Nyheter

Først med nyheter fra Røros

+ Vil utvide Femundsmarka nasjonalpark

av

Miljødirektoratet ønsker å utvide Femundsmarka Nasjonalpark og utvide en rekke andre nasjonalparker og øvrige områder med vernestatus. Det er Klima- og miljødepartementet 18.11.2020, som har bestilt en utredning om dette. Det er gjennomført fem digitale regionale møter, hvor alle berørte kommuner ble invitert til å delta. Direktoratet har også hatt et eget møte med Sametinget.

Miljødirektoratet har lyttet til lokale innspill, og planene for utvidelse av åtte nasjonalparker stilles i bero til det eventuelt foreligger større lokalpolitisk støtte til forslagene. Det foreslås at det bør kunne jobbes videre med utvidelsesforslag for åtte andre eksisterende nasjonalparker, og Femundsmarka er blant dem.

Det foreslås også utvidelser av noen større landskapsvernområder. Det foreslås videre at det bør kunne startes utredning av omgjøring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for seks områder mens tilsvarende forslag for tre områder stilles i bero grunnet manglende lokal aksept.

Her er hele listen over nasjonalparker og andre områder der Miljødirektoratet ønsker utvidet vern:

  • Sunnmørsalpane i Ørsta kommune
  • Hornelen i Bremanger kommune
  • Masfjordfjella i Alver og Masfjorden kommuner
  • Øystesefjella i Kvam, Samnanger og Vaksdal kommuner
  • Utvidelse av Rohkunborri nasjonalpark
  • Utvidelse av Dovre nasjonalpark i Dovre kommune
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Bygdin og Tyin
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Langsua
  • Utvidelse av Jotunheimen nasjonalpark mot Fannaråken og Hurrungane
  • Utvidelse av Jostedalsbreen nasjonalpark, Svartebotnen
  • Utvidelse av Blåfjella-Skjækerfjella nasjonalpark i Lierne kommune
  • Utvidelse av Raet nasjonalpark med Kvakenes i Arendal kommune
  • Utvidelse av Femundsmarka nasjonalpark
  • Utvidelse av Skarvan og Roltdalen nasjonalpark
  • Utvidelse av Vesle Hjerkinn landskapsvernområde
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde i Rindal kommune (Storbekkdalen)
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde med Okla-Storhornet
  • Utvidelse av Trollheimen landskapsvernområde ved Gjevilvatnet/Gjevilvassdalen
  • Utvidelser av Knutshø og Drivdalen landskapsvernområder i Drivdalen, Vinstradalen og Unndalen
  • Utvidelse av Espedalen landskapsvernområde

Tilsvarende bør det kunne nærmere vurderes en endring av verneform fra landskapsvernområde til nasjonalpark for følgende områder:

  • Lyngsalpan
  • Sylan, sammen med Sankkjølen og Rangeldalen naturreservater
  • Trollheimen og Innerdalen (deler)
  • Ålfotbreen
  • Oksøy-Ryvingen
  • Flekkefjord og Listastrendene

Miljødirektoratet anbefaler at vern av privateid skog i forbindelse med eventuelt nytt vern av områder skjer gjennom frivillig vern. I de vurderte områdene er det behov for ytterligere kartlegging, men det er likevel påvist at de vurderte områdene fyller opp flere mangler i dagens nettverk av verneområder.

I de vurderte områdene er det registrert 359 ulike rødlistearter, 145 av disse finnes i de områdene hvor Miljødirektoratet, gitt lokal aksept, anbefaler videre utredning. De områdene Miljødirektoratet foreslår videre utredning av utgjør ca. 33% av det samlede vurderte arealet.

For de vurderte områdene ligger hovedvekten av arealet i mellomboreal, nordboreal og alpin sone.Områdene vil derfor i svært begrenset grad bidra til et mer representativt vern i forhold til vegetasjonssoner. På grunn av områdenes størrelse og koblinger mot eksisterende store verneområder vil likevel de foreslåtte områdene sikre mange kombinasjoner hvor flere enn to vegetasjonssoner omfattes.

De mest synlige bidragene fra de aktuelle områdene er økt konnektivitet i innlandet i Sør-Norge, særlig knyttet til de foreslåtte nasjonalparkutvidelsene. Dagens verneområder dekker i stor grad variasjonsbredden for de analyserte klimagradientene i Norge, men visse områder med mer ekstreme verdier, som svært kalde vintre eller høye nedbørsmengder, dekkes i liten eller ingen grad.

