Restaureringen av Hyttstuggu har allerede tatt over et år. I sommer skulle egentlig den hvite kalkmuren avdekkes nyrestaurert og fin, men slik gikk det ikke.
– Mureren Staffan Andersson stod og skulle egentlig ferdigstille det hele, og plutselig en dag ser han at det renner brunt vann ned langs veggene. Det er skitt i laftet som rett og slett renner ned langs veggen, sier bygningsantikvar Gjesdahl Noach.
Det som gjør det hele ekstra bittert er at det ikke nytter å kalke over de brune stripene. Man må av med øverste lag puss for å få det vekk sier hun.
– Det nytter ikke å kalke over dette her, man må av med øverste lag med puss før man setter i gang igjen, og det er jo litt deprimerende når veggen er så hvit og fin. Så vi er nødt til å gjøre noe med taket før vi ferdigstiller kalkingen av veggen, sier Gjesdahl Noach.
Så avdekkingen av kalkmuren som Gjesdahl Noach hadde sett frem til må vente.
– Vi hadde håpet at vi skulle ha vekk stillaset og vise den fantastiske fine eggeskallfargede hvite kalkmuren men sånn er det altså ikke blitt på grunn av vannlekkasjen, sier hun.
Sophie Gjesdahl Noach intervjuet av Iver Waldahl Lillegjære.
Det som imidlertid går fremover er arbeidet innendørs. Jørn Solli og Ole Bekkos har jobbet i den gamle arresten i Hyttstuggu og fant ut at Hyttstuggu først hadde vært et bygg med kun en etasje. Det vil si at når Bergverket trengte mer plass til administrasjonen sin så satte de en kasse på toppen av første etasjen, og fikk dermed et bygg med to etasjer.
Ordfører Isak Busch er flittig i sin brevskriveriver til ministre fra Venstre før sin velfortjente sommerferie.
Tidligere har han bedt næringsminister Iselin Nybø om drahjelp til å etablere folkehøgskole på Røros i et brev datert 12. juni, og den siste ministeren som har fått en epistel fra skrivebordet i Direktørgården er kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja.
– Vi vil gjerne invitere kulturministeren til et Rørosbesøk i sommer, både for å få et innblikk i hvordan kulturinstitusjonene våre driver, bli bedre kjent med verdensarvstedet, og se hvordan kulturliv og næringsliv samarbeider med fokus på museets rolle, sier Busch i brevet til kulturministeren.
Bakgrunnen for invitasjonen er den fremtidige finansieringen av Doktortjønna som vil avgjøres i statsbudsjettet til høsten.
– Nå foreligger det planer for å utvikle Doktortjønna-området som den tredje viktig pålen i historefortellinga på Røros, med et innhold som setter søkelys på naturmangfold, ressursbruk og klima, sørsamisk naturbruk og hvordan menneskenes påvirkning på natur har stor betydning for både oss og våre etterkommere. Denne søknaden har fått førsteprioritet i Museene i Sør-Trøndelags tiltaksliste, og er omsøkt i museets søknad for statsbudsjettet 2021, sier Busch som bakgrunn for invitasjonen.
Hvis Raja takker ja til invitasjonen vil det nok være en god del rørosinger som kan tenke seg et møte med kultur- og likestillingsministeren.
Den siste uken har det ikke vært påvist nye tilfeller av Covid-19 smitte i Funäsdalen. I hele Härjedalen er det registrert fem nye tilfeller samme periode.
Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad følger utviklingen ekstra nøye på grunn av at man har pendlere og sommervikarer fra regionen.
– Vi følger mest med i Jämtland og Härjedalen på grunn av at vi har pendlere og sommervikarer fra det området. Der ser vi at det er en fallende tendens i regionen med færre sykdomstilfeller, og at det tenderer mot færre påviste smittede, sier hun.
Tallene fra Härjedalen siste uke. Skjermdump fra Folkhälsomyndigheten.
