jobbet som selvstendig film/videoprodusent, og har bl.a. vært innleid av NRK. Han har knyttet til seg lokale ressurspersoner som bidrar som konsulenter i arbeidet.
Rådmannen legger fram saken med slik innstilling: Formannskapet bevilger tilskudd på til sammen kr 51 000,-.
| Søknader | Tilskudd |
| The Folk music academy v/Olav Mjelva | 10 000 |
| Bergstaden Filmklubb | 6 000 |
| Hjerteelskende venner v/Mari Eggen | 10 000 |
| Nissen som mista trua på seg selv v/SommeRohde | 5 000 |
| Kølfogden v/Eiliv Grue | 10 000 |
| Framtiden i våre hender v/Hanne Feragen | 0 |
| Dokumentarfilm om Johan Falkberget v/Steinar Bendiksvoll | 10 000 |
| Sum | 51 000 |
Saken blir behandlet i formannskapet 12.desember 2019.
Også i år ønsker Røros kommune å gå sammen med lokalt næringsliv og privatpersoner om et felles nyttårsfyrverkeri. Målet er at sammen skapes en opplevelse som alle kan ta del i. Dette har blitt en tradisjon som mange ser fram til på nyttårsaften. Fyrverkeriet sendes opp fra Aastjønna ved Storstuggu.
Det er takket være spleiselaget mellom rørosinger, hyttefolk, lokalt næringsliv og Røros kommune at de har fått til dette solide fyrverkeriet. Uten dette spleiselaget er det ikke mulig å opprettholde denne viktige tradisjonen. De håper derfor at så mange som mulig bidrar også i år – gi de pengene du normalt ville brukt på raketter, til fellesfyrverkeriet.
Tar i bruk lokalverdi.no for å samle inn penger
Nytt i år er at det tas i bruk lokalverdi.no. Der kan privatpersoner enkelt gi sitt bidrag til fyrverkeriet. Fra tirsdag 10. desember kan alle gå inn på lokalverdi.no/roros og bli med på spleiselaget. Alle som bidrar kan være med i trekningen av hyggelige premier. Trygstad Bakeri og konditori, Kaffestuggu, Rørosmeieriet og Røros kino har donert premiene til årets spleiselag.
Viktig støtte fra lokalt næringsliv
Støtten de får fra lokalt næringsliv er helt avgjørende for å få til et så stort fyrverkeri. RørosBanken, Røros Hotell og Bergstaden Vel har allerede sagt ja til å støtte årets fyrverkeri, og kommunen håper flere aktører vil bidra. Fyrverkeriet er populært både for tilreisende og innbyggere.
Felles fokus på brannsikkerhet
Røros kommune ønsker å bidra til en trygg og sikker nyttårsfeiring. Bakgrunnen for at de startet med felles fyrverkeri, er fyrverkeriforbudet i Røros sentrum. Felles fyrverkeri utenfor sentrum sikrer den verneverdige bebyggelsen i Bergstaden vår. Fyrverkeri kan også gi alvorlige personskader. Både mennesker og hus er trygge når fagfolk står for oppskytinga. Som tidligere år er det RørosTeknikk som står for selve oppskytinga.
Ønsker et eget fond for felles fyrverkeri
Kommunen har et langsiktig ønske om å opprette et eget fond for fyrverkeriet på Røros. Blir det penger til overs etter årets spleiselag vil overskuddet gå inn et slikt fond.
Ordfører Isak V Busch har sendt brev til politimesteren i Trondheim, angående utstedelse av pass på Røros. Ordføreren viser til brev adressert Regionrådet i Trøndelag Sør, med
avsender det Kongelige Justis- og beredskapsdepartement, samt brev sendt det Kongelige
Justis- og beredskapsdepartement, med avsender Regionrådet Trøndelag Sør.
I sitt brev til Regionrådet Trøndelag Sør påpeker departementet viktigheten av god nok
sikkerhet rundt passutstedelsen, noe ordføreren i Røros har stor forståelse for.
Videre vises det til at beslutningen om ny struktur bygger på de faglige rådene fra
Politidirektoratet, som igjen bygger på anbefalinger fra politimestrene.
