Verdens beste kunst- og kulturordning for barn og unge

Pressemelding fra Kulturtanken:

Påstanden til Kulturtankens direktør, Øystein Strand, henviser til Den kulturelle skolesekken (DKS), som neste år fyller 20 år. Hvor finner man ellers en nasjonal ordning bestående av over 4000 kunstnere og kulturformidlere, som når alle landets barn og ungdom, uansett bosted og sosiokulturell bakgrunn?

DKS-årsrapporten for 2019 synliggjør det store lokale, regionale og nasjonale engasjementet for å styrke og videreutvikle den mangfoldige og varierte ordningen. Rapporten er basert på tallmateriale og beskrivelser innrapportert av fylkeskommuner, direktekommuner og øvrige kommuner.

Les DKS-årsrapporten 2019 her: 
https://issuu.com/kulturtankendks/docs/dks__rsrapport_2019_issuu

Et nasjonalt fellesskap
Direktøren er svært fornøyd med å kunne presentere det omfattende arbeidet som gjøres rundt om i landet.

– Som direktør for Kulturtanken er jeg naturligvis stolt over å ta del i dette viktige arbeidet. Men det er fylkeskommunene og kommunene som har det operative ansvaret for å fylle Den kulturelle skolesekken med innhold, og det er deres innsats og arbeid som synliggjøres i årsrapporten. En stor takk rettes til dem, sier Strand.

At ordningen omfatter mange, er det ingen tvil om.

– Dedikerte kunstnere og kulturarbeidere, lærere og skoleledere, samt byråkrater på alle forvaltningsnivå i både kultur- og skolesektoren, utgjør sammen den unike kraften i denne ordningen som i løpet av 2019 har gitt landets 823 245 elever to og en halv million unike kunstmøter fulle av opplevelser, refleksjon og læring, sier direktøren, han håper at flest mulig tar seg tid til å lese rapporten.

En populær ordning
Årsrapporten viser at kunstmøtenes varighet øker, og at stadig flere skoleelever er aktive og medskapende under aktivitetene. Denne utviklingen er helt i tråd med skolens behov og ønsker. I tillegg deltar mange elever i programmering av DKS-produksjoner, noe som er viktig for å utvikle ordningen og elevers kvalitative opplevelse og forståelse av kunstuttrykk.

Omsetningen har aldri vært høyere. 548 millioner kroner sier noe om ordningens betydning, også i næringspolitisk forstand. DKS sysselsetter nær 300 stillinger innen skole, kommuner og fylkeskommuner.

Det er verdt å nevne at antall samiske arrangementer øker, det satses på mangfoldig bruk av digitale teknologier, lik kjønnsfordeling blant utøverne, nasjonale visningsarenaer for alle kunstuttrykkene med mer.

Sammen sørger vi for at skolen blir en arena for kunst og kultur som gir alle barn og unge opplevelser for livet!

Røros har besøk av Den kulturelle skolesekken flere ganger i løpet av et skoleår.

+ Fem vil bli servicemedarbeider på Storstuggu

Fem personer har søkt på stillingen som servicemedarbeider på Storstuggu. Det er fire kvinner og en mann som har søkt på stillingen, som er en 25% fast stilling.

Søkerne er:

Saara Johanna Kunelius (43) fra Røros – Daglig leder

Synne Sandnes Gundersen (24) fra Røros

Yomilye Tesfaye (16) fra Røros

Jeanette Skjøstad (33) fra Røros

Kristian Holden Kvernes (29) fra Røros

+ Fire vil bli pedagogisk leder ved Brekken oppvekstsenter

Fire personer har søkt på stillingen som pedagogisk leder ved Brekken oppvekstsenter. Det er to kvinner og to menn som har søkt på stillingen. Dette er en 100% fast stilling.