Selv om det er en positiv tendens vil Westerfjell Kalstad ikke konkludere med at det verste er over.
– Vi kan ikke konkludere med at det verste er over ennå, jeg snakket i dag med en smittevernlege i Østersund og det er færre innlagte på sykehuset der enn det har vært på en stund og det er positivt. Det som er også veldig positivt er at det ikke har vært påvist noen ny smitte i Funäsdalen siste uken og at det er stedet med minst smitte generelt i regionen. Men dette er et virus som det er vanskelig å si forløpet til så vi kan ikke spå hvordan utviklingen blir videre, sier hun.
Begge kandidatene som var innstilt øverst til jobben som pedagogisk leder ved Brekken barnehage har takket nei til stillingen.
Elin Sjøvold var innstilt som nummer en av søkerne og Piotr Bak var innstilt nummer to. Begge har altså takket nei til jobben som pedagogisk leder ved Brekken barnehage.
Det var totalt fire søkere til stillingen, to kvinner og to menn.
Reidun Roland styreleder i Røros Taxi SA er bedt av ordfører Isak Busch og opposisjonsleder Guri Heggem om å trekke seg fra vervet.
Bakgrunnen for at ordfører og opposisjonsleder ber Roland å trekke seg fra stillingen som styreleder for Røros taxi er fakturering fra Røros taxi til Røros kommune for kjøring som ikke har skjedd.
I sakspapirene fra kommunen så informerer de om hendelsesforløpet i saken.
Styreleder (Roland) i selskapet (Røros Taxi SA) tok våren 2020 kontakt med ordfører for å diskutere muligheter for å hjelpe Røros Taxi i en vanskelig økonomisk situasjon (grunnet korona). Samtalen dreide seg først om skolekjøring, og styreleder viste til avtale mellom ATB og Trøndelag fylkeskommune. Styreleder lurte på om man kunne få til en lignende avtale mellom kommunen og Røros Taxi, eller om det var mulig å forskuttere på en annen måte for å hjelpe selskapet gjennom den vanskelige tiden.
Ordfører undersøkte dette og ga tilbakemelding til Røros Taxi og styreleder om at de måtte vente på nasjonale støtteordninger.
Røros taxi (selskapet), gjennom Trøndertaxi, fakturerte i etterkant av dette Røros kommune for kjøring til dagsentertilbud som ikke har funnet sted.
Etter at denne feilaktige faktureringen ble oppdaget stilte økonomisjefen spørsmål til ordfører om denne faktureringen.
Røros taxi hevder at styreleder i selskapet hadde gitt dem beskjed om at de skulle fakturere selv om kjøringen ikke hadde funnet sted.
Styreleder fikk informasjon om at løyvehaveme hadde beregnet tap av kjøring til/fra dagsenter siden korona startet, hun ba de vente med å sende den til hun fikk undersøke mulighetene nærmere. At faktura var sendt kom overraskende på styreleder.
18. mai ble det holdt et møte med Røros taxi, kommunedirektør og ordfører, hvor det ble gitt tilbakemelding på at kommunen ikke hadde mulighet til støtte selskapet økonomisk på denne måten. Det ble også tydeliggjort at forholdet mellom styreleder og selskapet er en sak for selskapet og selskapets eiere.
Kommunens dialog etter saken ble oppdaget.
7. mai 2020 og 11. juni 2020 — saken ble diskutert i lukket møte av formannskapet. Juridisk rådgivning fra KS ble hentet inn før saken skulle drøftes i formannskapet for å sikre lovhjemmelen som møtet ble lukket etter. Under den juridiske rådgivningen ble det også informert om at saken kunne innebære strafferettslige forhold. Formannskapet drøftet sakens alvorlighetsgrad. Det var samtidig enighet om at selskapet måtte benytte seg av andre støtteordninger som finnes.
I sakspapirene fra kommunen er det ulike oppfatninger på saken, og hvor alvorlig den er.
