Nyheter

2020 ble et god år for Julegrytene hos Frelsesarmeen Røros. I desember i fjor hadde Frelsesarmeen Røros to julegryter ute. Den ene sto inne på Domus Kjøpesenter og den andre var plassert utenfor lokalene til Frelsesarmeen.

– Julegryta har hatt et godt år, det er omtrent den samme resultatet som i fjor, sier Marie Skuland som offiser i Frelsesarmeen Røros.

Også ellers i landet har det vært stor giverglede til Julegryta. Frelsesarmeen medier om Tidenes rekord i julegrytene.

– Vi er dypt grepet over givergleden – men også over det økte hjelpebehovet mange steder, forteller kommunikasjonssjef hos Frelsesarmeen, Geir Smith-Solevåg.

Allerede lille nyttårsaften var det klart at rekordresultatet fra 2014 var passert med god margin. Da viste opptellingsbarometeret over 37 millioner kroner i Frelsesarmeens tradisjonsrike gryteaksjon – omlag to millioner kroner over forrige rekord.

– Vi er dypt grepet over givergleden og omtanken for vanskeligstilte i en tid hvor mange selv har det vanskelig, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg – Og ettersom vi opplever økt pågang på mange av hjelpetiltakene våre, er dette særlig kjærkomment.

Det var 120. gang Frelsesarmeen satte ut sine tradisjonsrike sorte gryter. Vanligvis står grytene på over 200 steder i landet fra Mandal til Kirkenes, men koronarestriksjonene gjorde at det var spenning knyttet både til om man fikk lov til å stå der man pleide, om det ville være medarbeidere nok til å passe grytene – og om det ville være givere ute i gatene.

Sterk digital økning

– Det er tydelig at folk for alvor har merket seg i år at deres nærmeste gryte er i deres egen lomme, for gavene i Vippsgrytene har økt med over 140 prosent til over 15 millioner kroner, forteller Smith-Solevåg.

For i tillegg til de velkjente sorte grytene, er gryteaksjonen også tilgjengelig via Vipps, SMS, Facebook, folkefinansiering og bankkonto.

– Så har det vært rørende å se engasjementet for å stille opp på ulike måter for aksjonen; både fra kultur- og næringsliv, samfunns- og organisasjonsliv og andre som har tatt en tørn ved grytene – og alle andre som har tatt en ekstra grytevakt for en bestemor som så gjerne ville, men ikke kunne på grunn av at hun kanskje selv var i risikogruppen.

Går til lokal hjelp året rundt

Midlene i julegrytene gjør det mulig å hjelpe året rundt i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, sosiale møteplasser eller ulike former for økonomisk hjelp.

Julegrytepengene hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og mennesker med rusutfordringer.

– I jula merkes hjelpebehovet ekstra godt. I fjor fikk 14.873 husstander hjelp fra Frelsesarmeen til jul, og på nyåret får vi fasiten på hvordan disse tallene var i år. Men inntrykket fra flere steder i landet, var at særlig mange barnefamilier har det ekstra tøft i år.

Varm takk til givere og frivillige

– Vi vil gjerne få overbringe en varm takk til alle som hjelper oss å hjelpe. Vi ser en gave i julegryta som en formidling av håp til noen som sliter med livet akkurat nå. Gjennom hjelpen vi formidler ønsker vi å minne den enkelte om at de er sett og husket på i den situasjonen de står i, og å se deres behov for praktisk hjelp, felleskap eller omsorg, avslutter Smith-Solevåg.

Fakta: 

• Frelsesarmeens tradisjonsrike innsamlingsaksjon i desember.
• I Norge satt ut for 120. gang i desember 2020
• Pengene fra julegryta gjør det mulig å hjelpe året rundt i form av mat, klær, fyringsved, ferie- og fritidstilbud, veiledning og samtaler, sosiale møteplasser eller annen økonomisk hjelp.
• Julegrytepengene hjelper blant annet barnefamilier, aleneforsørgere, minstepensjonister, ensomme eldre og mennesker med rusutfordringer.
• Julegrytepengene går uavkortet til lokal hjelp rundt omkring i landet.
• Så langt er det telt opp 37.676.946. Det endelige resultatet for julegryta vil foreligge i siste halvdel av januar.
• I en underveisrapport i midten av desember, meldte om lag 70% av de responderende korps/slumstasjoner som var engasjert i julehjelpen, om økt pågang. Julehjelpsrapporten for 2020 vil foreligge i siste halvdel av januar 2021. 
• Les historien bak julegryta og mye annet på frelsesarmeen.no

Varsel fra Regjeringen

Regjeringen strammer til smitteverntiltakene over hele landet. Selv om det for tiden ikke er registrert innbyggere i Røros kommune med covid 19-smitte, blir det innstramming også her. Det innføres rødt nivå både ved ungdomsskolen og Røros videregående skole. Det innebærer at det skal legge stor vekt på smittevern, og at deler av undervisningen vil bli gjennomført digitalt.

All undervisning ved universitet og fagskole skal gjøres digitalt. Det blir full skjenkestopp, og det tillates ikke møter med flere enn fem deltakere. Ingen skal gå på besøk. Unntak fra det er enslige, som kan ha en besøksvenn, eller besøke en husstand. Barnehager, småtrinnet og mellomtrinnet, vil fortsette som før.

Innstrammingen som skjer nå er begrunnes med økt smitte i samfunnet, og risiko for at smitten skal komme ut av kontroll. Folkehelseinstituttet har også anbefalt stenging av alle kjøpesentre og at alle restauranter skal stenges ned. Regjeringen har valgt å ikke etterkomme denne anbefalingen.