Smak av sommer

Rabarbraen trives i Røros, og vokser i mange hager. Elin Norvik er veldig glad i rabarbra. Hun bruker den i mange forskjellige retter, som for eksempel pai, syltetøy og suppe. Det er værgudene som bestemmer når rabarbrasesongen starter, men rabarbra er en tidlig grønnsak og kan brukes på forsommeren.

Fersk rabarbra hentes inn og kokes til rabarbrasuppe. Suppen serverer Elin med Rørosis eller pisket Røros Rømme oppi. Og litt brunt sukker. Når Elin lager rabarbrapai kutter hun rabarbraen i små biter. Har litt sukker og kanel i formen og lager smuldredeig på. Og godt smør oppå. Hun bruker også rabarbra som fyll i fyrstekaker, slik at det blir som en pai. Elin lager mye rabarbrasyltetøy. Dersom hun ikke har tid til å gjøre noe med rabarbraen med en gang legger hun den i fryseren, den er like fin når den tas opp igjen senere. Dersom det blir for mye til fryseboksen, lager hun råsaft.

– Det synes jeg er så ypperlig med rabarbraen. Du kan ha hele året, sier Elin Norvik.

Elin lager rabarbrasyltetøy til Fæmund II-båten. Hun sylter slik at de har hele sesongen.

– Det er lokalt. Mye av rabarbraen henter jeg inne i Synnervika. Da må det være kortreist, sier Elin. Hun synes det er flott at de tar imot rabarbra hos Røros Bryggeri og Mineralvannfabrikk i Havsjøveien.

Elin minnes at da hun var barn hadde de en kopp med sukker som de dyppet rabarbraen oppi. Det var surt, men godt.

Rabarbra er anvendelig og rimelig synes Elin. Det er ikke noe man trenger i vei for å kjøpe på butikken. Det vokser i hagen. Hun bruker rabarbra hele året. På den øverste hylla i kjølerommet har 2 litersglass med rabarbrasyltetøy fått sin plass.

Elin bruker rabarbra i all slags fyll, og det er alltid populært. Når hun skal ha den i kake bruker hun litt ekstra kanel. I syltetøyet brukes kanelstang. Når hun leverer syltetøy på Fæmund II er det alltid ei kanelstang nedi glasset.

Trekunstneren Ole Bukkvoll

Siste mai-dag i 1889 ble det født en kommende kunstner i Hitterdalen. Denne dagen så Ole Bukkvoll dagens lys. Han var den fjerde i en søskenflokken, som totalt endte på 8 barn, 4 gutter og 4 jenter. Frem til 1912 bodde familien i Strømmelia nedre i Hitterdal. Simen, den eldste sønnen tok da over gården, og familien flyttet til Stigerslia i Djupsjølia.

Jakt og fiske var Ole sin interesse fra rundt 10-årsalderen. Om vinterkveldene satt han ofte med løvsaga eller skar ut i tre. I 1908 begynte han å jobbe på Storwartz. Trestykket og kniven var med, og ble tatt frem når han hadde fri.

I 1913 giftet Ole seg med Margrethe Wesselvold, de fikk fire barn. Ole og Margrethe bosatte seg på Flanderborg i gården som tidligere ble kalt Per Akselsa-gården. I perioder var Ole på anleggsarbeid, bl.a. i Bygdin. Et godt treemne, snittjern og kniv var med dit, og hobbyen begynte å nærme seg livnæring.

Ole laget ulike bruksting som kjøkkenredskaper, lamper, hyller og bokser. Bergstaden, jakt og fiske, tømmerdrift og seterliv var motiver som inspirerte. Han laget også turistsuvenirer, som de små bergmannsstavene «haklo» som mange som besøkte Røros kjøpte med som et minne.

Utstilling

45 år gammel deltok Ole på ei utstilling i Trondheim Kunstforening. Flere kunstnere fra Røros deltok på utstillingen. Ole solgte alle arbeidene han stilte ut, og dette ga han for alvor støtet til jobben med trerelieffene. Etter hvert ble dette en fulltids beskjeftigelse, og dagene i verkstedet ble ofte lange.

