Først med nyheter fra Røros
Politiet har gjennomført laserkontroll i 50 km/t sone i Falunveien i formiddag. De fleste som passerte kontrollen, gjorde det på lovlig vis, men for tre av dem ble passeringen kostbar. Høyeste hastighet under dagens kontroll var 65 km/t.
Etter gjeldende satser gir overskridelser med 15 km/t kr 4.050,– i forelegg og 2 prikker i førerkortet.
Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet:
Natt til søndag 31. oktober stiller vi klokka én time tilbake og går fra sommertid til normaltid. Næringsministeren sier det nå er tid for vanlige folk.
– Det er gledelig å kunne varsle at det endelig er tid for vanlige folk. Økonomien er på vei opp igjen, koronarestriksjonene er fjernet, så nå kan vi stille vanlige folks ur og sove én time lenger med god samvittighet, sier næringsminister Jan Christian Vestre (Ap).
Som ansvarlig statsråd for Justervesenet, har næringsministeren full kontroll på nøyaktig tid. Justervesenets atomur passer nemlig på Norges tid, og sørger for sporbarhet til verdens felles tid UTC.
– Som næringsminister ønsker jeg å bidra til økt eksport, vekst i fastlandseksporten, flere arbeidsplasser og kutt i klimagassutslippene. Men jeg tar også ansvaret for Justervesenet og stilling av klokka på største alvor, sier Vestre.
– Bruk den ekstra timen godt, for vi må ta vare på tiden vi har. I motsetning til i fjor høst kan vaksinerte klemme hverandre igjen. Det syns jeg alle bør prioritere, sier Vestre.
Overgang fra sommertid til normaltid er noe folk flest legger merke til i dagliglivet. Justervesenet er opptatt av hvordan tjenester folk flest tar for gitt i dagliglivet er avhengig av svært nøyaktig tid.
– Dette gjelder for eksempel mobilkommunikasjon, styring av kraftnett og banktransaksjoner. Justervesenet har som en viktig oppgave å bidra til å sikre slike tjenester, sier tidssjef i Justervesenet, Harald Hauglin.
Europakommisjonen la i 2018 frem forslag om å avvikle ordningen med å stille klokka frem og tilbake. Nå lurer mange på hva som er status for forslaget. Saken er fremdeles til behandling hos Rådet for den Europeiske Union slik situasjonen har vært en stund.
Komiteen for transport og turisme i Europaparlamentet har bedt Rådet om å få fortgang i sitt arbeid. Så lenge saken ikke er ferdig behandlet vil EU og EØS-land med unntak av Island fortsette å bruke sommertid og normaltid.
En grei huskeregel er at klokken alltid skal stilles mot nærmeste sommer. Altså en time frem om våren (mot sommeren) og en time tilbake om høsten (mot sommeren). Det betyr at vi får en ekstra time natt til søndag.
Spørsmål og svar om sommertid og normaltid:
Hva skjer i EU? Forslaget er enda ikke vedtatt i EU. Europaparlamentet stemte over forslaget 26. mars 2019 hvor forslaget gikk igjennom. Rådet har foreløpig ikke landet på en posisjon.
Hvem bestemmer over (den offisielle) tiden i Norge? Justervesenet.
Hvem er tidsminister i Norge? Næringsminister Jan Christian Vestre har ansvar for Justervesenet.
Hvorfor stiller vi klokka? Den historiske grunnen til sommertidsordningen var energisparing. Noen land innførte sommertid under første verdenskrig for å spare kull som skulle brukes i krigen. Det sies at George Hudson var den første som foreslo sommertid. Han var forsker og ønsket seg mer sol på kvelden for å drive med insektsamling.
Sparer vi strøm ved å stille klokka? Nyere studier viser at vi i dag sparer omtrent ingenting.
Risikerer vi at alle land i Europa får forskjellig tid dersom sommertidsdirektivets oppheves? Svært mange land i EU/EØS-sonen følger tidssonen sentraleuropeisk tid. Når forslaget legger opp til at hvert medlemsland skal velge om de vil videreføre vintertid som normaltid, eller velge sommertid som ny normaltid innebærer dette risiko for økte tidsforskjeller i EU.
Hva er sommertid, vintertid og normaltid? Norsk normaltid (også kalt vintertid) er en time foran den såkalte UTC-tid. UTC står for ”Coordinated Universal Time”, som er en felles, legal tid som gjelder over hele verden. Sommertid er den perioden av året hvor klokkene stilles en time fram sammenlignet med resten av året. Sommertid ble opprinnelig innført i en rekke land i Europa under første verdenskrig, hvor hensikten var å utnytte dagslyset bedre i den perioden av døgnet man normalt er våken. Én lys time ekstra om kvelden ville blant annet spare energi til oppvarming og belysning. Norsk sommertid er to timer foran UTC-tid. Sommertid gjelder normalt fra kl 02.00 (UTC + 1 time) siste søndag i mars til kl 03.00 (UTC + 2 timer) siste søndag i oktober.