– Det er ulike oppfatninger i saken, og saken førte til misbruk av ordførers rolle og av offentlige midler. Styreleder står ansvarlig for hendelsen. Pengene ble tilbakeført til kommunen umiddelbart, og alle fakturaer er kredittert, heter det i sakspapirene.
Roland erkjente sitt ansvar i saken og dermed ble hun bedt om å trekke seg som styreleder.
– Styreleder sier at årsaken er for dårlig dialog, og erkjenner sitt ansvar i saken. Konklusjonen ble dermed at ordfører og opposisjonsleder oppfordrer styreleder til å trekke seg fra vervet som styreleder i selskapet, sies det i sakspapirene.
I en kommentar til Rørosnytt så sier Reidun Roland at hun allerede har trukket seg fra vervet og kaller det som har skjedd en kommunikasjonssvikt.
Tilsvaret fra Reidun Roland er gjengitt under i sin helhet.
Litt bakgrunn for vervet:
I rammebetingelser og forskrifter for løyvemyndighetene i fylkeskommunen for organisering og drift av drosjesentraler, § 46 5. ledd vedrørende Kommunal representasjon i drosjesentralens styre.
Røros Taxi SA har på sitt årsmøte fattet vedtak om å anmode fylkeskommunen om å få § 46 5.ledd tatt ut av forskrifter for løyvemyndighetene i fylkeskommunen. Den har ingen annen betydning i dag enn en økonomisk belastning for en næring som allerede sliter med økonomien, særlig nå som så mange andre etter covid 19.
«Løyvemyndighetene KAN be kommunen€ om å oppnevne en representant til drosjesentralens styre med fulle rettigheter dersom dette ansees nødvendig for å ivareta kundenes interesser.»
Dette er nok noe som henger igjen fra da kommunen behandlet og bestemte hvor mange løver det skulle være i den enkelte kommune.
Jeg hadde allerede før nyttår bestemt meg for å slutte som styreleder, men så kom korona og jeg tok da kontakt med ordfører for å høre om det var noe hjelp å få fra kommunen for å ivareta kundenes interesse. Dette med bakgrunn i at løyvehaverne fikk store økonomiske problemer da det meste av deres faste inntekter forsvant.
Jeg kan ikke forstå at dette er misbruk av ordførerens rolle. Ordfører skulle undersøke saken og det syntes jeg var fint, men jeg fikk ingen avklaring.
Jeg har aldri hatt noe med regnskap og fakturering å gjør. Men jeg tar likevel ansvar for det som har skjedd. Røros Taxi SA har på sitt årsmøte valgt en ny styreleder.
Salvesen & Thams (S&T) har inngått bindende avtale om å kjøpe seg inn i Rørosmeieriet med en eierandel på litt over 70%. En eiergruppering i Rørosmeieriet, ledet av Stratel og styreleder Ketil Leteng, har i en periode jobbet med å finne en eier som kan bidra til å styrke Rørosmeieriet. Noen av dagens eiere blir med videre, deriblant Økomat Røros med en eierandel på litt over 10%. Andre medeiere er Stratel AS, daglig leder i Rørosmeieriet Trond Vilhelm Lund (Troran AS), dagens styreleder Ketil Leteng (Investron AS), Kjell Anders Sandkjernan (Sandkjernan Utbygging AS), Dag Ådne Sandbakken (Condestra AS) og Arnt Langen (Arnt Langen Holding AS) som er en av de 4 gründerne.
Rørosmeieriet er Norges ledende produsent av økologiske meieriprodukter. Rørosmeieriet har prisbelønte produkter og har etablert en god posisjon i dagligvare- og restaurantmarkedet. Selskapet har hatt god vekst og utvikling de siste årene, med en omsetning i 2019 på 192 mill, som ga et resultat før skatt på 11,5 mill.
