SJ innfører bonuspoeng

Pressemelding fra SJ

For å få poeng må man kjøpe billettene på SJ Norge sine nettsider eller i appen.

– Vi ønsker at flere skal ta tog, og da er det helt naturlig å benytte seg av denne type incentiver, sier kommersiell i direktør i SJ Norge, Lena Angela Nesteby som mener det er på høy tide at noe slikt innføres også i Norge.

– Bonusprogram har åpenbart fungert godt i utlandet – ikke minst for flyselskapene. I Sverige har man hatt suksess med dette i flere år, og vi føler oss helt trygge på at dette kommer til å bli tatt godt i mot av de reisende.

Rent praktisk vil det fungere på samme måte som flyselskapenes bonusprogrammer. De reisende får kun poeng for reisene de gjennomfører hvis de er bestilt på SJ.no eller i appen. De opparbeidede poengene kan brukes på rabatter, kundefordeler, små oppmerksomheter og etterhvert vil man kunne bruke de på å bestille nye reiser.

– Er du nytt medlem i SJ Prio får du en håndfull poeng fra start, og er man en hyppig togreisende vil man raskt kunne være godt i gang med oppsamlingen.

Gratis

Hun forteller videre at det ikke koster noe å bli SJ Prio-medlem, og det eneste man trenger å gjøre for å få utbytte av medlemskapet, er å oppgi SJ Prio-nummeret, eller være logget inn på Min side på sj.no, når man bestiller billetten.

SJ Prio er et skandinavisk fordelsprogram, og vil etterhvert gi norske medlemmer mulighet for opptjening også på reiser med SJ i Sverige og Danmark.

– Dette kommer til å bli en suksess, og er en flott nyhet å kunne presentere til de reisende, avslutter Nesteby

Åpner for å donere verdien av bonuspoengen

Nesteby kan også fortelle at det etterhvert vil bli mulig å donere poengene til et veldedig formål, og at SJ Norge i fremtiden vil be om innspill fra de reisende om hva verdien av bonuspoengene skal gå til. Hun håper dette vil kunne skape engasjement blant de reisende.

– Folk er engasjert i samfunnet, og vi ønsker å være en del av dette engasjementet!

+ Fort uten kort

En bilfører mistet førerkortet etter en trafikkontroll på Røros i går kveld. Bilføreren suste forbi fartskontrolen på FV 30 i 147 kilometer i timen. Fartsgrensen på stedet var 80 kilometer i timen. Grensen for førerkortbeslag i 80-sone er 116 kilometer i timen.

Tap av føreretten vil normalt skje ved hastighetsovertredelser på 26 km/t eller mer der hvor fartsgrensen er 60 eller lavere og 36km/t over det hvor fartsgrensen er 70 km/t eller høyere. I dette tilfellet kjørte bilføreren 67 kilometer i timen over fartsgrensen.

I følge lovdata medfører en slik hastighet tap av førerkortet i 13 – 19 måneder.

Slik beskytter vi lokalmaten – og hele landet

Pressemelding fra Matmerk

Samme hvor vi er i Norge, er vi ikke langt unna lokale matskatter av internasjonal verdi. Det skal vi være mer stolte av – og sammen kan vi i fremtiden få langt mer lokal vekst ut av skattekistene.

Skrevet av Administrerende direktør i stiftelsen Matmerk Nina Sundqvist. 

Aldri før har så mange på Østlandet vist et så stort ønske om å beskytte og sikre lokal matproduksjon. Det er rørende å se hvordan bevisste og solidariske forbrukere bestiller og selv henter råvarer fra REKO-ringer og nedleggingstruede småbedrifter i denne tiden med stengte servingssteder og hoteller.  

Når nye og bedre tider kommer må et bredt spekter av aktører innen næringsliv og reiseliv være forberedt på å følge opp unik østnorsk mattradisjon. 

Utlendinger så vel som nordmenn blir gjerne våte i øynene når de i tusentall beundrer toppene i Jotunheimen, seiler en tur med Skibladner eller går tur på taket av Operaen. Mange sender hjem en selfie av seg mens de – grøss! – løfter en bit Rakfisk fra Valdres til munnen. 

Derfor vil jeg gjerne understreke betydningen av at vi styrker de merkeordningene vi har for norsk kvalitetsmat. Et godt eksempel når vi skal gjenoppta reiselivsnæringen er å løfte frem den som heter Beskyttet Betegnelse. I Norge som i Europa gir denne en såkalt UniqueSelling Point, som på markedsføringsspråk betyr at det virkelig er noe som skiller dem ut fra andre. 