Søkerne er:

Maryan Krogstad (22) fra Røros – Støttekontakt

Piotr Bak (37) fra Hitra

Elin Sjøvold (51) fra Trondheim – Barnehagelærer

Anette Lien Røkke (28) fra Os – 50% Barne og ungdomsarbeider

Gaebpien Hilde Danielsen kan komme inn på Stortinget i neste år

Gaebpien Hilde Danielsen sitter i Røros kommunestyret for SV, og nå har hun blitt nominert på andreplass på stortingslista til SV i Sør-Trøndelag. Hvis hun kommer inn på Stortinget blir hun den første sørsamen noen gang, og den første rørosingen på lang tid, som sitter på Stortinget.

Gaebpien Hilde Danielsen og Lars Haltbrekken. Foto: Christian Elgaaen.

Lars Haltbrekken er foreslått på førsteplass. I dag er det kun Haltbrekken som er inne fra SV på Stortinget fra Sør-Trøndelag, men nå kan også Gaebpien Hilde Danielsen komme inn.

Gaebpien Hilde Danielsen sier hun føler på stolthet og ydmykhet for den tilliten Trøndelag SV viser ved å innstille henne på andreplass på stortingslista.

En sørsamisk aktivist

Gaebpien Hilde Danielsen blir av mange beskrevet som en sørsamisk aktivist med en tydelig stemme for det sørsamiske samfunnet. Hun har tidligere sagt at hennes hjerte banker for samiske saker og hvis hun kommer inn på Stortinget vil hun fortsette med å løfte samiske saker.

– En sørsamisk stemme inne på Stortinget er en styrke, og jeg mener det nå kanskje er viktigere enn noen gang med de utfordringene vi ser opp mot arealtap, vindkraft, utbygginger som tar reinbeiteland bit for bit. Jeg tror man må bekjempe dette med samisk kulturell kunnskap og sikte på lovendring i konsesjonsgivningen, sier Gaebpien Hilde Danielsen.

Johan Falkberget var innvalgt på Stortinget for Arbeiderpartiet i 1931–1933. Han er og regnet som Rørosing nr. 1, men var da bosatt i Glåmos kommune. I 1909 ble Ole Guldal valgt til å representere enmannskretsen Gauldal på Stortinget. Han var da skolesjef for folkeskolen på Røros. Han var bosatt i Røros landsogn, men det var før dette området ble egen kommune. Røros kommune ble delt i fire i 1926, og slått sammen igjen i 1964.

+ Nefertiti i Kjerkgata

Keramiker Per Lysgaard har laget en skulptur av den egyptiske dronningen Nefertiti. I sommer kan folk møte Nefertiti på sin trone i bakgården til Lysgaard Keramikk i Kjerkgata. I tillegg til skulpturen har Per laget fire spennende bilder til årets sommersesong.

Her forteller keramikeren om sine spennende kunstverk.

Keramiker Per Lysgaard viser rundt i sin sommerutstilling.

Nefertiti var dronning i Det gamle Egypt i det 18. dynasti. Hun var den fremste hustruen til farao Akhenaten, som regjerte fra rundt 1352 til 1336 fvt. Nefertiti ser ut til å ha spilt en særdeles sentral rolle, blant annet i tilbedelsen av solskiven Aten, som ble innført under Akhenaten.

Selv om mye av livet til Nefertiti er uklart, er hun en av de mest ikoniske historiske skikkelsene fra Det gamle Egypt. Mye av dette skyldes den berømte bysten av henne som befinner seg på Neues Museum i Berlin.

Kilde: Sande, Siri; Bettum, Anders; Torkveen, Henrik: Nefertiti i Store norske leksikonpå snl.no. Hentet 17. juni 2020 fra https://snl.no/Nefertiti

+ Rydder svartelistet busk

I mange kommuner i Rørosregionen pågår en krig mot en busk, som heter Blåleddved. Busken ble hentet til området som hagebusk, men sprer seg som hakket møkk, og gjerne i møkk. Busken bærer nemlig bær som er elsket av hagefugler. Frøene i bærene klarer seg godt gjennom fuglenes fordøyelsessystem, og faller ut bak på fuglen ferdig gjødslet.

