+ Gunn Heidi´s skattekammer i Hitterdalen

Driver av Røros Brukt & Antik, Gunn Heidi Kvernrød, har i sommer åpent skattekammer i Solheim i Hitterdalen. Skattekammeret har vært åpent hver søndag i juli, og skal også være åpent neste søndag. Det er salg av brukt og antik, i tillegg er det salg av kaffe og vafler. I dag har det også vært salg av rømmegrøt og spikjimat. Det blir det også neste søndag. Skattekammeret har vært veldig godt besøkt i sommer.

– Folk koser seg, og bruker nærområdet, sier Gunn Heidi Kvernrød.

I Solheim har Gunn Heidi antik og brukt fra forskjellige tidsepoker.

Gunn Heidi Kvernrød ble intervjuet av Tove Østby

Mange hyttefolk er på besøk, de kjøper ting til å pynte med både ute og inne for å få til litt gammeldags miljø. Gammel verktøy og ting i tre er populært.

Dette er tredje sommeren Gunn Heidi har brukt og antik i Solheim.

– Det er blitt mer og mer kjent. Det kommer folk fra hele dalføret, sier Kvernrød.

Solheim i Hitterdalen. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Mye verre enn fengsel

Nega Hailemichael beskriver transittleiren på Trandum, som mye verre enn fengsel. Før helga ble ha sluppet ut, og har vendt tilbake til sitt hjem på Høsøien. 15. februar ble han pågrepet i sitt eget hjem, for å sendes ut av Norge.

I påvente av ut-transportering ble han internert i Politiets lukkede utlendingsinternat på Trandum. De som kommer dit, er utlendinger som er frihetsberøvet med hjemmel i utlendingsloven, i hovedsak fordi de skal uttransporteres fra landet. Nega Hailemichael er redd, og sliter med å sove om natta etter det han har vært igjennom.

Nega Hailemichael intervjuet av Tore Østby

+ Den store forandringen

Da pandemien slo til reagerte kommuneledelsen i Røros raskt, og byen ble stengt ned. Det ble ikke noe Vinterfestspill i Bergstaden, og det kom ingen påsketurister. Rørosnytt tok noen bilder søndag 19. april, for å dokumentere hvordan det så ut.

25. juli tok vi en ny runde og tok bilder på de samme stedene. De næringsdrivende i sentrum rapporterer om veldig godt besøk.

Bergmannsgata 19. april 2020. Foto: Tore Østby
Bergmannsgata 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Kjerkgata 19. april 2020 Foto: Tore Østby
Kjerkgata 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Rauveta 19.april 2020 Foto: Tore Østby
Rauveta 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Bergmannsgata 19. april 2020 Foto: Tore Østby
Bergmannsgata 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Bergmannsgata 19. april 2020. Foto: Tore Østby
Bergmannsgata 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Kommunehuset 19. april 2020. Foto: Tore Østby
Kommunehuset 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Kjerkgata 19. april 2020. Foto: Tore Østby
Kjerkgata 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Kjerkgata 19. april 2020. Foto: Tore Østby
Kjerkgata 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Kaffestuggu 19. april 2020. Foto: Tore Østby
Kaffestuggu 25. juli 2020. Foto: Tove Østby
Tufta 19. april 2020 Foto: Tore Østby
Tufta 25. juli. 2020 Foto: Tove Østby
Frelsesarmeen 19. april 2020 Foto: Tore Østby
Frelsesarmeen 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Kjerkgata 19. april 2020 Foto: Tore Østby
Kjerkgata 25. juli 2020 Foto: Tove Østby
Peder Hiort 19. april 2020. Foto: Tore Østby
Peder Hiort 25. juli 2020 Foto: Tove Østby

+ Hos Frøyas hus henger rømmegrøten på sola

Ellen Ludvigsdatter Thoens første besøk på Røros var sommeren 1961. Lite visste hun da, at hun 59 år senere var eier av en bygård på Røros. Aalengården fra 1742.

Gården var i familien Aalens eie fra 1894. Ole E. Aalen var den siste markscveider i Røros Kobberverk. Døtrene Elisabeth og Kristine levde hele sitt liv i gården. Med fem kuer fikk «Aalenjentan» ut 5890 liter melk og 100 liter smør på det beste.