Beskyttet og beundret 

Ikke alle vet at Rakfisk fra Valdres kan staves med stor R. Traktene rundt Valdres kan spore slik konservering av ørret helt tilbake til 1600-tallet. Bruken av stor forbokstav nå er en følge av at fisken – mild såvel som vellagret – innehar det offisielle og i Europa høythengende merket Beskyttet Betegnelse (BB). 

Statusen deles med verdensberømte kulinariske ikoner som italiensk Parmaskinke og fransk Roquefort-ost. For ikke å snakke om flaskene med boblende Champagne. Vi er der oppe, altså, med flere gullprodukter!  

Alle land i Europa har sine beskyttede spesialiteter. De bruker den svært anerkjente kategoriseringen for alt det er verd i reiseliv og handel – og det gir jammen ikke liten avkastning når det gjelder omdømme og omsetning. 

Turister som møtes med åpne armer i form av unike kultur- og matopplevelser blir lenger der de er, og bruker mer penger på opplevelsene. 

Ballen må spilles nå  

Nasjonale og regionale myndigheter her i Norge, med Innovasjon Norge og alle Visit-organisasjonene på laget, er på ballen, som det heter. Men veldig snart må ballen faktisk spilles, på banen, der en lang rekke entusisastiske mataktører nå tar imot målgivende pasninger.  

Alle regioner og bygder med respekt for seg selv lager i disse dager strategier for hvordan reiselivet igjen skal ta seg opp. En bred og koordinert satsning på Beskyttede Betegnelser vil i tillegg til oppsving i lokal økonomi bidra til en i dag forventet positiv utvikling av mer bærekraftig mat. 

Her i de østlige landsdeler har produsenter av både epler, plommer og moreller oppnådd en slik rettmessig beskyttelse av navnet.  

De fleste nordmenn vil nikke av anerkjennelse når det snakkes om de små og deilige ringeriksertene. For besøkende utenfra vil statusen utvilsomt høynes om de vet at Ringerikserter er beskyttet, på samme måte som Ringerikspotet fra Ringerike. Det samme gjelder for den herlige spekepølsa Kurv fra Valdres. 

Det er ikke bare for å smykke seg delikatessene gjør dette. De som søker om og oppnår Beskyttet Betegnelse gjør det fordi de vet at dette sikrer en langsiktig videreføring av den regionale matkulturen – gjennom juridisk vern av både produktnavn og produksjonsmåte. 

BB-merking er garantien for at folk skal få akkurat det de etterspør av tradisjonsmat, uansett konjunktur, og såvell krise. Kravene til matvarene er omfattende – og nesten ufravikelige.  

For et par uker siden var det oppslag i spanske medier om at enkelte produsenter av Parmesanost i forbindelse med koronakrisen ble innvilget ørsmå avvik i ysteprosessen dersom noen ansatte måtte i karantene. Det måtte en egen EU-kommisjon til for å tillate justeringen som består i å forlenge ystingen med noen få timer, det er såpass strengt. Og altså betryggende. 

I Storbritannia har betydningen av den europeiske BB-ordningen vært en het potet i Brexit-debatten. 

Norge vil bli Matnasjon 

Regjeringen har planlagt å legge frem en omfattende strategi for utviklingen av en spennende matkultur nå våren 2020. Vi får se an tidspunktet, men den felles planen for flere involverte departementer er å skape «Matnasjonen Norge» i flere steg mot 2030. 

Grunnlaget for næringsutvikling og verdiskapning bør inkludere et skarpt fokus på det «merkevaren Norge» faktisk kan by på i reisenæringen, altså styrking av bærekraftige merkevarer som Beskyttede Betegnelser. 

Her i Norge står Mattilsynet formelt bak ordningen Beskyttede Betegnelser, i samarbeid med stiftelsen Matmerk. Matmerk administrerer også Nyt Norge-merkingen, som hele ni av ti forbrukere kjenner til og oppgir at hjelper dem med å velge norsk mat.   

Vi bør i bokstavelig og dobbel forstand merke oss hva ferierende folk blir spurt om når de kommer hjem fra utland eller reise i eget land: Fin tur? Fint vær? Joda, men stadig oftere kommer spørsmålet: Var det noe spesiell mat å få der, da? 

