+ Mye folk i gatene

Jul på Røros ser ut til å ha slått veldig godt an. Nå i dag har det vært veldig mye folk i gatene. Rørosnytt har fått henvendelser fra flere bekymrede lesere, som spør om dette er trygt. En leser skriver at vi får bare håpe at ikke alt for mange blir smittet. En annen spør om dette kan være lov.

Det er gjort en del tiltak, for å hindre smittespredning. Ved noen av butikkene er det tellenisser, som passer på at det ikke er for mange inne i butikkene samtidig. Reglene fra folkehelseinstituttet sier at folk skal holde en avstand på minst en meter. De som kommer fra områder med mye smitte, skal holde to meter. Ut fra bildene Rørosnytt har fått tilsendt, kan det tyde på at avstandsreglene kan by på utfordringer.

Jul på Røros ble til, for å få større spredning på besøket. Julemarked på Røros var opprinnelig planlagt å finne sted denne helga. Tilstrømningen kan kanskje tyde på at ikke alle har fått med seg at julemarkedet er avlyst.

Kommuneoverlege Anne Lajla Westerfjell Kalstad har vært i kontakt med lederen i handelstanden og senterlederen på Domus. Hun er beroliget over det hun har fått høre derfra, og ikke veldig bekymret nå.

— Det har fungert med tellenisser og begrensning i hvor mange som er sluppet inn i butikkene. Butikkene har god kontroll, og det samme gjelder serveringssteder og hoteller. Det som kan gjøres er gjort, og folk må også ta ansvar selv for å holde avstand utendørs, sier Anne Lajla Westerfjell Kalstad til Rørosnytt.

+ Håp for nybyggere

Manglende boligtomter har vært et hovedtema i dabatten om hvordan en skal få til vekst i folketallet i Røros. Nylig gikk lokalpolitikere inn for å bygge flere boliger i Gjøsvika, og det er fremmet forslag om å bygge boliger der golfbanen ligger i dag.

Nå har Tori Gullikstad og Karl Ole Knutsen tatt et initiativ, som kan gi mange boligtomter omtrent like langt fra sentrum. Norconsult er i gang med planarbeidet for det som kan bli et nytt boligfelt i nord for Langsetfeltet.

+ Julegryte to steder

I dag ble julegrytene til Frelsesarmeen Røros satt ut. I desember skal Frelsesarmeen ha to julegryter på Røros. Den ene gryta står på Domus kjøpesenter mens den andre står utenfor på gatehjørnet utenfor Frelsesarmeen sine lokaler.

På grunn av koronapandemien kan ikke Frelsesarmeen i år ha vakt ved julegryta inne på Domussenteret. Gryta utenfor Frelsesarmeen står utendørs og der er det vakt.

– De må ikke svikte julegryta i år selv om det ikke står noen der. Skjønner veldig godt at det er når det står noen der, og de kan få en personlig takk, og at de har lyst på den samtalen, at det er viktig. Men sånn er det bare ikke i år. Da får de heller komme på gatehjørnet. Og ønsker noen innom å ta en prat så kan de komme inn døren her. Det må de ikke være redd for, sier Marie Skuland ved Frelsesarmeen Røros. Hun legger til at dersom det er noen som trenger hjelpe til jul i form at mat, så må de ta kontakt. Ta en telefon eller komme innom og be om en samtale.

Frelsesarmeen tar imot gaver til jul, men i år ønsker de bare nye gaver. Dersom det er brukte ting er Marie skeptisk på grunn av denne koronatiden.

– Det er heller bedre at de legger penger i gryta. Eller at de gir en opplevelse. Det kan være kino eller teaterbillett eller noe slikt. Det er jo veldig flotte gaver, sier hun. De som ønsker å gi til Julegryta kan både gi kontanter og bruke Vipps.

Julegrytas historie 
Frelsesarmeens sosialsjef Othilie Tonning – kvinnesaksforkjemper og sosialreformator –ville i 1901 samle inn midler til mat og brensel for 400 familier, og trengte 2 000 kroner. Hun brukte en gryte til å samle inn penger i, for å tydeliggjøre hva pengene skulle gå til – og de nådde målet med god margin. I årene som fulgte spredte tradisjonen seg utover i landet.  