Bankkunde

Ellen bodde i Oslo, og ble kunde i Rørosbanken i 1999. I august 2000 var hun på Røros for å ha en hyggelig helg, og for å hilde på de hyggelige «bankfolka». Hun ble spurt om hun hadde kjente eller familie her, siden hun valgte Rørosbanken.

– Nei, jeg bare synes det er så fint her, var svaret. Hun ble da anbefalt å se på en fin gammel gård, oppi gata som var til salgs.

Da hun kom inn portrommet, og så kjerka strekke seg opp over fjøstaket, hadde hun én klar tanke, sier hun. «Dette karer jeg ikke å ikke gjøre noe med».

Under 24 timer senere, og en telefon til Rørosbanken stod Ellen med en stor gammel nøkkel til en 1700-talls gård, med boplikt på Røros.

– Andre kommer kanskje hjem med et fint Rørospledd, smiler Ellen.

Opplevelse

Etterhvert hadde Ellen én tanke med gården. Å skape et sted som vil gi folk en opplevelse. Hun bestemte seg ved påsketider i 2004 å starte kafé og rom til overnatting. Kommunen ga rask og god behandling av formalia. Mange raske og gode håndverkere. Ellen kunne åpne Frøyas hus 1. juli samme år.

Det er to små sjarmerende rom. Gjester kan ligge i sengen og se opp på kjerka fra rommet mot bakgården. Delt bad på gangen. Og mulighet for enkelt selvhushold. Folk liker å bo litt annerledes og enkelt. Gjerne gammelt og skjevt. Det er noe eksotisk over det.

Eplekake

Det mest populære Frøyas hus serverer er «Verdens beste» Eplekake. I løpet av 17 år har ingen sagt seg uenig.

– En gang kom et par og spurte om det er her det er så god eplekake? De hadde blitt stoppet av noen nede i gaten, forteller Ellen.

Det er nostalgi i rabarbra for mange. Så Rabarbrakaken er et fint sommerinnslag.

– Så til Rømmegrøten, sier Ellen og smiler. Nordmenn og rømmegrøt er et eget fenomen.

– Rømmegrøten henger på sola. Jo mer sol, jo mer rømmegrøt serverer vi. Og det er jo eksotisk når gjester kan sitte på en skinnfell i et fjøs på Røros og spise rømmegrøt og Reinsdyrpølse fra Stensaas, sier hun.

Samtale

Noe av det første Ellen gjorde da hun flyttet inn i gården var å ha en samtale med dem som antagelig allerede «bodde her» Hun gikk fra rom til rom, og med tydelig stemme sa at nå var dette hennes hjem. Og «dere» er velkommen til være her, men lov å ikke gi meg følelsen av å være utrygg.

– Og mye har skjedd gjennom årene, men ikke i den grad jeg har ringt Åndenes Makt, sier Ellen.

Sist sommer var det en episode med høylytt romstering som flytting av stoler og bord oppe på fra Eldhusloftet, som er rett over kjøkkenet. Tre av hennes sommerhjelper trodde det var Ellen som ryddet oppe.

– Da jeg sa jeg hadde vært i annen del av huset, og ikke hørt noe, var det tre likbleke jenter midt på kjøkkengulvet. De hadde jo alle opplevd dette. Jeg stakk hodet opp dit og ropte hallo!! Da hørte vi alle 5-6 tydelige skritt. Og så ble det stille, forteller Ellen.

Ellers har det bl.a. snurret kaffekopper på gulvet, og vært iskalde områder i huset. Men så langt kan Ellen fint leve med dette. Det var aldri noen gjester når disse tingene skjedde. 

Odin og bestefar

For noen somre siden kom det en eldre mann til Frøyas hus, som hadde vært på Røros som barn. Han fortalte Ellen om barnebarnet Odin på 6 år, og deres tette vennskap, og felles interesse for bl.a. historie.


Foto: Tove Østby

En sommer kunne Odin velge tur til Badeland i Telemark, eller en reise til Røros. Odin valgte Røros. Året etter kom Odin og bestefar. Bestefar spurte pent om å få rispe inn, et usjenert sted at Odin hadde vært her.