Verkstedet

Verkstedet til Ole var innredet i et tømmerhus, som tidligere hadde vært fjøs. Verkstedet lå på Bakkan i bakgården til Ole Guldals gate 1. Han avsluttet alltid arbeidsdagen med en god sjekk av vedovnen før han forlot verkstedet.

Ole sin produksjon ble stor og bildene han laget ble spredt. Ikke bare i Norge, men også til Sverige, Danmark, Tyskland, Frankrike, England og USA. Mange av bildene som han laget henger i offentlige bygninger.

Ole fikk noen store oppdrag, bl.a. for Oslo Lysverker og Røros E-verk. Glommen og Lågens Brukseierforening bestilte 10 bilder av kraftstasjoner fra Røros til og med Borregård. Et av de største bildene han leverte er bildet av Borregård.

Ved åpningen av Røros Aldershjem i 1974 ble det donert en serie av Ole sine bilder til det nye aldershjemmet. Med sine trearbeid betydde Ole mye for å gjøre Rørosmotiver kjent og mye av det Bergstaden rommer av av minner og tradisjoner. Mye av det som Ole laget pynter fortsatt opp vegger i Røros. Bildene finnes bl.a. hos Røros Kunstformidling.

Materialet som Ole brukte var oftest furu. Ved enkelte anledninger brukte han bjørk, men furu var det best egnede materialet slik han så det. Ole signerte sine bilder med Ole O. Bukkvoll. Han døde 24. april 1971, nesten 82 år gammel.

Kilde: Artikkelen «Ole Bukkvoll – Bestefar med snittjarn og kniv» fra Årbok for Rørosmuseet Fjell-folk nr. 30. 2005. Artikkelen er skrevet av barnebarn til Ole Bukkvoll, AnneMa Aspaas.

Dette bilde henger i et privat hjem. Foto: Tove Østby

Håper på bikini-sommer

Høsten 2017 tok Ingunn Haugseggen over butikken Frøken Martin i Kjerkgata. Ingunn sin første sommer som driver ble dermed super-sommeren 2018. Den varme sommeren førte til stort salg av badetøy, både badedrakter og bikinier.

Nå er Ingunn klar for en ny bikini-sommer. Hun har fylt opp butikken med nyheter i fine mønstre og farger.

Påsken

Årets salg av bikini startet allerede i påsken. Mange reiser til varmere strøk i mai og juni og kjøper ny bikini til turen. Ingunn tror folk har funnet ut at de må være tidlig ute med å kjøpe bikini, de vet at bikiniene forsvinner fort fra butikken. I desember, januar og februar kom årets nyheter til butikken. Dersom det blir en slik sommer som i fjor, må nok Ingunn supplere med bikinier.

Kjøp

Ved kjøp av bikini er toppen like viktig som en BHen. Den skal sitte like godt som en BH. Folk har ulike preferanser for hvordan de vil ha en bikini. Ingunn selger bikinier som er tilpasset med kompassform, som gjør at de støtter godt og holder på plass. Spesielt de som har små barn og skal leke litt i vannet er opptatt av at det skal være stødig. De fleste foretrekker litt bredere underdel. Den skal også sitte godt.

– Men det er veldig forskjellig. Folk har forskjellig smak. Det er viktig at man føler seg vel. Kanskje mange ikke er så opptatt av farge, bare den sitter bra. Det er like så viktig, sier driver av Frøken Martin, Ingunn Haugseggen.

Kulturskatten på elvebredden

Ved Glomma, like nedenfor Vintervollbrua, står et gammelt hus som er i ferd med å bil tatt tilbake av naturen. Folk på Glåmos kaller huset for badehuset. Det var en kort periode et badehus, men historien starter ikke der. Den startet da A/S Rugeldalens Dampmeieri, som ble etablert av Inge Åsen Kurås i 1898, skulle ta steget inn i fremtiden etter 14 års drift.