Hvor lenge har Norge hatt sommertid? Norge hadde sommertid første gang i 1916, deretter 1940-45, 1959-1965 og så hvert år siden 1980. (Kilde: https://snl.no/sommertid)
Hva er de gode huskereglene for hvilken vei klokka skal stilles? En god huskeregel kan være at på våren ser man fram til sommeren, og stiller dermed klokken fram. På høsten lengter man tilbake til sommeren, og stiller klokken tilbake. En annen måte å huske på er at vi setter hagemøblene fram før sommeren og tilbake etter sommeren.
Hva gjør nabolandene våre? Sverige, Finland og Danmark har sommertidsordning i dag. Russland og Island har ikke.
Hva er definisjonen av et sekund? Sekundet er definert som varigheten av 9 192 631 770 perioder av strålingen som svarer til overgangen mellom de to hyperfinnivåene av grunntilstanden til Cesium 133-atomet.
Hvem fant opp tiden? Rommet og tiden er uløselig sammenvevd i en firedimensjonal ‘romtid’ som oppstod da universet ble til ved det store smellet for ca. 13,8 milliarder år siden. (Kilde: https://snl.no/big_bang)
Hvem fant opp klokka? De første ‘klokkene’ ble ikke funnet opp, men var basert på systematisk observasjon av naturlige fenomener som viser tidens gang. Soluret er blant de tidligste astronomiske instrumentene. I et solur utnytter man jordens jevne rotasjon og skyggen fra en sentral stående viser til å lage en urskive som viser tidens gang. Solur fantes i det gamle Egypt og nevnes også flere steder i det gamle testamentet.
Finnes det en «urklokke» som alltid går riktig og hvor står den? Koordinert universaltid (UTC) er ikke basert på én supernøyaktig klokke, men baserer seg på et gjennomsnitt fra signaler fra ca. 500 atomur rundt om i verden. På Justervesenets tidslaboratorium står det 4 atomur som er med i denne ordningen. (Les mer her: https://www.justervesenet.no/maleteknikk/tid-og-frekvens/slik-beregnes-verdens-tid-utc/ )
Hva betyr UTC? UTC står for Universal Time Coordinated, eller koordinert universaltid, på norsk.
Hva er DST? Daylight Saving Time er den amerikanske betegnelsen for sommertid.
Hva er skuddsekund og hvor ofte får vi det? Behovet for skuddsekund kommer av at jorden roterer uregelmessig og gradvis saktere, mens de rundt 500 atomurene som bestemmer UTC går jevnt. Siden nøyaktige observasjoner av jordrotasjonen startet i 1962 har et døgn basert på jordens rotasjon i gjennomsnitt vært mer enn ett tusendels sekund lengre enn nøyaktig 24 timer. Ordningen med skuddsekund startet i 1972 og det er i alt blitt lagt til 37 skuddsekunder, det siste ved årsskiftet mellom 2016 og 2017. Fra 2017 har derimot jorden begynt å rotere gradvis raskere. Siden 2020 har døgnlengden i gjennomsnitt vært kortere enn nøyaktig 24 timer.
Nå er det igjen full fart i bruktbutikken hos FIAS i Havsjøveien. Butikken var koronastengt i noen måneder. Da butikken åpnet igjen 1. september var den nesten tom, nå fylles butikken opp igjen, og det er mulig for folk å levere ting til butikksalg.
informasjonsrådgiver hos FIAS Berit Selboe-Coote er glad for at bruktbutikken er åpent igjen.
Til butikken kan man blant annet levere alt i kjøkkenutstyr, pynt til huset, bøker, DVDer og CDer, større møbler som er i orden, baby- og barneutstyr og leker.
Ting som blir levert inn til bruktbutikken kan får et «liv» til hos nye eiere. Målet er at tingene skal få lengst mulig levetid. Bruktbutikken er åpen når det er åpent på gjenvinningsstasjonen. FIAS har bruktbutikk på Tynset og Røros.
-Det er ganske god gjennomstrømming av ting her. Det varierer veldig på grunn av variasjon i hva som finnes selvsagt. Kommer det inn fine ting som ikke er ødelagt når det gjelder møbler for eksempel går de fort ut igjen. Kjøkkenutstyr går også rimelig fort ut igjen. Vi tar imot det som er i orden, og det som vi vet selges ut igjen, sier Berit. Hun legger til at de er forsiktige med å ta imot elektriske ting fordi de kan ikke ta ansvar for om det er i orden eller ikke. Det er bare å ta med ting til gjenvinningsstasjonen, og spørre om de kan ta det i butikken.
