Mulighetene er i distriktene

Leserinnlegg fra Pål Sæther Eiden, Gruppeleder for Høyre i Fylkestinget:

God distriktspolitikk dreier seg ikke først og fremst om statlige arbeidsplasser og statsstøtte, men om å legge til rette for skapende mennesker.

Mens noen tror at regionale utviklingsmidler eller statlige arbeidsplasser er det som gjør susen, vil Høyre heie på gründerne der de bor. De finnes i hver eneste bygd, mennesker som finner løsninger der andre finner problemer, mennesker som er villige til å satse alt for å skape arbeidsplasser på hjemplassen. 

Selv bor jeg i Nærøysund, en kommune som ligger langt fra de store byene i Trøndelag, men hvor næringslivet blomstrer på grunn av god tilgang på de beste naturressursene, grundere som satser og kompetente medarbeidere. Vi må legge forholdene til rette slik at grundere i alle deler av det store fylket vårt kan lykkes på samme måte.

Men kommunene og forutsetningene er forskjellige, derfor vil jeg arbeide en politikk som i større grad tilpasser virkemidlene ut fra hva en vil / må løse. Vi bør kanskje ikke ha en distriktspolitikk for alle distrikter, men heller satse på en fjell- og en fjordpolitikk. Det er forskjell på Rørvik og Røros! Mens motorferdsel i utmark er viktig for folk på fjellet er bruken av strandsonen viktig for oss som bor ved kysten. Derfor må vi stole på at kommunene treffer de rette beslutningene slik Høyre nå foreslår med mer lokalt selvstyre i strandsonen.

I fylkespolitikken har Høyre foreslått å satse ekstra penger på utbygging av veier og annen infrastruktur. Varene som næringslivet produserer må frem til kundene og turistene som besøker Trøndelag må få gode og trygge veier slik at de finner veien til alle deler av fylket. 

En viktig del av infrastrukturen er digital. Koronapandemien har lært oss at digitale verktøy, internett og bredbånd er viktigere enn noen gang. Regjeringen har mangedoblet bevilgningene til utbygging av bredbånd i distriktene. Noe som er spilt inn, og tatt med i vårt programutkast er at alle deler av landet må få bedre tilgang til bredbåndfiber i kombinasjon med 5G. Dette gir nye muligheter. 

På samme måte som post i butikk har gjort posttjenestene mer tilgjengelige selv om postkontorene er lagt ned må vi se etter nye områder. Vi kan la folk ta førerprøven og få førerkortet utstedt ved en videregående skole eller vi kan la den lokale kjøreskolen sørge for oppkjøringen. 

Selv bor jeg langt unna storbyen og trives godt med det. Jeg bruker kanskje mer tid på transport, har færre offentlige tilbud, men jeg har mye i mitt liv som gjør at jeg blir der jeg er. Jeg tror vi må fremsnakke det å bo utenfor byene enda mer, og finne løsninger som gjør det enda mer attraktivt. Hvem vil satse på steder som vi til stadighet beskriver i negative ordlag.

Pål Sæther Eiden (H)

Gruppeleder for Høyre i Fylkestinget

+ Står foran en omfattende administrativ og politisk behandling

Henrik Slettum og Compenso Eiendom ønsker oppstartsmøte med Røros kommune om detaljregulering for Tollef Bredals vei 11 for å bygge leiligheter.

Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for bygging av inntil 23 leiligheter på toppen av dagens næringsbygg i Tollef Bredals vei 11. Leilighetene vil ha en variert størrelse fra 62 m2 til 137 m2. Slettum og Compenso Eiendom har hyret inn Norconsult avd. Os i Østerdalen som plankonsulent for utarbeidelse av reguleringsplanforslaget. 

– Leke – og uteoppholdsareal vil bli etablert på deler av takflaten på dagens næringsbygg. Parkering vil skje i en kombinasjon av utvendig parkering og innvendig parkering med boder i 2. etasjen i det opprinnelige industribygget, heter det i brevet til kommunen.

Planområdet er i gjeldende kommunedelplan for Røros avsatt til næringsformål og for å få klarsignal til bygging må planen godkjennes i planutvalg og kommunestyre og hos Trøndelag fylkeskommune.

Planene for å bygge leiligheter på toppen av gamle Røros Bruk har nå vært i emninga i åtte år, og det vakte sterke reaksjoner da dette byggeprosjektet ble stoppet for to år siden.

Slik er bygget ment å se ut fra Tollef Bredals vei.

+ Reparert og åpen for trafikk

Jernbaneundergangen er reparert og åpen for trafikk. En hjullaster fra kommunen fikk dyttet den store steinen som var ute av posisjon på plass igjen. Politiet er ikke sikker på om det blir opprettet sak på grunn av uhellet.