Meieriet var ei viktig bedrift i bygdesamfunnet ved Jensvold stasjon. Alt dette hendte før Glåmosnavnet ble innført av ei navnenemnd der Johan Falkberget var med. Det aller første møtet i Jensvold Elektrisitetsværk foregikk i den store meierisalen, og protokollen fra møtet forteller mye om hvordan dette gikk til:

Spor etter tidlig e-verksdrift i Glåmos. Foto: Tore Østby

Aar 1912 mai den 2den blev efter indbydelse av Iver O. Kuraas og Anders O. Sandkjernan avholdt et møte paa Meierisalen angaaende anlæg av et elektrisitetsverk i eller i nærheten av Meieriet for å skaffe belysning og mulig elektrisk drivkraft for meieriet og for de omliggende gaarde innenfor en circumfiranse av omtrent 1 1/2 kilometer fra Rugeldalens meieri.

De driftige karene arbeidet raskt, og til jul samme år hadde 28 abonnenter fått strøm fram til gårdene sine. Bygningen på elvebredden er det som står igjen av Jensvold elektrisitetsverk. Huset er et av Norges eldste e-verksbygninger som fortsatt står. Huset står som et visnende monument over E-verkenes barndom. Historien huset bærer er glemt av de fleste, men ikke av lokalhistoriker Anders Sakrisvold. Han har skrevet en stor artikkel om dette, for årets Jul i Fjellheimen.

Badekulpen har fått merke elvas krefter gjennom årene, men utradert er den ikke. Foto: Tore Østby

Så var det badehistorien. Norske Kvinners Sanitesforening ville slå et slag for hygienen, og satte i begynnelsen av femtiårene igang en aksjon for å få bygd offentlige badstuer og bad alle steder. På Glåmos var den gamle E-verksbygningen et naturlig valg. I noen få somre fra og med 1952 yret det av liv ved og i elva. Så var tiden ute for mange av sanitetsforeningens badehus. I et badehus i vårt område er det fortsatt aktivitet. Det er i badstua nord for Aursunden. Der bader kvinnene på formiddagen og mennene på kvelden.

Da det ble slutt på badingen på Glåmos, ble huset kjøpt som hytte, og har vært i privat eie siden.

Nostalgi i Mørkstugata

I en av de eldste gårdene på Røros, i Sundrønningsgården er det mye nostalgi og minner. Røros Brukt & Antik holder til i gården som som ligger øverst i Bergmannsgata, nederst Mørkstubakken. Butikken har varer fra sist på 1800-tallet til godt ut i 1970-tallet. Fra små klinkekuler til mynter.

-Det går Veldig i bølger. Noen vil ha nostalgisk stil, noen vil ha retro og noe vil ha teak. Litt etter hva de er på utkikk etter, sier driver av «Bruktn», Gunn Heidi Kvernrød.

Det er nesten som å gå på et museum å ta turen innom Sundrønningsgården. I butikken er det bl.a. gamle kaffekanner og serveringsfat, slike som mormor hadde. Veldig mye nostalgi.

Bakgården

Gunn Heidi bruker også den store bakgården. Her blir det aktivitet i sommer.

-Det blir både kaffe og skrotnisser, sier Gunn Heidi.

Bruktn er åpen på torsdager, fredager og lørdager i sommer. Det er parkeringsmuligheter oppå Malmplassen. Sundrønningsgården ligger bare et steinkast unna Rørosmuseet.

Gunn Heidi leier ut 2. etasjen i hovedhuset til korttidsleie. Fron Lasskjørerlag er i Sundrønningsgården under Rørosmartnan.

Gunn Heidi Kvernrød er klar for en nostalgisk-sommer. Foto: Tove Østby

Leder med planer

I vår ble Rikke Lolk Norvik valgt til ny leder i Røros Handelsstand. Til daglig er hun butikksjef hos Frost Herre i Kjerkgata, i tillegg er hun medeier i Frost. Rikke kom til Røros for fem og et halvt år siden. 

– Jeg kom til Røros på den kaldeste tiden. Jeg hadde vært her før, så jeg visste hva jeg gikk til, sier Rikke Lolk Norvik. 

Hun studerte, men det var ikke det Rikke hadde lyst til. Hun tok en pust i bakken, og kom til Røros. Hun kom hit for å jobbe, litt på Frost og litt på Erzscheidergården. 