Fylkesvei 705 er stengt mellom Brekken og Stugudal på grunn av utforkjøring. Det er en trailer som har kjørt av vegen mellom Stuggudal og Brekken, og vegen er sperret av kjøretøyet. Veien vil i følge Vegtrafikksentralen midt bli stengt i flere timer.
Politi og Ybergebil er på vei til stedet. Årsaken til utforkjøringen er trolig glatt veibane og dårlig sikt. Det er tett snøvær på stedet. Føreren av bilen er ikke skadet, og det er ingen andre involvert i uhellet.
Fører av traileren anmeldes for overtredelse av Vegtrafikkloven §3. I den paragrafen heter det at «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsom så det ikke kan oppstå fare eller voldes skade og slik at annen trafikk ikke unødig blir hindret eller forstyrret».
Fungerende ordfører Christian Elgaaen reagerer på at bare 22 passasjerer fikk være med Air Leaps avgang fra Oslo 22. oktober. Det er 33 seter i flyet, men på grunn av værbestemte vektbegrensninger skal flyet ha tatt av med 11 ledige seter, mens passasjerer som ønsket å være med ble stående igjen på flyplassen. Det skal også ha vært fraktgods som ikke ble tatt med.
Air Leap tok over flyruta like etter at pandemien slo til, og har hatt en vanskelig start. I september gikk reiselivssjef Tove Martens ut og oppfordret folk til å støtte opp om flyruta. Etter gjenåpningen av samfunnet har det vært sterk passasjerøkning.
Elgaaen har skrevet brev til samferdselsministeren om hendelsen 22. oktober, og bedt om en vurdering om konsesjonsvilkårene er oppfylt. Her gjengir vi brevet:
Denne henvendelsen rettes til samferdselsministeren grunnet utfordringer med tilbudet på FOT-ruta Røros-Oslo. Jeg har mottatt informasjon om at det var både passasjerer og frakt som ikke fikk bli med Air Leaps ettermiddagsavgang til Oslo fra Røros fredag 22. oktober.
Dette antakeligvis på grunn av vektbegrensninger i de aktuelle vind- og værforhold på tidspunktet. Air Leap bruker fly med 33 seter på denne ruta. Det er også gjerne en del flyfrakt på flyvningene. Fredag 22. oktober tok flyet av med 22 av 33 passasjerer, og flere passasjerer fikk på flyplassen beskjed om at de ikke fikk bli med på avgangen på grunn av vektbegrensninger.
Det er særdeles alvorlig at det er slik at Air Leap ikke kan ta av med fullt fly i bestemte værforhold. Jeg har hatt dialog med Air Leap om denne episoden, men svaret derfra er ikke tilfredsstillende. Det er ingen hemmelighet at vi har hatt store utfordringer med flyruta vår siden Air Leap overtok 1. april 2020.
Noe av dette skyldes selvfølgelig pandemien, men det er også en rekke andre forhold som mange ikke er fornøyd med. Jeg kan nevne dårlig regularitet i perioder og mangel på mulighet for gjennomgående billetter og bagasje. Mye av dette er Samferdselsdepartementet informert om gjennom en rekke henvendelser tidligere.
I den siste tida har vi registrert bedring og fornyet optimisme knyttet til flyruta, men hendelsen omtalt her fører ikke til det. Jeg er svært opptatt av å ha et godt og forutsigbart flytilbud mellom Røros og Oslo. Slike episoder som dette bidrar dessverre til det motsatte. Det er særdeles uheldig for de berørte, og det er krevende å forholde seg til for befolkning og næringsliv som har behov for flyruta.
Det er unødvendig å gjenta at flyruta betyr veldig mye for Rørosregionen. Mener Samferdselsdepartementet at denne episoden fredag 22. oktober er i henhold til anbudet, og vil departementet ta grep slik at vi slipper slike hendelser framover? Jeg ber om at statsråden og politisk ledelse i departementet følger opp denne saken. Jeg deltar gjerne i dialog om dette.
Christian Elgaaen, fungerende ordfører
Samisk språkuke markeres nå for tredje år på rad, og har blitt en fin årlig markering av de samiske språkene. Samisk språkuke er en felles satsing for å synliggjøre samiske språk, og er et samarbeid mellom Sametingene i Norge, Sverige og Finland.