Områdene med nye eller utvidede nasjonalparker øker dekningen av områder med lave temperaturer, særlig omsommeren. Relativt kalde områder, særlig i fjellområder, kan vise seg å være spesielt viktige for robusthet mot klimaendringer da en gjennomsnittlig temperaturøkning kan føre til at mange arter trekker nordover og oppover for å finne passende klimaforhold. Derfor er vern av slike fjellområder viktig, og ved å verne arealer med lave temperaturer, særlig om sommeren, vil verneområdene bli mer klimarobuste.

Flere av de områdene som ikke foreslås videreført grunnet manglende lokal aksept ville ytterligere bidratt til en samlet oppfylling av vurderingskriteriene, f. eks. utvidelsene rundt Jotunheimen, utvidelsen av Rondane sørover, Preikestolen og Treriksrøysa. Miljødirektoratet vil understreke at avgrensingen av de vurderte områdene er ganske omtrentlig.

Dersom en starter videre verneprosess for noen av områdene, så må dette skje i nært samarbeid med kartlegging både som grunnlag for naturfaglig avgrensing og vurdering mot andre interesser.

+ Elden trenger mange frivillige

av

Produksjonsleder i Elden, Lise Krokan Kverneng trenger mange frivillige i sommer. Selv om det blir færre publikummere på årets Elden, trengs det flere frivillige. Så langt har 60 registrert seg som frivillig. På grunn av pandemien er det kun tillatt med 600 sitteplasser, fordelt på annethvert sete. Det blir flere innganger og flere bevertingstelt slik at alle smittehensyn ivaretas. 

https://vimeo.com/535291903

Elden trenger oppimot 300 frivillige i sommer. Lise trenger frivillige til forskjellige oppgaver, som salg i kiosk, vakthold, billetter, bevertning til frivillige og hestefolk.

De som ønsker å bli frivillig tar kontakt med Lise eller Siri i Elden. Det trengs frivillige fra 17. juli og til og med 7. august. I tillegg trengs det frivillige til å rigge opp og rigge ned.

– Jeg tror og håper at dette skal bli både trygt for alle sammen, og at vi skal få det kjempe artig sammen når det endelig skjer noe slag på Røros, sier Lise.

Elden: Daglig leder Siri Gellein og produksjonsleder Lise Krokan Kverneng. Foto: Tove Østby

+ Viktigere med nærhet til natur enn at det er sentrumsnært

av

Gruppen som har jobbet med “Den gode Rørosbarnehagen” har kommet med en uttalelse etter presentasjonen fra Verket og kommuneadministrasjonen den 24. mars om en mulig barnehage i Verket.

For arbeidsgruppen syns det viktigere at barnehagen bygges med nærhet til natur enn at den bygges sentrumsnært. Gruppen hadde møte den 7. april og ut fra det møtet har det kommet en felles uttalelse om faktagrunnlaget fra Verket. Uttalelsen er delt inn i fire temaer.

Trafikk

Det første temaet i uttalelsen dreier seg om de trafikale problemene området i Sundveien byr på. Arbeidsgruppen mener at det bør lages en reguleringsplan for hele Sundveienområdet. Dette vil ta et år. Det er også bekymringer rundt økt trafikk hvis det skulle komme en større barnehage. Trafikksikkerhetsutvalget mener trafikksituasjonen kan løses ved å se hele området i helhet, sier referatet fra møtet. 

Tomt/område generelt

Abeidsgruppen mener at det ble for mye snakk i media om det skulle bygges en 7-avdelings- eller en 12- avdelings barnehage i Verket. De gode argumentene for området kom ikke frem denne gangen mener de. I forrige runde kom det frem flere gode argumenter for området, men den gangen stoppet det også med trafikkspørsmålet. 

Gruppen mener også at det er utfordrende med uteareal på andre siden av veien. Erfaringer har vist at det er en dårlig løsning. De ansatte i barnehagene er veldig skeptiske til denne løsningen. 

Arbeidsgruppen mener at det er viktig å fokusere på naturen som utelekeplass. På Røros har vi mye av denne ressursen og den bør brukes mener gruppen.

Gruppen mener at man må muligens inngå kompromisser og spør seg om man kan gå vekk fra en “sentrumsnær” barnehage. De påpeker at flertallet av foresatte og ansatte syns det er viktigere med nærhet til natur enn at barnehagen er sentrumsnær.

Privat eller offentlig aktør

Gruppa er mer opptatt av at det blir en god barnehage enn hvem som skal  bygge den.

Størrelse på barnehagen

Når det kommer til størrelse på barnehagen så er gruppa skeptisk til en barnehage på 12-avdelinger. De forholder seg til vedtaket om at det skal bygges en 5-avdelings – og en 7-avdelings barnehage. Men de har innspill på om det kan bygges to 6-avdelings barnehager. Dette fordi avdelinger samarbeider ofte to og to og da er det en fordel om barnehagen har partall i antall avdelinger.