– Jeg synes dette var så rørende så de fikk skjære inn «Odin 2016» godt tydelig på tømmervegg i portrommet. Odin kommer kanskje hit en gang med sitt barnebarn. Men det får nok ikke jeg oppleve, sier Ellen. Og håper Frøyas hus fortsatt finnes. 

Frøyas hus har nå sin 17. sommer, og Ellen ser frem til nye opplevelser, og ønsker alle velkommen. 

Koselig i bakgården til Frøyas Hus. Foto: Tove Østby

+ Løslatt fra Trandum

Nega Hailemichael er tilbake på gården i Høsøien, etter å ha sittet internert på Trandum siden 18. februar. Han ble da pågrepet i sitt hjem. Dårlige minner gjør at han foreløpig ikke orker å sove inne i bolighuset sitt, og han sover nå utenfor i ei campingvogn. Nega Hailemichael sier det likevel er godt å være hjemme igjen.

Nega Hailemichael intervjuet av Tore Østby

Nega Hailemichael er sønn av en tidligere minister i Ethipia, og flyktet inn i jungelen under den blodige maktovertakalsen i landet. I jungelen sluttet han seg til en geriljagruppe som barnesoldat. Siden da har han levd et liv på flukt. Nå har han ikke oppholdstillatelse i Norge, men kan heller ikke reise til landet han ble født i, fordi det kan innebære forfølgelse.

Han er arbeidsfør, og ønsker ikke bistand fra NAV, men vil tjene sine penger selv. Han vil ta opp igjen gårdsdriften på småbruket sitt i Høsøien. Fremtiden virker nå veldig usikker.

+ Brått rammet av koronastenging

Tina Ingeborg Marie Sjøvold er eier og daglig leder av Glød Frisør Røros. Tina er Brekken-jente, men flyttet til Røros i 2014. I 2018 tok hun over Sagen Hårprofil i Kjerkgata. I mars fikk Tina noen spesielle dager, da frisørsalongen ble stengt på kort varsel under koronapandemien.

Frisør

Tina utdannet seg som frisør på Røros Videregående skole. 17 år gammel flyttet hun til Trondheim, og begynte som lærling. Hun var lærling i to år hos Skanches hårpleie. Der møtte hun Liv Kulvik som var hennes sjef da. Den store bybrannen i Trondheim førte til at salongen måtte bytte lokaler. De flyttet til Kam Kam, der jobbet Rørosjenta Charlotte Hicks. Tina ble godt kjent med Charlotte mens de jobbet sammen der.

En dag spurte Liv Kulvik om Tina var interessert i å starte en helt ny salong i Trondheim. Sammen startet de Athina Frisør & Velvære, som Tina drev i 10 år før hun valgte å flytte tilbake til hjemkommunen Røros. Athina Frisør & Velvære finnes fortsatt i Trondheim, det er Tina så glad for. Hun har også fortsatt kjempegod kontakt med Liv.

I nesten to år jobbet Tina hos Euforia. Så ringte Dag Sagen, og lurte på om han kunne få en prat. Dag lurte på om hun ville kjøpe Sagen Hårprofil, og ta over der.

– Jeg trengte ikke å tenke noe mye på det. Jeg er ikke noe redd. Jeg hopper i ting. Ettersom jeg hadde drevet ti år før også, så var det ikke noe ukjent for meg, sier Tina. Det var en mindre salong hun drev i Trondheim. Der var det kun Tina, Liv og ei til, en læring som senere ble ansatt. Nå har Tina seks ansatte på Røros.

Ny salong

Etter at Tina tok over Sagen Hårprofil ble salongen pusset litt opp, slik at den på en måte ble litt mer hennes. Etter hvert kom det også navneskifte til Glød Frisør Røros. Salongen hadde vært drevet bra i 30 år, derfor var det trygt og godt å ta over. Salongen har kunder i alle aldre. Det er Tina veldig glad for. Om sommeren er det drop-in-salong. Det er mange som tar turen innom frisøren mens de er på ferie, særlig karer og barn, som ikke rakk å klippe seg før ferieturen.