Midlene som kommer inn i julegrytene, er hjørnesteinen i Frelsesarmeens hjelpearbeid lokalt gjennom hele året.

+ Flygerforbundet krever svar fra Samferdselsdepartementet

Norsk Flygerforbund har skrevet brev til Samferdselsdepartementet om driften av Flyruta mellom Røros og Oslo. Forbundet spør om wet-leasing er i samsvar med loven, og om personalets vilkår har vært ivaretatt. Air LEAP wet-leaset flyvningene mellom Oslo og Røros samt Oslo og Ørland til selskapet Sveaflyg/Lipican Air en periode. Dette ble gjort etter avtale med Samferdselsdepartementet..

Wet-leasing vi si at man leier inn et annet selskap som stiller med fly, mannskap, drivstoff og alle sertifikatene som trengs. Selskapet utfører så oppdraget til en avtalt pris. Denne løsningen ble valgt på Røros, i forbindelse med at flyrutene mellom Oslo og Røros ble slått sammen med flyruta mellom Oslo og Ørland. Fordi anbudet stiller krav om at det skal tilbys et minsteantall flyseter (20 500 seter per vei per år, eller omtrent 56 seter daglig) ble flyene til Air Leap for små. Selskapet måtte da enten fly ruten flere ganger om dagen eller operere ruten med en større flymaskin. Air Leap leide siden inn en Saab 2000 (50 seter) fra det svenske selskapet Sveaflyg. Sveaflyg har ikke egne fly eller egen driftstillatelse (AOC). Sveaflyg leide fly og mannskap fra det slovenske selskapet Lipican Aer. Disse flyene (registrering SE-LOM og SE-KXK) og har trafikkert ruten OSL-RRS-OLA siden august.

Sammenslåingen av de to rutene og løsningen med Wet-leasing av et større fly, var avklart med Samferdselsdepartementet. Dette ble godkjent som et koronatiltak. Ordningen med wet-leasing opphørte 22. november, og Air Leap flyr nå ruta med egne fly og eget personale.

I brevet til Samferdselsdepartementet går det fram at Flygerforbundet er svært kritisk til denne løsningen.

– Norsk Flygerforbund er bekymret for at ruten mellom Oslo og Røros ikke opereres i henhold til kravene i anbudet. Spesielt bekymret er forbundet for bruken av wetlease. Det har tidligere vist seg at wetlease gjør det vanskelig å føre kontroll med ansattes arbeidsforhold, og det kan potensielt skape uklarheter hva gjelder tilsyn av selskapet. NF er bekymret for at dette kan føre til at det opererer flygende personell i Norge på vilkår som hverken harmonerer med European Pillar of Social Rights, eller den norske arbeidslivsmodellen. Norsk Flygerforbund har dokumentasjon på at det allerede har forekommet operasjoner på norsk jord med aktører som undergraver norske arbeidsvilkår, og av hensyn til flysikkerheten, er vi av den oppfatning at det er viktig å skape bevissthet rundt denne problemstillingen snarest, skriver Flygerforbundet i brevet.

Norsk Flygerforbund ber Samferdselsdepartementet redegjøre for følgende punkter:

– Opererer Air Leap ruten mellom Oslo og Røros i henhold til regler og krav som stilles i konkurransegrunnlaget.

– Er det gitt sin aksept forbruk av wet-lease på ruten Oslo-Røros. Er dette eventuelt avgrenset i tid

– Muliggjør tilbudet til Air Leap bruk av wet-lease. Hvordan sikkerstilles det i så fall at arbeidsforholdene i eventuelle wet lease underleverandører ikke undergraver norske arbeidsforhold, heter det i brevet, som er signert av Forbundsleder Yngve Carlsen.

– Vi har tillstånd från Samferdselsdepartementet att wet-leasa Sveaflyg/Lipican. De har operativt tillstånd från norska Transportstyrelsen att operera på Röros. piloterna är anställda på svenska avtalsvillkor och cabin crew har varit våra egna, sier CEO and Accountable Manager i Air LEAP Jon Melkerson til Rørosnytt.