– Vi ser fram til et nytt kapittel i Rørosmeieriets historie, sier meieribestyrer Trond Vilhelm Lund, som har ledet selskapet de siste 12 årene. Dette er en løsning som gir oss mange muligheter framover, både for selskapet, ansatte, økobøndene og matbransjen i regionen. Dette vil styrke oss, og gi grunnlag for at vi kan ta nye, store steg videre, sier han.
S&T er et investeringsselskap med base i Midt-Norge med røtter tilbake til 1898 og var frem til 2012 en del av industrikonsernet Orkla. I dag har S&T investeringer i 12 ulike virksomheter med en samlet forvaltningskapital på om lag 1,5 mrd.
– Etter å ha brukt tid på å bli kjent med Rørosmeieriet, produktene, ledelsen, organisasjonen og kundene har vi blitt imponert over Rørosmeieriet og matkulturen i Rørosregionen. Som eier ønsker vi å støtte Trond og organisasjonen til å føre de stolte tradisjonene videre og bidra til videre god utvikling, sier daglig leder i Salvesen & Thams Invest Per Olav Monseth.
Økomat Røros har vært med siden meieriets oppstart i 2001 og var en viktig bidragsyter for at Rørosmeieriet ble etablert. Sammen med en gruppe lokale gründere og bønder satset Økomat Røros på økologisk produksjon når Tine besluttet å legge ned meieriet på Røros i 1999.
– Etter 20 år som største aksjonær ser vi nå fram til å få inn nye eiere som kan styrke selskapet. Økomat vil fortsatt bidra til utvikling og lokalt eierskap, samt bidra til fortsatt økt produksjon av økomat i Røros-regionen, sier Bjørgulf Telneset, styreleder i Økomat Røros.
Bjørn Wiggen blir ny styreleder i Rørosmeieriet. Han er styreleder og medeier i Salvesen & Thams og har lang fartstid fra konsumentbransjen fra ulike roller i Orkla, Carlsberg og Insula.
– Dagens eiere, ledelse og ansatte har bygd opp et solid selskap, som kan vokse videre i ulike retninger basert på at forbrukerne ønsker bærekraftig produsert lokalmat. Jeg ser frem til å jobbe med Trond og hans team, sier Bjørn Wiggen.
Endelig gjennomføring av nytt eierskap forutsetter godkjennelse fra Konkurransetilsynet og forventes gjennomført i midten av august.
Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Trøndelag 2020-2025 konkretiserer satsning på økologisk landbruk, som er et av de strategiske satsningsområdene i Regionalt næringsprogram, vedtatt i Hovedutvalg for næring 19.09.18.
Hensikten med utarbeidelse av en økologisk handlingsplan for Trøndelag er å bidra til økt etterspørsel og produksjon av økologisk mat i fylket.
Planen består av en situasjonsbeskrivelse med statistikk og en tiltaksdel, der det er oppført hvem som er ansvarlig for gjennomføringen.
Planen er utarbeidet i samråd med ei referansegruppe bestående av representanter fra, Trøndelag fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Mære landbruksskole, Skjetlein videregående skole, Trøndelag Bondelag, Sør- Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Nord-Trøndelag Bonde og småbrukarlag, Tine, Rørosmeieriet, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag.
Ei arbeidsgruppe bestående av Trøndelag Fylkeskommune, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag, Økologisk Sør-Trøndelag, Økologisk Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Trøndelag har sluttført arbeidet med handlingsplanen.
Da Amneus Boghandel flyttet til Domussenteret for 20 år siden, mistet de 90 % av suvenirsalget sitt. Men etter at Mona Mobæk Strømmevold og Knut Strømmevold åpnet butikk i Amneusgården i Kjerkgata i fjor sommer, går suvenirsalget unna igjen. Det er i gata turistene leter etter suvenir. I tillegg til vanlige suvenirer som troll og kjøleskapsmagneter, ønsker Mona og Knut å tilby lokale suvenirer.
Postkort
I løpet av en sommer blir det sendt mange postkort med motiv fra Røros. Kortsnurren i Amneusgården har fulgt med bokhandelen siden 1800-tallet. Her er prospektkort med Rørosmotiv samlet, kort både av eldre og nyere dato. Her står folk og snurrer og plukker kort.