– Det er for tidlig fra vår side om det blir opprettet sak. Det får vi ta en vurdering på etterpå, sier en politibetjent til Rørosnytt.

Campingbilen fikk skader helt øverst på taket. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

+ Forsøkte å kjøre under jernbanebrua

En bobil har forsøkt å kjøre under jernbanebrua ved Øra på Røros. Bilen tok oppi brua og det har løsnet deler av konstruksjonen. Politi og folk fra kommunen er på stedet og jobber med å sperre av undergangen for all trafikk. En stor stenblokk henger ut og er til fare for både biler og andre trafikanter.

– Vi venter på at folk skal komme for å fikse dette. Nå jobber vi med å sperre av undergangen slik at folk ikke skal gå under den løse steinen, sier skadestedsleder i politiet til Rørosnytt.

+ Støtte til matfestivaler

Høyres landsbruksnettverk jobber med å få til en økonomisk kompensasjon til matfestivalene i blant annet Trøndelag.

-Matfestivalene er viktige utstillingsvindu for småskala- og lokalproduksjon og vi må sørge for å sikre deres framtid under og etter korona. Gladmatfestivalen og andre matfestivaler som Trøndersk Matfestival, Bryggerifestivalen og Bergen Matfestival er viktige festivaler som fremmer den norske matkulturen, sier Guro Angell Gimse, leder av Høyres landbruksnettverk i en pressemelding.

Flere rørosbedrifter bruker hvert år å være med på Trøndersk Matfestival. I år ble Trøndersk Matfestival desentralisert på grunn av koronatiltakene, og ble også arrangert på Røros.

-Siden pandemien brøt ut i mars har regjeringen  jobbet hardt for å avhjelpe bedrifter, idretten, festivaler og andre berørte av krisen. Veldig mange har fått hjelp, men noen har falt utenfor ulike ordninger. Matfestivalene i Trondheim, Bergen og Stavanger er blandt dem som ennå ikke har fått en kompensasjonsordning. Dette vil vi gjøre noe med, fortsetter stortingsrepresentant Elin Agdestein, som sitter i finanskomitéen. 

-Landbruksnettverket i Høyre jobber nå tett med regjeringen for å finne en løsning for matfestivalene. Vår ambisjon er at det kommer en ordning som skal bidra til å hjelpe festivalene ut av den vanskelige økonomiske situasjonen, sier Guro Angell Gimse.

-I tillegg til å arrangere festivaler jobber aktørene med å løfte fram kunnskap om norsk matproduksjon og produsentene, rekruttering til matfag på videregående skole, mer lokalmat på institusjoner og mer relevant forskning for jordbruket. Oi Trøndersk Mat og Drikke har betydd enormt mye for innovasjonen i trøndersk landbruk, som har gjort Trøndelag til landets ledende lokalmatregion. De har også en stor del av æren for at Trøndelag er Europeisk matregion i 2021, sier Elin Agdestein. 

-Festivalene har tapt millioner av inntekter på grunn av arrangmentsforbudet. Dette er dramatisk for disse små organisasjonene som skaper mye med små ressurser, fortsetter Elin Agdestein. 

-Høyres landbruksnettverk er glad for at matfestivalene nå skal få en kompensasjon som gjør det lettere å komme seg gjennom den krevende økonomiske situasjonen de befinner seg i, avslutter Guro Angell Gimse.

+ Friluftsgruppe for unge voksne


I et samarbeid mellom fysioterapitjenesten, psykisk helse-og rustjeneste og frisklivssentralen ønsker Røros Kommune å etablere et gratis friluftstilbud for unge voksne mellom 18 og 30 år. Tilbudet vil i første omgang bli gitt en gang pr uke i en periode på 8 uker. Dette vil foregå på onsdager.

Innholdet vil variere fra gang til gang, men det vil være et hovedfokus på å benytte de fine nærområdene våre for friluftsliv. Noen ganger kan det bety en gåtur, mens det andre
ganger blir gjennomført med litt mer spesifikt innhold som eksempelvis fiske, bål, kaffe etc.

– Dette vil foregå på onsdager i tidsrommet 14 -15. Oppstart vil være onsdag 16.9. Hvis du tror dette kan være noe for deg, så er du hjertelig velkommen til å møte opp ved Doktortjønna, sier Kristian Haugen ved psykisk helse-og rustjeneste, Runar Aune ved fysioterapitjenesten og Frode Bukkvoll ved frisklivssentralen.

