Det er fortsatt ikke påvist noen med Covid-19 på Røros. I våre 10 nærmeste nabokommuner er det nå en person (Os kommune) med koronavirus i kroppen, Tre personer som tidligere var smittet (Holtålen, Engerdal og Alvdal) er friskmeldte.
Det er sendt fem nye prøver til analyse i dag, så får vi se hva resultatet blir av det, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
I Norge er det registrert 84 nye smittetilfeller i dag, og ytterligere fire er døde som følge av Covid-19. Antall i respirator i Norge er nå nede i 64.
Dokumentar om Røros kommunes økonomiske drama. Vi møter flere av aktørene som sto nærmest da økonomibomba smalt. Jon Ola Kroken var rådmann da Røros havnet på ROBEK-lista. Bernt Tennstrand tok over som rådmann rett etter at snuoperasjonen var i gang.
Robek og tilbak – en Rørosnyttproduksjon
Hans Vintervold var ordfører da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå. Han gikk av etter valget i høst (2019). Kjersti Forbord Jensås ledet ROBEK-arbeidet på vegne av Røros kommune. og var rådmann fra Jon Ola Kroken sluttet, til Bernt Tennstrand tok over. Hun tok senere over som Rådmann igjen etter Bernt Tennstrand.
Roger Mikkelsen kom inn som økonomisjef i omstillingsprosessen, og er fortsatt økonomisjef i kommunen. Frode Rabben er seniorrådgiver hos fylkesmannen. Ole Jørgen Kjellmark var og er leder av kontrollutvalget. Han tok også over som opposisjonsleder da Mona W. Slettum trakk seg. Mona W. Slettum var opposisjonsleder i begynnelsen av omstillingsprosessen.
Håvard Moe er KS-konulent, og Guri Heggem var formannskapsrepresentant da Røros kom på ROBEK-lista, i omstillingsprosessen og etterpå.
I 2014 tok Morten Nordbrekken (33) over som butikksjef for InterSport Røros. Det var nok ikke så mange som trodde at Morten skulle bli butikksjef for InterSport Røros, da han startet i butikken som ung sommerhjelp.
14 år gammel var Morten utplassert hos Ideel. Da jobbet han med Omar Trondsen. Morten synes Omar var så super å jobbe med, at han ønsket å fortsette å jobbe med han. Morten søkte som ekstrajobb hos Ideel, men fikk ikke jobben. Den sommeren ble det ingen sommerjobb på Morten. Men året etterpå hadde Omar flyttet opp, og jobbet på InterSport Røros. Da ville Morten prøve å få jobb hos InterSport, for han skulle jobbe med Omar. Han hadde bestemt seg for det. Morten spurte Thor Selboe, som var sjef der da, om sommerjobb. Morten måtte spørre to – tre ganger om jobb. Tilslutt ble det jobb på den ivrige ungdommen.
– Sjefen var ikke kjempeimponert den første arbeidsdagen min, nei. Jeg skulle henge opp noen T-skjorter. At en «rysspåsså» klarer å henge noe så dårlig. T-skjortene så ut som fotballer. Det å pakke inn pakker var også trasig, minnes Morten Nordbrekken.
Helikopterpilot
Da Morten var på Ideel fant han ut at salg og jobbe i butikk var det han ville holde på med. Før det var planen å bli helikopterpilot. Det ble karriereskifte ganske fort.
– Det er ikke så mye som minner om helikopterpilot i butikkyrket da men, sier han.
Morten Nordbrekken.
Foto: Tore Østby
Butikksjef
Da Morten ble butikksjef tok han over etter Thor Selboe.
– Bedre støttespiller og mentor enn han det vet jeg ikke om jeg kunne fått. Vi er ekstremt forskjellig, men han har noen styrker som jeg mangler. Vi tenkte veldig forskjellig, men jeg har prøvd å ta med meg så mye som mulig av det han lærte meg, sier Morten, som setter pris på at Thor fortsatt stiller opp, at han alltid kan ringe Thor, som kommer og hjelper dem dersom det er behov for det.