Ideen om en barnehage i Verket har blitt møtt med skepsis av FAU, andre foresatte og ansatte i barnehagene i Røros. Med denne uttalelsen ser det ut til at gruppen som har jobbet med den «Gode Rørosbarnehagen» understreker denne skepsisen.

+ Fornøyd med bøtelegging etter hogst av trær Femundsmarka

av

Far og sønn ble påtruffet av nasjonalparkforvalter og naturoppsyn, da de var i ferd med å bygge ei bru i Femundsmarka nasjonalpark. Brua ble bygd med trær som var hogd i nærheten og rosa nylontau. Nå har faren, som tok på seg ansvaret for det som ble gjort, blitt ilagt ei bot på 10.000,-

Nasjonalparkstyret for Femundsmarka og Gutulia anmeldte saken. Politiet i Trøndelag har etterforsket saken og påtalte de to privatpersonene. De to brobyggerne er hjemmehørende i Sør-Norge, og var på tur i nasjonalparken.

Lovbruddene skjedde i Femundsmarka nasjonalpark mellom Storrundhåen og Storfisktjønnan. I etterkant har Nasjonalparkstyret mottatt videoer fra flere personer, som synes brobygginga var et trist syn og så på dette som hærverk.

– Nasjonalparkstyret behandlet saken og valgte å anmelde de to privatpersonene for ulovlig hogst og bygging av bru. Nasjonalparken er vernet mot en slik type inngrep. Her er også all vegetasjon vernet mot skade og ødeleggelse. Dette gjelder også døde trær. Det er bra at slike saker blir fulgt opp av nasjonalparkstyret og politiet. Vi ønsker at folk skal bruke marka, samtidig som at det er viktig at vernet og verneformålet ivaretas og er godt kjent blant brukerne, sier styreleder i nasjonalparkstyret Christian Elgaaen.

– I Femundsmarka er det store utfordringer med at folk feller trær og gjør skade på vegetasjon. Bygging av bru blir sett på som et inngrep i landskapet. En slik atferd er uønsket og hører ikke hjemme i en nasjonalpark. Det er viktig for nasjonalparken og verneverdiene at handlinger som dette får en konsekvens, sier nasjonalparkforvalter Sindre Valan.

+ FAU vil ha tydelige retningslinjer mot mobbing

av

FAU på Røros skole vil ha en tydeligere plan for å oppnå trygt og godt skolemiljø i rørosskolene. En plan for dette er ute på høring nå, og FAU frykter at planen skal smuldre opp i uoversiktlige og diffuse formuleringer.

– Det må bli en mer felles forståelse for hva dette innebærer for alle ansatte i
skolehverdagen. Sånn at alle ansatte har den relevante kompetansen, og
dermed komme videre i en handlingsplan. Og det må være tydelig og klart for alle – både ansatte, elever og foreldre hvem de skal ta kontakt med, ved uønskede opplevelser, og/eller mobbing på skolen. Vi foreldre etterspør en slags HMS-ansvarlig som skal ha det
overordnede ansvaret for å sette i gang den nødvendige prosessen, og vise
veien videre i eventuell utredning, tiltaksprøving, ansvarsrollefordeling, og
frister, skriver FAU i sin uttalelse.

FAU har satt opp en liste over hva som skal framgå mer konkret:

  • Tydelige frister.
  • Tydelig kartlegging av problemet/utfordringen, med konkrete
    hovedmål, og delmål for videre handling.
  • Tydelig ansvarsroller, og konkret fordeling av disse
  • Tydelige mål med prosessen, med konkrete tiltaksprøvinger.
  • Tydelige/konkrete handlingsplaner, og hvem som har ansvar for
    gjennomførelse av disse.
  • Tydelig måling, og dokumentering av framgang/utvikling i sakene.

FAU ønsker at planen skal være ett godt verktøy for alle ansatte, og bli
en god prosess for alle parter, og som kan valideres med tydelig og
god dokumentasjon.

Vindkraft, reindrift og den politiske stillheten

av

Leserinnlegg fra Runar Myrnes Balto, leder av Norske Samers Riksforbund (NSR) og 1. kandidat for NSR til sametingsvalget i Gaisi valgkrets:

I vårt innlegg om et skjebnevalg for vindkraft torsdag 8. april, beskriver jeg og Maja Kristine Jåma de katastrofale konsekvensene vindkraftutbygging har for reindrift og samisk kultur. Vindkraftsaken er for viktig til å skulle bli glemt i valgkampen. 