Air Leap ble i juni 2019 tildelt kontrakt på FOT-ruten Røros-Oslo (RRS-OSL) for perioden 1. april 2020 – 31.mars 2024.

+ 53 vil bli kommunikasjonsrådgiver

53 kandidater har meldt sin interesse for utlyst vikariat som kommunikasjonsrådgiver hos Kulturminnefondet. Kulturminnefondet synes det er svært positivt at så mange godt kvalifiserte kandidater ønsker å jobbe hos dem og komme til Røros. Det er 31 kvinner og 22 menn som har søkt på stillingen.

Her er offentlig søkerliste:

Vilde Slagsvold (23) fra Oslo – nyutdannet, arbeidssøker

Panagiotis Dimitrios Lampropoulos (37) fra Stavanger – resepsjonist

Elvine Claussen (39) fra Røros – servitør

Ann-Randi Røstum (36) fra Røros – Adjunkt med tilleggsutdanning

Martin Loeng (32) fra Trondheim – Doktogradskandidat (avventer disputas)

Yaser Rahhal (27) fra Oslo – Creative content producer

Gemma Goodall (27) fra Trøndelag – NTNU

Camilla Gjerde Lund (33) fra Hordaland – Selvstendig næringsdrivende

Mina Eckermann (25) fra Os – Traffic Coordinator

Ian Aannevik Gulestøl (26) fra Bremanger – Frilans – foto og video

Raphaël Gagliano (34) fra Oslo – Freelance

Sigrid Vadstein (27) fra Trondheim – Rådgiver

Ola Flatøy Lysberg (29) fra Trondheim – Arbeidssøkende

Søker er unntatt offentlighet – mann

Jørgen Bakken (41) fra Lillestrøm – Produsent

Marit Skancke Langen (43) fra Røros – Jobbsøkende

Olav Åsen Haugsgjerd (32) fra Bygland – Frilansournalist/ student

Joachim Johansen (24) fra Oslo – Digital innholdsprodusent

Wenche Margrethe Kulmo (53) fra Malvik – Student og frilansjournalist

Adrian Kaaber (25) fra Fredrikstad – Administrasjonsansvarlig

Edvard Muli Langen (24) fra Drammen –

Charlotte T odnem (24) fra Bodø – Universitetslektor

Michael Andreas Kandola (26) fra Rogaland – Nyutdannet

Embla Eide Robertson (26) fra København – Praktikant

Sarah- Stephanie Skjoldevik (30) fra Haugesund – Rådgiver

Maria T orlopova (35) fra Balsfjord – Guide, Resepsjon

Vanja Ulfsnes (41) fra Karasjok – NRK

Simen Ollestad (33) fra Trondheim – Arbeidsøker

Magnus Grøtte Renå (24) fra Malvik kommune – Bankmedarbeider i Sparebank 1

Iiris T arvonen (30) fra Oslo – Student

Ingrid Eide (58) fra Tolga – Rådgiver Ungt Entreprenørskap

Andrea Blindheim (27) fra Hamar – Vikar

Christian Kraugerud Søberg (32) fra Lillehammer – Enkeltpersonsforetak

Martin Riise Hulbækmo (32) fra Trondheim – Spesialist

Søker er unntatt offentlighet – mann

Martin Høyem (51) fra California – Hjemmeværende far/frilanser

Ulrikke Thea Berg (47) fra Bærum – Kurator formidling Oslo kommunes kunstsamling

Emil Krohn Johansen (25) fra Ålesund – Sesongarbeider

Aurora Bang (54) fra Ålen – Arbeidssøker

linda yvonne engelstad (26) fra Lillestrøm –

Signe Karmhus (28) fra Trondheim – Kommunikasjonsrådgiver i Skaun Kommune

Ingrid Elise Fostervold (27) fra Trondheim – Tilkallingsvakt som renholder ved St. Olavs Hospital

Tor-Einar Siebke (30) fra Trondheim – Prosjektleder Experio AS- Voice of Norway

Tale Annesdatter Aasheim (28) fra Buskerud – Arbeidssøker

Håvard Skaslien (33) fra Oppdal – Jobbsøker

Hanne Feragen (55) fra Røros – Gallerimedarbeider/prosj​ektleder

Christina Løkslett (33) fra Sogndal – Høgskulelektor i engelsk lingvistikk og fagdidaktikk