– Han har vært viktig. Uansett med den starten, hadde jeg ikke vært her uten ham. Jeg vet jo det at det er han som er hovedgrunnen til at jeg sitter her i dag, og at butikken er som den er. Grunnlaget ble jo lagt under han. Jeg fortsatte bare stafettpinnen, og så ville jeg jo lage mitt eget da. Det var kanskje litt med å flytte butikken hit, da ble det det temaet som er nå sin InterSport, sier Morten.
Flyttet
For et par år siden flyttet butikken til de lokalene den er i i dag. I fjor var omsetningen på 21,6 millioner i netto. Som butikksjef savner Morten å være mer ute i butikken med kundene. 70 – 80% av jobben er kontorarbeid. Det er baksiden av medaljen. Bemanningen er økt fra 2,5 til nesten seks årsverk. Nå er de et stabilt og fint team. Morten ønsker ikke at de skal bli flere, men vil ta vare på de som jobber der nå.
Den lokale sportsbutikken
Morten har bestandig sagt at han vil være den lokale sportsbutikken. Drømmen er at dersom folk tenker sport eller tur, så skal de ihvertfall tenke på InterSport Røros først, eller en av de som jobber der. Skal de være sportsbutikken for alle, må de ha alt. Etter flyttingen til nye lokaler ble det også plass til jakt og hund i butikken. I tillegg har lokale leverandører som Vaabenhuset Nygård, UteDepo og Rørosrein kommet inn i butikken. Fra Rørosrein har butikken tørket kjøtt som turmat. Når det gjelder hund har Morten fått inn to medarbeidere som har stor interesse for hund, og dermed ble det tatt inn hundemat og godbiter til hunden. Det er blitt veldig populært hos kundene. Morten har stor tro på det å jobbe med hobbyen sin, og dermed ta med jobben ut i samfunnet.
Morten Nordbrekken. Foto: Tove Østby
Viktig uke
Påsken er uten tvil normalt den viktigste uken i hele året for InterSport Røros. I påsken skal folk stort sett ha skiutstyr. Mange har ødelagt skiutstyr. Mange tar frem skiene bare i påsken, det er da de går på ski. Ullundertøy og ullklær er også populært i påska. I tillegg er det mange som i påskeuken ønsker å ta en tur på handel.
Morten feirer påska med veldig mye jobbing. Men han har en fast tradisjon med at søster hans og familien kommer på besøk til ham i påska. Da blir det blant annet en tur på setra i Brekken.
Når Morten og de andre ansatte kommer på jobb igjen etter påske er det ny sesong. Da er det vår og sykkel.
Siden Covid-19 kom til Norge har apotekene hatt problemer med å dekke den store etterspørselen etter hånddesinfeksjonsmidler. Nå blir et nytt produkt å finne i apotekhyllene; Hånddesinfeksjon NAF.
Produsent Pharma Production og produkteier Serviceproduksjon i Apotekforeningen startet samtalene for litt over tre uker siden, så dette har vært en meget rask produktutvikling.
– Serviceproduksjon har vært opptatt av at et nytt preparat både skal produseres, fylles, merkes og klassifiseres i henhold til riktig regelverk. Alle parter har vært behjelpelige med å få tatt raske avgjørelser og leveranser, og dette har vært helt nødvendig for å få produktet frem så fort, sier Reidun Ree, daglig leder i Serviceproduksjon.
Effektiv planlegging og produksjon Da Pharma Production skulle starte produksjonen av hånddesinfeksjonsmiddel var det mange små biter som skulle falle på plass for å få det til.
– Som legemiddelbedrift har vi kompetansen til å produsere et produkt som Hånddesinfeksjon NAF, men i koronakrisen oppstår det mange nye utfordringer med innkjøp av råvarer og emballasje. Emballasje er i denne sammenhengen en utfordring når hele verden trenger småflasker akkurat nå, sier Bibbi Paust, prosjektleder i Pharma Production.
Mange leverandører har stått på for å få på plass råvarene til håndspriten. Den siste kom frem til Pharma Production sent på fredag for en uke siden, og allerede morgenen etter startet blandingen av Hånddesinfeksjon NAF.
– Vi produserer et stort antall hånddesinfeksjon per skift. Den første leveransen ble sendt til grossistene tirsdag i påskeuken, og vil snart være tilgjengelig på apotek, sier Paust.