Derfor oppfordrer vi alle partier som stiller til valg ved stortingsvalget til å arbeide for nødvendige lovendringer, og så inviterer vi alle partier som stiller til valg ved sametingsvalget til å vise at de er med i kampen for våre dyrebare områder.

Arbeiderpartiets gruppeleder på Sametinget, Ronny Wilhelmsen, mistolker dette som et angrep på sine holdninger knyttet til vindkraft. “Sukk, det er tydelig at det er valgår” starter han sitt svarinnlegg med, der han går til angrep på NSR og ber oss om stille i kommunevalget – i stedet for å ta invitasjonen. Ja, det er valgår enten Wilhelmsen vil det eller ei, og vindkraftsaken forsvinner ikke. 

Det Wilhelmsen velger å unngå, er å si noe som kan tolkes som kritikk av sine partifeller ute i kommunestyrene som tilrettelegger for de katastrofale ødeleggelsene. I stedet velger han å gå til forsvar av Arbeiderpartiet som sådan, og lanserer en unnskyldende forklaring om at kommunene blant annet må balansere dårlig kommuneøkonomi. 

Jeg forstår at man har lojalitet til moderpartiet. Men man opererer med en stor elefant i rommet hvis man unngår å forholde seg til at de man er alliert med ofte er blant de som ivrer mest for ødeleggende vindkraft. Når Stortinget har valgt å overføre makt i vindkraftsaker nettopp til kommunestyrene, så er det ekstra viktig at vi snakker om valgene som gjøres der. 

Som jeg og Maja Kristine Jåma beskrev i vårt innlegg, så er det dessverre altfor ofte en vilje til å konkludere med at kommuneøkonomi er viktigere enn reindriftas eksistensgrunnlag. Når Maja uttaler seg om vindkraftsaker for NSR, så gjør hun det med førstehånds kunnskap om vindkraftas ødeleggelser. Hun kjenner dem selv på kroppen. Hun har måttet se på at flertallsviljen i sitt område på Fosen har ført til at vinterbeitet deres er ødelagt. 

Det Maja kan fortelle om hvordan deres reinbeitedistrikt har blitt møtt på i denne saken, er så sjokkerende at man får vondt i magen. Det samme ubehaget følte jeg da jeg fredag besøkte NSRs ungdomskandidat på Kvaløya i Tromsø – den 20-årige reindriftsutøveren Sara Katrine Aleksandersen. På yttersia av Kvaløya har det reist seg et enormt vindkraftverk, hvor reinen absolutt ikke ønsker å beite. Ødeleggelsene og opplevelsene er hjerteskjærende.

Lørdag 10. april var det markeringer i Mosjøen mot Øyfjellet vindkraftverk, der utbygger fikk lov å starte industrialiseringen av fjellet før alle godkjenninger var gitt, og før det forelå noen avtale med Jillen-Njaarke reinbeitedistrikt. Også i Vefsn har flertallet i kommunestyret stått på sitt – og det ser ikke ut til å ha hjulpet at ordførerkjedet har blitt sendt videre fra Arbeiderpartiet til Senterpartiet.

Det er seriøst alvorlige ødeleggelser vi har med å gjøre – for natur, kultur og folk! Vi trenger lovpålagt beskyttelse mot vindkraft i samiske områder, og ikke en pulverisering av ansvaret som gjør de samiske interessene avhengig av å være heldig med flertallet i kommunestyret for å få beskyttelse. 

Inntil videre måles vi samepolitikere på jobben vi gjør for å støtte de av våre som står i kampen. Kanskje Ronny Wilhelmsen kan opplyse oss om sitt arbeid opp mot egne gode AP-partikamerater med tanke på Fosen og Øyfjellet? Eller kanskje Høyres sametingsgruppe kan bryte vindkraft-stillheten sin? Hvorfor er det så stille?

Det er med et hjertesukk at jeg så gjerne skulle ønske at AP, Høyre og andre partier på Sametinget tar invitten vår og blir med og legger press på Stortingspartiene i denne saken. Det er nemlig på det nasjonale planet at stillheten virkelig råder når det gjelder reindriftas møte med vindkraft. Hvor er egentlig de nasjonale politikerne våre i denne saken?  

+ Streik avverget – skolebussene går i morgen

av

14 timer på overtid kom partene til enighet, og den varslede streiken fra i morgen tidlig er avlyst. Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har blitt enig med fagorganisasjonene LO og YS.