Herreklær

For snart 3,5 år siden tok hun over butikken Frost Herre i Kjerkgata. Rikke trives veldig godt på Røros. Hun gleder seg hver dag til å gå på jobb. Hun synes Frost Herre er en fantastisk arbeidsplass. Tidligere i år fikk Rikke en ny kollega, Tonje Mari Tengesdal, som har ansvar for nettbutikken. I tillegg er Tonje selger i butikken. 

– Jeg har en spennende, utfordrende og artig jobb. Nettbutikk er en spennende vei å gå, vi når enda flere kunder, sier Rikke. 

Hun har tanker rundt det å være leder for handelsstanden. Rikke ønsker å skape mer aktivitet og tettere samarbeid mellom bedriftene, og hun har planer som hun ikke tør å si så mye om enda.

Miljøet

Den nye lederen er over gjennomsnittet interessert i miljøet, og ønsker å sette litt fokus på det. Rikke synes det er en artig jobb å være leder for Røros Handelsstand. I fjor var hun initiativtaker til at Stas på Staa ble tatt opp igjen. 

– Det arrangementet ga mye erfaring. Det var trivelige og flinke folk som var med, sier hun. 

Rikke er født og oppvokst i Vinje i Telemark. Hun har gode minner fra Vesåsvegen der hun bodde. Hun er 26 år gammel. Hennes far kommer fra Frosta og hennes mor er dansk. 

Gågata Kjerkgata 2018. Foto: Tove Østby


Lokal sommerhandel

I løpet av et år har Røros Handelstand flere arrangement, og to av de mest populære arrangementene er om sommeren. En fredagskveld i juli blir Nattåpent arrangert. Denne sommerkvelden har de fleste butikkene på Røros åpent til kl 24. Nattåpent er et tradisjonelt og populært arrangement, som både lokalbefolkningen og turister koser seg på.

Det er mye aktivitet og liv i sentrum under Nattåpent. Flere steder er det levende musikk. Et fast innslag på Nattåpent er Bergstaden Old Stars, som også i år spiller ved Plattingen. Årets Nattåpent blir arrangert fredag 12. juli.

Kveldsåpent

Det andre populære sommerarrangementet er Kveldsåpent, som er en fredagskveld i begynnelsen av august. Denne kvelden har de fleste butikkene på Røros åpent til kl. 21.00. Det er levende musikk og aktiviteter i sentrum. I Kjerkgata spille Take Five. Sommerens Kveldsåpent blir arrangert fredag 2. august.

Røros Handelsstand

Røros Handelsstand har nesten 50 medlemmer. De to nyeste medlemmene er Lille Røros og Mye Rart Røros, begge er butikker som ligger i Kjerkgata. Leder for Røros Handelsstand er Rikke Lolk Norvik. Butikkene har sommeråpent i perioden 8. juli- 3. august. Da har butikkene åpent fra 10 – 19 på ukedager og 10 – 16 på lørdager. Noen butikker har andre åpningstider og noen har søndagsåpent.

Foto: Tove Østby


Stor aktivitet i Lysstrålesenteret

Hos Lysstålesenteret i Bergmannsgata er det mye og variert aktivitet i sommer. Senteret ble etablert for snart 6 år siden. I dag rommer det kafé, galleri, myntverk og overnattingsmuligheter. Det arrangeres også ei opplevelsesuke i sommer. 

Indisk

Ann-Eliz Helld – Lysstrålesenteret/Lysstråle kafe og Niru Kumra fra Masala Magic. Foto: Tove Østby

I sommer supplerer Lysstråle kafe menyen med indisk daglig. Tidligere i år hadde kafeen besøk av Niru Kumra fra Masala Magic, som brenner for å spre sunn matglede med indiske ingredienser. Indisk er blitt et populært tilbud hos Lysstråle kafe, som også selger krydder og varer fra Masala Magic. Fra St.Hans til midt i august er åpningstidene utvidet utover ettermiddag og kveld. 

Arbeidsplasser

Lysstråle kafe gir folk arbeidspraksis, og er i ferd med å skape nye arbeidsplasser. Samer Almakhzoum fra Syria begynner å jobbe fast hos Lysstråle i sommer. Tidligere har han vært ett år i praksis hos Lysstråle kafe. I ca. ett år har han jobbet hos Røros Hotell. Nå er han tilbake hos Lysstråle. Hans hovedoppgaver er å lage mat og ekspedere. 