+ Over den første akutte krisen

Fra 13. mars ble det satt krisestab hver dag, og veldig mye i samfunnet ble stengt ned. Krisestaben har vært ledet av Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Kommunedirektøren er lettet over at Røros kommune slapp massiv smitte i fasen vi har bak oss.

Kjersti Forbord Jensås intervjuet av Tore Østby.

Veldig mye ble stengt ned på Røros, for å stoppe Covid-19. Fra fredag blir det normal skolegang igjen, og samfunnet er i ferd med å bli helt gjenåpnet.

– Vi ser mer og mer at det åpnes opp. Vi er på vei inn i en ny normaltilstand, som kan bli krevende. I starten handlet det om å løse akutte problemer. Nå vet vi mer og har tilpasset oss mer, og nå er det de mer langsiktige konsekvensene vi ikke har oversikt over, sier Kjersti Forbord Jensås til Rørorsnytt.

Veldig mye næringsliv på Røros er helt eller delvis fundert på turister og hyttefolk. For å stoppe covid-19 ble begge disse gruppene stengt ute.

– Nå tenker jeg på hvordan det blir for personer, familier, næringsliv og samfunnet forøvrig. Vi tror sommeren kan bli veldig avgjørende. Vi vil være tydelig på at nå er besøkende veldig velkommen til Røros, sier Kjersti Forbord Jensås.

+ Brannskader etter lynnedslag

Brannvesnet rykket ut til et hus i Valset etter lynnedslag. Folk på stedet hadde slukket brannen før brannvesenet kom til stedet

Det var gjort en god innsats av folk på nabogården til bygningen. De hørte smellet, og så brann på taket da de så ut. De klatret opp på taket med bøtter og slukkeutstyr, og kvelte flammene. De ivaretok dette godt og sikkert. Lynnedslaget hadde gjort skade på elektrisk anlegg, som er vurdert av elektriker, sier innsatsleder Arnstein Kongshaug til Rørosnytt.

Plateslipp og konsert på Storstuggu

Pressemelding fra Storstuggu

20.juni inviterer folkemusikkgruppa Hjertelskende venner til plateslipp og konsert på Storstuggu. Hjertelskende venner er «gørrglad» og svært stolte over å presentere musikk fra samlinga «Folketoner fra Røros-distriktet» fra 1950 av Lars Valseth (1898–1956). Plata utgis av Nordic Fiddlers Bloc v/Olav Mjelva. 

«Fredag legger vi ut 50 billetter for salg til publikum, og så åpner vi eventuelt for flere billetter etter 15.juni», sier kulturhusleder Anne Linn V. Schärer som gleder seg til konserter og liv igjen på Storstuggu. 

Konserten og plateslipp er et samarbeid mellom Røros Folkfestival, Hjertelskende venner og Storstuggu.

Live på Stuggustream

Hjertelskende venner blir også å høre på Stuggustream 4. juni. Her blir det også videoinnslag fra kulturskola, filmspalte med Jo Hage, samtale med kulturskolelærer Rulle Smith og intervju med kultursjef Morten Tøndel. 

Gruppa «Hjertelskende venner» består av folkemusikere fra bygdene rundt Røros. Deres ønske er å løfte fram og føre videre den vokale folkemusikken fra Rørosområdet. 20.juni slipper de plate. 

Gro Kjelleberg Solli – sang og lyre 

Mari Eggen – fele, hardingfele og kor 

Jens Nyplass – fele, bratsj, bouzouki, zither og kor 

Rolf J. Feragen – trekkspill og kor 

Ole Anders Feragen – gitarer og kor 

Roar Kjelsberg – bass, bouzouki og kor. 

Full åpning ved skolene

Pressemelding fra Røros kommune

Alle elever fra 1. til 10. trinn skal være tilbake på skolen fra fredag 5. juni
Fredag 5. juni vil elever på alle trinn i Røros kommune være tilbake på skolen. Skolene vil ha normal drift, og ingen elever vil ha hjemmeskole etter denne dagen. Åpningstiden ved SFO er også tilbake til ordinære tider fra fredag. Bussene vil gå som normalt.

Smitteverntiltak for å unngå spredning av smitte
Tiltakene på skoler og SFO er gjort i samråd med kommuneoverlegen i Røros kommune. Disse følger de nye smittevernveilederne fra Folkehelseinstituttet. Det er den generelle smittesituasjonen i Norge som avgjør nivået som skal følges.