– Særlig hytte turistene sier at det er koselig å gå til frisøren her. Da har de bedre tid selv, de føler på en helt annen ro her, sier Tina.

Stengt

I mars ble Glød Frisør brått rammet av coronastenging. Tina fikk beskjed litt før klokken 16 torsdag 12. mars, at salongen måtte stenge klokken 18 samme kveld. Da måtte hun permittere hele gjengen. De ble stengt ned av Staten, og hadde ikke noe valg.

– Jeg kommer på at jeg ble litt paff, fikk ikke frem mye ord. Jeg var akkurat på vei til å dra hjem, jeg var ferdig for dagen. Jeg sa til mine ansatte at vi snakkes i kveld, – jeg skal hjem og prøve å forstå hva som har skjedd, sa Tina. Hun måtte hive seg rundt og permittere. Salongen var stengt fra fredag 13. mars til 27. april. Det haglet inn med meldinger fra kundene. Folk lurte på om det ble time eller ikke. Det ble et travelt døgn. Hun brukte Facebook mye og forklarte mye der, og hengte opp lapp på døra. Dagen etter møttes alle på salongen, og hjalp hverandre med å fylle ut på NAV at de var arbeidssøkende og søkte på dagpenger. Tina laget god kveldsmat til sine ansatte slik at de fikk en god avslutning.

Det var usikkert hvor lenge denne situasjonen kom til å vare. Det var 14 dagers intervaller. Det ble mye gjetting frisørene imellom om når de fikk åpne salongen igjen. De snakket også en del med andre frisører på Røros. Hva de gjorde, og hvordan de tenkte og følte.

Åpning

Så kom 27. april, og salongen kunne endelig åpne igjen. Det ble en hektisk dag. Det var en mandag, og Tina hadde egentlig fri, men hun var der og tok telefoner. Det ringte i ett sett. Klokken 16 torsdagen før, fikk hun beskjed om at salongen fikk åpne mandag 27. Det var hektisk før åpningen, alle tiltakene som de måtte ha for å kunne åpne igjen måtte på plass.

– Vi var veldig spent på hvor mye verneutstyr vi selv måtte bruke. Det hadde blitt sagt at vi måtte klippe med hansker og skjold foran ansiktet. Vi slapp heldigvis mye av det da, sier Tina. Kundene hadde fått med seg at salongen kunne åpne igjen. De satt på vent. Men før timebestillingen ble åpnet tok alle ansatte og Tina og ringte til de kundene som hadde time 14 dager etter stengingen, og satte de opp på nye timer. Det er retningslinjer på hvor mange som får være i salongen, derfor måtte det settes opp nye arbeidstider for når ansatte jobbet, slik at de ikke blir for mange samtidig i salongen.

– Alle har vært så snille og behjelpelige med det av mine ansatte, sier Tina.

Når nettbestillingene åpnet, satt de og fulgte med. Alle sammen har timelistene sin hjemme gjennom nett.

– Det var helt sykt. Det bare fylte seg opp, hele mai var full på nesten under en time. Det var så artig å se, sier Tina.

Det var mange koronasveiser som kom til salongen. Men folk hadde vært kjempeflinke, det var ikke mye hjemmefarging og hjemmeklipping. Så frisørene trengte ikke å rette opp så mye. Det var lange ettervekster og mange lange år som kom inn i salongen.

Positivt

– Jeg tenker at det kanskje er positivt å ta en lite pause med alt egentlig. Jeg tor at vi kanskje hadde litt godt av denne bråbremsen, sier Tina, som ser positivt på sommeren 2020. De er mindre folk på jobb, så de får ikke produsert like mye. Tina vet at om sommeren så kunne de godt ha vært en fullt ansatt til i juli og august. Men det er det ikke plass til. Hun gruer seg til å si mye nei til turister som spør om time.

– Jeg ser frem til sommeren. Jeg tror ikke det blir lockdown noe mer, sier hun. Tina legger til at sett i ettertid var det usikkerheten som var verst. Det endret seg time for time, dag for dag. Måtte hele tiden følge med og se og høre. Hun er medlem i Norsk frisør-og velvære forbund, og de var gode å ha under coronapandemien. De var flinke til å gi beskjed når det var noe nytt. Da salongene kunne åpne igjen, hadde de ordnet alle plakatene om smittevern, som var bare å skrive ut. Medlemmene fikk sjekkliste på alt som måtte gjøres for å kunne starte igjen.