Postkort er populær suvenir. Foto: Tove Østby
– Det er mange som har gode minner med denne, sier Mona Mobæk Strømmevold.
Postkortet «Dører på Røros» er veldig populært, motivet finnes også som plakat. Bergstadens Ziir er et annet motiv som mange ønsker. Butikken har også en del eldre farvepostkort fra Røros. Et av de mest populære, er et kort fra 1970-tallet med motiv fra nederst i Bergmannsgata. Det viser Finnegården i en annen farge enn den har i dag.
– Vi har Røros både sommer og vinter. Det har vi hele året, for det kommer gjerne folk her på sommeren, som ønsker kort med Hyttelva og Flanderborg, der det står Røros minus 40 grader. Det er en kuriositet å ha for mange, sier Mona. Hun legger til at turistene kjøper kort for å sende. Det ser hun i forhold til frimerker som blir solgt i tillegg. Postkort er også suvenir. Amneusgården har bøker og kort av nissetegner Kjell Midthun. Det er en helårssuvenir.
Kladdebok
Dagbok om Røros. Foto: Tove Østby
Ei ulinjert kladdebok som har tittelen «Dagbok om Røros», blir mye brukt av turister til å skrive om sin opplevelse på Røros. Mens andre bruker den som kladdebok på jobben eller i skolesekken. Boka blir ofte brukt som et minne fra Røros.
Dialekttempen
Dialekttempen har Amneus solgt veldig mange av de siste årene. Tempen henger på mange hyttevegger. Dialekttempen blir ofte brukt som gave. Den henger ikke bare utendørs, men også på innervegger.
– Uansett hvilket vær det er, så må man trekke på smilebåndet når man ser på den. For når det står åtte grader og sommervær, kan man ikke gjøre annet enn smile litt. Linnvær når det er fem grader, sier Mona. Hun får mest spørsmål om underste håttå, som betyr at det nesten er et under at det kan bli så varmt. Det har man nesten aldri opplevd oppå her, kun i solveggen.
Mat
Mat er også suvenir. Reinspølsa fra Rørosrein selges det mye av. Rørosbakern sin Knekks er populær å ta med seg som en smak av Røros. Tradisjonelle suvenir som kjøleskapsmagneter er fortsatt etterspurt. Det er noe som «alle» skal ha. Amneus Boghandel er de eneste som selger en miniutgave av Røros kirka, som er en tro kopi av kirka. Den blir det solgt mange av i løpet av en sommer.
Samisk
Første juli i 2018 ble Røros kommune innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. Samiske suvenir er populært, blant annet samiske flagg og fat med sørsamisk motiv. Mona tror de samiske suvenirene ofte blir solgt til personer som har samiske aner.
Garn
Garn fra Evavollen er populært hos strikkeglade damer som er innom. Garnet er laget av ull fra grå trøndersau. Det er en kjempesuvenir for de som er glad i å strikke, og som har god greie på garn. De strikker seg et minne om Røros.
Troll
Hver dag står trollet på trappa til Amneusgården, og følger med på livet i Kjerkgata. Trollet kom til butikken på 1960-tallet, og har stått på trappa i alle år det har vært butikk i gården. Mona bruker trollet aktivt. For eksempel før jul. holder trollet ei kurv med gaver i. På Samefolkets dag står det med det samiske flagget i hånden.
– Vi er veldig glad i trollet. Vi er redd for det. Trollet er gammelt, og begynner å bli litt skjørt. Det har holdt ut i 60 år i alt slags vær og vind, sier Mona. Troll er veldig populært hos utenlandske turister. De forbinder Norge med troll. I tillegg har de utenlandske turistene stor interesse for elg.