De viktigste tiltakene vil være:
1.Ingen syke skal møte på skolen.
2.God hånd- og hostehygiene.
3.Kontaktreduserende tiltak. Hvert klassetrinn blir sett som en fast gruppe (kohort). På SFO møter elevene i sine ordinære basegrupper. De faste gruppene skal ikke omgår hverandre.

I tillegg er renholdet fortsatt forsterket.

+ Styredebatt i valgutvalget

Valgutvalget i Røros kommune er kalt inn til møte i morgen ettermiddag, for å drøfte innstilling av styremedlemmer til Ren Røros AS. Valg av styremedlemmer i selskapet er en årlig foreteelse, men dette har fått en mer spesiell ramme i år. Fire styremedlemmer har trukket seg, og det er gjennomført foretaksrevisjon i selskapet. Konklusjonen i revisjonsrapporten, er at det er forbedringspotensiale i styrearbeidet. Rapporten ligger vedlagt saksfremlegget og legges til grunn sammen med oppgitte saksopplysninger og saksvurdering.

Røros kommune er den største eieren i Ren Røros AS og skal innstille 4 medlemmer og 2 varamedlemmer til selskapets styre. Av disse er 3 styre- medlemmer og 1 varamedlem til styret på valg i 2020.

Røros kommune har definert 4 hovedmotiver for å legge deler av tjenesteproduksjonen over i egne selskaper fastslå Rørott i kommunes eierpolitikk:

1. Effektivisering av tjenesteproduksjonen

2. Samfunnsøkonomiske motiver

3. Næringspolitiske motiver

4. Finansielle motiver

Dette er personalkabalen dom ligger til grunn før møtet i valgutvalget;

Styreleder: Styremedlemmer:

Per Morten Hoff (innstilles av Røros kommune, på valg 2021) Henrik Grønn trakk seg fra styret i februar 2020. Kari Reiten tiltrådte styret som vara.
(Røros kommune innstiller medlem til denne styreplassen, på valg 2020)
Øystein Ødegård Thorsen (innstilles av de ansatte)
Anne Grethe B. Andersen trakk seg fra styret i februar 2020. Hans Vintervold tiltrådte styret som vara. (Røros kommune innstiller medlem til denne styreplassen, på valg 2020)

Erland Sjøvold (trakk seg fra styret i februar 2020)
(Innstilles av A-aksjonærene, på valg 2020)
Greta Kelwing-Haugberg (innstilles av Røros kommune, på valg 2020) May Kristin Knutsen trakk seg fra styret i februar 2020) (innstilles av A- aksjonærene)

Varamedlemmer:

Observatør:

Kari Reiten (tiltrådte styret i februar 2020, innstilles av Røros kommune, på valg 2020), Stein Mortensen, Hans Vintervold (tiltrådte styret i februar 2020, innstilles av Røros kommune, på valg 2021), Steffen Moan

Per Inge Mølmann (de ansattes observatør)

Saken er lagt fram for valgutvalget uten innstilling fra administrasjonen.

+ Revisor slakter ledelsen av Ren Røros

Revisjon Midt-Norge kommer med krass kritikk av ledelsen i sin forvaltningsrevisjon i Ren Røros AS. Samtidig konkluderer revisjonen med at Røros kommune i det store og hele utøver sitt eierskap i tråd med normer for god eierstyring, men har forbedringspotensial på flere punkter. Revisor registrerer at det er gjort et grundig arbeid med eierpolitikken som legger et godt grunnlag for eierstyringen framover.

Revisjon Midt-Norge har gjennomført forvaltningsrevisjon av Ren Røros på oppdrag fra Røros kommunes kontrollutvalg i perioden april 2020 til mai 2020. Like før denne rapporten var klar, la Ren Røros fram er årsregnskap for 2019, som viser rekordomsetning. Henrik Grønn, Anne Grethe Beck Andersen, Erland Sjøvold og May Kristin Knutsen har trukket seg fra styret i Ren Røros i protest mot ledelsen.

Her er revisjonens sammendrag om ledelsen av Ren Røros:

Revisor konkluderer med at styrearbeidet i Ren Røros AS er lite profesjonelt. Dette begrunnes med at styret ikke har en systematisk oversikt over hvilke saker de kan og skal behandle eller hvilken informasjon de trenger for å følge opp sitt ansvar i forhold til aksjeloven, vedtekter og egne bestemmelser. Protokollføringen i selskapet gir ikke tydelige vedtak, noe som kan spores tilbake til innholdet i protokollene, prosessen omkring vedtaksformulering og prosessen omkring godkjenning av protokollene.