Tina sin plan for sommeren var en sydentur som nå er avlyst. I sommer blir det hytteliv og hjemmesommer med familien. Det blir også en del jobbing i salongen. Hun håper det blir fint vær i sommer.

+ Fem år med Lille Røffe

Første mai var det fem år siden Ellen Kristine Grådal Prytz tok over Lille Røffe i Kjerkgata. Ellen Kristine begynte å jobbe hos Lille Røffe 2004, og kjente godt butikken som hun ble eier av. 

– Jeg trivdes veldig godt med å jobbe her. Så skulle den forrige eieren gi seg, og da fikk jeg tilbud om å kjøpe butikken. Det var skummelt, men jeg angrer ikke på det, sier Ellen Kristine, som har hatt stor interesse for klær helt siden barndommen. Hun lekte med Barbiedukker som hun kledde opp og sydde klær til. Etterhvert sydde hun sine egne kjoler til juleball. 

Kreativ

Ellen Kristine er ei kreativ dame. Hun har gått søm, er utdannet frisør, utdannet innen foto, og sertifisert farge- og stilkonsulent. Det er gode kombinasjoner, som hun nå bruker i jobben sin. Hun er opptatt av farger og snitt. Det har hun tatt med seg inn i butikken, som er blitt mer og mer kjent for at den har mye farger og forskjellige snitt som passer det ulike damer.

– Jeg har nok større utvalg, og mye mer farger enn det var når jeg tok over. Har satt mitt eget preg på butikken. Det er stadig utvikling, og blir aldri ferdig, sier Ellen Kristine. 

Butikkeier

Det var både spennende og skummelt å ta over Lille Røffe. I mange år jobbet hun som ekstrahjelp og ansatt, derfor ble det en bratt læringskurve å være driver av butikken. Nå står alle avgjørelser på henne, blant annet å velge ut klærne som skal være i butikken, og ansette folk. Ellen Kristine er godt fornøyd med damene hun har ansatt. 

Coronastenging kom også til Lille Røffe. Butikken var stengt i fem uker i vår. 

– Jeg kjente at da jeg gjorde det, så var det en viktig del som var borte. Det er både arbeidet mitt, hobbyen og lidenskapen. Det var ganske så tøft, sier Ellen Kristine. Under stengingen la hun ut mye på Facebook og Instagram, og solgte en del gjennom det. Det er kreative løsninger som hun har tenkt å fortsette med. 

– Da var dørene stengt her, så sto jeg her selv og dro frem klær, tok bilder, sendte i vei. Snakket med folk over Facebook, i stedet for å ha kundemøter i butikk. Men det er det å treffe kundene i butikken som er triveligst. Det er det jeg lever for, og den kreative biten. Skape noe selv, blir aldri utlært, sier hun. 

Dameklær

Lille Røffe har dameklær i størrelser fra 34 til 52. Det er et bredt utvalg av merker, fra ei vanlig dongeribukse til noe mer unikt som en spesiell kjole. Butikken er kjent for farger, og at den ikke har noe som alle andre har. Lille Røffe har også sko som matcher fargen til klærne. Ellen Kristine tar ut klærne til butikken selv. Da prøves alt på, hun tar bilde av alt, ett og ett plagg, og lagrer i mapper på PC en. Deretter blar hun gjennom og finner hva for farger hun skal ha på sko, som matcher inn mot klærne. Hun er opptatt av at man skal få helheten. 

Ellen Kristine Grådal Prytz og Karin Bukkvoll. Foto: Tove Østby

Butikken har også mye naturkvaliteter, mye farger, mye forskjellige merker, nordiske merker og trivelige størrelser. Når man kommer inn i butikken skal man få ei god opplevelse og føle seg oppløftet når man går ut igjen, og kanskje komme tilbake igjen senere. Det er mange voksne damer som besøker Lille Røffe, men enkelte unge jenter kommer også innom og handler. Ellen Kristine gleder seg til å fortsettelsen med Lille Røffe. 