Gunhild Nyaas (32) fra Røros – frilans skribent og danselærer

Kirsti Mathilde Thorheim (65) fra Ålesund – journalist og forfatter; selvstendig næringsdrivende

Ida Austheim (25) fra Steinkjer – Arbeidssøker

Ingvild Ekrol (24) fra Oslo – Arbeidssøker

Mari Allenda Bolstad (35) fra Bergen – Student og logistikkmedarbeider

Brynhild Nilsgård (40) fra Røros – Frilansjournalist

+ Jämtland forbi smittetoppen

I uke 48 er det registrert betydelig færre smittetilfeller i Jämtland enn uka før. Smittetrykket er fortsatt høyt, med 356 smittetilfeller i løpet av sju dager. Det er likevel betydelig færre enn i uke 47, da tallet på nye smittede var 443.

I vår nærmeste nabokommune på svensk side, Härjedalen fortsetter nedgangen fra uka før. I uke 48 er det registrert 9 nye smittetilfeller i uke 48. I uke 46 var det 12, og i uke 47 var det 11.

Sverige har satt i verk sterkere tiltak for å hindre smittespredning nå. Alle i Jämtlands län oppfordres om å unngå kontakt med personer de ikke bor sammen med. De videregående skolene har gått over til hjemme og fjernundervisning.

Sverige varsler at de vil starte vaksinering med en gang vaksinen kommer til landet. Vaksinene blir gratis for alle. Helsearbeidere og eldre vil bli prioritert.

+ Vogntog kjørt av veien

Nødetatene har rykket ut til en bilulykke på fylkesvei 30. Det er et vogntog som har kjørt av veien sør for fylkesgrensa mellom Trøndelag og Innlandet. Det rapporteres at det ikke skal være alvorlig personskade. Årsaken til utforkjøringen er ikke kjent. Det er litt ruglete vinterføre på veien.

+ Leseglede i julen

Julefri og bøker er en god match. Utvalget av julebøker er stort og mangfoldig. Noen liker å lese de gode, gamle fortellingen, men det er også mange nye fine historier.  Noen av de tradisjonelle bøkene kommer i nye flotte utgaver. Et eksempel er «Piken med svovelstikkene» som i år har kommet i en vakker utgave med illustrasjoner av Asbjørn Tønnesen.

Julebøker

Hvilke bøker går så under paraplyen «De tradisjonelle»?  Her er «Snekker Andersen og julenissen», Astrid Lindgrens julefortellinger og forskjellige Alf Prøysen-fortellinger god eksempler på det. Det er også nye bøker som blir barndomsminner og tradisjoner til de yngre, slik som «Julefuten» av Bjørn F. Rørvik, og Peppa Gris, som det også kommer ny bok om til jul i år. 

– Tradisjoner følger også generasjoner som skaper sine egne nye tradisjoner, sier biblioteksjef ved Røros bibliotek, Ellen Vibeke Solli Nygjelten. 

– Tenk bare på filmen Tre nøtter til Askepott. Ingen jul uten den for meg, fortsetter hun.

Julehistorier

Besteforeldre og foreldre tar frem sine egne julehistorier og formidler dem. De nye kommer i tillegg til de gode gamle, og da blir dette en fin miks. 

Bøker om å lage ting til jul, og julemat er populært. Arne Brimi og Arne Hjeltnes har gitt ut ei bok om julemat i år. Til jul kommer det ofte samleverk, blant annet Ingebjørg Bratland har samlet flere kjente tekster. Det kommer flere og flere hefter i typen Juleroser. Juletegneseriene henger fortsatt med. 

– Vi opplever at folk skal låne bøker til jul. Det er ikke bare julerelaterte bøker som lånes, sier bibliotekar Mari Snortheim. 

Det er ganske rensket på biblioteket når Ellen Vibeke og Mari tar juleferie. De bøkene som står igjen er bøker som har utspilt sin rolle. 