Departementet sier også i brevet at de ikke vil motsette seg at det etableres pass- og ID-
kontor på Røros, dersom politimesteren og Politidirektoratet mener det er nødvendig ut fra
en samlet faglig vurdering.
I sitt brev skriver Isak at politimesteren er sikkert godt kjent med de utfordringer en såpass lang reisevei som innbyggerne i Røros og nabokommunene risikerer å få ved en nedleggelse av passfunksjonen ved Røros lensmannskontor. I lys av departementets uttalelse, håper han at de kunne tatt et møte om saken. Ordføreren stiller gjerne på et møte i Trondheim dersom det er mest hensiktsmessig. Røros kommune vil svært gjerne samarbeide om en løsning som kan omfatte både en løsning på passutstedelse og en relokalisering av politistasjonen i tråd med politiets tidligere uttalte ønsker.
Amund Kokkvoll AS søker Røros kommune om støtte til prosjektet Ragnarok Expedition. Amund Kokkvoll AS er en aktør innen hund og sledekjøring på Røros. Selskapet er stiftet i 2015 og har en ansatt.
Innenfor selskapet Amund Kokkvoll AS ønsker de å igangsette et prosjekt som kalles Ragnarok Expedition. Dette er et prosjekt som skal gi tilbud om flerdagers slede- ekspedisjonsturer i Rørosregionen. Dette er et produkt som pr i dag ikke er tilgjengelig i området.
Turene skal ledes av erfarne hundekjørere og gjennomføres med sosialiserte og trygge hunder. Turene er ment å gi en opplevelse av Rørosregionen på en annen måte enn det som har vært vanlig fram til nå. Turene er planlagt med start og avslutning fra Røros Hotell.
Prosjektet tar utgangspunkt i bruk av naturen og områdene i og rundt Røros. Turene vil gi opplevelser i urørt natur med start i verdensarven Røros og opplevelser knyttet til dette. I saksutredningen til formannskapet 12.desember står det at for at Røros skal kunne fortsette å utvikle seg som en turist- og reiselivsdestinasjon, er det viktig at man har stor bredde i aktiviteter og tilbud til alle typer tilreisende. Ser man på utviklingen hos flere andre turistdestinasjoner, er det å kunne tilby opplevelser stadig viktigere dersom man skal kunne konkurrere i markedet.
I merkevareundersøkelsen som ble gjennomført i 2019 pekes det på at Røros har utfordringer med å tiltrekke seg gjester innen aldersgruppen 20-35 år. Dette er en aldersgruppe som reiser mye, og som ofte prioriterer opplevelsesreiser. Man vil kunne anta at konseptet vil ha en forholdsvis høy pris og at produktet derfor kanskje er mest aktuelt for de eldre innen denne gruppen. Samtidig vil det at Rørosregionen har en bredde i opplevelsestilbudet gi en større styrke samlet sett for destinasjonen for denne målgruppen. Det er viktig å påse at opplevelsesprodukter tilbys i tråd med ønsket samfunnsutvikling, klima og miljø samtidig som trender i markedet hensyntas for å sikre økonomisk bærekraft.
Konseptet er også tilpasset barn ned til 12 år. Dette er veldig positivt fordi destinasjonsselskapet over lengre tid har vært tydelig på at det er behov for et utvidet opplevelsestilbud for barn og unge. Dette bidrar til å gi unge tilreisende et positivt forhold til Røros i framtiden.
Prosjektet har inngått avtale med Røros Hotell for utvikling av opplevelsespakker og markedsføring av disse. Dette ses på som positivt da man kan benytte seg av hotellets markedsføringskanaler og destinasjonsarbeid. Man ser også at dette kan gi tilreisende et lengre opphold som igjen gir reiselivsdestinasjonen Røros en bedre økonomisk bærekraft. Et utvidet aktivitetstilbud som bidrar til at tilreisende blir lenger på ett sted er også i tråd med det å være en bærekraftig reiselivsdestinasjon. Selskapet har gjennomført en egen pilot vinteren 2019.
Kommunedirektøren foreslår at Ragnarok Expedition støttes med kr 25.000,- i støtte fra kommunalt næringsfond. Saken blir behandlet i formannskapet 12.desember 2019.