Det er et særdeles villig slag, og den er svartelistet som uønsket i naturen. To områder med store forekomster av den forhatte busken har vært Doktortjønnaområdet og Kvitsanda landskapsvernområde. I Doktortjønnområdet ble den fjernet i fjor, og denne sommeren er krigen i gang i Kvitsanda.

Busken har et svært robust og villig rotsystem, og for å bli kvitt den, må den fjernes med det meste av rotsystemet. Røros kommunes utsendte busk-kriger er Arnfinn Ryen.

Sommer på Doktortjønna

Pressemelding fra Rørosmuseet:

Lørdag 20. juni åpner Doktortjønna friluftspark for sommersesongen. Det er Rørosmuseet som driver skjøtsel, aktiviteter og kafé på området, og vi håper på en lang og god sommer med mye besøk. 

Det idylliske området ved Doktortjønna ligger en kort spasertur unna gata på Røros, og her kan barnefamilier og andre finne grønt gress, ulike dyr på beite, den populære Eliasbåten, kanoer, robåter og mange ulike aktiviteter i tillegg til kaféen i Stenhuset. Her har vi god plass utendørs, enten man vil ha piknik, delta på aktiviteter eller nyte sommeren i vakre omgivelser.

Mye besøk har tidligere år skapt utrygge trafikkforhold med mange biler på en liten parkeringsplass. Derfor vil det i sommer kun være parkering for de med spesiell tillatelse ved Stenhuset. Alle besøkende oppfordres til å sette fra seg bilen for eksempel ved Røros skole, og spasere det siste stykket langs tjønna. Dette vil føre til tryggere rammer for alle som besøker Doktortjønna. Vi unngår farlige situasjoner med lekende barn og biltrafikk, og ved å spre våre besøkende reduserer vi faren for Korona-smitte.

Rørosmuseet legger til rette for at alle som besøker Doktortjønna friluftspark skal kunne følge de smittevernrådene som myndighetene gir. Det blir satt opp dispensere med hånddesinfeksjon både ute og inne, og generelt renhold trappes opp. Vi oppfordrer alle våre besøkende til å vise hensyn, og følge oppfordringene om å holde avstand, ha god håndhygiene og å holde seg hjemme om de føler seg syke. 

690 000,- til næringsutviklingsprosjekter

Pressemelding Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd

Tross Covid-19 utbruddet har Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd hatt stor aktivitet den siste tiden. Vår arbeidsgruppe for næringsutvikling har kommet i mål med en rekke næringsutviklingsprosjekter for regionen. Etter gjennomgang av prosjektene på rådsmøte 9. juni vedtok styret i Trøndelag Sør at prosjektene bevilges kr 690 000,- over rådets næringsfond i styremøte 17.juni.

Vi er glade for at vårt arbeid med næringsutvikling nå bærer frukter. Arbeidsgruppa har utviklet prosjekter med utgangspunkt i regionens naturlige fortrinn og rådets vedtatte satsingsområder. Blant prosjektene som innvilges støtte er satsinger som retter seg mot regions lokalmat- og reiselivsnæring.

Konstituerende møte i Kompetanseforum Trøndelag Sør gikk av staben 14.mai. Forumet skal rådgi Trøndelag Sør i saker knyttet til kompetanse og utdanning. I første omgang får Kompetanseforum Trøndelag Sør i oppgave å peke ut retning for kompetansehevende prosjekt for regionen i tilknytning til KMDs utlysning av midler til prosjektet «Kompetansepiloter».

Region Trøndelag Sør er et strategisk knutepunkt for viktige godstransportårer på veg og bane. NTP anslår at mengden godstransport på veg vil fordobles frem mot 2050. For å komme utviklingen i forkant har Trøndelag Sør samarbeidet med NTNU om et masterprosjekt i tilknytning til Kunnskapspakke gods. Prosjektet skal utrede tiltak for overføring av gods fra veg til jernbane på Dovre og Røros- og Solørbanen.