– Jeg er glad for fast jobb. Jeg trives godt her, sier Samer Almakhzoum. 

Lene Kathrine Gullikstad har vært med hos Lysstråle kafe siden første dag. Hun var med på å male og tapetsere før åpningen. Lene Kathrine kommer fortsatt innom og hjelper til i kafeen. 

– Jeg synes det er veldig hyggelig at Lene kommer innom og baker sin gode ostekake, som er populær hos gjestene, sier driver av Lysstrålesenteret, Ann-Eliz Helld. 

– Jeg har lært mye her, i tillegg har jeg lært bort norsk til de som har vært her, og som skal lære å snakke norsk. Jeg har også lært dem lefsebaking, sier Lene Kathrine. 

Myntverk

I underetasjen til kafeen ligger Røros myntverk. Her kan man enkelte dager se hvordan den unike Rørosdaleren lages etter gamle håndverkstradisjoner. Man kan slå sin egen Rørosskilling som et minne fra oppholdet på Røros. 

Grafisk verksted

I de samme lokalene, ved siden av myntverket åpner det i sommer et grafisk verksted. Der blir det mulighet til å se og kjøpe grafiske trykk av kunstner Randi Beck i tillegg til stedets egne. Enkelte dager kan man se hvordan grafiske trykk trykkes og få veiledning i å lage sitt eget dersom man ønsker det. 

I løpet av høsten vil Randi Beck ha kurs i dyptrykk og andre trykkteknikker. Det vil være mulighet for kunstnere til å leie plass evt. med overnatting. 

Opplevelsesuke

Niru Kumra fra Masala Magic kommer på nytt besøk til Lysståle kafe i sommer. 8. – 15. juli skal Niru Kumra og Lysstråle samarbeide om ei opplevelsesuke, der man bl.a. vil kunne få autentiske matopplevelser fra det indiske kjøkken. Det blir daglige kurstilbud med ulike tema som spenner fra grillmat, sommerlige drikker til ayurvediske matlagning (En matlagingtradisjon bygd på gammel indisk tradisjon). Det blir også tilbud om flere retters middag kombinert med spennende innføring i ingredienser og smakssammensetninger, og grillkvelder i bakgården. 

– Informasjon om kurspåmeldinger og bordreservasjoner til kveldsarrangement blir lagt ut på Lysstråles Facebook-side, på Destinasjon Røros og på Hva skjer. Følg med – dette bør du ikke gå glipps av, sier Ann-Eliz. 

Sommerutstilling

Kunstner og fotograf Vegar Moen skal ha sommerutstilling i galleriet i sommer. I samme tidsrom skal NåDa-prosjektet ha flere arbeider utstilt i kafeen. I stabburet i bakgården skal Ann-Eliz, som også er kunstner ha sine bilder utstilt. 

Vegar Moen. Foto: Tove Østby

 


Cruise på Innlandshavet

Det var høytid og fest, når MS Fæmund II forlater brygga i Sinnervika for sin første tur for året med 86 passasjerer ombord 8. juni. Rkordmange passasjerer på åpningsseilasen ga en god start på sesong nr. 133.

Langs ruta til Fæmund II ligger de populære turmålene på rekke og rad. Stoppeplassen ved Røa er et flott utgangspunkt, for å tilbringe noen dager i Femundsmarka. Stillhet, ro, natur og ikke minst fiske, er kjærkommen avkobling for folk.

Skipper på Fæmund II Per Erik Husøy.
Foto: Tove Østby

I år er det Femundmat som står for lokalmaten om bord på båten. Femundplanke som den kalles, består av sik fra Femundmat, ost fra Bryn Gardsmeieri, spekepølse fra Engerslien og Rørosrein, honning fra Fjell-BIA og flatbrød fra Rørosbaker’n, servert med potetsalat. Som alle år, serveres Fæmund II øl og vaffel med hjemmelaget rabarbrasyltetøy.

– Det er svært gledelig med så mange passasjerer på sesongens første dag. Spesielt flott var det å se at det også er flere småbarnsfamilier som tar med ungene på tur i marka. Jeg tror at antall unge som reiser med båten vil fortsette å øke også i år, i takt med nasjonale trender. Vi gleder oss til en spennende sesong der vi vil legge oss i selen for å skape gode opplevelser om bord, sier styreleder Jan Aage Røtnes.