Butikken har ei stor fast kundegruppe, både fra Røros og rundt omkring i hele landet. Lille Røffe har kunder fra langt oppi nord, som er innom butikken kanskje en gang i året, men som også bestiller over nettet og telefon. Da er det frem med målebåndet slik at det skal bli mest mulig rett. 

Ellen Kristine er glad i å hjelpe sine kunder og yte god service. Hun er også opptatt av at de som jobber hos henne skal ha lidenskap for det, og by på seg selv. Det er ikke bare å stå bak kassa og si hei og ha det, og ta imot betaling. 

Drømmesommer

Drømmesommeren for Ellen Kristine er super omsetning, fornøyde kunder, full fart, godt vær, fornøyde ansatte og at riktig sommerhjelp er på plass. Sommeren har utrolig mye å si for resten av året. Om sommeren er butikken åpen sju dager i uka. Det blir mye jobbing på Ellen Kristine om sommeren, men hun skal ha to uker med ferie i månedsskiftet juni/juli.

Ellen Kristine Grådal Prytz. Foto: Tove Østby

+ Rift om parkeringsplassene

Denne sommeren var oppgitt av de fleste før den startet, men det kom flere turister enn noen gang. De aller fleste har kommet med bil, og Røros Parkering er i vinden.

Forrige tirsdag og onsdag toppet det seg med tilreisende som benyttet kommunens regulerte parkeringsplasser. Nærmere 500 løste parkeringsbillett både tirsdag og onsdag på Jernbaneparkeringen. Gjennomsnittet så langt i juli ligger på rundt 300 biler pr dag.

– Tilbudet om egen dagparkering bl.a. for bobilparkering på Øra, og tilbudet om parkering ved Røros skole, har bidratt til at de aller fleste har funnet en sentrumsnær parkering. Folk er flinke til å betale for seg samt vise respekt for HC-parkeringene. Dessverre er det noen som er så uheldige at de har med seg et ufrivillig gul-lapp minne fra Røros. Mange har tatt i mot boten med et smil. Vi er forberedte på fortsatt høy trafikkaktivitet i de kommende ukene, sier daglig leder i Røros parkering Jon Anders Kokkvoll.

+ Frykt for ekornsykdom

Etter flere år med veldig mye ekorn i Røros, ser det ut til å være langt færre ekorn i år. Naturfotograf Arne A. Tønset er bekymret for utviklingen. Han frykter ekornene kan være rammet av en epidemi.

Arne A. Tønset sammen med hvalpen Alvin. Foto: Tore Østby

– Dette bør rette myndigheter ta tak i. Dette bør undersøkes nærmere. Dette er mistenkelig, og dette bør tas på alvor, sier Arne A. Tønset til Rørosnytt.

Det er observert noen syke ekorn, som det i filmen under. De syke ekornene skjelver, og er veldig ustø. De er knapt i stand til å flytte på seg, og gjør ingen forsøk på å flykte når dyr eller mennesker kommer bort til dem. Viltnemda er varslet.

Det er ikke kjent hva slags sykdom som har rammet ekornene. Det kan være lurt å unngå berøring og generelt nærvær med de syke ekornene. Det er kjent at noen dyresykdommer kan smitte til mennesker. Det kan også dreie seg om noen form for forgiftning eller skade.

+ Fortsatt stengt på Vauldalen

Regjeringen åpnet ikke grensen til Jämtland og Härjedalen, da nye reiseråd ble lagt fram i en pressekonferanse klokka 14.00. Det er flere endringer i reiserådene, og andre områder i Sverige er nå åpnet. Det åpnes også for reiser til Ungarn. Samtidig er det gjeninnført karanteneplikt Spania og Andorra.

Det er antall nye smittetede per 100.000 innbyggere de siste to ukene, som er det viktigste kriteriet i vurderingen av om grensen skal stenges eller åpnes. Det er ikke påvist ny smitte i Funäsdalen de siste to ukene, men ellers i Jämtland er smittetallet fortsatt litt for høyt. Det er nå sju områder sør i Sverige, som er åpnet

Grensene er åpnet til områdene som er grønne på kartet.