Flaskene på 50 og 100 ml vil produseres fortløpende, så lenge det er behov.
– Vi produserer så mye hånddesinfeksjon vi kan, og har blant annet ansatt ytterligere tre personer for å kunne holde tritt med etterspørselen, sier Bibbi Paust.
Kortreist produksjon Oppskriften på Hånddesinfeksjon NAF er utviklet av Serviceproduksjon og Pharma Production. Produktet produseres og fylles i Pharma Production sine lokaler. Dette er såkalte EX lokaler som er spesiallaget for å kunne produsere produkter med brannfare, som for eksempel etanol, eter eller aceton.
– Situasjonen vi er i nå viser hvor viktig det er å bevare nasjonale tilvirkningsmuligheter, enten det er produksjon av desinfeksjonsmidler eller legemidler. At vi etablerer effektivt beredskap i situasjoner som denne kan ikke poengteres sterkt nok. Dette krever rammebetingelser som muliggjør lønnsom drift under normale omstendigheter. Her er det fortsatt en vei å gå, avslutter Paust.
En dokumentarserie produsert av Rørosnytt– Hele serien
5. oktober 2018 ble det første offisielle møtet mellom Røros kommune og Sametinget gjennomført, etter at Røros hadde blitt samisk språkforvaltningsområde. Dette innebærer at norsk og samisk skal være likestilte språk på Røros blant annet i offentlige dokumenter og skilting.
Etter møtet var det festmiddag i Hagakoia hos Rørosrein. Røros som samisk språkforvaltningsområde ble enstemmig vedtatt i kommunestyret. Innføring av den samme ordningen i andre kommuner har vært mer omstridt, og sametingspresident Aili Keskitalo var glad for å bli møtt med feiring på Røros.
Rørosnytt har laget en programserie i fire deler, om forhistorien, sørsamisk blomstring, den politiske prosessen, og effektene av at Røros ble del av samisk språkforvaltningsområde.
Den første episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg forhistorien, og har fått tittelen «Under press»
Den andre episoden tar for seg tiden etter at fornorskningsprosessen la seg, og har fått tittelen «Sørsamisk blomstring»
Den tredje episoden i serien «Da Røros ble samisk» tar for seg det som skjedde de siste månedene før det enstemmige vedtaket i kommunestyret på Røros, og har fått tittelen «Den politiske prosessen»
https://vimeo.com/393384259
I den fjerde episoden i serien «Da Røros ble samisk»løfter vi blikket og ser framover. Episoden har fått tittelen «Effekten av å bli samisk»
Det er mange Rørosinger som har tatt på seg skiene og dratt ut i skiløypenettet. Røros Tur- og Løypeforening ønsker seg flere medlemmer. Lorns Olav Skjemstad vil nå verve nye medlemmer med slagordet På Røros snør det hele vinteren, men det snør ikke skispor.
Mye av arbeidet til løypeforeninga finansieres av hovedsamarbeidspartner RenRøros. Resten kommer fra medlemskontingenter.
Lorns Skjemstad. Arkivfoto: Tove Østby
– Preparerte skiløyper oppstår ikke av seg selv. De som skjønner dette bør bli medlem i Løypeforeninga og/eller gi et økonomisk tilskudd til organisasjonen. God Påske! sier Lorns Olav Skjemstad til Rørosnytt
I perioden 1830 til ca 1950 var sprøythuset bergstadens brannstasjon. Opprinnelig var huset ei gruvebrakke som sto ved et lite sølvskjerp i Kvernskaret litt sør for Røros. Tidligere sto det et lignende lite tømret sprøytehus på kirkegården.
Alle innbyggerne på Røros mellom 18 – 50 år hadde plikt til å være med i brannkorpset. Bare få var fritatt, og det var presten, apotekeren og politiet.
Roder
Brannkorpset var inndelt i 11 roder, hver rode ble ledet av en løytnant og en rodemester. Hver enkelt rode hadde forskjellige oppgaver. Noen skulle betjene brannsprøyten, som var drevet med handkraft. Vannnlangings-mannskapet betjente brannbøttene, og seilmannskapet skulle henge opp brannseilene. I tillegg var det rednings- og nedbrytings-mannskap som skulle bryte ned brennende tømmerstokker for om mulig redde resten av huset og berge folk og innbo ut av de brennende bygningene.