Styret er lite bevisst på å ivareta sin eierrolle overfor datterselskapene, samt å sikre god forankring for sitt eget arbeid hos eierne. Strategiarbeidet Revisor konkluderer med at styret har blitt sent involvert i strategiarbeidet og dermed ikke har fått anledning til å gi rammer og føringer for strategiarbeidet.

Styret har i stor grad fått presentert vekstambisjonen i stedet for å være med å bestemme den. Det gjør at strategien er dårlig forankret i styret, at styret er lite informert om gangen i strategiprosessen og hva som kommer ut av den. Økonomiforvaltning Revisor konkluderer med at styret får jevnlig økonomirapportering, men at rapportene er lite sammenlignbare over tid.

I noen sammenhenger rapporteres det i forhold til forrige år, mens det andre ganger rapporteres i forhold til årets budsjett. Det beregnes budsjettavvik kun på konsernnivå og budsjettavvik behandles ikke. Behovet for økonomiinformasjon handler ikke om mengden informasjon, men om hva styret trenger av informasjon for å styre etter.

Styret har ikke tatt jobben med å definere hva de trenger for å ivareta sitt ansvar. Tilsyn Revisor konkluderer med at styret ikke har vedtatt instruks for daglig leder og at styret verken får eller etterspør tilstrekkelig med informasjon for å føre tilsyn med virksomheten.

På samme måte som i økonomiforvaltningen har ikke styret tatt jobben med å definere overfor administrasjonen hva de trenger for å ivareta sitt ansvar.

Anbefalinger – Revisor vil anbefale eier å:

– Gjennomgå styringsdokumentene med tanke på å reetablere styringslinjene fra eier som følge av at selskapet har blitt et konsern og med bakgrunn i den eierskapspolitikken kommunen har vedtatt. Dette bør omfatte vedtektsendringer, eksempelvis vedtektsfeste valgkomite for B-aksjonærene, vedtektsfeste instruks til valgkomiteen og eventuelle krav til saksbehandling eller rapportering til eier, som går ut over det minimum som er fastsatt i aksjeloven

– Gjennomføre jevnlige eiermøter (i tråd med kommunens eierpolitikk) slik at man sikrer god dialog med selskapet utover det som behandles i generalforsamling.

– Utarbeide en eierskapsmelding som er i tråd med både lovkrav og anbefalinger, samt behandle denne årlig i tråd med egen eierpolitikk

– informere selskapet om hva kommunen regner som rammer av forsvarlig og etisk forretningsdrift og samfunnsansvar, samt vurdere å sette krav til at retningslinjer for dette utarbeides og revideres jevnlig

– Anbefale styret om å ikke ha konsernstyremedlemmer som styremedlemmer i datterselskap

– Sikre seg kjennskap til om opplæring gjennomføres i styret eller ikke, og vurdere om man vil fastsette krav til dette Revisor vil anbefale selskapet/styret å:

– Revidere selskapets vedtekter med det formål å innarbeide eiers styringsønsker (strategi, etablering av selskaper, risikobilde, konflikter i styret)

– Oppdatere konsernstyrets egne styringsdokumenter i samsvar med føringene fra eierne og sørge for at disse etterleves, herunder lage instruks til daglig leder

– Gi alle styremedlemmer styreopplæring

– Etablere et rammeverk for å utøve tilsyn med virksomheten, herunder definere hvilken rapportering de trenger

– Lage tydelige rutiner for innkalling, saksframlegg og protokoll samt å etterleve dem 

Kontrollutvalget i Røros kommune bestilte en forvaltningsrevisjon av Ren Røros AS den 17. mars 2020. Bakgrunn for bestillingen er at formannskapet i Røros kommune fattet et vedtak om å fremme en sak for ekstraordinær generalforsamling i Ren Røros AS om forvaltningsrevisjon i selskapet. Bakgrunnen for saken i formannskapet var at fire av sju styremedlemmer i Ren Røros AS hadde trukket seg fra sine verv. Revisor utarbeidet et utkast til prosjektplan til bestillingsmøtet som ble brukt som grunnlag for å be om innspill fra alle aksjonærene. Innspill fra aksjonærene ble innarbeidet i prosjektplanen som ble vedtatt i kontrollutvalget 31. mars 2020.