Foto: Tove Østby

Ønsker lokalbefolkningen velkommen i galleriet

Pressemelding fra Kunst og kaos:

En drøy uke etter at den storstilte mønstringen av trøndersk kunst under RØROS-HØST 2020 åpnet i galleriet Kunst og kaos på Røros har rundt 400 personer besøkt utstillingen. Galleriet fylles opp av tilreisende fra hele Trøndelag som deltar på omvisninger i mindre grupper.  Galleristene Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen vil gjerne åpne dørene også for enda flere lokale besøkende, og legger nå til rette for egne grupper på kveldstid.

Denne utstillingen tiltrekker seg et langt større publikum enn vi hadde forestilt oss på forhånd, forteller Sigrid M. Jansen. – Vi har besøkende som reiser ens ærend fra Trondheim for å besøke oss. I løpet av utstillingens ni første dager er den sett av rundt 400 personer!

De aller fleste av gjestene i galleriet disse dagene er tilreisende. Klemmetvold og Jansen har så langt bare kunnet ønske velkommen til en håndfull rørosinger. Det vil de gjerne gjøre noe med. 

Vi elsker jo at mange av våre gjester er tilreisende, smiler Ellen Kristine Klemmetvold. – At denne utstillingen bidrar til ekstra overnattingsdøgn, handel og restaurantbesøk på Røros i høst er aldeles strålende. Men vi vil jo gjerne dele opplevelsen med lokalbefolkningen i Fjellregionen også!

Utstillingen RØROS-HØST 2020 er et samarbeid mellom Kunst og kaos, Kjell Erik Killi-Olsen og Kjøpmannsgata Ung Kunst i Trondheim. RØROS-HØST 2020 er den største mønstringen av trøndersk kunst på flere tiår, og viser i underkant av 100 verk fra 21 nålevende trønderske kunstnere. 

Av smittevernhensyn, og dessuten fordi utstillingen vises i tre ulike hus i tillegg til en bakgård, er utstillingen kun tilgjengelig til fastsatte omvisninger i mindre grupper. Billetter til disse selges bl.a. gjennom Destinasjon Røros. Nå åpner derimot galleristene også for å ta imot egne grupper på kveldstid på hverdager.

Venninnegjeng, arbeidskolleger, jaktlag eller historielag – er dere mellom 8 og 20 personer tilbyr vi nå muligheten til å kunne ha galleriet for dere selv noen timer en ettermiddag eller kveld, forteller Jansen. – Vi tilbyr tilrettelagt omvisning i ca. én time med ekstra tid i galleriet i etterkant. Ta kontakt, så finner vi et tidspunkt som passer!

Med denne oppfordringen håper Ellen Kristine Klemmetvold og Sigrid M. Jansen at de legger til rette for at også mange flere lokale besøkende benytter anledningen til å oppleve RØROS-HØST 2020. Utstillingen står til og med 10. oktober.

Foto: Sigrid M. Jansen, Kunst og kaos

+ Erzscheidergården blant finn-no´s 10 hotellperler

Finn kjører nå en kampanje, der folk oppfordres til å oppleve Norge på sitt vakreste og ta en natt eller helg i nye omgivelser! Blant de 10 destinasjonene er Røros og Erzscheidergården Hotell. Finn tar i sin anbefaling utgangspunkt i at Røros er på UNESCOs verdensarvliste for ‘enestående universal verdi, og presenterer stedet som romantisk.

– Hotellet er kjent for sin varme gjestfrihet og hjemmelagde frokoster. Hver morgen fylles den koselige spisestuen med duften av nybakte brød og rundstykker og nystekte vafler. I Røros, selve lokalmathovedstaden, er det masse å finne på både matmessig og aktivitetsmessig, skriver Finn i en epostkampanje som går ut til alle som har vist interesse for reise på finn.no.

+ Spår en mild høst

Tore Sundt har en lidenskap for vær og har en avansert værstasjon på Evavollen ved
Aursunden. Ut fra det han har observert spår han at det blir en mild høst.

– Det klassiske værtegnet for å spå vinteren er jo det med rogna. Hvis det er mye rogn blir
det lite snø sier dem. Jeg er ikke så sikker på at det stemmer, det har vært ganske mye rogn
de siste årene men likevel har det vært mye snø. Et annet værtegn jeg har sett i år er jo at
gresset er sent ute oppe i høyden, og at det er kanskje et tegn på at vinteren blir sen. Jeg
har hørt at det er et værtegn som kan være like så godt som det med rogna. Så mitt tips er
at det blir en mild høst, snittemperaturen jevner seg bestandig ut, sier han.

Værstasjonen til Sundt måler temperatur, vind, regn, luftfuktighet, effektive grader, sol og
uv-stråling. Han sier at det er en dyr hobby, men at det er verdt det.