Bok-kalender

Mange lager julebok-kalender til barna sine. De låner 24 bildebøker som blir pakket opp hver dag, mens andre låner de større bøkene som «Snøsøsteren», som har 24 kapitler. Et kapittel leses høyt hver dag. En fin måte å avlaste kjøpepresset og ta julestemningen tilbake. 

+ Meieributikken åpen igjen

Første desember åpnet Meieributikken på Rørosmeieriet igjen. På grunn av koronapandemien har butikken vært stengt siden mars. Prosjektleder hos Rørosmeieriet, Hilde Myhren, er glad for at butikken er åpnet, og at de endelig kan få folk inn i butikken igjen.

Et populært innslag i butikken er melkespannet der folk selv kan tappe melk på glassflaske.

Butikken inneholder Rørosmeieriets egne meierivarer. I tillegg har butikken mange gaveartikler eller minner som Hilde kaller det.

– Du kan kjøpe glassflasker. Du kan ha Rørossmør-høvelen som er perfekt for det kalde Rørossmøret. Vi har også kjøkkenting, blant annet plastfri oppvaskbørste, norskproduserte kjevler og melkeglass, sier Hilde Myhren. Hun legger til at Meieributikken har verdens beste soft-is, som er laget på Rørosmeieriets fløte som Hennig Olsen har produsert. Den er heløkologisk og smaker helt fantastisk. Den blir solgt nå selv om det er vinter. Det er mulighet til å sitte inne i butikken å kose seg med softisen sammen med en kaffekopp eller et saftglass.

– Det er forskjellig som du kan komme hit å nyte, sier Hilde.

Etterhvert blir det også opplevelsesmeieri. Det er satt i stand og rigget til å ta imot grupper. Det har vært grupper som har villet komme til opplevelsesmeieriet i lang tid. Det har vært stengt litt for det nå, men fra januar igjen så tas det imot grupper. Det er både bedrifter, skoleklasser og andre. I tillegg blir det omvisninger der man kan melde seg på.

– Det blir spennende. Da skal vi lære folk om hele melkeveien, alt fra hva kua spiser til ferdig produkt, sier Hilde.

Marte Hopstad Granerud lager softis. Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby
Foto: Tove Østby

+ Tellenisser ved inngangsdøra

Noen av medlemsbutikkene i Røros Handelsstand skal i helgene under Jul på Røros, ha tellenisser ved inngangsdøra. Tellenissene skal ta vare på de som jobber i butikken, kundene og turistene som kommer til Røros og som har lyst til å handle i sentrum.

En tellenisse skal ønske kunden hjertelig velkommen til butikken. Han skal også passe på at det til enhver tid er maks ett viss antall inne i hver butikk, der det blir behov for tellenisser. I utgangspunktet er det de litt større butikkene som skal ha tellenisse.

Leder i Røros Handelsstand, Rikke Lolk Norvik forteller at tellenissen med et lite smil på lur skal passe på at vi er trygge og at vi holder avstand.

Røros Handelsstand vet hvor viktig det er å ta alle smittevernsråd på alvor, derfor har de tellenisser i år. Noen av rådene er at man skal holde avstand fra hverandre. Det er vanskelig for hvermann å vurdere det i enhver situasjon når man er inne i en butikk.

Tellenissene skal jobbe i helgene under Jul på Røros, det er de dagene handelsstanden har erfaring med at det er mest folk. Derfor ønsker Rikke og Røros Handelsstand at alle som har mulighet til å komme til sentrum andre dager kommer utenom helg. Både for sin egen del, og for de som velger å ta turen til Røros og for butikkansatte, slik at julehandelen får spredd folket over forskjellig tid, men også for at butikkene skal kun yte best mulig service.

Tellenissene møter kundene ved inngangspartiet. Er det fullt i butikken så må tellenissen be kunden om å vente en liten stund på trappen. Kanskje nissen underholder med et dikt, sang eller dans, Rikke vet ikke hva tellenissene har på lur.

Røros Handelsstand fikk midler fra Røros kommune sitt covidfond. Tellenissene er en del av dette tilskuddet. Handelsstanden ønsker å aktivere tiltak som bidrar til en trygg hendelsopplevelse på Røros – for både tilreisende, lokale kunder og ansatte i butikkene, under Jul på Røros 2020.