Målet med samisk språkuke er å synliggjøre de samiske språkene i det offentlige rom, øke kunnskapen om samiske språk og bidra til å løfte statusen til språkene. De tre sametingene i Norge, Sverige og Finland ønsker at samiske språk skal synes, høres og brukes på alle samfunnsområder under språkuka.
– Denne uka skal våre samiske språk synes og høres i samfunnet. Vi er veldig stolte over mangfoldet av aktiviteter rundt om i landet, sier president i Sametinget i Norge Silje Karine Muotka (NSR).
Hun legger til at hun er spesielt glad for at aktører som Avinor, Tine, Freia, Widerøe og Circle K er med på å synliggjøre samiske språk på ulike plattformer.
– Det gleder meg at større aktører går foran og viser vei og synliggjør de samiske språkene i det offentlige rom, sier Muotka.
Samisk språkuke har vokst seg større for hvert år, og både kommuner, samiske institusjoner, lokale og nasjonale aktører og privatpersoner bidrar til å synliggjøre samiske språk denne uka.
Styrelseordförande i Sametinget i Sverige Håkan Jonsson sier at bevaring av samiske språk er viktig for den samiske befolkningen og for bevaring av den samiske kulturen.
– Språkuka har blitt en tradisjon som er kommet for å bli, og er en viktig markering av de samiske språkene. Uavhengig av kunnskapsnivå, så binder språkene oss sammen og skaper en samhørighet mellom oss, sier Jonsson.
President i Sametinget i Finland, Tuomas Aslak Juuso oppfordrer alle til å bidra til synliggjøring av samiske språk denne uka, både gjennom deltagelse på arrangement og på sosiale medier.
– Språkuka er en unik mulighet for synliggjøring av samiske språk, og håper jeg at også myndighetene og aktører i de nordiske landene tar samisk i bruk som del av sin virksomhet på en egnet måte under språkuka, sier Juuso.
Pressemelding fra Røros kommune:
Malacate er et kunstnerisk og kulturelt intervensjonsprosjekt, ledet av Associacão Cultural Cepa torta og Municípal de Mértola i samarbeid med Røros kommune og kunstner Lise Wulff. Prosjektet har oppstart høsten 2021 og varer frem til juni 2023.
Prosjektet Malacate ble søkt inn på utlysningen Connecting Dots – Arts Mobility and Audience Development, for kunst- og kultursamarbeid i Portugal. Connecting dots er et internasjonalt utvekslingsprogram som har som hensikt å koble sammen ulike fagområder og disipliner fra ulike land. Sammen skal de gjennomføre egeninitierte prosjekter som skal realiseres i løpet av prosjektperioden.
Associacão Cultural Cepa torta er en non-profit kulturorganisasjon i Portugual. Sammen med Município de Mértola (Mértola kommune) henvendte de seg til Røros kommune som en mulig samarbeidspartner i 2020.
Malacate er et kunstintervensjonsprosjekt. Kunstintervensjon er et begrep som har litt ulike betydninger, men i hovedsak kan vi forstå det med kunstverk som samhandler med en allerede eksisterende struktur, som et sted eller publikum. Malacate skal skje i et samspill med eksisterende publikum og sted – med gruvekomplekset i Mina de S. Domingos i Município de Mértola som hovedarena.
Med utgangspunkt i nedlagt gruveindustri og landskapet dette tidligere foregikk i, ønsker prosjektet å bidra til en revitalisering av samfunnet gjennom kunstnerisk praksis og estetiske prosesser. Det er et ønske å transformere stedet til et område som vibrerer av kunstnerisk virke og kreativitet, som på sikt kan skape nye arbeidsplasser, tiltrekke seg både publikum og engasjere lokalsamfunnet på nye måter. Det kunstneriske uttrykket som oppstår gjennom artistopphold, skal oppstå i relasjon til selve stedet. Både stedets historiske verdi, men også fremtidsmuligheter vil kunne komme til syne gjennom kunsten.
I dette prosjektet fungerer kunsten som et bindeledd mellom fortid, nåtid og fremtid, mellom det skjulte og det som er synlig. Kunsten fungerer på denne måten som en egen Malacate – et gruveredskap tidligere brukt for å pumpe vann ut fra gruvene. Et objekt som forbinder det usynlige under jorden med det synlige over jorden.
Foto: Sónia Godinho.
Parallellene mellom Mertola, Mina de S. Domingos og gruvebyen Røros er mange. Gjennom flere tiår har Røros’ status som verdensarv og stedets uttalte satsning på kultur vært en svært viktig faktor i stedsutviklingen, bolysten, publikumstilstrømningen og status som kultursted. Prosjektpartnerne møtes derfor sterkt i det som skrives i den opprinnelige prosjektbeskrivelsen:
The importance that international collaboration acquires is a basic characteristic of this initiative: the genesis of the project is base don a philosophy of reducing spatial and affective distances in between places that may or may not share similar issues, but that can certainly be involved in joint reflection on the way the legacy of the past makes us think about the future.