Vi har lyktes i å rekruttere en dyktig masterstudent til å gjennomføre prosjektet. Jon Lofthus Aarsand studerer Bygg- og miljøteknikk med spesialisering i veg, transport og geomatikk ved NTNU. Rådet v/styret har vedtatt at Jon tildeles et stipend pålydende kr 15 000,- for gjennomføring av prosjektet. Vi håper masteroppgaven kan bidra til å utrede og gjøre kjent tiltak i region Trøndelag Sør som sikrer en bærekraftig og trafikksikker godstransport for fremtida.

Trøndelag Sør-Interkommunalt politisk råd (tidl. Regionrådet Trøndelag Sør) er et samarbeid mellom kommunene Holtålen, Røros, Midtre Gauldal, Rennebu, Melhus og Oppdal. Rådet ble etablert i 2017 med mål om å stimulere til økt næringsutvikling og bosetting i regionen. Region Trøndelag Sør huser tilsammen omlag 40 000 innbyggere.

+ Strålende An-Magritt

Stående applaus fra 200 publikummere viste at publikum var strålende fornøyd med konsertversjonen av An-Magritt som 10. klasse fremførte på Storstuggu i går kveld.

Forestillingen markerte slutten på 10 års skolegang for 10. klassingene. Egentlig skulle forestilligen ha en annen form, men på grunn av koronatiltakene som ble innført 12. mars ble det med en forkortet konsertversjon som ble fremført i går kveld.

Dette ble løst på en elegant måte ved å ha alle elevene på scenen samtidig, med flere personer som besatte samme roller.

Til tider gav dette en ekstra dimensjon til stykket ved at rollefigurene fikk en mer allmenngyldig og opphøyd betydning som representanter for mennesker i samme situasjon. Samtidig belyste det An-Magritts egenart som den norske David som kjemper mot byråkrati, bygdedyret og Goliat i form av fjern samfunnsmakt. Tilslutt vinner hun både saken og kjærligheten og gifter seg med sin Johannes.

Peder Angel var som vanlig en stor bidragsyter med sin stemmeprakt, men det var flere gode sanginnslag fra 10. klassingene som fremførte Henning Sommero sine sanger fra stykket.

Kulissene som 10. klasse har lagd satte også en ramme som dro oss inn i handlingen og bidro til autensitet og mening. Unni Ryen var ansvarlig for regien og Håvard Dahl var prosjektansvarlig.

An-Magritt i 10. klasse sin versjon var et kjærkomment kulturelt innslag som det var synd var begrenset til 200 publikummere. Det hadde fortjent et fullsatt Storstuggu.

+ Flytter hjem til Telemark

Mona Landsverk har sagt opp sin stilling som kommunalsjef i Røros kommune. Hun har vært sju år på Røros, og beslutningen om å dra, ble tatt før koronaen brøt ut i mars. Landsverk sier det ikke ligger noen dramatikk i oppsigelsen, men at hun ønsker å komme nærmere sin familie.

– Jeg har to barn, som begge står foran et skifte av arena. Den yngste skal opp i ungdomsskolen og den eldste inn på videregående skole. Jeg har tenkt på det over noe tid, og visste at flytting måtte skje i forbindelse med en naturlig overgang, sier Mona Landsverk til Rørosnytt.

Mona Landsverk flytter nå, men fortsetter å jobbe for Røros kommune fra hjemmekontor i Tokke kommune ut året. Hun vil være med å fullføre byggeprosjekt på Øverhagaen. Det har vært et fryktelig viktig prosjekt for henne, og hun får med seg ferdigstilling av byggetrinn en.

– Jeg vil bruke resten av året på å finne en ny spennende jobb i nærområdet til Tokke ved Telemarkskanalen, og følger med på hva som åpner seg av muligheter. Det er en veldig spennende stilling som nå er lyst ut på Røros. Den som blir min etterfølger får en svært spennende jobb. Jeg har trivdes utrolig bra i Røros kommune, og har fått jobbe sammen med en svært dyktig gjeng, med svært godt arbeidsmiljø. Jeg kommer til å savne kollegene mine veldig. Så bra arbeidsmiljø, så bra driv og så bra utviklingsfokus, er ganske unikt, sier Mona Landsverk.