Suksessen med «ølsmakingcruise» fortsetter og kombinasjonspakker med utespillene Elden og Anna i Ødemarken i samarbeid med lokale overnattingssteder er noe av det Fæmund II tilbyr i år.

Foto: Tove Østby

MS Fæmund II: MS Fæmund II er rutebåten som i sommerhalvåret trafikkerer på Norges nest største innsjø, Femunden. Båten har gått i rute siden 1905. Men helt siden 1886 har det vært rutebåt på Femunden. På den tiden var det tømmersleping og godstrafikk som var trafikkgrunnlaget. I dag er det persontrafikk som fyller opp båten, og de fleste er fotturister og fiskere som skal inn i Femundsmarka nasjonalpark. Røa, Haugen og Revlingen er stoppestedene som tar deg inn i nasjonalparken. På andre siden av sjøen er «Verdensarven» Femundshytten en interessant holdeplass, Jonasvollen er en populær havn for kortere turer til Elgå og tilbake, og idylliske Buvika er igjen blitt en populær havn. Til Buvika seiler båter tirsdager, torsdager og søndager fra 30. juni til 11. august.

For svært mange begynner eller slutter et cruise med Fæmund II i Elgå. Nede ved brygga ligger Bryggeloftet. Litt lengre opp ligger Femund Fjellstue, Kirka, den lokale butikken og Nasjonalparksenteret. Nede ved sjøen til venstre i bildet, ligger Båtstø Camping.

Sommerutstilling i sort-hvitt

Det er en tradisjon at Røros kunstlag har sommerutstilling i Smelthytta på Rørosmuseet. Årets utstilling heter «Strangers in town», og består av fotografier som Vegar Moen har tatt. Tema for utstillingen er ungdom og kulturarv, og bildene viser Johannes Hofstad (11), fotografert på Røros ikledd drakter han har laget selv. Alle fotografi er tatt på film med Graflex 5×7 inch SLR kamera fra 1917. 

NåDa

Utstillingen er en del av prosjektet NåDa, finansiert av Norske Kunstforeninger. Målet er å fremme unges interesse for kulturarven gjennom samtidskunst, og skape engasjement og samhandling på tvers av generasjoner og aktører. Røros kunstlag er en av 10 kunstforeninger i Norge som er valgt ut til prosjektet NåDa. Lokalt setter prosjektet fokus på en revitalisering av livet i Bergmannsgata. Kunstner Vegar Moen ble engasjert til prosjektet, og har samarbeidet med elever på Kulturskolen og Røros videregående skole. I løpet av året har han gjennomført flere prosjekter.

Vegar Moen

Vegar Moen. Foto: Tove Østby

Vegar Moen er en anerkjent kunstner og fotograf. Han er opprinnelig fra Røros, men bor utenfor Malmø i Sverige. Hans verker er innkjøpt av bla Museet for samtidskunst, Trondheim Kunstmuseum, Bergen kunstmuseum, Norsk Kulturråd og Statens Konstråd, Stockholm. Vegar har utført mange oppdrag med kunst i offentlige rom, bl.a. for Nasjonalbiblioteket, St. Olavs hospital, Statoil, Telenor og Universitetet i Tromsø. I tillegg har han hatt separat- og kollektivutstillinger i inn- og utland.

Utstillingen Strangers in town åpnet 7. juni og skal stå til 25. august 2019. 

Røros Kunstlag

Røros Kunstlag ble stiftet i 1974 og har som formål å vekke interesse for, formidle og omsette kunst. Gjennom disse årene er utallige utstillinger vist og en samling på over 300 verk er opparbeidet. 

Kunstlaget har et stort ønske om å berike Rørosinger og turister med gode kunstutstillinger og engasjere både voksne og barn. Laget setter stor pris på samarbeidet med Rørosmuseet, der laget de siste årene har fått vist sin sommerutstilling i Smelthytta. 

Leder for Røros Kunstlag, Ellen Kristine Klemmetvold. Foto: Tove Østby