Slukkeutstyr
Gårdene på Røros var påbudt å ha et viss antall brannspann, takstiger og brannhakker. Brannhakken ble brukt til å rive ned brennende bygningsdeler for om mulig å redde resten av huset.
I tilfelle brann ble det dannet en tett kjede av karer fra elven til det brennende huset. Karene måtte så hurtig som mulig sende bøttene mellom seg – fra den første som fylte bøttene til den siste som skulle skvette vannet på varmen. Slik gikk bøttene fram og tilbake i en jevn vandring. Det ble også fylt vann i brannsprøytene på denne måten. De eldste sprøytene hadde ikke sugeslange. Brannseilene var laget av ull. De ble hengt opp på naboveggene og fuktet med vann, slik at en mulig katastrofe kunne avverges. Dette var en måte å begrense varmen på.
9. april har på tragisk vis bitt seg inn i Norsk historie. Det tredje riket seg inn fjordene våre med sine krigsskip, og tyske fly slapp sine første bomber. I dag er det 80 år siden det nøytrale Norge ble angrepet. Krigsutbruddet førte i likhet med korona-angrepet til hastemøte i Formannskapet på Røros.
Det er mulig å se for seg at ordfører i Røros Bergstad, Olav Guldahl, ledet et formannskapsmøte fylt av alvor 9. april 1940. Det ble med en gang besluttet å mørklegge byen til natta som kom. Det er grunn til å tro at folk hadde en heller urolig nattesøvn, og at frykten for bombefly kanskje tok Bergstaden denne natten. Det ble gjort dramatiske vedtak. Forsyningsnemda ble bedt om å gripe inn mot hamstring, og handelsmennene fikk ikke lov til å selge varer ut over det normale.
To dager senere ble Formannskapet samlet igjen. Denne dagen ble det vedtatt at mellomriksveien over Brekken skulle brøytes opp(!) Salg av bensin til private ble forbudt, og det kom tiltak for å hjelpe innbyggerne økonomisk:
«De innen Røros Bergstad som ved krigssituasjonen er kommet i den stilling at deres kontante inntekter ikke blir utbetalt, utstedes anvisning til disse garantert av kommunen så de kan få det fornødne til livs opphold. Det utstettes anvisninger for et beløp ca. 15.000,- kr.» het det i det historiske vedtaket.
Salg av øl og vin ble etter ordre fra Formannskapet innstilt. Forsyningsnemda ble tildelt mellageret, og lager ble opprettet i hver av de fire Røroskommunene.
I motsetning til nå, ble ikke hyttefolket nektet å komme, men trøndere ble evakuert til hyttene i Rørostraktene. Befolkningen i sentrum ble evakuert bort derfra, i tilfelle flyangrep.
25. april inntok tyske styrker Bergstaden Røros. Det kommer vi tilbake til senere i april.
Den smittede i Os kommune er nå utskrevet fra Sykehuset Innlandet Tynset og er satt i isolasjon i sitt eget hjem. Vedkommende blir fulgt opp av kommunen.
Smittesporing har ført til at man nå tror vedkommenede ble smittet under en tur til Hamar. Dette var ikke i sammenheng med en fritidsreise. Smittesporingen har så langt ikke ledet til noe som tyder på at det er flere smittedet i Os kommune. Det er heller ikke funnet noe som tyder på at smitten kan være bragt til Røros.
Heller ikke i dag er det påvist koronasmitte på Røros. Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har igjen kommet med en svært positiv smitterapport både for Holtålen og Røros. Etter det rørosnytt kjenner til, er det ikke registrert nye tilfeller i nabokommunene heller, siden det ble påvist et smittetilfelle i går.
– Har tatt en runde med hjemmetjenesten både i Holtålen og Røros, for å minne om smitteverntiltakene. Vi samarbeider med naboene i arbeidet, og har utvekslet erfaringer med Os om prosessen som pågår der, etter at det ble påvist smitte der, sier Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.