Resultatet av forhandlingene ble ei ramme for oppgjøret på 2,7 prosent lønnsøkning per 1. april. Generelt lønnstillegg blir på 2,25 kroner per time, noe som tilsvarer 4387 kroner i året.

Det ble enighet om et lavlønnstillegg på 1 krone per time, som tilsvarer 1950 kroner i året.

Ny programleder på Radio Trøndelag

av

Pressemelding fra Radio Trøndelag/Rørosnytt

Rørosnytts redaktør Tore Østby går inn som fast programleder i Radio Trøndelag. Han skal lede radiokanalens lunsjradio tirsdager og torsdager fra klokken 10.00 – 13.00. Han har med seg Tove Østby og Iver Waldahl Lillegjære i redaksjonen på Røros.

Sendingene skal fylles med aktuelle saker fra hele Trøndelag, og sendingene avvikles fra nyetablert studio i Veksthuset på Røros.

Radio Trøndelag og Rørosnytt har inngått en samarbeidsavtale, der målsetningen er å utvikle begge virksomhetene.

– Det er artig å være tilbake på lufta, med et trøndersk publikum. Det begynner å bli en del år siden NRK Trøndelag var min arbeidsplass. Jeg har blitt godt mottatt i Radio Trøndelag, og har fått stor redaksjonell frihet. Jeg er glad for denne muligheten, og håper å ta godt vare på den, sier Tore Østby.

Fortsetter som redaktør i Rørosnytt.

– Rørosnytt skal fortsette å være del av et stort mediemangfold på Røros, og jeg forventer at samarbeidet med Radio Trøndelag skal bli en styrke for hele virksomheten. Det ligger i kortene at gode Røros-saker gjennom dette vil få en ny kanal til et større publikum. Det samme gjelder kulturliv og spesielt musikkmiljøet, sier Østby.

– Vi i Radio Trøndelag er veldig fornøyd med å få med oss gjengen i Rørosnytt på laget. I nettavisa Rørosnytt har vi funnet samarbeidspartnere med lang radioerfaring og sterk kompetanse, Jeg forventer at dette samarbeidet etter hvert skal gi et løft også ellers i vår virksomhet, sier redaktør i Radio Trøndelag Johannes Aarmo.

+ Buss 340 går i dag

av

Slik det ser ut nå, kommer buss 340 til å gå fra Røros til Trondheim både klokka 12.10 og klokka 17.50 i dag. Busser andre veien, kommer til Røros klokka 19.20 og klokka 24.45. Et brudd i forhandlingene kan forandre på dette.

Søndag er kolonnene ytters til høyre

Meklingen mellom arbeidsgiverorganisasjonen NHO og fagforeningene LO og YS fortsetter på overtid. Fristen for enighet var tidligere midnatt natt til i dag, men nå ser det ut til at meklingen vil pågå til i ettermiddag. Så lenge mekling pågår møter sjåførene på jobb som vanlig.

Riksmekleren melder om betydelig avstand og fortsatt tøffe forhandlinger. Til sammen kan rundt 31.500 arbeidstakere blir tatt ut i streik i første omgang dersom partene ikke kommer i mål med meklingen. Blant de som blir tatt ut i streik er alle bussjåførene som kjører på Røros.

+ Trist at skoleelever rammes
Sånn påvirkes kollektivtrafikken dersom det blir streik fra søndag 11. april

Les også:

+ Ny smitterekord i Härjedalen

+ Ny smitterekord i Härjedalen

av

I uke 13 testet 70 nye innbyggere i Härjedalen positivt for covid 19. Det er det største antallet nye smittetilfeller i hele pandemien. Det nest høyeste antallet som er registrert var uke 12, da det var 61 nye smittetilfeller. Hittil i pandemien er 620 Härjedalinger registrert smittet, og det er litt mer enn 6% av befolkningen. Tilsvarende smitte på Røros tilsier 344 smittede. Så langt er fem rørosinger registrert smittet.

I Länet Jämtland Härjedalen er det registrert 404 sykdomstilfeller med covid 19 i uke 13. Det totale antallet smittede innbyggere i lånet under pandemien, er da oppe i 8855. 6,75% av innbyggerne i lånet er registrert smittet under pandemien. Det er registrert 118 dødsfall som følge av covid 19 i lånet.

Utviklingen hos våre naboer på andre siden av grensen, er som i Sverige forøvrig. Vårt naboland har nå opplevd åtte uker på rad med økende smitte. (Ekstern lenke Expressen)

Vi arbeider etter Vær varsom plakatens regler for god presseskikk.

Rørosnytt har ikke ansvar for innhold på eksterne nettsider som det lenkes til. Kopiering av materiale for bruk annet sted er ikke tillatt uten avtale.