Røros skal i mars 2022 være vertskap for portugisiske kunstnere og prosjektets partnere. Besøket vil danne utgangspunkt for en utstilling som skal finne sted på Røros i april 2023. Det er i tillegg planlagt at Røros kommune skal besøke Mertola i 2023.
Lise Wulff. Foto: Callatis Cultural Garden
Fra Norge deltar også den norske kunstneren Lise Wulff. Lise Wulff er visuell kunstner og har vært engasjert i en rekke kunstprosjekter både i Norge og utlandet. Wulff skal hospitere i Portugal i november 2021, og bidra med et kunstsamarbeid som skal kulminere i en utstilling i Mina de S. Domingos i løpet av 2022
Prosjektet er finansiert av EØS-midler og egenkapital fra den portugisiske prosjektpartneren. Midlene kommer fra donorstatene Island, Norge og Liechtenstein. Midlene skal gå til prosjekter som underbygger sosial og økonomisk utvikling gjennom kulturelt samarbeid, entreprenørskap og kulturledelse. Prosjektene skal også styrke samarbeidet mellom Portugal og donorstatene til EØS-midlene, samt bidra til sosial inkludering og demokratiutvikling.
Mértola er en innlandskommune i Distrito de Beja i den portugisiske regionen Alentejo, tett inntil grensen til Spania. Kommunen er 1,292.87 km2 og har ca 7300 innbyggere. Mertola har en rik kulturhistorie, og har vært et viktig og strategisk senter over hundreårene. I tidligere historie bidro kobberfunn til økonomisk oppsving, men i 1965 stengte gruvene ned. Etter dette ble de kommende tiårene preget av fraflytting. I 2017 startet Mertola prosessen med å bli et UNESCO verdensarvsted.
Bandet Draken besøker Ungdommens Hus Røros torsdag 28. oktober.
-Vi synes det er meget musikkstaselig at de tar turen innom oss på sin «Way Up North Tour 2021». Det er gratis inngang for alle under 18 år og bare 100 kroner for voksen. Håper mange kommer innom oss for å oppleve en supertrio i storform på scena, sier Ove Testad som er leder for Ungdommens Hus Røros.
Draken er et trehodet tungrocksmonster med et unikt sound. Siden dannelsen i 2018 har bandet gjenoppfunnet klassisk tungrock og metal med en moderne vri. Med medlemmer fra Spidergawd, Orango og Bushman’s Revenge, låter det tungt og intrikat, uten å miste grooven og den melodiske teften.
Bandets debutalbum kom ut på Majestic Mountain Records 26. mars 2021.
Draken er:
Hallvard Gaardløs – bass og vokal
Even Helte Hermansen – gitar
Andre Drage Haraldsen – trommer
Link til bandet på Spotify:https://open.spotify.com/artist/5mefzrcWOeRDZ9OirXaJz4?si=x51ds5i9R-az1M__YTNqwg
I dag er det igjen Rørosnytt som har Lunsjradioen på Radio Trøndelag. I dagens sending blir det mye stoff fra Røros. Vi har vært på øving til «Nissen som mistet trua på seg selv». Der avslører vi både hvem som skal spille jenta på gården og hvem som skal ha rollen som Malmnissen.
Vi avslører hva FIAS fant da søpla fra utvalgte husstander ble analysert. Vi formidler til hele Trøndelag at svenskene nå kjører til Brekken for å fylle bensin, og at Coop marked Glåmos er aller beste Coop-butikk. Vi vier også sendetid til Matråd som har en viktig finger med i spillet i lokalmat fra Røros sin suksesshistorie og som har fått ny medarbeider i jubileumsåret. I tillegg blir det spennende saker fra fylket forøvrig. Programleder er Tore Østby som er på lufta fra klokken 10 – 13.
Pressemelding fra politiet
Ustabil mann / skadeverk Røros:
Politiet fikk søndag morgen ca kl 05:10 inn melding om en mann som virket ustabil og aggressiv i Tollef Bredals vei på Røros.
Han ble observert i området Aktiviteten treningssenter – Slettum bil, mens han hylte og skrek og banket i vegger og biler.
Han var mørkkledd og hadde lue eller hette på.
Det er samtidig meldt om skadeverk på minst en bil som stod parkert utenfor Slettum bil.
Politiet er interessert i opplysninger om denne mannen.