– Det er jo en hobby som har tatt av mer og mer. Jeg begynte i 2009 med min første
værstasjon og siden har det blitt dyrere og dyrere, og mer avansert. Jeg tror ikke at jeg vil si
hvor mye den kostet, det er tullete egentlig, men det finnes mye verre ting å bruke penger
på, sier han.

Sundt har en nettside som er Rørosveret der alle værdata for det siste året kan
ses. Denne er koblet direkte opp mot værstasjonen og leverer data kontinuerlig.

– Værstasjonen er koblet opp mot nettsiden og i tillegg har den en app man kan følge med
på telefonen. Davis som værstasjonen heter er jo et kjent merke, og de leverer med en egen
app hvor man kan følge værstasjoner over hele kloden. Det ligger ganske mange i Norge
også, sier Sundt.

Ekstremvær
For Sundt er det de ekstreme værsituasjonene og forskjellene fra år til år som er det mest
spennende med å ha værstasjonen.

– Det er jo det ekstreme jeg er ute etter, det er da det er spennende. Men også snittverdier
og forskjeller fra år til år. Vind og regn er vel det som er mest interessant å måle sammen
med kulde og varme. I klimasammenheng er jo ikke perioden fra 2009 til i dag så lenge, men
jeg håper jo å ha stasjonen i mange år fremover, sier han.

– Hva er det som peker seg ut i perioden du har drevet med målingene?

– Det er jo flommen i 2011 som peker seg ut, da kom det 82 millimeter nedbør på noen få
timer. Det er veldig mye nedbør. Kommer det 30 millimeter på en dag så er det ganske bløtt.
Vi har ikke vært i nærheten av så mye nedbør senere. Hvis det hadde vært snø så hadde
det kommet 82 centimeter snø på fem timer. Nedbørsystemet den gangen kom jo sørfra og
ble liggende i ro. Vi fikk et værskille ved Hitterdalen egentlig. Kokkvollen var med i området
med mye regn, men systemet stoppet før Brekken, sier Sundt.

Værstasjonen til Sundt måler det meste og er drevet av solcellepanel. Foto: Iver Waldahl Lillegjære

Kald juli
Årets juli ble på værstasjonen ved Aursunden en dag uten offisielle sommerdager. For å få
benevnelsen sommerdag må temperaturen være minst 20 grader. Sundt sier at det var den
kaldeste juli i manns minne.

– Det var nære på vi fikk én sommerdag, vi hadde én dag hvor det var 19,7 grader, mens
gjennomsnittstemperaturen endte på 9,1 grader. Det var en måned som ikke er normal og vi
må nok langt tilbake for å finne en kaldere juli. Vi hadde også regn 29 av 31 dager slik at det
var en veldig dårlig sommermåned. Augusten ble bra da med flere sommerdager på rad, sier
han.

– I fjor hadde vi elleve måneder med minusgrader. Vi hadde en kald periode på mai og juni
som gjorde at når året var ferdig var det bare juli som ikke registrerte minusgrader. Er dette
vanlig?

– Det er ikke helt uvanlig, det har nok skjedd før også. Hvis vi ser på hvordan det har vært i
år så er det samme situasjonen egentlig. Juni og august hadde minusgrader og juli er den
eneste måneden uten registrert minustemperatur så langt i år. Slik at vi kan bekrefte at det
er relativt vanlig. Vi hadde minus 1,1 grader i juni og minus 0,9 hittil i september, sier han.

Selv om Sundts spådom slår til og høsten blir mild, kan vi fremdeles få minusgrader i oktober. Da ender vi opp med i år, som i fjor, at 11 av årets 12 måneder har hatt minusgrader. Er ikke det fint?

+ Stor interesse for blodsporing

Det er økende aktivitet i Røros hundklubb, og stadig fler tar med seg sin firbente venn på blodsporkurs. I helga deltar 11 hunder på et tredagerskurs. Fredag kveld var det teori, før det ble øving på blodspor i Mølmannsdalen i dag. I morgen fortsetter treningen i et annet område.

Målet med kurset er å lære å legge blodspor, og gå utlagt blodspor sammen med hunden. Kursledere og instruktør er Bjørn Johnsen og Trine Aspås.

https://vimeo.com/457290785
Trine Aspås intervjuet av Tore Østby.

Bjørn Johnsen er utdannet instruktør trinn 1 i lydighet, og kan holde dressurkurs for valper og unghund. Han har erfaring fra blodsporkurs og konkurranser gjennom flere år. Bjørn har deltatt i NM i blodspor og konkurrerer fremdeles. Trine har jakthundinstruktør grunnkurs. Hun har også erfaring med blodsporkurs, smeller og spesialsøk.