Mange kjøper med seg bøker som suvenir, blant annet om lokalhistorie, bøker om og av Johan Falkberget, og kokebøker med tradisjonelle retter fra Rørosområdet. Jon Østeng Hov sin serie «Skal hilse fra fjellet», kjøper turistene med seg som suvenir, og sommerkrusene er også populære.
Mona Mobæk Strømmevold selger mange postkort i løpet av en sommer. Foto: Tove Østby
Forskere ved universitetet i Barcelona har påvist at coronaviruset var i Spania allerede fra mars i fjor.
Forskere fra Universitetet i Barcelona har påvist coronavirus i prøver tatt fra kloakken den 12. mars 2019 i en studie gjort sammen med vannverket i Barcelona. Funnet er publisert i medRxiv og tyder på at viruset allerede var i Spania “lenge før noen tilfeller av Covid-19 var kjent på verdensbasis” skriver avisen El Periódico.
Prøver fra kloakken er brukt som et verktøy for tidlig varsling, og allerede 15. januar i år ble Coronaviruset påvist, 41 dager før det første tilfellet ble meldt i Spania.
Disse resultatene fikk forskerne til å analysere nedfrosne prøver fra januar 2018 til desember 2019 med det resultatet at man fant spor av coronaviruset i en prøve fra 12. mars 2019.
For å utføre studien tok man ukentlige prøver fra to renseanlegg i Barcelona på grunn av hypotesen om at det finnes store mengder coronavirus-genom i menneskelig avføring. Genomet er det totale genetiske innhold (geninformasjon) i en organisme, bakterie eller et virus.
– Sars-CoV-2 genom-nivåene i prøvene fra renseanleggene viste en klar sammenheng med utviklingen av Covid-19 tilfellene i befolkningen, sier koordinatoren for studien Albert Bosch.
Men det faktum at man har påvist coronaviruset lenge før noen ble diagnostisert med Covid-19, viser for forskerne at man i behandling og diagnostisering av pasienter kan ha forvekslet tilfeller av Covid-19 med influensa. Symptomene er såpass like og det kan ha ført til feildiagnostisering som gjorde at viruset ikke ble oppdaget tidligere.
Resultatene fra forskningen i Barcelona kan endre oppfattelsen av både hvordan og hvorfor Covid-19 oppstod.
Sametingsrådet har behandlet søknadene til litteratur våren 2020, og prioriterer å gi støtte til lule- og sørsamisk barnelitteratur.
Sametinget hadde fått et titalls søknader fra mindre forlag og andre litteraturaktører. Det søkerbaserte litteraturbudsjettet for 2020 er på 2,85 mill.
– Når sametingsrådet velger å bevilge nesten 2 millioner kroner til litteratur i denne omgang, så forteller det at det var høyt nivå på litteratursøknadene, sier sametingsråd Henrik Olsen (NSR).
Søknadene var varierte og omfavner bredt i skjønnlitteraturen, og det var søknader til litteratur både for barn, ungdom og voksne. Også faglitteratur er dekket i denne søknadsrunden, når duodjebøkerfra Varanger-området har fått tilskudd.
Fylkesbiblioteket i Trøndelag og Árran lulesamiske senter får tilskudd via rammeavtale til å fremme barnebøker på sør- og lulesamisk. Dette er første gang at Árran lulesamiske senter får rammeavtale til å sørge for barnebøker på lulesamisk språk. Via rammeavtalen oversettes mange bøker på både sør- og lulesamisk, og slik utgis det skjønnlitteratur til både sør- og lulesamiske barn.
– Dette tiltaket har lyktes utrolig godt i sørsameområdet, hvor det har blitt gitt ut mange barnebøker på sørsamisk de siste årene, sier Olsen.
Det er også stort behov for ungdomslitteratur, og i denne søknadsrunden har mange prosjekter som prioriterer ungdom fått støtte. Thomas Hansen får tilskudd til å oversette den tredje og siste boka i Jápmingilvu/The Hunger Games-trilogien.
Neste søknadsfrist i tilskuddsordningen Litteraturproduksjon er 1. oktober 2020.