Forvaltningsrevisjonen har behandlet følgende problemstillinger:

1. Utøver Røros kommune sitt eierskap i Ren Røros i tråd med normer for god eierstyring?

2. Forvalter styret i Ren Røros AS selskapet i tråd med utvalgte krav i aksjeloven, eiersignaler og egne vedtekter?

2.1 Styrets arbeidsprosesser

2.2 Styrets strategiarbeid

2.3 Styrets økonomiforvaltning

2.4 Styrets tilsyn med daglig ledelse og selskapets virksomhet for øvrig Den første problemstillingen er en eierskapskontroll og den andre problemstillingen er en forvaltningsrevisjon av selskapet Ren Røros AS på konsernnivå. 

+ Omfattende tiltale mot brannstifter

8. juni starter rettssaken, mot en mann i trettiårene bosatt i Røros, som er tiltalt for blant annet brannstiftelser. I tiltalen er på 10 punkter, med flere underpunkter. I tillegg til brannstiftelser omfatter tiltalen trusler, skadeverk og brudd på veitrafikkloven.

Mannen ble pågrepet etter tre branner i september i fjor. 11. september brant det i et hus i Femundveien (Bilde øverst i saken). 14. september brant ei hytte i Fjellia på Os og 22. september brant en bil på Mælan. I tiltalen heter det at mannen tente på i alle de tre tilfellene. Skadeverket er grovt fordi det særlig legges vekt på om skaden er av et stort omfang, om det er begått ved flere anledninger og/eller om det var motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse.

Mens brannvesentet slukket brannen i en bil på Mælan skal mannen ha omtalt bileier som «det pakket der», «jævla utlendinger» eller lignende. Fredag 20. september 2019 kl. 18.48 i Hans Aasengata i Røros skal tiltalte ha kjørt en grå BMW. Idet en mann krysset veien i fotgjengerfeltet, skal tiltalte ha rygget tilbake og kjørt på mannen med den følge at han falt i bakken og fikk flere sår. Etter trafikkulykken, skal han ha sagt til mannen: «i helvete kom deg ut av landet» og «du har ingenting her å gjøre» eller lignende.

I etterkant av brannen på Mælan skal mannen ha oppsøkt familien som eide bilen som han skal ha tent på. Mannen skal ha opplyst at han var politimann, han tok opphold i familiens bolig i 1-1,5 time sammen med sin hund. Under oppholdet skal han ha tvunget familiens mindreårige barn til å hilse på og/eller klappe på hunden hans, med den følge at barna ble redde og begynte å gråte.

Tiltalen omfatter også tyveri. Onsdag 10. juli 2019 skal han ha stjålet gjenstander fra ei hytte i Arvdalslina, blant annet steiner og bilder, som han var i bestittelse av tirsdag 13. august 2019. En gang mellom søndag 14. juli 2019 og søndag 3. august 2019, skal han i følge tiltalen ha stjålet like keramikkskulpturer, inventar og verktøy fra ei hytte i Malmvegen i Holtålen. Han var også i besittelse av disse gjenstandene i sitt hjem 13. august.

Tiltalen omfatter tyveri av diverse økser, kiste, scootersko og JVC CD spiller fra huset han senere skal ha tent på i Femundveien. Disse gjenstandene skal ha blitt funnet hos mannen søndag 15. september. Det samme gjelder gjenstander fra hytta han senere skal ha tent på i Fjellia på Os. Der skal mannen ha stjålet en rekke gjenstander, herunder matvarer, alkoholholdig drikke, diverse interiør, bestikk, verktøy, høytrykksspyler, en TV, en høgtaler og ei motorsag. Dette tyvgodset ble også funnet hos mannen 15. september.

Manne er også tiltalt for å ha stjålet en postpakke, som inneholdt diverse varer, fra en av sine naboers postkasse.

Etter å ha blitt bortvist fra en dagligvarebutikk lørdag 9. november 2019 kl. 18.00 i skal han ha truet en butikkmedarbeider: «pass deg etter jobb, jeg kommer og tar deg», «det her er en trussel, det kan du banne på, jeg kommer til der du bor» eller lignende.

Mannens handlinger skremte mange i Rørosområdet fram til han ble pågrepet natt til 22. november.